Fantastisk litteratur

Lajla Rolstad: Nekronauten

nekronautenLajla Rolstad (1978) er født og oppvokst på Lillehammer. Hun har studert filosofi og litteraturvitenskap og skrev sin hovedoppgave i litteraturvitenskap om Bram Stokers Dracula. Rolstad debuterte som forfatter i 2009 med Nekronauten, siden har det vært stilt fra henne. Det er synd, for Rolstad er en virkelig original stemme i norsk litteratur.

Nekronautens hovedperson er legen Martinus Janss. En kveld blir han kontaktet av vakre Celeste, grossererens datter. Celeste er bekymret for faren sin, som har oppført seg merkelig de siste dagene. Han har vært direkte ondsinnet. Janss oppsøker grossereren, finner ham i psykisk ubalanse og planlegger en tvangsinnleggelse. Men dagen etter er grossereren død. Merkelig nok tilsier forråtnelsesprosessen at grossereren må ha vært død i en uke, og Janss blir tilkalt av borgermesteren for å bistå politiet i den medisinske etterforskningen. Sammen med vennen og psykiateren Jonas, begynner han å nøste i saken. Til sist klarer de å løse den, men før de kommer så langt, er flere prominente innbyggere i byen brutalt myrdet…

Nekronauten kan best beskrives som en blanding av steampunk og kriminallitteratur. Settingen i boka er lagt til byen Comulodunum i det viktorianskinspirerte imperiet Britannia, en stor og brutal kolonimakt. Fiksjonsuniverset er foruroligende, mørkt og dystert, og både moten, kunsten og arkitekturen er gotisk og grotesk. Ja, boka er faktisk oversvømt av groteske motiver. Her nevnes evighetsmaskiner, tidsmaskiner, tidsreiser, dødsreiser, katatone tilstander, skinndødhet, roboter, varulver og vampyrer, og vold, sadisme, masochisme og tortur er langt fra uvanlig.

I denne mørke, voldelige verden lever legen Janss, en heller myk mann. Han er opp etter ørene forelsket i Celeste, og er villig til å gjøre hva som helst for å finne ut hvem som drepte faren hennes. Janss er i boka fremstilt som en typisk Watson-figur. Han er den eminente detektiven Jonas underlegen, og han er også Jonas’ hjelper. Jonas på sin side setter som Sherlock Holmes sin lit til vitenskapen, og som den Holmes-figuren han er, er han selvsagt både forkledningskunstner og narkoman. Rolstad har faktisk fulgt sjangerkravene for både streampunk og detektivromanen til punkt og prikke. Og hva er resultatet? Jo, en meget vellykket, beksvart gotisk kriminalroman. Rolstad leker i boka så helt opplagt med motivene i de kjente klassiske grøsserne, hun tjuvlåner litt både her og der. Nekronauten fremstår dermed som en krysning mellom Sannheten om tilfellet M. Valdemar, Hunden fra Baskerville, Frankenstein og En verdensomseiling under havet, bare for å nevne noen. Jeg likte boka kjempegodt, og anbefaler den for alle som liker gotiske romaner og krimgrøssere.

Kari Brenden-Bech, tidligere publisert i Karis bokprat

Advertisements

Snow Crash, dyster høyteknologisk framtid. Neal Stephensons Snow Crash

Snow crashSluppet ut i 1992, og skrevet av Neal Stephenson. Kanskje hans mest kjente bok, og boken som gjorde han kjent som en av de store science-fiction skriverne. Neal Stephenson er spesielt kjent for sine bøker i cyberpunk-undersjangeren av science fiction.

Vi befinner oss i en mørk og dyster framtidig verden; de forente stater har stort sett ingen makt, og verden er kontrollert av mektige korporasjoner. Til og med kriger blir bekjempet av sikkerhetsstyrker trent og utsendt av de store firmaene. Det som en gang var Amerika har blitt delt opp i mange små enklaver, eller små selvstendige kommuner, for eksempel «Mr. Lee’s greater Hong Kong.»

