Tegneserier

Kazu Kibuishi: Amuletten-serien

AMULETTEN1Forside AMULETTEN2Forside

Nytt fra Fontini forlag er fantasytegneserien Amuletten. Den er egentlig beregnet for barn mellom 9 og 12 år, men passer like godt for ungdom og voksne. Jeg anbefaler serien både for tegneserieentusiaster og for de av dere som ikke er så glad i et tett tekstbilde.

Hovedperson i Amuletten: Steinvokteren er Emily. Da faren til Emily omkommer i en bilulykke, må Emily flytte fra byen til et gammelt hus på landet sammen med broren og mora si. Huset synes hjemsøkt, og en dag mora skal sjekke noe i kjelleren blir hun slukt av et monster. Emily og broren følger etter henne og ender i Alledia, en annen virkelighet, og inngangen lukkes bak dem…

Amuletten-serien kan skilte med både fantastiske tegninger og en superspennende historie, det skal godt gjøres ikke å bli fenget av den. Bindene er ikke frittstående og kan ikke leses i tilfeldig rekkefølge, uten at det gjør så mye akkurat her. Bøkene er for øvrig lest i et hattefokk og de anbefales herved på det varmeste. Hva venter du på? Løp og lån! 🙂 🙂

Bibliotekari

Advertisements

Dav Pilkey: Kaptein Supertruse og de drittleie doene

Kaptein supertruseForfatter: Dav Pilkey
Tittel: Kaptein Supertruse og de drittleie doene, 2012
Originaltittel: Captain Underpants and the attack of the talking toilets, 1999
Oversettelse: Vibeke Ekeland Grønn
Forlag: Schibsted
Sjanger: Humor, barn

Hehe! Dette var morsomt. Tenk dere at de to mest rampete elevene på skolen hypnotiserer rektor slik at han blir superhelt hver gang noen knipser. Sånn er det med rektoren i Kaptein Supertruse-serien. Hver gang noen knipser, blir han en superhelt. Han flyr avgårde, finner seg en passende underbukse og går så løs på oppgaven sin med overmot. Får han vann på seg, blir han til rektor igjen.

I Kaptein Supertruse og de drittleie doene må rektor og de to rampstøvlene Harald og Thomas redde skolen fra de drittleie doene som går rundt og roper: Nam, nam, spis alle! Og hvor kom så disse doene fra? Jo fra den Gigafotoatomiske-adapteren som en av elevene har laget til årets oppfinnerkonkurranse…

Høres dette teit ut? Det er det ikke! Det er faktisk hysterisk morsomt. Supertruse-serien er opprinnelig skrevet for barn, men passer like godt for ungdom og voksne. Serien inneholder like mye tekst som bilder i form av tegneseriestriper, og den passer derfor spesielt godt for de av dere som ikke er så veldig glad i å lese lange tekster i utgangspunktet. Superduper bok i en fantastisk serie! Anbefales varmt for alle humorister!

Bibliotekari

Odd-Magnus Williamson: Kongen din og Kongen din, bok 2

Kongen din 2 Kongen din

Odd-Magnus Williamson styrer den fiktive twitterbrukeren om Kong Harald eller @KongenDin som han heter på Twitter. I disse to tegneseriebøkene finner vi små tekster som han har publisert på Twitter, med illustrasjoner av Sindre Goksøyr.

I disse to bøkene får du et innblikk i vår konges hverdag som ikke bare består av snorklipping, statsråd, vinking til barnetoget 17. mai eller nyttårstaler. Disse bøkene viser den folkelige kongen, som at han sitter i sofaen og spiser kjeks mens han ser på Disney Channel. At han tar seg en apanasjepils med familien. At han lager disco med å slå lysbryteren av og på og blir lei seg når Osram 25W pæren blir ødelagt, og at han tror at barnebarna er blitt muslimer når de kaller han for HALLAL, HALLAL istedenfor Harald. At han liker å gjemme seg under sengen og skremme Sonja, og at han liker å skyte på de dårligste trolldeigskulpturene han får tilsendt.

