Forfatter: Bibliotekbloggen

Biblioteket på Senja videregående skole i Finnfjordbotn ligger i hjertet av skolen i skolens gamle gymsal. Biblioteket er åpent hver dag fra 08.00-15.45. På bibliotekbloggen finner du blant annet boktips.

Hyperspennende ungdomsbok: One of us is lying av Karen M. McManus

Fem elever må sitte igjen etter skoletid: nerden Bronwyn, skjønnheten Addy, forbryteren Nate, sportsstjerna Cooper og enstøingen Simon. Bare fire kommer ut med livet i behold. Simon, som driver skolens sladreapp og som skriver stygt om alle, dør som følge av et allergianfall. Motgiften er stjålet fra helsesøsters kontor og livet står ikke til å redde. Politiet konstaterer snart at dette er et mord. En av de fire er skyldig. Men hvem?

På omslaget beskrives boka som en krysning mellom Breakfast club og Pretty little lyers. Pretty little lyers har jeg ikke lest, men boka kan helt klart minne om Breakfast club, hvor fem ungdommer som vanligvis ikke har noe med hverandre å gjøre og som lever helt forskjellige liv, begynner å respektere hverandre etter hvert som de blir kjent med hverandre. Men her er det også slutt på alle likhetene. Det meste av handlinga i One of us is lying utspiller seg i tiden etter den fatale «ulykken» på skolen. Politiet mistenker den ene etter den andre. Alle har noe å skjule. Fordi politiets etterforskning er elendig, begynner de fire selv å nøste i saken, og løsninga kommer som lyn fra klar himmel.

One of us is lying er i første rekke en kriminalhistorie, men forelskelse og kjærlighet får også plass i romanen. Boka er hyperspennende, med stadige vrier og en overraskende slutt. Dette er altså ei bok det er vanskelig å legge fra seg. Jeg leste den i et strekk, og selv om jeg innimellom irriterte meg over politiets sløvsinn, satte det ikke nevneverdig demper på leseopplevelsen. Et «must» for de av dere som liker god krim og spenning.

One of us is lying er forfatterens debutroman.

Du finner boka både på norsk og på engelsk på biblioteket. En av oss lyver heter boka på norsk.

Bibliotekari

  • One of us is lying
  • Karen M. McManus
  • Roman, ungdom
  • Penguin, 2017
  • 357 s.

 

 

 

 

Advertisements

Gaute Heivoll: De skyldfrie

Gaute Heivolls roman De skyldfrie tar oss med til ei ukjent bygd på 1930-tallet der vi møter Johanna og hennes to døtre, Sigrid og Edit. Senere kommer den nyutdannede læreren Embret til bygda hvor han får ansvar for stedets folkeskole. Miljøet er lite og stillferdig, preget av dagliglivets rutiner, skolen, årstider og bedehusets sentrale plass i folks liv. Fortellemåten understreker forankringen i trettitallet; romanen framtrer som en «gammeldags» realistisk roman der miljø, personer og konflikt får brette seg ut i et stadig mørkere mentalt landskap.

I oppstarten av romanen møter vi søskenparet Edit og Sigrid. Sigrid er den eldste og hun har i all hemmelighet søkt og fått plass på husmorskolen i byen. For Edit blir dette svært utfordrende. Hun har et sårbart sinn, og er sterkt avhengig av søsteren. Sigrid velger likevel å dra hjemmefra. Behovet for å leve sitt eget liv blir sterkere enn ansvaret hun føler for Edit. Men for Edit står livet stille uten Sigrid.

Senere kommer Sigrid hjem igjen og gifter seg med Embret. Edit blir en viktig del av Sigrids og Embrets liv, og særlig etter en hendelse som forandrer Edits liv fullstendig. Etter hvert utvikles et konfliktfylt trekantdrama der skyld, skam, løgner og en lammende taushet får prege livene deres.  Romanens tittel De skyldfrie blir gradvis sterkt ironisk.

Forfatter: Gaute Heivoll
Tittel: De skyldfrie
Sjanger: Roman, voksen
Forlag: Tiden, 2016
Sider: 366

Kirsten E. Larsen

Best first lines from novels

 

This is the saddest story I have ever heard. —Ford Madox Ford, The Good Soldier (1915)

 

 

 

 

It is a truth universally acknowledged, that a single man in possession of a good fortune, must be in want of a wife. —Jane Austen, Pride and Prejudice (1813)

 

 

 

 

It was the day my grandmother exploded.—Iain M. Banks, The crow road (1992)

 

 

 

 

Look, I didn’t want to be a Half-Blood. —Rick Riordan: The Lightning Thief (2005)

 

 

 

 