Hovedpersonen, Hiro Protagonist jobber på dagtid som pizza-bud for onkel Ezzos Cosa Nostra pizza-kjede, men i metaverset er han kjent som en av de siste selvstendige hackerne. Metaverset er en virtuell verden som etterfølger dagens Internett, som en freelance programmerer var Hiro med på å utvikle metaverset. Sammen med andre hackere bygde Hiro «Den Svarte Solen», et virtuelt sted som få har sett innsiden av.

Hiro er ikke involvert i den svarte solen lenger, selv om han kunne tjent svært mye penger på det. Men Hiro har ikke lagt datakunnskapene sine på hylla, i tillegg til å være pizza-bud jobber han også med å finne informasjon. All informasjon han kommer over som kan være nyttig for de store korporasjonene, laster han opp til biblioteket, en stor database som inneholder all informasjon du kan tenke deg. Hver gang noen bruker informasjon som Hiro har fått tak i, får Hiro betalt en liten sum. Selv om han har to jobber lever ikke Hiro veldig glamorøst, bortsett fra datamaskinen og fibernett-oppkoplingen til Internettet.

Hiro mister jobben sin som pizza-bud etter han krasjer bilen sin i et svømmebasseng, og er nødt til å gå tilbake til den sorte solen for å få jobb, han må snakke med sin gamle partner Da5id. Når han tar turen inn i metaverset møter han på en mystisk afrikansk mann; han vil selge Hiro noe som kalles «Snow Crash», et slags dop. Hiro avviser mannen, og drar inn på Da5ids kontor. Det viser seg senere att Da5id ikke var så lur, og tok imot «stoffet». Da5id blir kastet ut av den sorte solen, av sin egen programvare.

Noe jeg liker med Neal Stephensons roman er hvor mye «research» han har gjort med tanke på alt «teknisk innhold» i boken. Han skriver om daimoner som tilbyr enkle tjenester, og strør om seg med andrepotenser der det er mulig.

Han beskriver også hackere som tilhengere av det elegante, i form av teknisk eleganse og ikke estetisk eleganse. Et eksempel er at den sorte solen er en enkel trekant, mange hackere er ikke så god med estetisk design og liker heller å fokusere på de underliggende systemene. Hiros valg av en veldig enkel avatar kan også nevnes.

Noe jeg også ser positivt på er bruken av ordet «hacker». Media har over lang tid kuppet dette ordet og har gitt det en negativ betydning. I denne boken går ordet mer over til den eldre og mer tradisjonelle meningen, som er enhver person med en dyp forståelse og glede for komplekse systemer av forskjellige slag, spesielt datasystemer.

Alt i alt er dette en meget god bok, spesielt for den som liker science fiction og cyberpunk-thrillere.

Vurdering: 9/10

Elev vg1

 

Den uforglemmelige Riggs: Miss Peregrine og øyas hemmelighet av Ransom Riggs

Riggs-MissPeregrinesHemmelighetMiss Peregrine og øyas hemmelighet er skrevet av Ransom Riggs, og boken  er første del i en planlagt serie som til nå består av to bøker. Den er en grøsser gitt ut av Schibsted forlag i 2012. Denne boken er rettet mot ungdom i alderen 12-16 år, men jeg vil si at den er en ung-voksenroman som kan leses fra ungdomsskolen/videregående og oppover. Så lenge du liker en spennende historie med merkelige karakterer som kan få deg til både gråte og le, er denne noe for deg.

