Jo Nesbø

Bokmelding av «Hodejegerne»

HodejegerneBoka eg skal vurdere heiter Hodejegerne og kjem inn under sjangeren kriminallitteratur. Forfattaren er ingen ringare enn Jo Nesbø. Boka vart filmatisert på i 2010, og det jobbas med ein versjon på amerikansk. Boka vart første gang utgitt på Aschehoug i 2008.

Jo Nesbø (født 1960) er ein anerkjent krimforfattar, særlig har romanane med etterforskaren Harry Hole begeistra lesarar både i inn- og utland. Bøkene til Jo Nesbø er oversatt til 37 forskjellege språk og han har fått tildelt ein rekke prisar.

Roger Brown er ein liten mann med stor suksess som hodejeger. Han har ei vakker og dyr kone, eit alt for dyrt hus og ein alt for dyr bil. Når inntekta som hodejeger ikkje strekk til, har han ei biinntekt å støtte seg på, han arbeider nemleg også som kunsttjuv.

Under opninga av galleriet til kona, finn han eit kustmaleri som kan løyse alle hans økonomiske problem for resten av livet. Eigaren, Clas Greve, kjem han i kontakt med i forbindelse med jobben som hodejeger. Eit tjuveri til, så er det over. Men ting er ikkje alltid slik dei ser ut, ei heller i dette tilfellet…

Boka er skrive med eit enkelt språk og korte setningar, det gjer ho lett å lese. Ho er skrive slik at du aldri klarer å gjette deg til kva som kjem til å skje på neste side. Samtidig er det ikkje slik at du må sitte konsentrert for å få med deg handlinga. Boka vil derfor fenge både dei som les bøker for hjernetrim, og for oss som ønsker noko lettlest utan for mykje tenking. Boka er slik at du sit med hovudpersonens følelsar på fanget. Du kan derfor kjenne deg igjen i reaksjonmønstret til hovudpersonen og av den grunn ha ei viss forståing for og sympati for «tjuven».

Dette er ein klassisk Jo Nesbø-bok kor det ikkje er eit klart høgdepunkt, derimot ein rekke periode der spenninga er på topp og du er fanga inne i historia/handlinga. Det betyr ikkje at den er dårlig, tvert om heile boka er spennande. Når den da daler litt i spenning er det godt ein får litt slakk og kan hente seg inn igjen. Jo Nesbø har skrive fleire bøker der han skriv om personer som ikkje er vellykka jfr. Harry Hole. Hovudpersonen er god på eit område, der han ikkje får full annerkjenning på grunn av sine «unotar» på andre område. Her skriv han også enkelt. Han er kanskje ute etter å vise at ein må sjå bak fasaden?

Det berre ein ting meir å seie, boka ender overraskande og er full av spenning.

Elev 11STD

Hodejegerne

HodejegerneRoger Brown er – ifølge seg sjølv – den beste hovudjegeren i landet, men han har også ein jobb på fritida: profesjonell kunsttjuv. Brown treng pengar for å halde kona Diana tilfredsstilt, fordi han nektar ho barn. På ein av Dianas vernissasjar i galleriet, blir Roger presentert for ein tilsynelatande perfekt kandidat til toppstillinga i eit GPS-firma, ved namn Clas Greve. Det viser seg også at kandidaten eig eit måleri verdt fleire hundre millionar, og å stele måleriet ville vore løysninga på alle Brown sine problem. Dessverre skjuler det seg meir bak Clas sin visitt i galleriet…

Hodejegerne er ei bok med god språkleg variasjon. Boka har ei blanding av korte setningar, lange skildringer, eller kjeder av replikkar. Forfattaren skriv formelt, relevant for sjangeren og språket inneheld få banneord (helst i replikkar).

Nokre stadar i teksten kan ein tydeleg skilje dialektar. Eit eksempel kan vere på side 126, der vi finn Sindre Aa si dialekt:

Det er itte billig. Og det er itte bilen din, det er Kjikerud’ns. Åssen skal han komme seg hit?

