Fantastisk litteratur

Festlig overskrivning av Alice i eventyrland

Hazel Wood er en fantasyfortelling i Alice i Eventyrland-stil hvor nonsens er mer fremtredende enn det rent overnaturlige. Heltinnen er oppkalt etter sin forgjenger Alice, og reisen går til eventyrland, eller hinterland som det heter i denne boka.

I Hazel Wood blir vi kjent med Alice som under oppveksten stadig er på flukt fra eventyrene i Hazel Wood sammen med mora si. Så snart uhellet (som mora kaller det) tar dem igjen, flykter de videre. I nåtid er de bosatt i New York, mora har giftet seg og Alice har nylig fylt 17.

Hazel Wood vil imidlertid ikke slippe taket. Mora blir kidnappet og før Alice vet ordet av det, har hun rotet seg inn i en verden det er vanskelig å slippe ut av…   

Hazel Wood er en annerledes fantasyfortelling med en ytterst irriterende heltinne. Det er bestemoras kjente kulteventyr som er nøkkelen til forståelse av Hazel wood, som binder vår verden sammen med hinterland og alle eventyrene som bor der. Hazel Wood er en flott overskrivning av Alice i eventyrland og et frisk pust i en sjanger som for tiden er kraftig overrepresentert av dystopier.

  • Hazel Wood
  • Melissa Albert
  • Oversatt av Mari Moen Holsve
  • Originaltittel: The Hazel Wood
  • Fantasy, ungdom
  • Gyldendal, 2018
  • 374 s
Reklame

Snow Crash, dyster høyteknologisk framtid. Neal Stephensons Snow Crash

Snow crashSluppet ut i 1992, og skrevet av Neal Stephenson. Kanskje hans mest kjente bok, og boken som gjorde han kjent som en av de store science-fiction skriverne. Neal Stephenson er spesielt kjent for sine bøker i cyberpunk-undersjangeren av science fiction.

Vi befinner oss i en mørk og dyster framtidig verden; de forente stater har stort sett ingen makt, og verden er kontrollert av mektige korporasjoner. Til og med kriger blir bekjempet av sikkerhetsstyrker trent og utsendt av de store firmaene. Det som en gang var Amerika har blitt delt opp i mange små enklaver, eller små selvstendige kommuner, for eksempel «Mr. Lee’s greater Hong Kong.»

Hovedpersonen, Hiro Protagonist jobber på dagtid som pizza-bud for onkel Ezzos Cosa Nostra pizza-kjede, men i metaverset er han kjent som en av de siste selvstendige hackerne. Metaverset er en virtuell verden som etterfølger dagens Internett, som en freelance programmerer var Hiro med på å utvikle metaverset. Sammen med andre hackere bygde Hiro «Den Svarte Solen», et virtuelt sted som få har sett innsiden av.

Hiro er ikke involvert i den svarte solen lenger, selv om han kunne tjent svært mye penger på det. Men Hiro har ikke lagt datakunnskapene sine på hylla, i tillegg til å være pizza-bud jobber han også med å finne informasjon. All informasjon han kommer over som kan være nyttig for de store korporasjonene, laster han opp til biblioteket, en stor database som inneholder all informasjon du kan tenke deg. Hver gang noen bruker informasjon som Hiro har fått tak i, får Hiro betalt en liten sum. Selv om han har to jobber lever ikke Hiro veldig glamorøst, bortsett fra datamaskinen og fibernett-oppkoplingen til Internettet.

Hiro mister jobben sin som pizza-bud etter han krasjer bilen sin i et svømmebasseng, og er nødt til å gå tilbake til den sorte solen for å få jobb, han må snakke med sin gamle partner Da5id. Når han tar turen inn i metaverset møter han på en mystisk afrikansk mann; han vil selge Hiro noe som kalles «Snow Crash», et slags dop. Hiro avviser mannen, og drar inn på Da5ids kontor. Det viser seg senere att Da5id ikke var så lur, og tok imot «stoffet». Da5id blir kastet ut av den sorte solen, av sin egen programvare.

