Overgrep

En moderne klassiker

9788203363290

Det er kanskje litt drøyt å kalle ei bok en moderne klassiker året etter at den er utgitt. Men jeg gjør det likevel. Maria Kjos Fonns Kinderwhore er nemlig så fantastisk godt skrevet, med så mange presise og gode observasjoner fra begynnelse til slutt at det er umulig å ikke la seg imponere. Bare hør på denne begynnelsen:

Hanskene til mamma var av skinn, de kjentes som huden hennes. De var myke, med noen små rynker i læret. Jeg prøvde å se for meg at de var bleke, med negler og blodårer. Jeg var sju år, det var formiddag, mamma sov. Jeg tok den ene hansken i hånda, gikk ut i den grå lufta, det blåste, men hansken var varm i hånda mi. Hvis jeg konsentrerte meg, syntes jeg at jeg kunne kjenne pulsen hennes slå gjennom skinnet. Vi gikk til butikken, gjennom veiarbeid og eksos og tåke, jeg kjøpte en bolle i kiosken, spiste den i den våte lufta mens jeg holdt hansken med den andre hånda. Jeg fikk melis i ansiktet og lot hansken tørke den bort. Det var lørdag, og mamma og jeg gikk sammen gjennom tåka.

Bedre beskrivelse av fravær skal man lete lenge etter. Boka er full av denne typen bilder, som både beveger og sjokkerer.

Charlotte har ei mor som er pillemisbruker. Hun sover det meste av tiden og når hun ikke sover er hun ute på leit etter en mann. Mennene blir aldri lenge. De forsvinner stort sett før Charlotte har rukket å bli kjent med dem.

Da Charlotte er 12 år, får mora en kjæreste som forgriper seg på Charlotte. Fraværet av en forsørger og seksuelle overgrep driver Charlotte over i rusens verden. Veien tilbake til en normalisert hverdag blir lang og kronglete.

Kinderwhore er satt sammen av korte, fortettede bilder av en barndom og oppvekst på livets mørkeside. Romanen er sjokkerende, jeg tror aldri jeg har lest ei bok som er så kompromissløs i sin beskrivelse av fravær, omsorgssvikt og overgrep. Kinderwhore er kanskje litt krevende, så den anbefales for den litt mer erfarne leseren. Boka egner seg særlig godt til fordypningsoppgaven på vg3.

  • Kinderwhore
  • Maria Kjos Fonn
  • Roman, voksen
  • Aschehoug, 2018
  • 228 s

Sjeldent intens ungdomroman: Cara Delevingnes Mirror, mirror

Cara Delevingnes Mirror, mirror er en sjeldent intens thriller for ungdom. Den 16 år gamle hovedpersonen, Red, spiller i band i London sammen med Leo, Rose og Naomi. Med bandets hjelp har hun endelig klart å finne seg selv. Det samme gjelder de tre andre. Endelig har de funnet lykken.

Men så en dag forsvinner Naomi sporløst. Hun har rømt tidligere på grunn av mobbing. Men det er ikke noen grunn til at hun skulle rømme akkurat nå. Hun var lykkelig i den nye tilværelsen som bandmedlem. Politiet tror at hun kommer tilbake av seg selv. Det gjør hun ikke. Hun dukker opp noen uker senere halvt ihjelslått, fastlenket og nedkjølt i Themsen. Naomi ligger i koma, og det er usikkert om livet står til å reddes. Politiet tror at det dreier seg om et selvmordsførsøk. Det gjør ikke Red og Naomis søster, Ash. Derfor starter de en etterforskning på egenhånd.

Hovedtemaet i Mirror, mirror er identitet, og styrken i fortellinga ligger i person- og miljøskildringene. Bandtilværelsen og miljøet i London er godt skildret, og de fire ungdommene er utstyrt med solide bakgrunnshistorier. Alle har sitt å stri med: Den tøffe, uredde, rødhårede, punkete, lesbiske Red, har ei mor som er alkoholiker, Leo har en voldelig bror som sitter i fengsel, Naomi har en fortid som mobbeoffer og Rose, som er slående vakker, har en historie om overgrep bak seg.