All happy families are alike, each unhappy family is unhappy in its own way. —Leo Tolstoy: Anna Karenina (1873-77)

 

 

 

 

Mother died today. Or maybe, yesterday; I can’t be sure. —Albert Camus: The Stranger (1946)

 

 

 

 

When I wake up, the other side of the bed is cold. —Suzanne Collins: The Hunger Games (2008)

 

 

 

I am an invisible man. —Ralph Ellison: Invisible man (1952)

 

 

 

 

When Mr. Bilbo Baggins of Bag End announced that he would shortly be celebrating his eleventy-first birthday with a party of special magnificence, there was much talk and excitement in Hobbiton. —J.R.R Tolkien: The Lord of the Rings. Part One. Fellowship of the Rings (1954)

 

 

 

There was a man lived by a churchyard—. — John Dickson Carr: The Burning Court (1937)

 

 

 

 

Favorite first lines, International English, vg2

Elizabeth Strout: Jeg heter Lucy Barton

I en kort, fortettet roman på knappe 180 sider møter vi Lucy Barton, en gift kvinne med to barn som lever i New York på 1980-tallet. Det er Lucy selv som forteller, eller prøver å gjøre det. Fortellingen er full av tidshull og viser bare bruddstykker av hennes fortid. Det tilbakeholdne preger i sterk grad både Lucy som person og fortellemåten, og utfordrer leseren til å gå inn i både Lucys her og nå og hennes fortid.

Tidshullene oppstår ikke fordi Lucy er en upålitelig forteller; hun minnes bare ikke klart sin egen fortid. På nåtidsplanet er hun innlagt på sykehus, uten at vi helt får vite hva som feiler henne. Ni uker varer sykehusoppholdet, og i løpet av denne tiden kommer moren på besøk. De to har ikke sett hverandre på flere år. Gjennom deres forsøk på samtaler trer konturene av barndommen fram; en barndom preget av omsorgssvikt, stor fattigdom og utenforskap. Kommunikasjonen mellom mor og datter er på ingen måte åpen, men trass den ordknappe formen aner vi både Lucys fortid og kjærligheten mellom de to. For begge gjelder det å holde ryggen rak. Elizabeth Strout makter på mesterlig vis å få fram hvordan det usagte eller det trivielle kan gjemme lag på lag med mening.

Romanen anbefales på det varmeste både som leseopplevelse og som et verk det går an å arbeide med i en litterær analyse.

Forfatter: Elizabeth Strout
Tittel: Jeg heter Lucy Barton
Forlag: Press, 2017
Sjanger: Skjønnlitteratur, voksen
Sider: 179

Kirsten E. Larsen

Fantastisk ungdomsbok

Julie Buxbaums Tell me three things var på lista over beste ungdomsbøker i Goodreads Choice Awards i 2016. Jeg likte boka veldig godt, og kastet med derfor selvsagt over hennes siste roman, What to Say Next, da den kom for noen uker siden. Jeg ble ikke skuffet. What to Say Next kan best beskrives som en krysning mellom Nicola Yoons Verden er en boble og Jennifer Nivens Dager med blå himmel. Ei fantastisk bok som jeg med glede anbefaler videre.

Hovedpersonene i What to Say Next er Kit Lowell og David Drucker. Kit er en veltilpasset tenåring, men hun sliter med sorg etter farens død. David er skolens enstøing og han holder seg stort sett for selv. Etter farens død klarer ikke Kit å forholde seg til lystigheten til venninnene sine lenger, så hun tilbringer lunsjpausen sammen med David, som av en eller annen grunn sier akkurat de rette tingene. Kit og David blir gode venner og snart beveger vennskapet seg over i noe mer.

David har Asperger syndrom og det er ikke alltid like lett å forstå han. Han er uhyre intelligent, men sliter sosialt. Han har imidlertid et stort hjerte og han forsøker virkelig å forstå konteksten og sette seg inn i andres følelser. I den grad diagnosen hans er noe problem, er det andre som lager problemet…

What to Say Next er en medrivende roman som tar for seg viktige tema som sorg, døden, mobbing, isolasjon og identitet. Persongalleriet i boka er flott, særlig herlig er beskrivelsen av David, som av og til gjør noen skikkelig pinlige, sosiale blundere. Historien er spennende og boka kan skilte med en overraskende vri på slutten. What to Say Next er kort sagt ei fantastisk bok. Løp og lån!     

Litt om forfatteren: Julie Buxbaum, tidligere advokat, debuterte med The Opposite of Love i 2008. I 2009 kom After you. Tell me three things (2016) er hennes første bok for ungdom. What to say next kom nå i sommer.