Noe jeg liker med Neal Stephensons roman er hvor mye «research» han har gjort med tanke på alt «teknisk innhold» i boken. Han skriver om daimoner som tilbyr enkle tjenester, og strør om seg med andrepotenser der det er mulig.

Han beskriver også hackere som tilhengere av det elegante, i form av teknisk eleganse og ikke estetisk eleganse. Et eksempel er at den sorte solen er en enkel trekant, mange hackere er ikke så god med estetisk design og liker heller å fokusere på de underliggende systemene. Hiros valg av en veldig enkel avatar kan også nevnes.

Noe jeg også ser positivt på er bruken av ordet «hacker». Media har over lang tid kuppet dette ordet og har gitt det en negativ betydning. I denne boken går ordet mer over til den eldre og mer tradisjonelle meningen, som er enhver person med en dyp forståelse og glede for komplekse systemer av forskjellige slag, spesielt datasystemer.

Alt i alt er dette en meget god bok, spesielt for den som liker science fiction og cyberpunk-thrillere.

Vurdering: 9/10

Elev vg1

 

Den uforglemmelige Riggs: Miss Peregrine og øyas hemmelighet av Ransom Riggs

Riggs-MissPeregrinesHemmelighetMiss Peregrine og øyas hemmelighet er skrevet av Ransom Riggs, og boken  er første del i en planlagt serie som til nå består av to bøker. Den er en grøsser gitt ut av Schibsted forlag i 2012. Denne boken er rettet mot ungdom i alderen 12-16 år, men jeg vil si at den er en ung-voksenroman som kan leses fra ungdomsskolen/videregående og oppover. Så lenge du liker en spennende historie med merkelige karakterer som kan få deg til både gråte og le, er denne noe for deg.

Ransom Riggs vokste opp i Florida, USA. Han gikk på universitet i Ohio og på en filmskole i Los Angeles, California, der han fortsatt bor. Han har skrevet flere bøker der han tar opp liknende temaer, men Miss Peregrine og øyas hemmelighet er hans første roman. Denne boken gir nytt liv til gamle bilder med historisk betydning. Boken handler om 16 år gamle Jacob Portman som har et godt forhold til bestefaren sin, Abraham (eller Abe) Portman. Som liten gutt blir Jacob fortalt de mest utrolige historier om usedvanlige barn med spesielle evner, blant dem hans egen bestefar, som bodde på et barnehjem. I en sigareske har Abraham gjemt bilder av disse merkelige barna, som han viser til Jacob. Etter som Jacob blir større skjønner han at de fantastiske historiene han ble fortalt som liten er nettopp det, historier. Men da bestefar Portman dør på mystisk vis, blir Jacob sendt til den mystiske øya ved Wales der han finner Miss Peregrines barnehjem i ruiner. Etter som Jacob utforsker huset skjønner han at barna er mer enn bare usedvanlige, de kan til og med være farlige, og selv om det virker umulig, synes det som de fortsatt er i live.

Denne fantastiske historien gir deg frysninger på ryggen, og boken fikk sin rettmessige 1. plass på New York Times bestselgerliste etter å ha ligget blant de fem beste i mange uker. Boken er skrevet på en måte som får deg til å leve deg godt inn i handlingen, der forfatteren har blandet inn humor, kjærlighet og spenning. Boken tar deg med på en reise til en helt annen verden. Riggs skildrer karakterene utrolig godt og gjør dem troverdige. Om handlingen levde opp til forventningene? Ikke helt. Jeg ble litt skuffet over at den tok en helt annen retning enn den jeg hadde sett for meg, men for en retning! Man blir så revet med at det føles som om man er en av karakterene. Miss Peregrine og øyas hemmelighet er en stor bok, men samtidig lettlest. Den får deg til å bla side etter side til du har lest ut hele boken.