Boka er spennende fra side én, og tempoet bare øker på etter hvert som sidene vendes. Det er lenge siden sist jeg leste en så intens, vond ungdomsthriller som denne. Boka er brutal, så den passer nok best for de av dere som liker ubehagelige spenningsromaner med mening.

Litt om forfatteren: Cara Delevingne (f. 1992) er modell og skuespiller, og har hatt roller i Anna Karenina, Paper Towns, Suicide Squad og Valerian and the City of a Thousand Planets. Mirror, mirror, som er hennes første roman, har hun skrevet sammen med den bestselgende forfatteren Rowan Coleman.   

  • Mirror, Mirror
  • Cara Delevingne, i samarbeid med Rowan Coleman
  • Roman, ungdom
  • Gyldendal, 2017
  • 359 s.

Bibliotekari

Fascinerende roman om hukommelsestap

Hovedpersonen i The one memory of Flora Banks, 17 år gamle Flora, lider av hukommelsestap. Korttidshukommelsen hennes er ødelagt. Etter et par timer, er minnet om det som nylig har skjedd helt visket ut. Hun husker ingenting etter tiårsalderen, og må stadig minne seg selv på hvem hun er, hvor gammel hun er, hvor hun bor og hva som har skjedd. Som huskelapp bruker hun armene sine, og en notisbok hun har liggende i veska og som hun stadig sitter og leser i.

Så en dag skjer det utrolige. Hun kysser en gutt på stranda og minnet om kysset sitter som støpt. For å finne tilbake hukommelsen sin, begynner Flora å lete etter gutten. Denne søkingen tar henne med på en reise fra Cornwalls kyst, til Svaldbard, på egenhånd, mens foreldrene er opptatt med den dødssyke broren hennes.

Flora er en såkalt upålitelig forteller. Minnet hennes svikter stadig, og for leseren blir det av og til vanskelig å vite om Flora snakker sant eller ikke. I og med at Flora hele tiden er forvirret og må oppdatere seg selv, blir det også mange gjentakelser. Irriterende blir det likevel aldri. Gjentakelsene fungerer fint som et virkemiddel for å illustrere det manglende korttidsminnet.

I am utterly disorientated and my heart starts pounding. I don’t know why I am in bed in the middle of the room. I read my hand. I read the notebook which is beside the bed. I read everything that is on the walls that are still pink. I am Flora. I am seventeen. I was ill when I was ten and I have anterograde amnesia. I kissed Drake on the beach. Paige hates me. I am on my own. (54)

The one memory of Flora Banks kan minne om Emma Healeys Elisabeth er borte, som handler om demente Maud som stadig er på leting etter Elizabeth, og som hele tiden glemmer det hun har funnet ut i forsvinningssaken. Flora er i motsetning til Maud ung, og boka tegner et fantastisk fint bilde av hukommelsestap i ung alder. Særlig fascinerende er Floras skriblerier på armene, tatoveringen som sier at hun må være modig, og notisboka hun stadig leser i og som forteller henne hva hun holder på med og hvor hun skal.

The one memory of Flora Banks er en fengslende roman om ei ung jente som sliter.

  • The one memory of Flora Banks
  • Emily Barr
  • Roman, ungdom
  • Penguin, 2017
  • 301 s.

Bibliotekari

Pappas prinsesse

Pappas prinsesseTittel: Pappas prinsesse
Forfattar: Sigrid Beate Edvardsen
Sjanger: Dokumentar
Forlag: Publicom forlag AS
Utgjevingsår: 2012
Terningkast: 4

Sigrid Beate Edvardsen tar oss med inn i ein gripande historie der ho fortel om sin oppvekst i ein heim der foreldra misbrukte alkohol og stoff. Ho fortel korleis faren deira kom heim kvar kveld og var så full at han nesten ikkje klarte å stå på beina. Korleis han kom heim og byrja å slåst og diskutere. Sigrid og systera Ellen blei begge misbrukt av faren frå dei var seks år, og til langt opp i tenåra. Sigrid skulle seinare vere involvert då faren blei drepen.

Sigrid Beate Edvardsen er 46 år og tidlegare straffedømt for drapet på sin far. Ho har to barn og ein hund. Ho har skrive boka Pappas prinsesse der ho skriv om følelsar og tankar rundt det ho har opplevd i livet sitt. Historia ho fortel er ei sann historie.

