Dystopier

En reise i en miljøkatastrofe. Didrik Morits Hallstrøm: Lysår

Romskipet Vita har forlatt jorda og er på vei til nærmeste beboelige planet, 12,76 lysår unna, for å redde menneskeheten. Beregnet reisetid er 319 år. På romskipet er en person fra hvert av et lite utvalg av land i vesten. De reisende er i cryosøvn det meste av tiden, men har tjeneste hvert 16. år. I år er det Norge som rydder og vasker og passer på skipet.

Lysår er en roman om klima, ensomhet og identitet. Hvem er vi uten minnene våre? Hvem er vi uten vår familie, slekt og venner? Minnene til personene på romskipet er slettet. Og når Norge som Nederland før ham, klarer å overstyre datamaskinen på Vita og foreta en minnerekonstruksjon, er ikke det nødvendigvis en god ting på det stedet han befinner seg…

Gjennom minnene reiser Norge tilbake til familien sin. Han husker dattera, ekskona og livet på jorda, som er i ferd med utslettes som følge av solstormer. Hovedpersonen er en svært sammensatt person: et geni med skavanker, en kjærlig far og drukkenbolt, en forståelsesfull, men lite tilstedeværende ektemann, kort sagt et menneske. Det kjærlige forholdet mellom far og datter gjør at boka tidvis kan minne om Cormac McCarthys Veien. Når alt kommer til alt, hva gjør vi ikke for dem vi elsker mest?

Lysår er en trist, tankevekkende og litt sær reise i miljøkatastrofen.

Boka passer perfekt til fordypningsoppgaven på vg3 sammen med en annen roman om klima & miljø, f.eks. Maja Lundes Bienes historie eller Bing & Bringsværds London 2084.

  • Didrik Morits Hallstrøm
  • Lysår
  • Cappelen Damm, 2017
  • Roman, voksen
  • 149 s.

Bibliotekari

Reklamer

Neal Shusterman tar det helt ut

I Unwind-tetralogien er temaet organdonasjon og abort, og Shusterman tar det helt ut ved å konstruere et samfunn hvor abort er forbudt, men hvor foreldre kan «abortere» barna sine i alderen 13-18 år, eller rettere sagt donere bort organene deres. De «abortete» ungdommene blir fragmentert – organene deres blir høstet, transplantert inn i nye personer og ungdommene lever videre som organer i andre mennesker.

Scythe er første del i en planlagt serie. Bok to, Thunderhead, kommer på nyåret. Også i Scythe tar Shusterman det helt ut. Settingen er en tilsynelatende utopisk fremtid. I Scythes verden finnes ingen sult, ingen sykdommer, ingen kriger, ingen nød. Til og med døden er avskaffet. Til gjengjeld står jorda i fare for å overbefolkes. For å unngå det, har man opprettet en orden som heter Scyhte, eller Ljåen. Ljåen har overtatt den naturlige dødens oppgave. Ordenens oppgave er altså å drepe.

De to hovedpersonene i boka, to ungdommer, Citra og Rowan, rekrutteres til ordenen på grunn av høy moral. Ingen av dem er i utgangspunktet interessert. Hvem ville vært det? Trøsten er at en av dem vil få vende tilbake til det vanlige livet, kun en av dem skal bli Ljå, og begge hjelper med glede den andre.

De to hovedpersonene er i opplæring av Ljå Faraday som er forkjemper for den rettferdige, nådige døden. Ikke alle Ljåene er det. En gruppe som driver med rene massakre, klarer å sette Citra og Rowan opp mot hverandre – den som vinner rekrutteringskonkurransen må ta livet av den andre. For orden skyld kalles «drepe» i boka for «glean», som på norsk er «å sanke».