5Jeg kommer til å følge med Riggs forfatterskap og gleder meg til å lese oppfølgeren, Hollow City, som høres like lovende ut som det Miss Peregrine og øyas hemmelighet gjorde.

Den landet på en god 5-er fra meg.

Elev vg1

 

Tor Arve Røssland: Gamer

GamerGamer tilhører serien Skumring, en spenningsserie for ungdom. Det er totalt fire bøker i serien, som består av forskjellige fortellinger. Gamer er gitt ut av Mangschou forlag i 2011. Hovedpersonen i boken er Ben som starter en guild i spillet War of Faluza med en erfaren spiller, Will. Etter hvert blir vennene til Ben også med i guilden.

Gamer tilhører en lettlestserie, og boken var veldig lett å lese. Den har korte avsnitt med korte setninger og mye luft. Setningene er spennende, sånn som sjangeren til boken. Det er noe banning i boken, og det passer godt med hvordan ungdommer snakker til vanlig. Boken er skrevet på bokmål og det er i hovedsak ungdommer som har replikkene. Det er mange replikker, fordi ungdommene hele tiden kommuniserer med hverandre. Replikkene er korte og veldig greie å lese. Språkbruken passer til bokens tema og budskap.

Selve spillet War of Faluza som ungdommene spiller i boka, er inspirert fra filmer, bøker, tegneserier og andre spill, noe forfatteren sier i forordet, og det er mange likheter og ulikheter mellom spillet i boka og virkelige spill og filmer. Bruken av fantasiskapninger i spillet er ganske vanlig i MMORPG og RPG-spill. Boken kan også ha hentet inspirasjon fra for eksempel filmen Ringenes Herre. Spillet kan sammenlignes med spillet World of Warcraft. Karakteren som lages i War of Faluza kan for eksempel være en alv, trollmann eller en dverg. Det som derimot er det unike med War of Faluza er at pengepremiene er i Euro, penger som kan brukes i den virkelige verden.

Boken stiller spørsmålet: «Kan man virkelig stole på folk man møter på nett?» Boken har svaret på det. Slutten på boken får leserne til å se med nye øyne på hva avhengighet kan føre til. Boken er ganske original og slutten er overraskende, selv om den muligens kan være litt vanskelig å leve seg inn i for mange.

Boken starter in-medias-res, men det som skjer på begynnelsen er beskrevet ganske godt. Boken er veldig kort, og den er lest ut på et blunk. Man blir oppslukt i hendelsene og det meste av boken er lett å leve seg inn i, fordi man muligens kan kjenne dem igjen. Slutten er ikke helt som forventet, men likevel litt forutsigbar. Boken er nokså troverdig, fordi slutten ikke er lett å tro på. De fleste spill gir heller ikke slike pengepremier som i boken, men det gjorde likevel historien mer interessant. Spenningen i boken bygger seg opp hele tiden og slakker ikke av før på slutten.

Tor Arve Røssland har blant annet skrevet de humoristiske barnebøkene Pode og grøsserserien Svarte-Mathilda. Svarte-Mathilda og Gamer er vellykkede bøker av Røssland, disse bøkene har blitt tatt godt i mot av mange lesere. Gamer er en type bok som vil fange interesse etter hvilken leser som leser boken. Den vil nok fange mest interesse hos folk som er interessert i spill og gaming, men boken skulle nok vært litt lengre.

Gamer er en bok om spill, vennskap, samarbeid og ambisjonen om å bli best. Boken får oss til å tenke over et spørsmål mange er klar over, men kanskje ikke tenker så mye på: «Kan man egentlig stole på folk man møter på nett?» Boken forteller hvor mye et uskyldig spill egentlig kan påvirke virkeligheten. Gamer er anbefalt for ungdom 13 år og oppover som driver med spill. Boken vil da være enklere å forstå, siden det blir brukt «gamer-ord» og slutten er nok tilpasset denne aldersgruppen.