Jo Nesbø er kjent for svært nøyaktig skildring av ansikt, noko som synest godt i boka. Eit kort, men godt eksempel er på side 119:

Kjevepartiet var skutt enda lenger frem enn vanlig og fikk ham til å ligne en krysning mellom steinfigurene på Påskeøya og Bruce Springsteen.

Fortellinga er original, som krimfortelling er den fantasifull og har få klisjear. Handlinga er noko som godt kunne skjedd på ekte, men nokre få av scenane kan til ein viss grad verke usannsynleg.

Boka var fengande. Som ei bok i eg-person har den både ei ytre og ei indre spenning, og høgdepunkta blir markert. Slutten er overraskande, akkurat som ei krimforteljing skal vere, men avsluttast slik at det neppe blir nokon bok to.

Jo Nesbø (1960) er kjent til og med internasjonalt, med bøker omset til 34 språk på det tidspunktet Hodejegerne kom ut. Han debuterte som 37-åring med Flaggermusmannen, og har fått bokhandlarprisen to gongar.

Som erfaren krimforfattar greidde han for min del å fange interessa mi gjennom handling og varierte personskildringar.

Boka har ikkje noko spesielt bodskap, men fortel heller ei spennande forteljing som gjer at den er verd å lese! Eit eventuelt tema kan kanskje likevel vere det at ein må vere kritisk til kven ein kan stole på. Eg trur boka er rekna for begge kjønn, og passar godt for ungdom og vaksne.

terningkast6Hodejegerne er ei spennande bok som med sitt varierte språk og sin originalitet har fanga mi interesse. Den geniale måten å skildre ansikt på gjer det enkelt å forstå miljøet, noko ein kanskje forventar av ein slik berømt forfattar. For min del var dette ei bok eg syntes var vanskeleg å leggje ifrå meg, og eg anbefaler derfor boka vidare. Slutten var for meg spesielt bra, men det kan du lese i boka. Terningkast 6.

Elev 11STCD

Jo Nesbø: Marekors

MarekorsTittel: Marekors
Forfatter: Jo Nesbø
Utgivelsesår: 2003
Tema: Krim
Forlag: Aschehoug & Co.
Sidetall: 420

 

Romanen Marekors av Jo Nesbø handler om politietterforskeren Harry Hole, som i over ett år har prøvd å felle Tom Waaler for drapet på sin bestevenn, Ellen, en god kollega. Etter mange tunge år med jobb og en hektisk hverdag, får Harry et alkoholproblem og blir forlatt av samboeren sin og sønnen sin, noe som fører til at han søker trøst med å drikke enda mer. Kollegaene hans har ikke sett han på jobb på flere uker, og når han først kommer på jobb er han alvorlig beruset. På grunn av mangel på etterforskere i fellesferien får Harry et siste oppdrag før sjefen hans gir han sparken. Harry vil virkelig beholde jobben sin som politietterforsker, så for å prøve å overbevise sjefen om at han kan jobbe som etterforsker, kutter han ut alkoholen helt i den perioden han jobber.

I den saken han skal jobbe med, er det en kvinne som er funnet drept i en leilighet i Oslo. Denne damen ble funnet med en avskåret finger. Harry starter etterforskningen, og prøver å ikke drikke gjennom jobben han gjør. Harry tror at hans kollega, Tom Waaler står bak drapene. Harry prøver derfor å få Tom til å avsløre seg selv for han, til ingen nytte. Enda en kvinne blir drept og funnet med en avskåret finger. Harry ser tydelig at det er en seriemorder som står bak drapene. Noen dager senere blir enda en kvinne funnet drept med en avskåret finger. Harry prøver nå å hente spor, så kanskje han kan finne ut hvor og når neste drap blir å skje. Etter at det tredje drapet har funnet sted, klarer Harry omsider å finne ut hvor de to neste drapene skal skje, men han vet ikke hvilket drap som blir å skje først. Harry la merke til at det var blitt avskåret forskjellige fingre for hvert drap. Det var blitt funnet en pekefinger, en langfinger og en ringfinger. Etterforskerne lurer på hvorfor seriemorderen ikke startet med tommelen, men det viste seg at de hadde gått glipp av det første drapet, altså kvinnen som blir funnet med en avskåret tommel. Nå vet Harry hvor det siste drapet vil ta sted, men noen prøver å hindre han i å løse saken. Noen prøver å drepe Harry og sønnen hans, Oleg. Dette er den femte boka i serien om den alkoholiserte politietterforskeren Harry Hole.