As is my prerogative as High Blade, I so stipulate that in the matter of Rowan Damisch and Citra Terranova, whomsoever shall prevail will be required to glean the other upon receipt of his or her ring (154)

I Scythe settes det spørsmålstegn ved formålet med teknologisk utvikling, ikke all utvikling er av det gode? Imidlertid er det vel moralen til de to ungdommene, korrupsjon i Ljå-ordenen og maktmisbruk som det fokuseres mest på. Etikk er med andre ord hovedtemaet i denne boka, som også handler om vennskap og kjærlighet. Scythe er en uhyggelig, spennende roman. Den er imidlertid såpass brutal og voldelig at jeg ikke vil anbefale den for hvem som helst. Jeg tenkte et øyeblikk at boka hadde tatt seg godt ut på film, men ombestemte meg straks etter. Dette hadde jeg ikke greid i bilder.

Litt om forfatteren: Neal Shusterman (f. 1962) er en anerkjent ungdomsbokforfatter og har vunnet en rekke priser for bøkene sine. Unwind-tetralogien er hans største suksess til nå, og både den og Scythe skal filmatiseres.

  • Neal Shusterman
  • Scythe
  • Simon & Shuster, 2017
  • Dystopisk roman, ungdom
  • 433 s.

Bibliotekari

Askepott i fremtida

Marissa Meyer, amerikansk forfatter, debuterte med ungdomsboka Cinder i 2012. Historien fortsetter i Scarlet (2013), Cress (2014) og Winter (2015). Bøkene har solgt som varmt hvetebrød og første del foreligger nå på norsk hos Vigmostad & Bjørke. De resterende bøkene kommer i løpet av året.

I Månekrøniken som serien heter, får fire kjente folkeeventyr nytt liv: Cinder tar utgangspunkt i Askepott, Scarlet i Rødhette og ulven, Cress i Rapunsel og Winter i Snehvit. Handlinga er lagt til ei fjern fremtid mange år etter avslutninga av fjerde verdenskrig. Den onde Levana – dronninga på månen – er heksa med stor X.

Settinga i Cinder er Ny Beijing og hovedpersonen er kyborgen Cinder som er halvt menneske, halvt maskin. Cinder er mekaniker, den beste i byen, og hun bor hos vergen sin, Adri, sammen med stesøstrene Pearl og Peony. I likhet med Askepott er Cinder trell. Det er hun som forsørger familien. Stefaren til Cinder er død: Han pådro seg blåfeber i Europa like etter at han adopterte henne. Pesten har nå blitt et så stort problem at det begynner å se stygt ut for jordas befolkning.

En dag på markedet får Cinder prins Kai som kunde, han skal ha reparert androiden sin. Samme dag bryter det ut pest på markedet, og da Cinders søster Peony blir smittet bare timer senere, legger Adri skylda på Cinder. Som straff doneres hun til pestforskninga og dermed havner hun ironisk nok på pestklinikken til doktor Erland på slottet. Før hun vet ordet av det er hun innblandet i kampen mot den onde månedronninga.

Jeg var veldig skeptisk til konseptet eventyr og science fiction, men innrømmer villig vekk at jeg var solgt før jeg var halvveis gjennom boka. Cinder er på ingen måte stor litteratur, men underholdningsverdien er høy og boka er en skikkelig sidevender. Selve askepottgestalten er original og stilig og boka har i tillegg en lun humor. Enkelte av karakterene er riktignok veldig endimensjonale: Adri, stesøstera Pearl og månedronninga er i likhet med sine alter egoer i eventyret gjennomført onde. Askepottgestalten er imidlertid langt mer kompleks.

Cinder er sterk, men samtidig sjarmerende smånevrotisk, noe som skyldes en kombinasjon av opphav og maskindeler – hånda og foten er av metall og hun har en datamaskin koplet til netthinna. Som kyborg er Cinder en utstøtt, kun lunaer har lavere rang på jorda enn dem. Cinder er med andre ord en typisk Askepottfigur. Som i det klassiske eventyret er hun utstyrt med en hjelper, en androide, men originalt nok er det en annen eventyrfigur, Snøhvit, som får rollen som magisk feen som sender Askepott avgårde på ballet.