 Elev vg1

Ransom Riggs: Miss Peregrine og øyas hemmelighet

Riggs-MissPeregrinesHemmelighetBoka Miss Peregrine og øyas hemmelighet (Orginaltittel: Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children) er skrevet av Ransom Riggs og gitt ut i 2011. Boka handler om Jacob, som etter bestefarens død legger ut på et eventyr for å lære mer om det mystiske livet bestefaren levde på et gammelt barnehjem på ei øy utenfor Wales. Helt siden Jacob var liten har bestefaren fortalt han historier om barn som kunne fly, og en gutt som var helt usynlig. Mest spennende, synes Jacob, var historiene om monstrene. Mørke skapninger med tentakler som tunger. Etter hvert som han ble eldre, gikk det opp for Jacob at det ikke fantes noen monstre, det hele var sannsynligvis noe bestefaren hadde funnet på for å kunne mestre frykten han følte under krigen. Som ung gutt hadde han sett hele familien bli drept.

Selvfølgelig var dette bare eventyr for Jacob, mennesker som kunne fly og en jente som kunne løfte flere tonn med én hånd, men etter bestefarens død blir han nysgjerrig på om noe av det kan være virkelig likevel.

På bokens første side har Riggs valgt å sitere Ralph Waldo Emerson:

Søvn finnes ikke, død finnes ikke;
de som ser ut til å dø, lever videre.
Huset du ble født i,
dine venner fra livets vår,
oldinger, ungpiker,
dagens slit og dets belønning,
alt dette forsvinner,
blir borte i fabler,
kan ikke holdes fast

Dette sitatet forteller mye om både handlingen og stemningen i boka, og var en fin begynnelse på en ganske uortodoks roman. Det som gjør denne boka så spesiell, i tillegg til den ganske unormale historien, er at den er basert på en rekke gamle bilder som Riggs har lånt fra samlere rundt omkring i verden. Noen av bildene er fikset på for å passe til historien, men de fleste er autentiske, gamle fotografier. De supplerer romanens bildeskapende skrivemåte og åpner for tolking av sitasjoner, samtidig som de fremhever det forfatteren forteller. De passer så godt til historien at man skulle tro at de var tatt etter at historien var skrevet. Det er fantastisk gjort av Riggs å bruke disse bildene til å lage en logisk og morsom fortelling om vennskap, kjærlighet, familie og om å finne seg selv. Bildene gjør virkelig boka til en uforglemmelig roman som vil være med deg i mange år fremover.

Det eneste negative jeg kan komme på med boka er at den har veldig mange karakterer. Navnene er ganske rare og spesielle, det samme er personene, og dette gjør karakterene enda vanskeligere å huske. Det hendte flere ganger at jeg måtte bla tilbake i boka for å huske hvem og hvordan denne personen var. Boka har også en tendens til å bli litt usannsynlig og forfatteren har i noen tilfeller forklart litt dårlig ting han tar som en selvfølge. Dette kan føre til litt forvirring hos leseren.

Boka er filmaktuell med regissør Tim Burton, og det kom i januar 2014 ut en etterfølger kalt Hollow City (boken er ennå ikke oversatt til norsk).

Rina, elev vg1

Nyansert og levande skildring av ei daud framtid

zWorld War Z er ein post-apokalyptisk roman, skriven av forfattaren Max Brooks i 2006, og utgitt på Vendetta forlag som Z: en muntlig gjenfortelling om zombiekrigen.