terningkast 5Romanen er spennende og tar leseren med inn i hendelser som er rå og brutale. Hovedpersonen vekker sympati på tross av sine problemer, og blir en menneskelig faktor som veier opp for det de mørke sidene.

Jeg vil anbefale romanen for ungdommer og voksne over 13 år. Terningkast: 5
 

Elev 1EF

Minimalt med nattesøvn, maksimalt med underholdning

SnømannenDen allsidige Jo Nesbø ble født i 1960, og er en av de virkelig store forfatterne innenfor sin sjanger i dag. I tillegg til å skrive bøker, er Nesbø musiker, var på slutten av 70-tallet fotballspiller i Molde FK, siviløkonom, finansanalytiker, og har attpåtil vært innom yrkene journalist og aksjemegler. En av hans mest kjente romaner, Snømannen, ble utgitt i 2007 av forlaget Aschehoug. Den har fått flere priser, deriblant Bokhandlerprisen og Den norske leserprisen.

I romanen møter vi førstebetjent Harry Hole som har fått et mistenkelig brev undertegnet «Snømannen». Rundt samme tid forsvinner en gift dame ved navn Birte Becker, og en annen dame blir funnet død. Eller rettere sagt, hodet hennes blir funnet på toppen av en snømann. Harry Hole blir satt på saken, og får en ny kollega fra Bergen, som han finner svært attraktiv. Katrine Bratt som hun heter, blir en del av Holes team i etterforskningen. Til tross for at de har minimalt med spor å gå etter, begynner Hole å ane et mønster ved å se på tidligere uoppklarte saker fra samme tid av året.

Synsvinkelen er lagt til en allvitende fortellerstemme. Å bruke denne fortellerstemmen fungerer godt, fordi du av og til får glimt av hva som skjer rundt andre karakterer enn bare hovedpersonen selv. Den gjør det også mulig å kunne hoppe i tid, slik det gjøres flere ganger i fortellingen, uten å måtte bryte med skrivemåten. Fortellerstemmen gjør at du får vite mer om mordene og andre sentrale hendelser enn hvis boka hadde vært skrevet i førsteperson, og vi bare hadde fulgt Harry Hole. Bruken av denne fortellerstemmen kan ses på som et virkemiddel, fordi det skaper en eventyrlig spenning som gjør at man får lyst til å lese videre.

Personene og miljøet i boka er godt beskrevet, men lar fremdeles være litt igjen til fantasien. Å kunne la leseren bruke fantasien gjør at leseropplevelsen blir bedre, samtidig som vi får vite flere detaljer som været og hvor personene befinner seg. Nesbø skildrer personene enkelt og skriver som oftest bare om hovedtrekkene til personen. Eksempel på dette er om personen er høy eller lav, ofte hvordan hårsveis de har, viktige ansiktstrekk og eventuelle andre viktige trekk. Miljøskildringene består av enkle beskrivelser; hvor personene befinner seg, som for eksempel om de er i en skog eller ved ei elv og ting som kan være viktig å ha med for å kaste lys over saken. Teksten fokuserer mer på å skildre karakterenes følelser og tanker fremfor miljø- og personskildringer. Her ser vi viktigheten av å velge en allvitende forteller, i og med at dette gir mulighet til å vise flere personers tanker og følelser.