Ransom Riggs vokste opp i Florida, USA. Han gikk på universitet i Ohio og på en filmskole i Los Angeles, California, der han fortsatt bor. Han har skrevet flere bøker der han tar opp liknende temaer, men Miss Peregrine og øyas hemmelighet er hans første roman. Denne boken gir nytt liv til gamle bilder med historisk betydning. Boken handler om 16 år gamle Jacob Portman som har et godt forhold til bestefaren sin, Abraham (eller Abe) Portman. Som liten gutt blir Jacob fortalt de mest utrolige historier om usedvanlige barn med spesielle evner, blant dem hans egen bestefar, som bodde på et barnehjem. I en sigareske har Abraham gjemt bilder av disse merkelige barna, som han viser til Jacob. Etter som Jacob blir større skjønner han at de fantastiske historiene han ble fortalt som liten er nettopp det, historier. Men da bestefar Portman dør på mystisk vis, blir Jacob sendt til den mystiske øya ved Wales der han finner Miss Peregrines barnehjem i ruiner. Etter som Jacob utforsker huset skjønner han at barna er mer enn bare usedvanlige, de kan til og med være farlige, og selv om det virker umulig, synes det som de fortsatt er i live.

Denne fantastiske historien gir deg frysninger på ryggen, og boken fikk sin rettmessige 1. plass på New York Times bestselgerliste etter å ha ligget blant de fem beste i mange uker. Boken er skrevet på en måte som får deg til å leve deg godt inn i handlingen, der forfatteren har blandet inn humor, kjærlighet og spenning. Boken tar deg med på en reise til en helt annen verden. Riggs skildrer karakterene utrolig godt og gjør dem troverdige. Om handlingen levde opp til forventningene? Ikke helt. Jeg ble litt skuffet over at den tok en helt annen retning enn den jeg hadde sett for meg, men for en retning! Man blir så revet med at det føles som om man er en av karakterene. Miss Peregrine og øyas hemmelighet er en stor bok, men samtidig lettlest. Den får deg til å bla side etter side til du har lest ut hele boken.

5Jeg kommer til å følge med Riggs forfatterskap og gleder meg til å lese oppfølgeren, Hollow City, som høres like lovende ut som det Miss Peregrine og øyas hemmelighet gjorde.

Den landet på en god 5-er fra meg.

Elev vg1

 

Tor Arve Røssland: Gamer

GamerGamer tilhører serien Skumring, en spenningsserie for ungdom. Det er totalt fire bøker i serien, som består av forskjellige fortellinger. Gamer er gitt ut av Mangschou forlag i 2011. Hovedpersonen i boken er Ben som starter en guild i spillet War of Faluza med en erfaren spiller, Will. Etter hvert blir vennene til Ben også med i guilden.

Gamer tilhører en lettlestserie, og boken var veldig lett å lese. Den har korte avsnitt med korte setninger og mye luft. Setningene er spennende, sånn som sjangeren til boken. Det er noe banning i boken, og det passer godt med hvordan ungdommer snakker til vanlig. Boken er skrevet på bokmål og det er i hovedsak ungdommer som har replikkene. Det er mange replikker, fordi ungdommene hele tiden kommuniserer med hverandre. Replikkene er korte og veldig greie å lese. Språkbruken passer til bokens tema og budskap.

Selve spillet War of Faluza som ungdommene spiller i boka, er inspirert fra filmer, bøker, tegneserier og andre spill, noe forfatteren sier i forordet, og det er mange likheter og ulikheter mellom spillet i boka og virkelige spill og filmer. Bruken av fantasiskapninger i spillet er ganske vanlig i MMORPG og RPG-spill. Boken kan også ha hentet inspirasjon fra for eksempel filmen Ringenes Herre. Spillet kan sammenlignes med spillet World of Warcraft. Karakteren som lages i War of Faluza kan for eksempel være en alv, trollmann eller en dverg. Det som derimot er det unike med War of Faluza er at pengepremiene er i Euro, penger som kan brukes i den virkelige verden.

Boken stiller spørsmålet: «Kan man virkelig stole på folk man møter på nett?» Boken har svaret på det. Slutten på boken får leserne til å se med nye øyne på hva avhengighet kan føre til. Boken er ganske original og slutten er overraskende, selv om den muligens kan være litt vanskelig å leve seg inn i for mange.

