Forfatter: Bibliotekbloggen

Biblioteket på Senja videregående skole i Finnfjordbotn ligger i hjertet av skolen i skolens gamle gymsal. Biblioteket er åpent hver dag fra 08.00-15.45. På bibliotekbloggen finner du blant annet boktips.

Askepott i fremtida

Marissa Meyer, amerikansk forfatter, debuterte med ungdomsboka Cinder i 2012. Historien fortsetter i Scarlet (2013), Cress (2014) og Winter (2015). Bøkene har solgt som varmt hvetebrød og første del foreligger nå på norsk hos Vigmostad & Bjørke. De resterende bøkene kommer i løpet av året.

I Månekrøniken som serien heter, får fire kjente folkeeventyr nytt liv: Cinder tar utgangspunkt i Askepott, Scarlet i Rødhette og ulven, Cress i Rapunsel og Winter i Snehvit. Handlinga er lagt til ei fjern fremtid mange år etter avslutninga av fjerde verdenskrig. Den onde Levana – dronninga på månen – er heksa med stor X.

Settinga i Cinder er Ny Beijing og hovedpersonen er kyborgen Cinder som er halvt menneske, halvt maskin. Cinder er mekaniker, den beste i byen, og hun bor hos vergen sin, Adri, sammen med stesøstrene Pearl og Peony. I likhet med Askepott er Cinder trell. Det er hun som forsørger familien. Stefaren til Cinder er død: Han pådro seg blåfeber i Europa like etter at han adopterte henne. Pesten har nå blitt et så stort problem at det begynner å se stygt ut for jordas befolkning.

En dag på markedet får Cinder prins Kai som kunde, han skal ha reparert androiden sin. Samme dag bryter det ut pest på markedet, og da Cinders søster Peony blir smittet bare timer senere, legger Adri skylda på Cinder. Som straff doneres hun til pestforskninga og dermed havner hun ironisk nok på pestklinikken til doktor Erland på slottet. Før hun vet ordet av det er hun innblandet i kampen mot den onde månedronninga.

Jeg var veldig skeptisk til konseptet eventyr og science fiction, men innrømmer villig vekk at jeg var solgt før jeg var halvveis gjennom boka. Cinder er på ingen måte stor litteratur, men underholdningsverdien er høy og boka er en skikkelig sidevender. Selve askepottgestalten er original og stilig og boka har i tillegg en lun humor. Enkelte av karakterene er riktignok veldig endimensjonale: Adri, stesøstera Pearl og månedronninga er i likhet med sine alter egoer i eventyret gjennomført onde. Askepottgestalten er imidlertid langt mer kompleks.

Cinder er sterk, men samtidig sjarmerende smånevrotisk, noe som skyldes en kombinasjon av opphav og maskindeler – hånda og foten er av metall og hun har en datamaskin koplet til netthinna. Som kyborg er Cinder en utstøtt, kun lunaer har lavere rang på jorda enn dem. Cinder er med andre ord en typisk Askepottfigur. Som i det klassiske eventyret er hun utstyrt med en hjelper, en androide, men originalt nok er det en annen eventyrfigur, Snøhvit, som får rollen som magisk feen som sender Askepott avgårde på ballet.

Drivkrafta i historien er utviklinga av det forbudte kjærlighetsforholdet mellom Cinder og prins Kai, samt hemmelighetene knyttet til Cinders fortid. Hvor kommer hun fra? Hvem er foreldrene hennes? Bøkene i serien er ikke frittstående og Cinder har ikke noen virkelig slutt, noe som alltid er et drawback. Imidlertid er Cinder ei superspennende slukebok og et utmerket tidsfordriv, så jeg anbefaler den med glede for alle som liker en god røverhistorie. Herlig, original dystopisk science fiction!

Bibliotekari

En lesefest av dimensjoner

Det er sjelden jeg blir så oppslukt i bøker som jeg ble i denne. Jandy Nelsons Jeg gir deg sola er en lesefest av dimensjoner.

Det er to hovedpersoner i Jeg gir deg sola. Tvillingparet Noah og Jude. Synsvinkelen skifter mellom disse to fra kapittel til kapittel. Noahs forteller sin historie når han er 13, Jude tre år senere når hun er 16.