Eg vil seie at boka var lett å lese. Boka er delt inn i tre hovuddelar der den første og den tredje delen fortel korleis ho lever i dag og korleis det var når ho sat i fengsel.

I den første delen fortel ho i hovudsak om korleis det var å vekse opp i ein familie som ikkje fungerte slik den burde, og korleis ho har det i dag. Den andre delen er basert på brev ho skreiv då ho sat i fengsel. Denne delen er ein ganske lang del, og den kan bli kjedeleg i lengda. Ho skriv om livet i fengsel, og dagane som er ganske like, så det meste som står i breva er mykje av det same. Den tredje delen fortel korleis det var når ho sat i fengsel, ho fortel korleis ho blei flytta mellom fengsla og sjukehus, om når ho blei gravid på nytt mens ho sat i fengsel og korleis forholda mellom ho og familien blei etter ho begynte soninga.

Då eg begynte å lese boka og åpna opp på første side, var det som eg hadde lese mykje av boka allereie. Boka begynte rett på handlinga om korleis ho opplevde og hadde det i barndommen sin. Ho fortel ikkje noko om og om igjen, og det er vanskeleg å leggje den ifrå seg, for historia ho fortel er så trist og det rart å sjå korleis nokon har det heime.

Boka passer for ungdommar og vaksne, og er ei fin bok viss du ønskjer eit innblikk i korleis nokon faktisk har det i heimein utan at nokon legg merke til at ein ikkje har det bra. Boka tar deg med inn i ei historie der ting fort kan endre seg og eit mareritt kan bli verkeleg.

Elev 11STCD

Sigbjørn Skåden: Våke over dem som sover

sigbjørnI forrige uke var det forfattermøte med Sigbjørn Skåden på Lenvik bibliotek, hvor Aud Tåga, rådgiver på fylkesbiblioteket, og Sigbjørn Skåden snakket om romanen Våke over dem som sover som ble utgitt i fjor på Cappelen Damm. Bokbadet inspirerte til å si litt om boka, som forøvrig er veldig bra.

Våke over dem som sover er en slektsroman lagt til Skånland i Sør-Troms og til Kautokeino. Boka har to handlingslinjer. Ei i fortid, om oldemor, bestefar og mor, og ei i nåtid, om sønnen Amund, eller Sønn som han betegnes som i store deler av romanen. Hovedtemaet i boka er fornorsknings-prosessen samene har vært utsatt for i det norske samfunnet. Oldemor og bestefar snakket samisk hjemme, de kunne ikke norsk før de begynte på skolen. På skolen ble de mobbet, så da bestefargenerasjonen ble voksen, lærte de ikke barna sine samisk for å skåne dem. Men så slår den samiske revitaliseringsprosessen inn, og Sønn får muligheten til å lære samisk på skolen. For Sønn er imidlertid problemet at han er en av veldig få som lærer språket, og som tidligere generasjoner blir han hundset av de andre, som ironisk nok også er av samisk ætt. Paradoksalt nok er han samtidig ikke samisk nok i det kjernesamiske området. Han er plutselig hverken same eller norsk.

våke over dem som soverDet andre temaet i boka er de seksuelle overgrepene som ble avslørt i Kautokeino på midten av 2000-tallet. Menn i 40-årsalderen innledet forhold med tretten-fjorten-åringer. Sønn er kunstneren som vil lage en slags kunstinstallasjon for å dokumentere denne praksisen. Han reiser til Kautokeino, oppholder seg der i noen uker uten at vi får vite hva arbeidet hans går ut på, men vi får en ekkel forutanelse…

Våke over dem som sover en viktig roman som tematiserer overgrep, makt og misbruk på flere plan. Boka beskriver kulturmøter i et nordnorsk landskap, og boka anbefales blant annet til fordypningsoppgaven på vg3.

Forfatteren har tidligere skrevet en bloggroman, De fortapte barns frelser, under psevdonymet Ihpil, og ei faktabok for barn, Samer. For diktsamlinga Skomakernes konge, ble han nominert til Nordisk råds litteraturpris i 2007. Våke over dem som sover er hans første roman på norsk. Den er nominert til P2-lytternes romanpris og Havmannprisen.