Det viktigste virkemiddelet som er brukt er vendingene. Det er nesten umulig å vite hvem morderen er før boka avslører det selv. Nesbø klarer å overbevise leseren om at en person er morderen, men bare litt senere i boka blir alt snudd på hodet. Med dette virkemiddelet blir boka spennende gjennom alle de 438 sidene.

Snømannen er en veldig spennende bok, med kort avstand mellom høydepunktene, og består av mange vendepunkt som gjør boka uforutsigbar på en positiv måte. Måten han legger vekt på følelser og tanker gjør at man føler seg nærmere personene i boka, noe som er med på å skape spenning. Tittelen er kallenavnet morderen får før de vet hvem det er, og å kalle boka opp etter morderen, er noe Jo Nesbø ofte gjør. Boka er en av de beste bøkene undertegnede har lest, fordi den er skrevet godt og er nærmest umulig å forutse. Den anbefales på det sterkeste sammen med resten av bokserien om Harry Hole. Boka er rett og slett 38 kapittel med ren nytelse.

Elev 11STEF

 

 

KILDER

http://no.wikipedia.org/wiki/Jo_Nesb%C3%B8

http://www.aschehoug.no/nettbutikk/snomannen-4339.html

Snømannen – En iskald fortelling

SnømannenJeg har lest romanen Snømannen av Jo Nesbø, publisert i 2007 av Aschehoug forlag. Snømannen har fått bokhandlerprisen og den norske leserprisen, i tillegg har den også fått mange gode kritikker. Dette er den syvende boken som handler om Harry Hole. Noen av de tidligere bøkene om Harry Hole er blant annet Rødstrupe og Frelseren, som begge har fått gode kritikker.

Handlingen begynner i en villa onsdag 5. november 1980 i Oslo, der den første snøen i året akkurat har falt. Sara kjører frem til garasjen ved et hus, og ber sønnen bli sittende i bilen mens hun går inn i huset til en mann hun har tenkt å være utro mot sin ektemann med. Da hun kommer ut til bilen igjen bøyer gutten seg mot henne og sier «Vi kommer til å dø». Deretter hopper fortellingen til november 2004 der Harry Hole får et anonymt brev signert «Snømannen». Like etterpå får de beskjed om at en kvinne som het Birte Becker er forsvunnet. Da etterforskerne kommer til huset der Birte bor, blir de møtt av en snømann. Birte forsvant natten da den første snøen i året falt over Oslo.

Etter en stund dukker en ny sak opp, der en kvinne har blitt drept og hodet hennes har blitt kappet av og brukt som hode på en snømann. Dermed setter Hole sammen et team med etterforskere for å løse mordgåtene. De finner ut at enda en kvinne har forsvunnet samme kveld som den første snøen hadde falt. De ser også på forsvinningen til en politimann som jobbet i Bergen, Rafto. Han var hovedmistenkt til et tidligere drap på en kvinne som døde da den første snøen hadde falt. Men etter drapet forsvant han på mystisk vis. Vi får også høre om Kathrine, som er en ny etterforsker fra Bergen. Hun får også være med på å fange «Snømannen».

Jeg synes Nesbø har skrevet en fantastisk god krimroman som virkelig kan skremme deg. Det jeg likte mest var at Nesbø har klart å formulert seg på en så god og enkel måte som gjør det lett for leseren å se den «røde tråden». Jeg synes Snømannen er en av beste bøkene innen krimsjangeren jeg har lest hittil, den er noe helt for seg selv. Jeg anbefaler den sterkt for alle. Boka er svært underholdende og full av spenning.