Noah er ikke som alle andre og føler ikke at han passer inn i miljøet på skolen sin, så da mora foreslår at han og søstera skal søke på kunstskole, blir han overlykkelig. Det samme gjelder ikke for Jude. Hun er lykkelig med livet slik det er og har ikke lyst til å bytte skole. Hun synes ikke at hun ikke er like flink som broren, og etter hvert blir hun utrolig sjalu fordi hun føler at mora bare ser Noah, og ikke henne.

I Noahs del av historien dreier det seg for det meste om kunst og kjærlighet. Han har sin seksuelle oppvåkning og finner ut at han liker gutter bedre enn jenter. Han får seg til og med en kjæreste, men forholdet ødelegges på grunn av fordommer og andre konflikter som oppstår underveis. Det blir et tøft år for Noah, som etter hvert både mister kjærligheten og kunsten.

I Judes del av historien handler det om å rette opp i udådene hun har begått de siste årene. Hun og broren snakker ikke lenger sammen, de er nesten som fiender å regne. Jude ønsker både å bli venner med broren igjen og forsone seg med forholdet til mora, som plutselig døde i en trafikkulykke.

Jeg gir deg sola er en intens og superspennende leseopplevelse, og boka tar for seg temaer som homofili, oppvekst, sjalusi og sorg. Jandy Nelsen er også kjent for boka Himmelen begynner her. Begge bøkene er kjempegode og du finner dem på biblioteket på norsk og på engelsk.

Bibliotekari

  • Jandy Nelson
  • Jeg gir deg sola
  • Roman, ungdom
  • Gyldendal, 2015
  • 421 s.

 

Ei annerledes bok om homofili

Å stå frem som homofil er alltid vanskelig, men enkelte steder er det nesten umulig. I Narren av Daria Wilke får vi vite hvordan det er å være annerledes og homofil i dagens Russland – et land hvor man kan risikere å bli banket opp hvis man leier en av samme kjønn på gata. Russland er faktisk et av de landene i verden hvor det er vanskeligst å være homofil. På 90-tallet ble homofili avkriminalisert, men synet på saken har forandret seg i takt med samfunnsendringene. I 2013 kom det en resolusjon som forbød homoparader og fremsnakking av homofili, og i dag er hatkriminalitet en del av hverdagen til de homofile i Russland.

I Narren møter vi 14 år gamle Grisja. Han er så og si oppvokst på foreldrenes arbeidssted, et dukketeater i Moskva. På teateret føler han at han kan være seg selv. Sånn er det ikke på skolen og blant kameratene. Der skjuler han seg bak en maske og ler bort alle ubehageligheter.

Blant teaterfolka setter Grisja spesielt stor pris på den homofile skuespilleren Sam og dukkemakeren Ljolik. Han er også veldig glad i venninna Alex, som han har vokst opp sammen med på teateret. I denne verdenen går alt på skinner, helt til Ljolik plutselig pensjoneres og Sam får nok av hvordan han som homofil behandles i Moskva og bestemmer seg for å flytte til Nederland. Nå er heller ikke teateret like trygt og forutsigbart som det har pleid å være.

Narren er en flott, liten historie som sier noe om hvordan det er å være ung og annerledes i et av de største landene i Europa – Russland. Selve miljøet, dukketeateret, er skildret med kjærlighet, og det er tydelig at forfatteren er opptatt av kunst og kultur i tillegg til menneskeverd.

Homofili er et relativt hett tema i ungdomslitteraturen i dag. De siste årene er det gitt ut en rekke skeive romaner for ungdom: Simon og homo sapiens-agendaen av Becky Albertalli, Will Grayson, Will Grayson av John Green, Som ild av Sara Lövestam og Nærmere kommer vi ikke av Monika Steinholm. Narren er et flott, men litt annerledes tilskudd til denne tradisjonen. Anbefales varmt.

Bibliotekari

  • Daria Wilke
  • Narren
  • Roman, ungdom
  • Mangschou, 2016
  • 144 s.