Linn T. Sunne: Lille ekorn

Lille ekornBoken er skrevet av Linn T. Sunne. Lille ekorn vant Brageprisen i 2012, og er den første boken hennes som er på bokmål. Boken er en lettlest ungdomsroman.

«Ingen har sagt noe sånt til meg før.

Ingen har sett meg på den måten før.»

Aurora er 14 år gammel og er den beste spilleren på håndballaget. Hun er flink på skolen og vil bli noe stort, men skammer seg litt over det. Aurora bryr seg ikke om gutter og har aldri vært forelsket. Alt dette forandrer seg når hun forelsker seg i Gaute.

Gaute er en 40 år gammel mann og håndballtreneren som alle liker. Aurora skader foten lett på trening. Alle drar mens Gaute venter med Aurora før hun blir hentet. De veksler få ord og han drar fingrene sine gjennom håret hennes. Aurora lener seg mot Gaute når de går mot bilen, hun føler seg trygg og har en god følelse i kroppen. Han har kraftige armer og en ømhet i stemmen.

Gaute sender henne meldinger. De snakker hver eneste kveld. Meldinger blir til telefonsamtaler. Aurora vet det er galt, men føler seg trygg rundt Gaute. Men så en dag vil Gaute plutselig sette en stopper for forholdet. Aurora blir helt knust og blir sengeliggende i flere dager…

Boken var grei å lese. Det manglet spenningstopper, dermed ble stemningen den samme utover hele boken. Man får ikke noe godt inntrykk av de andre karakterene i boken enn Gaute og Aurora. Boken ble i lengden litt kjedelig.

Elev vg1

Linn T. Sunne: Lille ekorn

Lille ekornLinn T. Sunne fra Kongsberg og Valldal på Sunnmøre debuterte som forfatter i 2000 med barneboka Stjernestøv. Siden har hun gitt ut en rekke bøker for barn og unge. I 2007 vant hun Brageprisen i klassen for barne- og ungdomsbøker med boka Happy, og i fjor vant hun prisen i åpen klasse (ungdomsbøker) for Lille ekorn. Linn T. Sunne bor for tiden på Dokka hvor hun arbeider som litteraturformidler.

Lille ekorn handler om 14-åringen Aurora som både er skoleflink og usedvanlig god i håndball. Aurora lever et helt vanlig liv sammen med moren, stefaren og lillesøstera. Hun har gode venninner og trives godt i livet sitt. Eneste baugen er at hun har vanskelig for å forelske seg. Aurora bruker mye tid på håndballen og har blitt så flink at hun plutselig en dag er aktuell for ungdomslandslaget. Treneren Gaute er der og støtter henne gjennom denne prosessen. Men så begynner Gaute plutselig å vise henne mer interesse. For mye interesse. Gaute, som er faren til en av Auroras lagvenninner, holder det gående med tekstmeldinger, telefonsamtaler og korte møter på tomannshånd med lette berøringer og små hint, helt til Aurora faller for ham. Så får han plutselig kalde føtter, trekker seg tilbake og avviser henne. Auroras verden faller sammen og hun begynner å oppføre seg irrasjonelt.

Lille ekorn er ei fin lita bok som tar for seg et viktig tema: Hva skjer når voksne mennesker manipulerer og innleder forhold til mindreårige? I litteraturen er forholdet mellom den voksen mannen og ungjenta tidligere behandlet i Vladimir Nabokovs Lolita. Og i Norge har dette temaet fått fornyet aktualitet gjennom Vågå-saken. I fjor kom det faktisk ut to norske ungdomsbøker med dette temaet. Den andre er Charlotte Glaser Munchs Alt jeg vil er å kysse deg, om ungjenta Sara som forelsker seg i faren til gutten hun sitter barnevakt for. Lille ekorn er ei god ungdomsbok. Den er tynn og lettlest og egner seg derfor meget godt til fordypningsoppgaven på vg3 sammen med en av bøkene nevnt over.

Kari Brenden-bech. Anmeldelsen er tidligere publisert i Karis bokprat