Elev 1cd

Kildehenvisning

http://no.wikipedia.org/wiki/Sn%C3%B8mannen

http://snl.no/Jo_Nesb%C3%B8

http://www.aschehoug.no/litteratur/krim/katalog?productId=48281694

Nedlastingsdato 22.03.2013

Hodejegerne av Jo Nesbø

HodejegerneHodejegerne er en kriminalroman av Jo Nesbø, og kom ut i 2008 på forlaget Aschehoug. Nesbø har skrevet en tøff bok hvor hovedpersonen, Roger Brown, er en liten kar på 1.68. Manglende høyde kompenseres imidlertid med suksess og stor selvtillit. Roger Brown er en vellykket hodejeger, men det å være hodejeger er ikke det eneste han lykkes i. Han vil være en god ektemann for sin kone Diana, som riktignok er en dyr kvinne. Han tjener godt som hodejeger, men med en så dyr livsstil Roger har skjemt Diana til å få, er ikke inntekten som hodejeger god nok. Biinntekten er derimot en helt annen sak. Denne lille karen har nemlig to jobber: hodejeger og kunsttyv.

Roger Brown blir ansett som Norges beste hodejeger. Han bor i en altfor dyr villa på Voksenkollen sammen med sin nydelige kone. Diana har et kunstgalleri hvor Roger møter det han tror er den perfekte kandidaten til enhver toppstilling, Clas Greve. Roger får Greve til å komme på et intervju hos han ettersom Greves tidligere arbeidsplass HOTE var kjøpt opp, og Greve derfor var arbeidsledig. Ettersom Roger ikke klarer å skille jobbene sine helt, blir kunst lett et samtaleemne under deres business-samtale. Greve kom til å fortelle at han hadde funnet et maleri i den nye leiligheten som egentlig tilhørte hans avdøde bestemor. Maleriet hadde tittelen «Jakten på det kalydonske villsvin» og er malt av ingen ringere enn Rubens. Roger ser på dette som nøkkelen til en bedre økonomisk tilværelse, og Diana vil være hans for alltid. For Roger har det å stjele fra sine klienter aldri vært et problem, og han ser på dette som den eneste løsningen. Han bryter seg inn i leiligheten til Greve og får tak i det han vil ha. Men han finner også noe mer, noe som tydet på at hans og Dianas forhold kanskje ikke var som han trodde.

Dessverre får Roger Brown bare mer trøbbel etter tyveriet på det han trodde skulle være den beste løsningen på hans økonomiske problemer. Han finner sin såkalte «partner in crime», Ove Kjikerud, død i framsetet på hans Volvo S80. Roger begynner å skjønne alvoret og får bare flere og flere problemer. Roger, den vellykkede hodejegeren og kunsttyven på 1.68, var rett og slett blitt bytte til en menneskejeger.

Jo Nesbø har virkelig klart å skrive en god og spennende roman som når ut til leserne. Jeg ble personlig revet med i boka på første kapittel, og følte allerede da at jeg var en del av Browns kriminelle verden. Jo Nesbø har skildrer både personer og miljø så godt at man rett og slett skal føle man er en del av det luksuriøse, men samtidig gale samfunnet. Hodejegerne er skrevet i jeg-person og er fortalt fra Roger Browns synsvinkel. Siden boka består av Rogers tankegang og dialoger blir man fort kjent med han som person, og man føler man får et slags forhold til han som karakter.

Jeg vil så absolutt anbefale denne boken til alle. Jeg er selv ikke så glad i å lese bøker, men Jo Nesbø har virkelig klart å vinne hjertet mitt med denne boken. Den er ordentlig god og spennende, og boken blir ikke kjedelig på noe tidspunkt.

Elev 1CD

En anmeldelse av Jo Nesbøs Hodejegerne

HodejegerneKriminalromanen Hodejegerne av Jo Nesbø ble utgitt første gang av Aschehoug forlag i 2008. Boken ble i 2010 filmatisert på norsk og det jobbes nå med en amerikansk versjon.

Jo Nesbø (født 1960) er en anerkjent krimforfatter, der særlig romanene med etterforskeren Harry Hole har begeistret lesere både i inn- og utland. Bøkene til Jo Nesbø er oversatt til 37 forskjellige språk og han har fått tildelt en rekke priser.