Boken starter in-medias-res, men det som skjer på begynnelsen er beskrevet ganske godt. Boken er veldig kort, og den er lest ut på et blunk. Man blir oppslukt i hendelsene og det meste av boken er lett å leve seg inn i, fordi man muligens kan kjenne dem igjen. Slutten er ikke helt som forventet, men likevel litt forutsigbar. Boken er nokså troverdig, fordi slutten ikke er lett å tro på. De fleste spill gir heller ikke slike pengepremier som i boken, men det gjorde likevel historien mer interessant. Spenningen i boken bygger seg opp hele tiden og slakker ikke av før på slutten.

Tor Arve Røssland har blant annet skrevet de humoristiske barnebøkene Pode og grøsserserien Svarte-Mathilda. Svarte-Mathilda og Gamer er vellykkede bøker av Røssland, disse bøkene har blitt tatt godt i mot av mange lesere. Gamer er en type bok som vil fange interesse etter hvilken leser som leser boken. Den vil nok fange mest interesse hos folk som er interessert i spill og gaming, men boken skulle nok vært litt lengre.

Gamer er en bok om spill, vennskap, samarbeid og ambisjonen om å bli best. Boken får oss til å tenke over et spørsmål mange er klar over, men kanskje ikke tenker så mye på: «Kan man egentlig stole på folk man møter på nett?» Boken forteller hvor mye et uskyldig spill egentlig kan påvirke virkeligheten. Gamer er anbefalt for ungdom 13 år og oppover som driver med spill. Boken vil da være enklere å forstå, siden det blir brukt «gamer-ord» og slutten er nok tilpasset denne aldersgruppen.

 Elev vg1

Ransom Riggs: Miss Peregrine og øyas hemmelighet

Riggs-MissPeregrinesHemmelighetBoka Miss Peregrine og øyas hemmelighet (Orginaltittel: Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children) er skrevet av Ransom Riggs og gitt ut i 2011. Boka handler om Jacob, som etter bestefarens død legger ut på et eventyr for å lære mer om det mystiske livet bestefaren levde på et gammelt barnehjem på ei øy utenfor Wales. Helt siden Jacob var liten har bestefaren fortalt han historier om barn som kunne fly, og en gutt som var helt usynlig. Mest spennende, synes Jacob, var historiene om monstrene. Mørke skapninger med tentakler som tunger. Etter hvert som han ble eldre, gikk det opp for Jacob at det ikke fantes noen monstre, det hele var sannsynligvis noe bestefaren hadde funnet på for å kunne mestre frykten han følte under krigen. Som ung gutt hadde han sett hele familien bli drept.

Selvfølgelig var dette bare eventyr for Jacob, mennesker som kunne fly og en jente som kunne løfte flere tonn med én hånd, men etter bestefarens død blir han nysgjerrig på om noe av det kan være virkelig likevel.

På bokens første side har Riggs valgt å sitere Ralph Waldo Emerson:

Søvn finnes ikke, død finnes ikke;
de som ser ut til å dø, lever videre.
Huset du ble født i,
dine venner fra livets vår,
oldinger, ungpiker,
dagens slit og dets belønning,
alt dette forsvinner,
blir borte i fabler,
kan ikke holdes fast

Dette sitatet forteller mye om både handlingen og stemningen i boka, og var en fin begynnelse på en ganske uortodoks roman. Det som gjør denne boka så spesiell, i tillegg til den ganske unormale historien, er at den er basert på en rekke gamle bilder som Riggs har lånt fra samlere rundt omkring i verden. Noen av bildene er fikset på for å passe til historien, men de fleste er autentiske, gamle fotografier. De supplerer romanens bildeskapende skrivemåte og åpner for tolking av sitasjoner, samtidig som de fremhever det forfatteren forteller. De passer så godt til historien at man skulle tro at de var tatt etter at historien var skrevet. Det er fantastisk gjort av Riggs å bruke disse bildene til å lage en logisk og morsom fortelling om vennskap, kjærlighet, familie og om å finne seg selv. Bildene gjør virkelig boka til en uforglemmelig roman som vil være med deg i mange år fremover.