Terningkast4Det er så mange positive og morsomme ting jeg kunne ha tatt med, men velger å ikke gjøre det fordi du burde lese disse bøkene selv. Det er ikke mye tekst på hver side om du ikke liker å lese altfor mye, Kongen din er en tegneserie med flotte bilder og humoristiske tekster. Bok 1 er lengre enn bok 2. Bok 1 er på 192 sider mens bok 2 er på 144 sider. Hvis du liker bøkene og har lyst på mer, så ligger det mange vitser ute på @KongenDin på Twitter. Jeg gir begge bøkene en 4-er. Jeg synes at begge bøkene godt kunne ha vært litt lengre. Man kan si det samme om disse bøkene som Knut Nærum sa om sin bok Ø: «Det er boken for deg som liker å lese, men ikke så mye om gangen». Og så avslutter jeg med det som står bakpå begge bøkene under papirinnbindingen: «Alt for Norge… og hockeypulver».

Robin Kjærnsmo, elev 12TRL

 

 

 

Varulvene i Montpellier av Jason

varulvene

  • Tittel: Varulvene i Montpellier
  • Forfatter: Jason (John Arne Sæterøy)
  • Utgitt i: 2010
  • Forlag: Magikon forlag
  • Sjanger: Skjønnlitterær tegneserie

Hovedpersonen i boka er Sven. Han er juveltyv og kler seg ut som varulv når han går ut for å stjele. Dette gjør han fordi han mener at folk blir redde og får panikk når de ser varulver, og dermed ikke får tid til å skyte eller ta bilde av han. Sven er ganske ensom og på fritiden liker han å spille sjakk. Han er forelsket i naboen sin, Audrey, men problemet er at Audrey allerede har en samboer.

Handlinga er lagt til en vakker og ganske stor by på sørkysten av Frankrike som heter Montpellier. I selve boka er byen skildret som en svært fin by med masse store og flotte bygninger og parker. Jeg legger spesielt merke til at Montpellier er en by med masse fin og spesiell arkitektur. Jeg tipper at tegneren har lagt stor vekt på å få fram den flotte arkitekturen i Montpellier. I tillegg får jeg inntrykk av at det er et varmt klima i byen når jeg leser og ser på bildene i boka. Store deler av handlinga foregår på toppen av de mange høye bygningene og husene i Montpellier. Men handlinga er også lagt til andre plasser i byen som på gata, i parken, på kirkegården, på stranda, i husene Sven er på tyvetokt i og rundt det godt brukte sjakkbrettet til Sven. Handlinga foregår i nyere tid og jeg får inntrykk av at det som forfatteren har fått frem i boka, skjer på sensommeren og høsten på 2000-tallet.

Boka starter med at Sven er på en av sine mange tyvetokter midt på natta i et hus i Montpellier. Han kryper inn vinduet, lister seg stille inn i stua og begynner å rote i noen skuffer.  Plutselig blir lyset i stua slått på, og eieren av huset trer inn i stua. Når hun ser at Sven er utkledd som varulv får hun panikk. Hun løper rundt i stua og roper. Sven hopper ut vinduet i en fei, løper hjem og legger seg. Neste dag våkner han til en kraftig overraskelse. Han er avbildet på forsiden av den lokale avisen midt i tyvetokten. Dette leser de ekte varulvene i Montpellier, og de liker absolutt ikke at en vanlig person kler seg ut som de. De kaller inn til et møte, og der bestemmer de seg for å prøve å drepe Sven.

Resten av boka handler om Svens intense kamp mot varulvene, i tillegg til hans følelser for nabojenta Audrey. Vil Sven klare å bekjempe varulvene samtidig som han klarer å kapre Audreys hjerte?

Fortellingen i denne boka er fortalt i en kronologisk rekkefølge. Det vil si at handlingene i boka skjer dag for dag etter hverandre, uten tilbakeblikk.

En vet ikke helt hva som skjer videre etter slutten og den er absolutt åpen for ulike tolkninger. Med andre ord er en åpen slutt!