Hodejegerne handler om Roger Brown som ser på seg selv som en av de fremste og mest underbetalte hodejegeren i Norge. Han har en vakker kone, Diana, som ønsker å drive kunstgalleriet sitt og få barn mer enn noe annet. Roger har ikke noe ønske om å bli familiefar, men vil gjerne blidgjøre sin kone, så han må stjele enda mer kunst for å kunne strø luksuriøse gaver over henne; noe Roger egentlig ikke har økonomi til.

Roger Brown søker etter en ny kandidat i firmaet, og Clas Greve fremstår som den perfekte kandidaten. Clas Greve er en nederlender som nylig har flyttet til Norge. Han har akkurat tatt avskjed med det nederlandske GPS-firmaet, HOTE, som er de fremste i bransjen innenfor GPS og sporingsapparater. Clas Greve er også eier av et Rubens-maleri i hundremillionerklassen. Roger Brown tenker at dette er det han har ventet på. Får han tak i dette maleriet vil det løse alle hans økonomiske problemer og han vil kunne fortsette skjemme bort konen sin med alt hun peker på i all evighet.

Jo Nesbø skriver slik at boken er lett å lese med korte setninger og lite avansert språk, men med et driv som gjør at man blir svært opphengt i handlingen. Tiden kan fort fly ifra deg mens du leser. Jeg synes forfatteren har klart å nå ut til leseren med gode person- og miljøskildringer. Man blir godt kjent med hovedpersonene og du får klare bilder i hodet om hvordan det ser ut i omgivelsene der handlingen foregår, men uten at det blir for detaljert. I Hodejegerne har Nesbø brukt en del symboler. Han bruker også en del ironi og tørre kommentarer for å få fram alvorlige situasjoner på en humoristisk måte, som når han forteller om tvillinger som omkom i bilulykke: «Født i samme sekund fra samme egg. Død i samme sekund i samme bil.» Nesbø klarer å holde leserens interesse fanget gjennom en spenningskurve som bygger seg fint opp med masse dramatikk og uventende hendelser.

Jeg har tidligere lest andre bøker som Jo Nesbø har skrevet, blant annet Flaggermusmannen. Hovedpersonene i de to bøkene er nokså ulike, men har likevel enkelte fellestrekk. I Hodejegerne møter vi Roger Brown, en norsk arrogant kunsttyv, i Flaggermusmannen møter vi på Harry Hole, en alkoholisert, ydmyk etterforsker. Selv om begge disse personene har ganske sterke negative sider og har få venner, er de høyt respektert for sine gode evner innenfor yrket sitt.

Hodejegerne er en velskrevet og spennende bok, som jeg kan anbefale på sterkeste. Dette er en bok som passer for ungdom og voksne som er glad i spennende kriminallitteratur. Man blir fra første stund revet med i den godt fortalte historien og det ville livet til Roger Brown.

Elev 1cd

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Hodejegerne_(roman)

http://tb.no/kultur/bok/jo-nesbos-makabre-eleganse-1.1443842

Flaggermusmannen – dødens mann

FlaggermusmannenTittel: Flaggermusmannen
Forfatter: Jo Nesbø
Utgiversår: 1997
Forlag: Aschehoug
Sideantall: 339

Jo Nesbø (1960), oppvokst i Molde, er blitt en populær forfatter i både i Norge og utlandet. Han har skrevet en rekke romaner, og er også vokalist og låtskriver i den kjente, norske popgruppa Di Derre. I tillegg til dette er han utdannet siviløkonom og finansanalytiker, og har jobbet både som aksjemegler og journalist. Nesbø er kjent for sin lange krimserie med politimannen Harry Hole i hovedrollen. Den nyeste boka, Politi kommer ut nå i juni 2013, og er den tiende i rekkefølgen. Den første boka Nesbø ga ut er Flaggermusmannen, som han fikk inspirasjon til å skrive etter at han hadde reist alene rundt i Australia. Jo Nesbø har vunnet mange priser for sine bøker, og er en kjent og vellykket forfatter.