Drivkrafta i historien er utviklinga av det forbudte kjærlighetsforholdet mellom Cinder og prins Kai, samt hemmelighetene knyttet til Cinders fortid. Hvor kommer hun fra? Hvem er foreldrene hennes? Bøkene i serien er ikke frittstående og Cinder har ikke noen virkelig slutt, noe som alltid er et drawback. Imidlertid er Cinder ei superspennende slukebok og et utmerket tidsfordriv, så jeg anbefaler den med glede for alle som liker en god røverhistorie. Herlig, original dystopisk science fiction!

Bibliotekari

En pageturner uten sidestykke

an-emberForfatter: Sabaa Tahir
Tittel:
An Ember in the Ashes (2015)
Sjanger: Dystopisk fantasy, ungdom
Forlag: Harper
Sider: 450 s.

An Ember in the Ashes er en dramatisk og nervepirrende  historie om forbudt kjærlighet i en mørk, brutal verden. Jeg ble helt tatt på senga av denne boka. Jeg hørte den som lydbok og ble så revet med og berørt av historien at jeg begynte å hylbælje da Leia holdt på å dø, men ble reddet av Elias venninne, Helena, som egentlig ikke kan utstå henne.

Laia er slave, Elias er soldat. Ingen av dem er fri. De står egentlig på hver sin side, men må sloss sammen mot et totalitært, undertrykkende regime. An Ember in the Ashes ble kåret til årets YA-roman på Amazon i 2014 og boka er en pageturer uten sidestykke.

På biblioteket finner du boka på engelsk. An Ember in the Ashes fortsetter i A Torch against the Night (2016)

Litt om forfatteren: Sabaa Tahir er oppvokst i Mojaveørkenen i California. Hun studerte ved UCLA og har jobbet i Washington Post. Sabaa Tahir bor i dag i San Francisco Bay-området med familien sin.

Bibliotekari

 

 

Overbevisende roman om krig og flukt

Det som engang var jordForfatter: Simon Stranger
Tittel: Det som en gang var jord
Sjanger: Dystopi, voksen
Forlag: Tiden
Sider: 166

Denne boka ble jeg vilt begeistret for. Simon Stranger har med Det som en gang var jord skrevet en overbevisende roman om krig og flukt.

Handlinga i Det som en gang var jord utspiller seg på et udefinert sted. Heller ikke tida er fastsatt. Vi kunne altså godt befinne oss her og nå. Byen er beleiret og rundt den er det bygd en høy mur. Det er rasjonering på maten og stort sett tomt i alle butikkene. Mikael, Rakel og sønnen Isak er en helt vanlig familie som før okkupasjonen lever et helt vanlig liv i byen. Rakel og Mikael jobbet på universitetet, men mistet stillingene sine og flyttet til utkanten av byen etter okkupasjonen. De lever på et eksistensminimum. Mikael holder på å grave en tunnel under jorda til andre siden av muren sammen med noen andre menn, og etter at de har gravd seg gjennom, begynner de å smugle mat. Men så stilles Mikael overfor et ultimatum som ikke bare får konsekvenser for hans eget liv…

Det som en gang var jord er en fortettet, klaustrofobisk roman som tar for seg en del viktige problemstillinger. Er det egentlig mulig å holde seg helt utenfor en konflikt når man lever midt i den? Hvor mye skal til før man gjør seg delaktig i terrorhandlinger? Hvilke valgmuligheter har man egentlig? Boka tar også for seg temaer som skyld og forsoning. I tillegg beskriver den mekanismene som gjør at folk begynner å flykte. Det som en gang var jord er ei lettlest, spennende fortelling som kan leses av alle. Boka passer spesielt godt til fordypningsoppgaven på vg3.

Litt om forfatteren:  Simon Stranger har skrevet en rekke romaner for barn og ungdom. Det som en ganv var jord er hans niende roman.