Det eneste negative jeg kan komme på med boka er at den har veldig mange karakterer. Navnene er ganske rare og spesielle, det samme er personene, og dette gjør karakterene enda vanskeligere å huske. Det hendte flere ganger at jeg måtte bla tilbake i boka for å huske hvem og hvordan denne personen var. Boka har også en tendens til å bli litt usannsynlig og forfatteren har i noen tilfeller forklart litt dårlig ting han tar som en selvfølge. Dette kan føre til litt forvirring hos leseren.

Boka er filmaktuell med regissør Tim Burton, og det kom i januar 2014 ut en etterfølger kalt Hollow City (boken er ennå ikke oversatt til norsk).

Rina, elev vg1

Spenningsfylt og hendelsesrik. Heine T. Bakkeid: Vampyrjegeren

VampyrjegerenTittel: Vampyrjegeren, den første boka i bokserien Dr. Schnabels Krønike
Forfatter:
Heine T. Bakkeid
Forlag:
Aschehoug
Utgivelsesår: 2010
Antall sider: 203
Sjanger: Spenning og Fantasy
Omtalt tid: 1700-tallet

Heine T. Bakkeid ble født i 1974 og vokste opp i den lille bygda Belnes i Gratangen som ligger i Troms. Heine debuterte med ungdomsboka Boblejim – spesialagenten i 2005 og voksenromanen Uten puls i 2006. I 2008 kom ungdomsromanen Hjerteknuseren og i 2010 kom den første boka i trilogien Dr. Schnabels Krønike, Vampyrjegeren. Det er skrevet lite om hans forfatterskap, men ut i fra illustrasjonene på bøkene hans kan det se ut som han holder seg mest innenfor fantasy-sjangeren.

Vampyrjegeren er ei bok som er beregnet på lesere i alderen 12-16 år, noe som også vises i språket. Språket er veldig lett, det er ikke brukt mange vanskelige ord, og setningene er nokså korte. Heine overrasker stadig leseren  på grunn av måten han velger å formulere seg på. Han skriver på en måte som fanger leseren, blant annet ved å fokusere på detaljer og dramatiske beskrivelser.

Boka handler om vampyrer og overnaturlige skapninger, så forfatteren har ikke skrevet noe originalt. Med dette mener jeg at i dagens samfunn er det blitt veldig populært å skrive om vampyrer, hekser og rare vesener.

Vampyrjegeren finner sted på 1700-tallet. Pesten herjer i Europa og moren og bestefaren til Vlad, hovedpersonen, er blitt smittet. Moren til Vlad sender ham til en avsidesliggende kirke ved foten av de transilvanske alpene. Der skal han tilbringe vinteren alene i sikkerhet for pestens herjinger. Men Vlad er ikke alene. Han blir plutselig dratt inn i en verden av overnaturlige skapninger, og sammen med sin onkel Arad, skal han prøve å bekjempe disse skapningene.

4Boka var veldig fengende og spenningsfylt i starten, men da vendepunktet endelig kom begynte den å bli litt tom. Det er ingen tvil om at dette er ei bok fylt med hendelser og at det er mye som skjer, men etter hvert begynte den å bli litt ensformig. En ting som er bra med boka er at den ikke har en åpenbar slutt. Dette gjør at boka plutselig blir mye morsommere å lese og man får lyst til å lese mer. Heldigvis er denne boka en trilogi, noe som betyr at historien er i tre deler og fortsetter i bok 2.

Elev vg1

 

Nyansert og levande skildring av ei daud framtid

zWorld War Z er ein post-apokalyptisk roman, skriven av forfattaren Max Brooks i 2006, og utgitt på Vendetta forlag som Z: en muntlig gjenfortelling om zombiekrigen.