Flaggermusmannen er den første boken i serien om den tørrlagte alkoholikeren Harry Hole, politimannen som Jo Nesbø skriver om. Denne gangen befinner han seg i Australia hvor en norsk ung tidligere TV-kjendis er blitt funnet voldtatt og drept. Sammen med aboriginervennen sin, Andrew Kensington, jakter de på morderen i gater hvor de møter både horer, langere, transvestitter og andre som lever på samfunnets skyggeside. I denne romanen får vi også høre om hvordan Hole klarte å legge alkoholen fra seg, og starte et nytt og bedre liv. Dette er en gjennomført og fengslende fortelling om vennskap, kjærlighet, hat og sorg. Denne actionfylte krimromanen vil garantert bli vanskelig å legge fra seg, når du først har tatt den opp.

Som sagt skjer handlinga i Australia, i og rundt byen Sydney. Politimannen Harry Hole (kalt Holy i Australia) blir sendt hit for å etterforske drapet på den norske TV-kjendisen Ingrid, som er blitt funnet voldtatt, og kvalt til døde, videre hadde hun blitt kastet ned fra en klippe og påført store skader. Harry Hole og den aboriginske etterforskeren Andrew Kensington starter nå jakten på Ingrids drapsmann, som mye mulig er en seriemorder. Det Harry ikke vet nå er at den aboriginske vennen hans allerede vet hvem morderen er. Det viser seg at de ikke har noen spor å gå etter, og det er få mønstre som kan forbinde mordet med tidligere drap. Det eneste som kan fastslås er at morderen muligens er renslig som pokker, går etter unge jenter med lyst hår, og at han voldtar ofrene før han dreper dem. I denne actionfylte historien skjer det flere mord underveis, som gir oss flere ledetråder til hvem morderen er. Harry blir også forelsket og kommer tidlig inn i et forhold med svenske Birgitta, som var kollega av Ingrid før hun døde.

Nesbø gjør romanen mer spennende ved å bruke virkemidler som store kontraster, symboler og et ungdommelig og gjenkjennelig språk. Eksempel på bruk av kontrast og interesse for sosiale forhold er skildringen av den tydelige forskjellen på aboriginene og de hvite. Vi får høre mye om historien da de hvite kom og tok landet fra aboriginene, og alt hatet som ble bygd opp etter det, og som fortsatt vises i dag. Dette kommer ganske tydelig fram i boka og er et viktig tema som er med på å gjøre historien god. En annen tydelig kontrast er at politimennene holder til på den mer tvilsomme siden av Sydney, der de får hjelp av horer, fylliker, halliker og transvestitter til å finne ut hvem morderen er.

Det beste med Jo Nesbø sine bøker er at alt han skriver har en mening, han har ikke noe som helst med i teksten som er unødvendig. Dette gjør at man ikke kaster bort mye tid på uinteressant stoff, til og med tittelen på boka er så gjennomført at man blir glad over å tenke på det. – Den virker helt meningsløs til du har lest ca. halve boka, og da skjønner man at flaggermusmannen er et dødssymbol, som igjen skal sikte til morderen, dødens mann.

Nesbøs roman Flaggermusmannen anbefaler jeg virkelig til alle krimelskere. Den er som sagt så spennende at det er helt umulig å legge den fra seg når man først har tatt den opp. Nesbø tar deg med inn i sin fantasiverden der vi får møte politietterforskeren Harry Hole. Hans kjærlighetsliv, tanker og alle konflikter som følger reisen på å løse mysteriet om hvem som er morderen gjør romanen spennende og levende. Denne romanen er begynnelsen på fortellingene om Harry Hole, antakelig Norges mest kjente alkoholiserte politimann.

Elev, 1cd