Bibliotekari

En sikker vinner

MandelForside_highresForfatter: Emily St. John Mandel
Tittel:
Fordi overlevelse ikke er nok
Forlag:
Font, 2016
Sjanger:
Voksen, dystopisk
Oversetter:
Kirsti Vogt
Originaltittel: Station eleven, 2014

 

Fordi overlevelse ikke er nok har fått strålende kritikker og boka var nominert til National Book Award og PEN/Faulkner Award i 2014. I 2015 stakk den av med Arthur C. Clarke Award. Du kan lese mer om forfatteren, kanadiske Emily St. John Mandel, her

Fordi overlevelse ikke er nok åpner med en scene fra et teater i Toronto. Under ei oppsetting av Shakespeares King Lear faller hovedrolleinnhaveren, Arthur, om på scenen. En publikummer, Jeaven, styrter til for å hjelpe, men Arthurs liv lar seg ikke redde. Gjennom resten av romanen følger vi mennesker i fjern og nær tilknytning til Arthur, også Jeaven, som tidligere har jobbet som journalist og papparazifotograf og som har levd godt på bilder av Arthur.

Kort tid i forveien bryter det ut en influensaepidemi i Georgia. Viruset sprer seg som en pest rundt i verden, det har allerede nådd Toronto, og innen to uker er nesten alle de ansatte på teateret døde. Viruset likner ikke noe man har sett tidligere, og snart er 99 prosent av jordas befolkning utradert. Alt kollapser og verden er plutselig ikke så veldig annerledes enn på Shakespeares tid.

Handlinga i Fordi overlevelse ikke er nok følger to tidslinjer: Arthur og menneskene som krysser hans vei i årene før epidemien og et omreisende teaterensemble tjue år etter. I år tjue er grensene opphevet og de overlevende i Nord-Amerika bor spredt omkring på små, isolerte stasjoner eller tettsteder. En av bokas hovedpersoner, Kirsten, reiser rundt med et teater. Som barn var Kirsten med på oppsettinga av King Lear, og hun husker Arthurs dødsfall som om det var i går. Hos Arthur fikk hun en tegneserieroman, Station eleven, hvis verden ikke er helt ulik hennes egen dystopiske virkelighet, selv om Station eleven ligger i verdensrommet. Tegneserien blir altså en slags miniatyrkopi av hovedfortellinga, så det er ikke tilfeldig at romanen på engelsk har fått navnet Station eleven.

Etter hvert som handlinga i boka skrider fremover, møtes både de to tidslinjene og Arthurs venner og bekjente – de av dem som overlever vel å merke. Boka dveler egentlig ikke så mye ved selve apokalypsen, den handler heller om tap og savn, og kanskje mest av alt om kunst. Det holder nemlig ikke bare å overleve som det så fint heter i Star Trek: «Survival is insufficient», overlevelse er ikke nok. Fordi overlevelse ikke er nok er en mørk og vakker dystopisk fortelling og et friskt pust i en sjanger overrepresentert av diktaturer. Den er garantert zombiefri og en sikker vinner også for de av dere som normalt sett ikke leser denne typen litteratur.

Fem dystopiske romaner du bør få med deg

Er du lei av serier som bare varer og varer? Glem The Hunger Games, The Maze Runners og Divergent for et øyeblikk og les bøkene under i stedet. Ikke bare er de avsluttende, de er også fantastisk gode.

 

how iMeg Rostoff: How I live now (2004): En annerledes og veldig realistisk dystopi. 15 år gamle Daisy kommer dårlig overens med den gravide stemora si, utvikler en spiseforstyrrelse og sendes av faren til tanta si i England selv om det er uro i verden. Tanta reiser til Oslo for å holde et foredrag, så bryter tredje verdenskrig ut og Daisy blir alene igjen i England sammen med fetterne og kusinene sine. Boka handler kort fortalt om hvordan barna overlever under krigen, og den obligatoriske, ikke helt stuerene kjærlighetshistorien er selvfølgelig med… En prisbelønt ungdomsbok som også er filmatisert.