Boka er ein oppfølgjar til Brooks’ fyrste bok, The Zombie Survival Guide, kor størsteparten av befolkninga er blitt smitta av ein sjukdom som verkar slik at dei, etter at dei døyr, kjem tilbake som hjernedaude zombiar. I The Zombie Survival Guide skildrar forfattaren korleis sjukdommen frå World War Z spreidde seg, korleis zombiane blei til, og kva ein måtte gjere for å overleve. World War Z finn stad 10 år etter krisa frå The Zombie Survival Guide. Bokas hovudperson, Max Brooks, er ein FN-agent som ynskjer å ta vare på historia om korleis menneskeheita vart driven i kne. Han reiser derfor rundt over heile verda og intervjuar forskjellige folk som var essensielle i krigen mot dei sjuke. Boka ser tilbake på det som skjer i krigen gjennom auga til dei som tek del i den.

Noko av det som gjer World War Z så bra, er korleis den hoppar inn i den menneskelege psyken, riv den i bitar, del for del, for så å fordøye alle reaksjonane, ikkje ulikt det zombiane gjer med sine offer. Boka gjer ein fantastisk jobb med å vise kor skjørt samfunnet er, ved å vise korleis politikk, grådigheit og korrupsjon får fyrste prioritet når dei levande døde bankar på døra. Dei som blir intervjua i boka blir godt beskrivne, og dei har alle mange forskjellige personlege trekk som gjer dei til truverdige karakterar som det er lett å sympatisere med. Tankegangen til karakterane blir påverka av situasjonane dei endar opp i, noko som gjer at ein må tenkje seg fram til kva ein trur blir å skje, da det gir karakterane det typisk menneskelege uføreseielege trekket. Dei forskjellige personane i boka har også forskjellige måtar å fortelje kva dei har opplevd, og dei forskjellige omgjevnadane skildrast på eksepsjonelt godt vis. Miljøet er godt og detaljert skildra, og forfattaren målar eit levande bilde av eit scenario kor dei daude ikkje er fullt så daude.

Boka er skriven i fyrsteperson, og lesaren hoppar inn i tankane hos dei forskjellige intervjuobjekta. Dette gir ei naturleg inndeling i boka, og kvar historie følast som eit nytt kapittel i historia om menneskeheitas overleving. Eg synest i tillegg at intervjuforma passar godt til boka, og gir ein ekstra dimensjon av realisme og truverdegheit til scenarioet i boka. Etter å ha lese boka følast det som om det kan skje. I tillegg gir intervjuforma moglegheita til å introdusere små karakterar innimellom, som kan gi morosame små historier og liknande. Eg meiner at slike karakterar ikkje passar heilt inn i tradisjonelle romanar, men det gjer seg absolutt godt her, og Max Brooks bruker å utnytte dei storslagent som trykkavlastingar i boka. Dei gir rett og slett ein liten pustepause, og det gjer den mykje lettare å kose seg med. Ein blir likevel slått av følelsen av utappa potensiale når ein er ferdig med boka. Eg synest rett og slett den var for kort. Det er fleire scenario som kunne ha vore utforska, og eg hadde hatt stor glede av det om dei hadde blitt sett på. For ei bok som er sett saman av fleire små historier, føler eg det blir for gale å la nokre gå uskrivne.

Zombiar i underhaldningsmedia, i både spel, film og litteratur har gjort eit solid comeback dei siste åra, og det er ingen tvil om at World War Z er i toppsjiktet blant zombie-litteraturen. Max Brooks har ein leiken og tilgjengeleg måte å skrive på, som gjer det å lese bøkene hans til ein leik. Han vrir og vendar på historia, og får noko så surrealistisk som levande daude til å verke som eit fullt mogleg og plausibelt scenario. Med djupe og godt skildra karakterar og gode skildringar gir forfattaren oss ei av dei mest fargerike og nyanserte zombieromanane frå i nyare tid. I same stil som H.G. Wells’ The War of the Worlds, gir Max Brooks oss eit innblikk i vår eigen psyke, og kva vi er villig til å gjere for å overleve. Alt i alt ei fantastisk bok som eg absolutt vil anbefale til alle som likar ei god zombie-historie.

Av elev i 1AB