Boka er ein oppfølgjar til Brooks’ fyrste bok, The Zombie Survival Guide, kor størsteparten av befolkninga er blitt smitta av ein sjukdom som verkar slik at dei, etter at dei døyr, kjem tilbake som hjernedaude zombiar. I The Zombie Survival Guide skildrar forfattaren korleis sjukdommen frå World War Z spreidde seg, korleis zombiane blei til, og kva ein måtte gjere for å overleve. World War Z finn stad 10 år etter krisa frå The Zombie Survival Guide. Bokas hovudperson, Max Brooks, er ein FN-agent som ynskjer å ta vare på historia om korleis menneskeheita vart driven i kne. Han reiser derfor rundt over heile verda og intervjuar forskjellige folk som var essensielle i krigen mot dei sjuke. Boka ser tilbake på det som skjer i krigen gjennom auga til dei som tek del i den.

Noko av det som gjer World War Z så bra, er korleis den hoppar inn i den menneskelege psyken, riv den i bitar, del for del, for så å fordøye alle reaksjonane, ikkje ulikt det zombiane gjer med sine offer. Boka gjer ein fantastisk jobb med å vise kor skjørt samfunnet er, ved å vise korleis politikk, grådigheit og korrupsjon får fyrste prioritet når dei levande døde bankar på døra. Dei som blir intervjua i boka blir godt beskrivne, og dei har alle mange forskjellige personlege trekk som gjer dei til truverdige karakterar som det er lett å sympatisere med. Tankegangen til karakterane blir påverka av situasjonane dei endar opp i, noko som gjer at ein må tenkje seg fram til kva ein trur blir å skje, da det gir karakterane det typisk menneskelege uføreseielege trekket. Dei forskjellige personane i boka har også forskjellige måtar å fortelje kva dei har opplevd, og dei forskjellige omgjevnadane skildrast på eksepsjonelt godt vis. Miljøet er godt og detaljert skildra, og forfattaren målar eit levande bilde av eit scenario kor dei daude ikkje er fullt så daude.

Boka er skriven i fyrsteperson, og lesaren hoppar inn i tankane hos dei forskjellige intervjuobjekta. Dette gir ei naturleg inndeling i boka, og kvar historie følast som eit nytt kapittel i historia om menneskeheitas overleving. Eg synest i tillegg at intervjuforma passar godt til boka, og gir ein ekstra dimensjon av realisme og truverdegheit til scenarioet i boka. Etter å ha lese boka følast det som om det kan skje. I tillegg gir intervjuforma moglegheita til å introdusere små karakterar innimellom, som kan gi morosame små historier og liknande. Eg meiner at slike karakterar ikkje passar heilt inn i tradisjonelle romanar, men det gjer seg absolutt godt her, og Max Brooks bruker å utnytte dei storslagent som trykkavlastingar i boka. Dei gir rett og slett ein liten pustepause, og det gjer den mykje lettare å kose seg med. Ein blir likevel slått av følelsen av utappa potensiale når ein er ferdig med boka. Eg synest rett og slett den var for kort. Det er fleire scenario som kunne ha vore utforska, og eg hadde hatt stor glede av det om dei hadde blitt sett på. For ei bok som er sett saman av fleire små historier, føler eg det blir for gale å la nokre gå uskrivne.

Zombiar i underhaldningsmedia, i både spel, film og litteratur har gjort eit solid comeback dei siste åra, og det er ingen tvil om at World War Z er i toppsjiktet blant zombie-litteraturen. Max Brooks har ein leiken og tilgjengeleg måte å skrive på, som gjer det å lese bøkene hans til ein leik. Han vrir og vendar på historia, og får noko så surrealistisk som levande daude til å verke som eit fullt mogleg og plausibelt scenario. Med djupe og godt skildra karakterar og gode skildringar gir forfattaren oss ei av dei mest fargerike og nyanserte zombieromanane frå i nyare tid. I same stil som H.G. Wells’ The War of the Worlds, gir Max Brooks oss eit innblikk i vår eigen psyke, og kva vi er villig til å gjere for å overleve. Alt i alt ei fantastisk bok som eg absolutt vil anbefale til alle som likar ei god zombie-historie.