 

gå aldri fra megKazuo Ishiguro: Gå aldri fra meg / Never let me go (2005): En dystopi med en klar, etisk problemstilling. Kathy, Ruth og Tommy vokser opp på den idylliske kostskolen Hailsham i England, men bak idyllen lurer en kommende tragedie. Hvilken skjebne er det som venter barna i voksenlivet? Boka reiser spørsmål omkring kloning og organdonasjon. Boka ble nominert til Bookerprisen og er også filmatisert.

 

 

Station 11Emily St. John Mandel: Station Eleven (2014). 99 % av jordas befolkning utraderes i en influensapandemi. Tilbake står noen ganske få. I år 20 etter katastrofen reiser hovedpersonen Kirsten rundt med et omreisende teater. Det er utrygt utenfor de små enklavene som styres på svært forskjellig vis. Boka undersøker hvordan en verden i etterkant av en pandemi kan se ut, samtidig som den også belyser selve katastrofen. En vakker, annerledes og prisbelønt undergangsfortelling som skal filmatiseres. Boka kommer på norsk i høst.

 

veienCormac McCarthy: Veien / The Road (2006). Denne boka har allerede rukket å oppnå klassikerstatus. I Veien har verden gått under og menneskene må klare seg så godt de kan på egen hånd. Vi følger en far og en sønn på vandring gjennom et postapokalyptisk USA i søken etter et nytt sted å bosette seg. Det er en farefull ferd, og det hjelper ikke at helsen til faren begynner å svikte… En prisbelønt roman som også er filmatisert.

 

 

The giverLois Lowry: The giver (1993). Jonas verden er perfekt. Alle usikre variabler er fjernet. Krig, smerte og frykt finnes ikke og valgets kval er en saga blott. Alle personer får utdelt sin oppgave av samfunnet, og da Jonas er 12 utnevnes han til den som skal bære historiens smerte. Snart begynner han å forstå at verden ikke er så lyserød som han først trodde… En prisbelønt YA-klassiker som også er filmatisert.

 

 

I presentasjonen under finner du alt som kan krype og gå av dystopisk litteratur på biblioteket

 

Ernest Cline: Ready player one

Ready Player OneForfatter: Ernest Cline
Tittel: Ready Player One
Forlag: Vendetta, Arrow
Sjanger: Science fiction
Sider: 463

Gamer-romaner og science fiction er i vinden som aldri før, og en av forfatterne som skriver innen disse sjangerene er amerikaneren Ernest Cline. Han har nylig gitt ut romanen Armada, som handler om en ung skolegutt som plutselig en dag får øye på et romskip som strengt tatt hører hjemme i et av dataspillene hans. Er han blitt gal eller så han virkelig nettopp et romskip gjennom vinduet på skolen? Boka finner du på biblioteket sammen med Ready Player One (2010), som du kan lese om under.

Settingen i Ernest Clines Ready Player One er lagt til en dystopisk fremtid. Vi befinner oss i USA i år 2044. Det er slutt på oljen, de multinasjonale selskapene gjør som de selv vil og forskjellene mellom fattige og rike er enorme. Verden er ikke bare deprimerende, den er også ubeboelig, og hovedpersonen i boka, nerden Wade Watts, gjør som alle andre, han rømmer inn i cyberspace, i OASIS – en virtuell utopi hvor du kan være den du vil. Han går til og med på skole der.

OASIS er skapt av multimillionæren James Halliday. Da han dør, testamenterer han formuen sin til den som klarer å løse gåtene i spillet hans, til den som finner påskeegget han har gjemt i OASIS. Alle jakter på skatten, også de store multinasjonale selskapene, for den som eier OASIS, eier hele verden…

Jeg hadde strengt tatt ikke regnet med at jeg skulle like denne boka. Men det gjorde jeg. Særlig det økonomiske og miljøpolitiske perspektivet. Fiksjonsuniverset i Ready Player One kan tolkes som en direkte konsekvens og en forlengelse av høyrebølgen i verdenspolitikken hvor vi uten å mukke tar fra de fattige og gir til de rike, hvor vi ikke bare gir blaffen i miljøet, men også gir nasjonale og multinasjonale selskaper altfor stor makt samtidig som vi begrenser individets rettigheter til det minimale.