 

Sprelsk roman om sorg

Det høres kanskje litt rart ut at en roman som tar for seg sorg kan være sprelsk, men det er altså denne. Men så er vel kanskje ikke familien til June helt A4.

Faren til June dør, og i begravelsen stiller elskerinna hans opp for å tale. Bidraget hennes blir ikke mottatt med velvilje, og når June skriver brev til henne er det både for å avreagere og fordi mora har bedt henne om takke alle som bidro i begravelsen.

Papirfly er en festlig brevroman. June skriver blant annet til mora, til sjefen på kjøpesenteret og til politiet. Etter farens død mister hun litt taket på tilværelsen, noe som gjør at hun ender i de merkeligste situasjoner. Noen av brevene er altså reine forklaringer på hvorfor ting ble som de ble. Jeg lo hjertelig gjennom hele denne romanen og anbefaler den med glede videre. Fantastisk bok!

  • Liv Gulbrandsen
  • papirfly
  • Roman, ungdom
  • Aschehoug, 2017
  • 122 s.

Bibliotekari

Gripende kjærlighetsroman med overraskende vri

De siste årene er det skrevet en rekke kjærlighetsromaner for ungdom hvor den ene eller begge hovedpersonene er syke. Det kan dreie seg om kreft, en sjelden diagnose eller en psykisk lidelse. Som eksempel kan nevnes Jennifer Nivens Holding up the universe (2016, Fordi du ser meg) og All the bright places (2015, Dager med blå himmel). Førstnevnte handler om det gryende kjærlighetsforholdet mellom Amerikas (engang) feiteste ungjente og en gutt som er ansiktsblind. Sistnevnte om ei jente som er deprimert og lider av skyldfølelse, og om en bipolar gutt. Sykdom og forelskelse er blitt en populær trend etter John Greens kassasuksess The fault in our stars (2012, Faen ta skjebnen)som tar for seg  kjærlighetshistorien mellom to unge kreftpasienter. Nicola Yoons Verden er en boble (2016, Everything, everything, 2015) tilhører denne sjangeren. Boka handler om forholdet mellom Madeline som lider av SCID og er allergisk mot nesten alt i hele verden, og den spreke, atletiske unggutten Olly. En av grunnene til at denne typen litteratur er blitt så populær, er at den lærer oss å forstå andre mennesker, hvordan det er å være ung og syk eller ung og slite.

Hovedpersonen i Verden er en boble, 18 år gamle Madeline, er altså allergisk mot alt og har ikke forlatt huset på årevis. Hun undervises over Internett, bruker masse tid på å lese bøker og forholder seg utelukkende til mora og sykepleieren, Carla. Så en dag får hun nye naboer. Gutten i nabohuset er utrolig kjekk. Etter en tid begynner de å chatte med hverandre og snart får Olly besøke Madeline. Kontakten med livet utenfor gjør at Madeline ikke lenger kan fortsette å leve slik som hun har gjort til nå…

Som sagt er styrken til denne typen litteratur at vi får innblikk i andre menneskers liv, i dette tilfellet i hvordan det er å leve med en sjelden, alvorlig diagnose. Verden er en boble er lettlest, språket enkelt, kapitlene (ultra)korte og består blant annet av e-poster, chatt, notater og postit-lapper. Boka er gripende og spenningen er til å ta og føle på etter hvert som vi nærmer oss slutten. Historien har et par overraskende vrier, men hvis jeg skal pirke på noe må det være den melodramatiske, litt billige slutten. Historien er imidlertid ikke helt urealistisk, og siden jeg ikke ble opprørt over slutten lar jeg det hele passere. Verden er en boble er nemlig både en sidevender og en lesefest. Hvis du liker bøker som Et helt halvt år bør du absolutt titte på denne. PS. Ikke sniktitt bakerst i boka!!

