Dødslekene (The Hunger Games) er en skjønnlitterær roman som er skrevet av Suzanne Collins. Originalen ble utgitt i 2008. Den norske versjonen er utgitt av Gyldendal.
Hovedpersonen i boken heter Katniss og bor sammen med moren og lillesøsteren, Prim. De bor i en helt annen verden, et tidligere Amerika som nå kalles Panem. Panem er rester av det som en gang var Nord-Amerika og består av 12 distrikter. Styresettet i landet er nådeløst. De som bor i hovedstaten Capitol lever godt der med mye mat og drikke og ingen bekymringer. Derimot står det ikke like bra til i de andre områdene. Hvert år arrangerer styresmaktene dødslekene, en konkurranse som tilfeldig trekker ut og tvinger en gutt og en jente mellom tolv og atten år fra hvert distrikt i landet ut i en arena for å kjempe om livet. Det er til sammen 24 ungdommer som skal beseire hverandre. Kampen avsluttes ikke før det står en person alene igjen på arenaen. Konkurransen blir også sendt direkte på tv over hele landet. Inne på arenaen går det ut på å drepe eller å bli drept.
Jeg synes boka er godt skrevet og har gode skildringer. Den når frem til målgruppen, som jeg vil si er ungdom, blant annet fordi språket forfatteren bruker er enkelt å forstå, og fordi boka handler om ungdommer. Mange kan også kjenne seg igjen i tema som vennskap, tillit, kjærlighet og frykt. Dødslekene er en jeg-roman, fortalt fra Katniss sitt synspunkt. Personene og miljøet er nøye beskrevet gjennom henne, og særlig miljøet blir levende gjennom Katniss sine erfaringer når hun tar seg frem i terrenget. Boken markerer noen bestemte områder som blir brukt som kjennetegn på hvor hun befinner seg. Det at bestemte plasser i arenaen er godt skildret, gjør at det er enkelt å se stedet for seg. Personene blir beskrevet etter hvordan Katniss opplever dem og hva hun har hørt eller hva som har blitt sagt tidligere av andre. Katniss er som nevnt forteller, men også direkte tale brukes. For å lage spenning dveler forfatteren ved spennende episoder som for eksempel når Katniss skal ødelegge en matforsyning til noen andre deltakere. Det brukes en god del tid på å planlegge oppdrag. Ofte reflekterer Katniss over de andre konkurrentene og hva slags taktikker hun selv og andre bruker for å overleve lengst mulig. Når hun sammenligner andre konkurrenter med hverandre, kan man etter hvert ane hvem som blir noen av de siste igjen på arenaen.
Det som gjør romanen ekstra bra, er personlighetene til karakterene. De er forskjellige og gjør møter med nye personer interessant. Fortellingen byr på flere spenningskurver og vendepunkt, både inne på arenaen og etter konkurransen. Vi får se hva som skjer når kroppen får for lite næring eller søvn. Det som også kommer frem er at dette ikke bare er fysiske, men også psykiske utfordring for ungdommene som er trukket ut til lekene.
Et kritisk aspekt ved Dødslekene er at selve handlingen er grotesk. Selve ideen om at en gjeng ungdommer sendes ut på en arena for å drepe hverandre er mildt sagt forferdelig; mennesker blir drept fordi arrangørene synes det er morsom underholdning. Noe annet som andre har satt spørsmålstegn ved er om romanen er et plagiat av den japanske romanen Battle Royal der en større gruppe elever blir sendt til en øy for å drepe hverandre.
Dødslekene er en av de bedre romanene jeg har lest. Den er spennende og det var flere ganger jeg ikke klarte å legge boken fra meg. Dødslekene er også filmatisert, der filmen følger romanen nokså eksakt. Etter Dødslekene vil man gjerne vite hva som skjer videre, og heldigvis er denne romanen den første av en trilogi. Dermed har man mye å glede seg til. Selv om handlingen til tider er grotesk, er det alt i alt en veldig god bok.
Elev 1cd
Bibliotekbloggen 