Av elev i 1AB

12IB anbefaler

MofongoDenne uka er det elevene i 12IB som anbefaler litteratur på bloggen vår. De har satt opp ei svært spennende liste, og første bok de anbefaler er Cecilia Samarins Mofongo (2010). Cecilia Samartin er cubansk-amerikaner. Hun bor for tiden i California og skriver bøkene sine på engelsk. Samartin debuterte som forfatter i 2004 med romanen Drømmehjerte (Ghost Heart), men hun ble kjent her i landet med Señor Peregrino som kom ut på norsk i 2006. Mofongo er hennes fjerde roman i norsk oversettelse: Sebastian drømmer om å være som de andre gutta, å kunne løpe fort over fotballbanen og sparke ballen rett i krysset. Men en hjertefeil gjør at han ikke er helt som andre barn, men må stå på sidelinjen. Sebastian finner sin arena på kjøkkenet hos Abuela Lola, og sammen lager de store middager med eksotiske retter fra bestemors hjemland Puerto Rico. Dette fører en splittet familien sammen rundt middagsbordet. Et måltid tilberedt med kjærlighet nærer ikke bare kroppen, men også sjelen, sier bestemora (Forlagets omtale).

Stolthet og fordom12IB anbefaler videre en klassisk, engelsk dannelsesroman og kjærlighetshistorie, Jane Austens Stolthet og fordom (Pride and Prejudice, 1813). Jane Austen skrev også Fornuft og følelser (Sense and Sensibility, 1811), Mansfield Park (1814), Emma, Northanger Abbey (1818) og Persuasion (1818). Alle bøkene er filmatisert. I Stolthet og fordom foregår handlinga på den engelske landsbygda på 1800-tallet. Elizabeth er en av fem søstre. De daglige gjøremål består av sang, piano og daglige visitter, og søstrenes mor er svært opptatt av å få døtrene godt gift. Når Mr Bingley flytter til Netherfield, og Elizabeth møter hans venn Mr. Darcy, bestemmer hun seg for å mislike ham, til tross for at han er både flott og attraktiv. Denne feilvurderingen kan i sin tåpelighet bare måle seg med Darcys egen arrogante stolthet. De første inntrykkene må imidlertid etter hvert vike plassen for ekte følelser (DnBB).

PersepolisDen neste boka som anbefales er Persepolis av Marjane Satrapi. Satrapi er en prisbelønt iransk tegneserieskaper, barnebokforfatter og illustratør, og hun er i dag bosatt i Frankrike. Hun vakte stor oppmerksomhet med den selvbiografiske tegneserieromanen Persepolis, som opprinnelig ble utgitt i 4 bind i årene 2000-2003. På norsk kom den ut i ett bind i 2005. Persepolis handler om å vokse opp i Iran. Som enebarn av intellektuelle foreldre, og oldebarn av en av Irans siste keisere, er hennes barndom knyttet til landets historie på en helt spesiell måte. Hun gir et bilde av dagliglivet i Iran: de absurde motsetningene mellom det private og offentlige livet, og prøvelsene forbundet med politisk undertrykkelse (DnBB).

12IB anbefaler også et dikt, «Dråpen» av Jan Erik Vold. Vold er norsk lyriker, oversetter, litteraturskribent og formidler, og han har gitt ut en mengde diktsamlinger. Diktet «Dråpen» inneholder bare fire ord, og hvis du er nysgjerrig på det finner du det her, eller i diktsamlinga Spor, snø fra1970.

Den digitale festningenNeste bok på lista er Dan Browns debutroman Den digitale festningen (Digital Fortress), som ble en suksess da den kom ut i 1996: Når NSAs uovervinnelige supercomputer stilles overfor en mystisk kode den ikke klarer å knekke, blir sjefskryptograf Susan Fletcher tilkalt. Det hun avdekker, sender sjokkbølger gjennom maktens korridorer. NSA, en av USAs mektigste og hemmeligste organisasjoner, blir holdt som gissel med en kode som er så genial at den vil lamme landets samlede etterretning. Susan fanges i et desperat kappløp på liv og død. Hun opplever svik på alle kanter, og må ikke bare kjempe for sitt land, men også for mannen hun elsker. Denne utgaven er en lydbok i MP3-format. Den kan kun spilles i CD-spillere som kan spille av dette formatet (DnBB). Med spenningsboka Da Vinci-koden (The Da Vinci Code) fra 2003 ble Brown en litterær sensasjon på verdensbasis.