  • Nicola Yoon
  • verden er en boble
  • Aschehoug, 2016
  • Roman, ungdom
  • 306 s.
  • Oversatt av Tonje Røed, Everything, everything, 2015

Bibliotekari

Drivende god ungdomsroman om homofili

Monika Steinholm (f. 1983) er fra Kvaløya og bor dag i Tromsø. Hun er utdannet litteraturviter og har også et forfatterstudium bak seg. Steinholm debuterte i 2015 med ungdomsboka Fuck verden, om ungjenta Gunn som søker sine røtter etter å ha flyttet til Håkøya sammen med mora si. Den vanskelige andreboka, Nærmere kommer vi ikke, står på ingen måte tilbake for den kritikerroste debutromanen.

Nærmere kommer vi ikke er en frittstående fortsettelse av Fuck verden, men denne gangen er Gunn og Niklas´ roller marginale. Hovedpersonene er Edor og Niklas´ bestevenn, Jens. Andre skoleår på videregående er over. Det er sommer på Kvaløya og Niklas og Gunn som er nyforelskede, bruker enhver anledning til å klå på hverandre. Dette blir smertefullt for Jens som er forelsket i Niklas, og en dag får han nok og reiser til Finnsnes til onkel Torstein og onkel Phil. Men først kommer han ut av skapet. På Finnsnes møter han Edor og kjæresten hans, Beate. En gnist tennes og Edor og Jens utvikler et forhold.

Herlige personkarakteristikker

Personkarakteristikkene i boka er originale og komplekse: Den karikerte beskrivelsen av de homofile onklene som går i de lilla paljettjakkene 80-tallsduoen Bobbysocks brukte i Grand Prix, setter farge på fortellinga. Beskrivelsene av Edor og Jens gir historien dybde: Boka er skrevet i førsteperson og Jens og Edor får tildelt hver sine kapitler. Denne synsvinkelen gjør at vi kommer tett innpå personene, deres tanker og følelser.

Den digre, rødhårede Jens kjører lettmotorsykkel, men er ellers svært forsiktig: Han kan ikke svømme, er redd for blod og er litt for opptatt av hva andre tenker om ham. Skateren Edor bærer på en stor sorg og en nagende skyldfølelse. Han plages av tvangstanker, lever farlig og oppfører seg til tider usmakelig. Når han forelsker seg i Jens kompliseres hans verden ytterligere. Man kunne nok ønske seg en klarere forståelse for Edors melodramatiske oppførsel. Men Edor tenker ikke over hva han gjør, og siden perspektivet er hans, får vi ingen klare svar. Vi må lese mellom linjene.

Intens kjærlighetshistorie

Nærmere kommer vi ikke tar for seg et viktig tema – homofili. Og det er utviklinga av forholdet mellom Edor og Jens som er drivkrafta i denne historien, som er fortalt med både inderlighet og med lun humor. Selve kjærlighetshistorien er intens, fengslende og sår, og personene baler både med egne og andres fordommer:

– Vi ses i morgen, sier Jens.
– I morgen, sier jeg og kysser ham.
(…) Da jeg snur meg, ser jeg det. Trynet til pappa i stuevinduet. Jeg vet ikke hvor lenge han har stått der. Lenge nok ser det ut som. Han er som forsteina. Rører seg ikke, selv om jeg ser rett på ham. Fuck! (210-211)

Nærmere kommer vi ikke har et enkelt, likefrem og ungdommelig språk som er godt tilpasset målgruppa. Imidlertid er historien såpass kompleks og interessant at boka godt kan leses av voksne også.

Populært tema med lokal vri

Det siste året er det utgitt en rekke skeive romaner for ungdom: Leons hemmelighet av Tor Fretheim, Som ild av Sara Lövestam og Simon og Homo Sapiens-agendaen av Becky Albertalli. Samtidig har Skamserien gitt temaet særlig aktualitet gjennom kjærlighetshistorien mellom Isak og Even.

At nord-norske forfattere kan behandle temaet minst like godt som andre, viser Steinholm med Nærmere kommer vi ikke. Boka står på ingen måte tilbake for amerikanske blockbustere som Will Grayson, Will Grayson. Selv om den lokale koloritten ikke gjør temaet i seg selv mer aktuelt, får man en større nærhet til historien fordi den utspiller seg i vårt eget nabolag. Den karikerte skildringa av det erkehomofile onkelparet som arrangerer Finnsnes første Gay Pride, kan nok bli for mye for enkelte. Men denne leseren finner dem både sjarmerende, fargerike og ekte. Finnsnes blir aldri det samme igjen etter denne utgivelsen.