Forfatter: Julie Buxbaum
Tittel: What to Say Next
Forlag: Delacorte, 2017
Målgruppe: Ungdom
Sider: 292

 

  

 

 

IB-linja på bibliotekkurs

Hyggelig når nye elever kommer på besøk for å bli kjent med biblioteket. På bibliotekkurset lærer vi å finne frem i samlinga vår. Vi blir kjent med Bokhylla.no og andre aktuelle databaser.

Her fra kurset med IB Year One.

 

 

Bibliotekkurs

 

På leting etter folklore

 

Fornøyd elev finner frem uten problemer

 

Mye interessant å finne i historiehylla

 

Ikke vanskelig å finne frem her!

 

På leting i forskjellige hyller

 

En flott gjeng på bibliotekkurs

 

Hvor er den?

 

Titter rundt i biblioteket

 

På utkikk etter historiebøker

 

Sjekker ut fantasyhylla

Brutal og fengslende historie

I Katja Kettus Nattsvermer møter vi ungjenta Irga. Vi er i Lappland i 1937. Irga, dattera til hvitegeneralen, er gravid. Hun jages av mobben og flykter over til Sovjetunionen på ski til sin elskede Ulvetann, en sovjetisk agitator. Men mottakelsen blir ikke helt som forventet. Før Irga vet ordet av det er hun innesperret i en av Stalins gulag-leirer i Vorkuta, langt nord i Russland. På veien til Vorkuta blir hun kjent med Elna, en marier som tror at hun er frivillig arbeider, men som også plasseres som fange i leiren. Leirlivet er steinhardt, og Irga skjønner etter hvert at sjansen for å overleve som politisk fange er minimal…

Nattsvermer er fortalt i førsteperson og vi hopper frem og tilbake i tid mellom trettitallet og nåtid. I nåtidshistorien følger vi Irgas barnebarn, Verna. Etter at faren dør, forsøker hun å finne ut hva som skjedde med bestemora i fangeleiren i Vorkuta, hvor hun forsvant. Sporene leder til marienes republikk, Mari El, Elnas hjemsted. Men Elna er lite lysten på å snakke om fortida.

Nattsvermer er en spennende historie som tar for seg en skamplett i Russlands historie, Stalins folkemord, tvangsflyttingen av sivile, behandlingen av immigranter og det brutale livet i gulag-leirene. Det er altså mye historie i denne romanen. Nattsvermer har flere vrier og en overraskende slutt. Språket er som i Kettus forrige roman, Jordmora, oppfinnsomt. Teksten er utstyrt med russiske, finske og mariske ord og setninger som oversettes underveis. Det som ikke er oversatt finner man forklart i ordlista bakerst i boka. Nattsvermer er en brutal og fengslende historie og den anbefales herved varmt.

Litt om forfatteren: Katja Kettu (f. 1978) er finsk forfatter. Nattsvermer er hennes andre roman på norsk.

  • Katja Kettu
  • Nattsvermer
  • Oversatt av Turid Farbregd
  • Roman, voksen
  • Pax, 2017
  • 312 s.

Bibliotekari

Sterk kost

Per Knutsens Broren til Hugo er usedvanlig sterk kost. Handlinga i boka er lagt til en liten gård på norskekysten i etterkrigstida. Vi følger Erkki, broren til Hugo, gjennom oppveksten. Faren til Hugo drikker og går ikke av veien for å straffe kona og barna med fysisk vold. Også mora er kald og voldelig. Oppveksten til Erkki og Hugo preges med andre ord både av vold og alkoholisme. Når det blir klart at Hugo, Erkkis bror er homofil, forsøker foreldrene alle mulige slags «kurer». Den ene verre enn den andre…

Broren til Hugo er en sterk leseopplevelse og en fantastisk god roman. Boka skildrer de fattigslige kårene mange vokste opp under på bygda i Norge i etterkrigstida, samtidig som den viser hvor vanskelig det var å være annerledes og homofil. Det er lett å glemme at homofili var forbudt her i landet helt frem til begynnelsen av 70-tallet, og at det før den tid ofte ble regnet som en styggedom som kunne kureres.

Broren til Hugo anbefales varmt for alle. Den passer særlig godt til forrdypningsoppgaven på vg3 sammen med en annen roman som tar for seg oppvekst i Norge, eventuelt homofili.

Litt om forfatteren: Per Knutsen (f. 1951) har skrevet en rekke romaner og skuespill for barn, ungdom og voksne. Broren til Hugo stakk av med Havmannprisen i 2017.

 

  • Per Knutsen
  • Broren til Hugo
  • Cappelen Damm, 2016
  • Roman, voksen
  • 190 s.