The story of stuffNeste bok som anbefales er Annie Leonards The Story of Stuff, med den nette undertittelen How Our Obsession with Stuff is Trashing the Planet, Our Communities, and Our Health – and a Vision for Change: How Our Problem … and Our Health – and What to Do About It. Annie Leonard er opphavsmann bak filmen og internettsensasjonen The Story of Stuff, som kan skryte av ikke mindre enn 6 millioner visninger. Boka forteller hvor alle tingene vi bruker til hverdags kommer fra, hvordan de lages og distribueres, og hvor de ender opp etter at vi har kastet dem. Dette er en bok om det globale miljøet. Den kaster lys over vårt overforbruk, og viser hvordan det er med på å ødelegge planeten og skade vår helse. Boka er ikke utelukkende pessimistisk. Den gir oss håp om at ting kan endres.

Egalias døtrePå lista finner vi også Gerd Brantenberg. Gerd Brantenberg er norsk forfatter, og det var nettopp med boka 12IB anbefaler at hun slo gjennom som forfatter. Vi snakker om Egalias døtre fra 1977. Dette er en satire om fantasilandet Egalia, landet der alt er annerledes, men likevel likner noe vi kjenner. Her er det kvinnene som har makten og undertrykker menn. Til alles og mødrelandets beste tilpasser mennene seg deres fruedømme. Bortsett fra noen få. Romanens hovedperson, Petronius Bram, en svermerisk unggutt som drømmer om å bli mannlig froskekvinne, gjør opprør sammen med kameratene sine og starter maskulinistbevegelsen. Men hans mor, direktør Bram, mener at en mannsbevegelse er dømt til fiasko (DnBB).

beatlesNestsiste bok på lista til 12IB er Lars Saabye Christensens Beatles. Den kom ut første gang i 1984, og er blant de største salgssuksessene i moderne norsk forlagshistorie. Romanen ble Lars Saabye Christensens store gjennombrudd som forfatter, og leses stadig av nye generasjoner. Beatles er første bind i trilogien som fortsatte med Bly (1990) og avsluttes med Bisettelsen i 2008. Beatles er en munter og vemodig roman om fire Beatles-frelste Oslogutter av årgang 1951, fra de som syvendeklassinger står på spranget inn i voksenverdenen – «Vi tok framtida på forskudd, og den så sabla bra ut» – til 25. september 1972. Ingen går tørrskodd når dønningene fra ungdomsopprøret ute i Europa skyller inn over dem og deres beskyttende tilværelse. Aftenleserne har talt: Ingen etterkrigsroman beskriver Oslo bedre enn Lars Saabye Christensens oppvekstskildring fra Frogner (Forlagets omtale).

Bildet av dorian12IB avslutter med å anbefale en klassiker, Oscar Wildes Bildet av Dorian Gray (1891). Dette er en roman om besettelse, om det gode og det onde, om å ønske seg evig ungdom og skjønnhet uten å tenke på konsekvensene. Kunstneren Basil Hallward er oppslukt av den unge, vakre Dorian Gray, som han maler et portrett av. Når det er ferdig fremmer Dorian Gray sitt ønske om at portrettet skal eldes mens han selv får beholde sin ungdom for alltid. Som en Narsissus eller Faust ser Dorian sitt eget speilbilde og konstaterer at han beholder sin ungdoms skjønnhet mens portrettet eldes. Intens og spennende som en kriminalroman følger vi Dorian Gray som mer og mer likner et monster. Til slutt ønsker han å bryte pakten, men det går ikke helt slik han hadde tenkt seg (Forlagets omtale).