I Ready Player One er individets rettigheter en saga blott, de er flyttet fra virkelighetens verden og over i eventyrets – i OASIS. Så når Wade Watts jakter på Hallidays påskeegg, er det ikke bare pengene som står på spill, men hele verden, rettighetene til alle individene, både i den virkelige og den virtuelle. Ready Player One er imidlertid ikke bare et moderne eventyr, en actionthriller hvor helten spiller om prinsessa og halve kongeriket, den er også en reise i 80-tallets populærkultur, som er det mønsteret som OASIS er bygd opp etter. Ready Player One er ei fantastisk bok! Anbefales varmt! Du trenger ikke å være spiller for å like den. Boka, som i disse dager filmatiseres, er oversatt til norsk og bærer den engelske tittelen Ready Player One.

Andre gamerbøker på biblioteket:

ArmadaerebosGamerEndgame

 

 

 

 

Bibliotekari, tidligere publisert i Karis bokprat

The Bone Season. Drømmegjengeren

DrømmegjengerenThe Bone Season vart gitt ut i 2013 av forfattaren Samantha Shannon. Det er den fyrste boka i ein planlagt serie på sju. Boken vart gitt ut av same forlaget som gav ut Harry Potter – Bloomsbury. Boka er hovudsakleg fantasy og dystopi.

Hovudpersonen, Paige Mahoney, lever i Scion – eit dystopisk Storbritannia. I denne verda finst det «klarsynte» menneske – menneske som kan sjå eller påverke ein annan dimensjon som eksisterer parallelt med den verkelege verda. Scion jaktar på klarsynte, og sender dei til fengsel – eller henrettar dei. Når Paige drep to politibetjentar på toget, begynner Scion å jakte på ho – og ho må flykte.

Boka er tjukk – 480 sider – men ho er skriven på ein slik måte at ho ikkje er noko problem å lese. Ein treng berre tolmod nok til å komme seg gjennom heile boka. Ho har eit eige ordforråd med dialektord, noko som gir lesaren ein følelse av at det ikkje er «dagens» London, men eit London frå ei anna tid og ein annan stad. Ordval og flyt passar perfekt inn i rammeverket til boka, og kombinert med eg-forma i boka gir det ei god innleving i handlinga.

Ved fyrste blikk kan boka minne om ei gjennomsnittleg fantasybok – overnaturlege krefter, eit «ondt» styre, og så vidare – men når ein fyrst begynner å lese, merkar ein at det ikkje er slik i det heile tatt. Ein av sjangrane boka tilhøyrer er «dystopia» – og det merkar lesaren gjennom heile boka. Dei færraste fantasybøker er slik. Den nærmaste analogien ein kan dra er mot den siste Harry Potter-boka – dei liknar ein del – spesielt i den fyrste halvdelen av bøkene.

Boka sluttar veldig plutseleg – mange spørsmål er besvarte, men enda fleire er ubesvarte. Slutten er ikkje som ein slutt; den hadde meir action enn resten av boka og sluttar brått. Det er forståeleg, sidan det skal komme fleire bøker, men det kan vere ergerleg for dei som las boka med ein gong ho kom ut.

Handlinga er spennande, med gode utdjupande beskrivingar av samfunnet, personar og situasjonar.

Samantha Shannon vart født i 1991 i London. Ho gjekk på Oxford, og var ferdigutdanna i 2013 – same år som ho ga ut The Bone Season. Seks nye bøker er planlagt i serien – ei av dei er publisert allereie.

Boka er sterkt anbefalt for lesarar av fantasy, og folk som likar ein sta, sterk hovudperson.