Bibliotekari

Underholdende kjærlighetshistorie i e-postformat

Før avstemninga var avsluttet i slutten av november i fjor, tittet jeg på ungdomsbøkene i kategorien Best young adult fiction i Goodreads choice awards 2016, og merket meg Tell me three things. Boka fikk høy skår, så jeg forventet vel egentlig at den skulle nå høyere enn den 15. plassen den endte opp på. Men plassering til tross, boka er god og den anbefales herved varmt.

Ungjenta Jessie har mistet mora si i kreft. Faren har giftet seg på nytt og Jessie må flytte fra Chicago til Los Angeles, hvor den nye stemora bor sammen med sønnen sin, som er jevngammel med Jessie. Stemora er rik, svært rik, og møtet med den nye, kostbare privatskolen blir litt av kultursjokk for Jessie, som langt fra får noen enkel start i LA. Men så en dag skjer det plutselig noe uventet. Jessie mottar en e-post fra en ukjent avsender, Sombody/nobody. SN vil det beste for Jessie, han anbefaler henne venner og kommer med velmente råd, og brevvekslinga blir starten på et vennskap som etter hvert beveger seg over i noe annet. Men hvem er denne SN, og er han nå egentlig så interessert i å møte Jessie ansikt til ansikt?

Tell me three things kan skilte med viktige temaer som bearbeiding av sorg, kjærlighet og mobbing, og boka har svært gode person- og miljøkarakteristikker: Det snobbete miljøet på Jessies nye privatskole er sikkert tegnet og konfliktene mellom Jessie, den nye familien og faren er troverdige skildret og lett å leve seg inn i. Jessie er ei sympatisk, løsningsorientert og tøff jente som klarer seg til tross for all motgangen, og som person utvikler hun seg fint i løpet av historien. Personene er i hovedsak ikke stereotype, den fæle stebroren og stemora viser seg etter hvert å være både hjelpsomme og empatiske. Eneste unntak fra regelen er skolens mest populære jente, som ikke har et eneste forsonende trekk.

Det som driver historien i boka fremover, er spenninga knyttet til SNs identitet. Gjetter Jessie rett og vil de noensinne møtes? Om ikke løsninga på mysteriet kommer som noe stort sjokk, inneholder oppklaringsscenen en overraskende vri som jeg fant svært fornøyelig.

Tell me three things er ei realistisk og humoristisk fortelling om å lære seg å leve med sorg, om vennskap og mobbing og om å finne seg selv og kjærligheten. En solid historie som både er spennende og underholdende. Et godt alternativ til John Green.

Litt om forfatteren: Julie Buxbaum, tidligere advokat, debuterte med The Opposite of Love i 2008. I 2009 kom After you. Tell me three things (2016) er hennes første bok for ungdom. Ny ungdomsbok, What to say next, er nylig kommet på engelsk.

Tidligere publisert i Karis bokprat

Spennende roman om kjærlighet og fortrengte minner

Mallory og Rider har bodd i en fosterfamilie hvor fysisk og psykisk vold er en del av hverdagen. Etter en fryktelig episode ender Mallory på sykehus, Rider på barnehjem. Senere får de hver sine familier. Mallory har ikke sett Rider siden.

Det er Mallory som er hovedpersonen i The Problem with forever. Hun har fått en ny, forståelsesfull fosterfamilie, men sliter psykisk og har problemer med å snakke om fortida. Etter noen år med hjemmeundervisning er hun imidlertid endelig klar for å begynne siste året på en offentlig videregående skole. Første skoledag skjer det noe fantasisk. I siste time dukker plutselig Rider opp. Utrolig nok går han på samme skole som henne. Endelig er de gjenforent.

I barndommen var Rider den sterke, den som hele tiden beskyttet Mallory. Det fortsetter han med å gjøre. Men snart viser det seg at også Rider har sine problemer, og rollene byttes om…

Både Mallory og Rider er komplekse personer og utvikler seg fint i løpet av historien. Nettopp personskildringene er styrken ved denne fortellinga, som også er fengslende og rik på dramatikk. Mallory tar tak i angsten sin og hjelper etter hvert også Rider å innse at han har et problem. Boka byr også på romantikk. I tillegg til å være en historie som gradvis avdekker fortrengte minner, er The Problem with forever nemlig også en kjærlighetsroman. Likte du Eleanor & Park, liker du sikkert denne også.  

Litt om forfatteren: Jennifer Armentrout er amerikansk ungdomsbokforfatter. Hun debuterte i 2011 og har skrevet en rekke romaner. The Problem with forever stakk av med andreplassen i kategorien Young adult fiction i Choice awards på Goodreads i 2016, bare slått av Ruta Sepetys Salt to the Sea.

  • Jennifer L Armentrout
  • The problem with forever
  • Mira ink, 2016
  • Roman, ungdom
  • 474 s.