Alt i alt en fengslende historie som både er ektefølt og realistisk.

  • Monika Steinholm
  • Nærmere kommer vi ikke
  • Roman, ungdom, 238 s.
  • Vigmostad & Bjørke, 2016

Bibliotekari, tidligere publisert i Karis bokprat

Herlig roman med handling i gamle Russland

Katherine Ardens The Bear and the Nightingale (2017) er første bok i en planlagt serie. Historien er imidlertid såpass avsluttende at den godt kan leses frittstående.

Handlinga foregår nord i Russland på 1300-tallet, på Ivan Kalitas og Ivan IIs tid. Vi befinner oss to ukereiser unna Moskva. Vasilisa vokser opp som datter av en adelsfamilie langt nord i landet. Vinteren er lang, somrene korte. På de kalde vinterkveldene sitter barna ved ovnen og lytter til historier. Særlig populær er eventyret om Fader Frost. Familien ofrer mat til åndene som vokter gården, men den nye stemora og presten setter en stopper for de gamle tradisjonene. Som resultat blir onde ånder stadig mer påtrengende…

The Bear and the Nightingale er en herlig fantasyroman med utgangspunkt i russisk folklore og historie. Person- og miljøskildringene i boka er gode, særlig likte jeg beskrivelsen av den unge hovedpersonen, Vasilisa, og fremstillinga av livet på landsbygda i Russland i middelalderen. Historien tar utgangspunkt i kristningen av den russiske landsbygda og illustrerer kampen mellom kristendom og gammel folketro. Fordi Arden spinner videre på historie og folklore, lærer vi mye underveis. The Bear and the Nightingale er en stemningsfull og underholdende fantasyroman for unge og voksne fantasyelskere. Anbefales spesielt for de av dere som likte Erin Morgensterns The Night Circus.

  • Katherine Arden
  • The Bear and the Nightingale
  • Fantasy, ungdom
  • Del Rey, 2017
  • 336 s.

Når livet blir vanskelig

Når livet er Kjipt. En håndbok for unge folk av Oda Rygh handler om de vanskelige sidene ved livet. Forfatteren slet selv som ung og det tok mange år før hun endelig fikk en diagnose og hjelp. Av og til er det ikke så enkelt å innrømme for seg selv at man er syk. Enda vanskeligere er det kanskje å forstå for de rundt deg, særlig når det gjelder psykisk sykdom.

Boka åpner med Odas egen historie, om alle årene hun slet før hun endelig fikk hjelp. Oda har en bipolar lidelse som er relativt lett å behandle, men som uten hjelp gjør livet uhyre vanskelig. Neste kapittel tar for seg forskjellige livskriser, som kjærlighetssorg og dødsfall. Deretter bruker Oda to eksempelpersoner, Nina og Stian, for å forklare hva som kan skje hvis en depresjon forblir ubehandlet eller hvis en i familien plutselig blir alvorlig syk.

Boka kommer med råd og tips både til deg som sliter selv og til deg som har en i familien eller en venn som har det vanskelig. Når livet er Kjipt. En håndbok for unge folk er ryddig inndelt i korte kapitler og underkapitler. Teksten er enkel og lettforståelig, og selv om boka tar for seg et alvorlig tema er den på ingen måte deprimerende. Her dreier det seg om hvor man får hjelp og hvordan man best mulig kan takle en krise. Når livet er Kjipt. En håndbok for unge folk er ei lettlest og lærerik lita bok som jeg med glede anbefaler videre.

Litt om forfatteren: Oda Rygh (f. 1986) er samfunnsviter og journalist. Når livet er Kjipt. En håndbok for unge folk er skrevet med bakgrunn i egne erfaringer som pasient i psykiatrien og en genuin interesse for ungdom og psykologi.

  • Oda Rygh
  • Når livet er kjipt. En håndbok for unge folk, illustrert av Tegnehanne
  • Ungdom, sakprosa
  • Humanist forlag, 2015
  • 146 s.