Elev 11STC

The Maze Runner. I dødenes Labyrint

Maze runnerTittel: The Maze Runner – i dødenes labyrint
Forfatter: James Dashner
Oversetter: Cecilie Winger
Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesår: 2014
Sidetall: 447

Romanen The Maze Runner – i dødenes labyrint handler om en gutt som kommer til en labyrint med en metallheis og husker ingenting. Thomas er ikke alene i denne labyrinten, det er en gjeng gutter som lever i Lysningen. Guttene kaller seg selv for «The Gladers». Thomas husker ingenting, men til tross for dette og at han er en nykommer er han den mest nysgjerrige i Lysningen og vil finne ut av alt. Han blir advart mot å gå inn i labyrinten om kvelden. En gang i måneden sender denne metallheisen opp en ny gutt. Plutselig skjer det en brå vending da den første jenta kommer inn i Lysningen. Når dørene åpner seg, hopper en av guttene ned og ser på henne. Hun er bevisstløs, men har en lapp i hånden sin hvor det står «Hun er den siste for alltid». Når Thomas ser Teresa føler han en slags forbindelse mellom dem. Videre i handlingen utvikles en romantisk og spennende stemning mellom de to.

Thomas er som nevnt en veldig nysgjerrig gutt som vil finne ut hva som skjer, så han velger å bryte alle reglene resten av gjengen har laget for å finne ut hva som skjuler seg i labyrinten og på utsidene av de enorme betongveggene de er fanget innfor. Labyrintens dører lukker seg om kvelden og åpner seg på morgenen. Thomas velger å springe inn i labyrinten på kvelden rett før dørene lukkes. De andre guttene i Lysningen tror ikke sine egne øyne når Thomas kommer tilbake på morgenen. Det hadde aldri skjedd at noen overlevde en natt i labyrinten, men det hadde Thomas klart. Dette skaper svære problemer; noen har brutt de reglene som er satt for å overleve. Alle bortsett fra Gally vil at Thomas skulle bli en labyrintløper. Til slutt får Thomas det som han vil og han får bli en løper. Minho, som er den andre løperen har funnet ut en masse om denne labyrinten. Han viser Thomas hva han har funnet ut av labyrinten og Thomas starter sin utforsking. Helt i slutten får han virkelig til dette. Han finner ut hvordan de skal komme seg ut av labyrinten og inn til det rommet der alt i labyrinten styres. De blir møtt av noen unge vakter med skitne klær som virker veldig stresset. Thomas og resten av lysningsbeboerne blir tatt med ut i en gammel buss. De hadde ingen anelse hvor de var på tur, men de måtte bare følge etter lederne. Etter en to timers lang busstur med urolige tanker og følelser kommer de endelig fram til en bygning hvor de blir innlosjert. Her er boforholdene fine, og de blir servert mat. Alle sammen føler det som å være i himmelen. Det blir kveld, og alle får sine køyesenger å sove i. Teresa og Thomas har køyer ikke så langt fra hverandre. Plutselig kommer det fra Teresa «God natt Thomas, vi får se hva som skjer i morgen». Thomas klarer ikke helt å være lykkelig; bare nesten, men nesten er bra nok for han.

Forfatteren skildrer godt hvordan Thomas ser på livet i labyrinten og om hvordan livet er når de kommer ut til omverden. The Maze Runner- i dødenes labyrint er en dyster bok. Den er også en trilogi, noe som gjør at en blir nysgjerrig på fortsettelsen, The Maze Runner- ildprøven. Disse bøkene kan sammenlignes med The hunger games-dødslekene.

Virkemidler i denne boka er kontraster. I tillegg spiller Thomas’ uvitenhet og alle spørsmålene han stiller en viktig rolle. Han ønsker å finne ut hvorfor han og de andre er blitt sendt til labyrinten, og hvem som står bak det hele. Kontrastene er mellom de rike og de som tilhører den ordinære levestandarden. Det kommer frem helt i slutten når dette blir veldig gjeldende.

Denne romanen synes jeg selv var helt fantastisk å lese da det var en spenningsfylt bok. Skildringene er så levende at man føler man er til stede i det som skjer. Et annet moment er den ganske brå slutten, så du vil bare lese videre i trilogien til James Dashner.

Denne romanen anbefaler jeg. Den passer til ungdommer fra 15 år og oppover.

Elev 11STEF