Hyperaktuell roman om syriafarere

Demian Vitanzas Dette livet eller det neste er en biografisk fremstilling av radikalisering og radikal islamisme. Romanen er blitt til etter et langt intervju med en returnert fremmedkriger som sitter i fengsel i Norge. I etterordet til romanen sier Vitanza at boka er basert på kildens historie, men han understreker samtidig at «det er lagt inn større eller mindre grad av fiksjonalisering, både fra kildens og forfatterens side». Blant annet er navnet og fødestedet til fortelleren endret.

Bokas tittel er hentet fra farvelscenen mellom Abdi, Tariq og kameraten Carlos: «vi ses inshallah, i dette livet eller det neste». Abdi var kameraten til hovedpersonen Tariq. Han omkom i krigen i likhet med Carlos, som reiste til Syria på et litt senere tidspunkt.

Boka handler om årene før avreisen til Syria, selve krigen og Tariqs refleksjoner i ettertid. Tariq, som er andregenerasjonsinnvandrer, klarer i likhet med mange av vennene sine ikke å finne seg til rette i Norge. Allerede på skolen begynner han å selge dop, senere tar han seg en deltidsjobb på et butikklager i Sverige, rett over grensa fra hjemstedet Halden. Hovedbeskjeftigelsen hans er imidlertid langing. Religionen blir på en måte redninga fra dopmiljøet, men derfra går veien til et radikalt antivestlig, islamistisk miljø.

Boka er hyperaktuell og viser hvorfor en del unge muslimer er så mottakelig for radikal islamisme. Hva det er som gjør at de velger denne veien fremfor en mer forsonlig retning. Språket er dialektpreget, men teksten har en del fremmedord som vi heldigvis finner forklart i ordlista bakerst i boka. I motsetning til i mange andre biografiske romaner, blir forfatteren i Dette livet eller det neste nærmest synlig i sitt fravær. Kun Tariqs del av dialogen er nedtegnet:

Men læreren gadd ikke forklare. «Sånne som dere skjønner ikke en dritt uansett, det eneste dere lærer der dere kommer fra, er hvordan man sprenger seg i lufta»

Jo, han sa det.

Historien er både tankevekkende og aktuell, og den understreker hvor viktig integrering er.

Litt om forfatteren: Demian Vitanza er norsk forfatter og dramatiker. Han debuterte i 2011 med romanen Urak. Dette livet eller det neste er hans tredje roman.

  • Demian Vitanza
  • Dette livet eller det neste
  • Biografisk roman, voksen
  • Aschehoug, 2017
  • 342 s.

Les mer hos:

 

Bibliotekari

 

 

 

Festlig om gryende kjærlighet på stavkirkeferie

I Linn T. Sunnes Lett lykkelig må Milla dra på stavikirkeferie sammen med mora i stedet for til sommerhuset til venninna i Toscana. Mora har nemlig ikke råd til flybillett og Milla har ikke lyst til å be faren om penger siden de nylig er skilt. Mora har ikke kommet seg etter bruddet og Milla gjør alt hun kan for å holde humøret hennes oppe.

Stavkirkeferien går ikke helt som planlagt. Like etter at de har satt avgårde, bryter den gamle bilen deres sammen. Mor og datter ser seg nødt til å ta inn på et nedlagt pensjonat hos kattedama med stor K. Der blir de værende, og værende, for bilen blir liksom aldri ferdig på det lokale verkstedet.

Lett lykkelig handler om å være ung og forelsket, om gryende kjærlighet, seksualitet, vennskap og svik. Boka har en humoristisk undertone og et enkelt språkbilde. Den er veldig lettlest og anbefales for de av dere som bare vil ha litt å lese.

Litt om forfatteren: Linn T. Sunne (f. 1971) er forfatter og litteraturformidler. Hun er mest kjent for sine barne- og ungdomsbøker. I 2007 og 2012 vant hun Brageprisen for ungdomsbøkene Happy og Lille ekorn.

  • Lett lykkelig
  • Linn T. Sunne
  • Roman, ungdom
  • Gyldendal, 2016
  • 154 s.

Bibliotekari