Handlingen i boka er humoristisk, spennende, fantasifull og overnaturlig. Den er humoristisk, fordi karakterene i boka kommer med mange artige kommentarer som fikk meg til å le. I tillegg har tegneren tegnet karakterene og situasjonene i boka på en ganske humoristisk måte, så humor er absolutt et sterkt virkemiddel i boka. Jeg synes også boka er spennende. Det er nok mest på grunn av varulvenes jakt på Sven. Spenningen tar seg opp i slutten av boka når varulvene finner ut at de skal drepe Sven. Det siste jeg kan si om handlingen er at den er fantasifull og ganske overnaturlig, fordi forfatteren har brukt varulver sentralt i boka, noe som for meg er ganske så overnaturlig. Den er fantasifull fordi Sven kler seg ut som varulv når han skal ut på tyvetokt. I tillegg er det ganske fantasifullt at en stor del av handlingen finner sted på takene til de mange store bygningene i Montpellier.

Jeg synes språket er bra og i tillegg er den ganske kort og inneholder masse bilder.

Mitt inntrykk av boka har vært bra. Jeg likte boka, fordi forfatteren brukte mange av de virkemidlene jeg liker å lese om, for eksempel spenning og humor. Jeg må også rose han som har fargelagt bildene i boka. Det er en som går under pseudonymet Hubert. (Jeg fant ikke ut hva hans egentlige navn var). Han har brukt fine farger. Jason har selv illustrert boka. Han har tegnet karakterene og de ulike hendingene i boka på en fin og morsom måte.

Min konklusjon av boka er at det alt i alt var ei bra bok. Det som var bra med boka var blant annet virkemidlene som ble brukt, språket, tegningen og ikke minst spenningskurven som ble bygd gradvis opp helt fra starten av. Jeg vil absolutt anbefale denne boka. Jeg vil anbefale den til alle over 10 år, fordi de som er yngre enn dette vil nok ikke skjønner humoren i boken helt.

Terningkast: 5

Tobias, elev i vg1 e/f

Ein ny slager av Jason

 Jeg drepte hitlerJeg drepte Hitler er ei ny teikneseriebok frå forfattaren John Arne Sæterøy (Jason). Boka kom ut i 2007 på Schibstedforlagene. John Arne Sæterøy blei født 16. august 1965 og har tidlegare hatt suksess med historier som Mjau Beibi, Pervo og The Left Bank Gang. Denne boka har eit stort persongalleri, men det er ingen som har namn, bortsett frå Hitler.

Boka Jeg drepte Hitler handlar om ein leigemordar som godtar den merkelegaste jobben i sitt liv, nemleg å reise tilbake i tid for å drepe Hitler. Tilbake i fortida går ikkje alt etter planen, og Hitler tar tidsmaskinen og reiser fram i tid. Mordaren lever alle åra fram til den tida han reiste ifrå, han finn sin gamle kjæraste og dei to prøver å finne Hitler.

Personane i boka er ei blanding mellom menneske og dyr, dei ser ut som dyr, men gjer menneskelige handlingar. Hovudpersonen ser ut som ein hund, han har svart kropp med kvitt i området rundt munnen. Han går alltid i svart bukse og bruker som regel frakk. Etter kvart som historia held fram og han blir eldre, får han fleire rynker i ansiktet og slik ser vi at han har blitt eldre. Hitler er teikna som eit dyr, men vi kan sjå at det er han på den spesielle barten og håret han har. Dei andre personane i boka er som sagt teikna som dyr og vi kan sjå korleis personane er ved måten teiknaren har teikna kledestilen deira osv. Stadane er og godt skildra i denne boka, vi kan sjå når han drar tilbake til Hitlers tid at veggane er einsfarga og at tinga er veldig gammaldagse.

Eg trur at forfattaren skriv til ungdom, og eg synest at han har klart å nå fram til lesargruppa. Eg kunne lese denne boka utan å kjede meg og eg syntest boka var interessant. Boka har eit godt språk, gode bilde, gode verkemiddel, og den er lett å lese.

Av elev 11STAB

Om du ikkje kan le, kan du like så greitt vere død

et kunstnerisk selvmordBoka Et kunstnerisk selvmord av Karstein Volle startar med korleis Volle sjølv har fått døden på alt for nært hald den siste tida. Og han møter den med pågangsmot og sjølvmedlidande. Språket er utprega breitt og slangprega, noko som gir litt distanse til tematikken. Det er for det meste bilde, og ganske lite tekst. Det gjer det også mykje vanskelegare å forstå hensikta med boka.

Den seriøse og personlege starten overraskar, og det er modig gjort av ein vitseteiknar og ikkje prøve å vere morosam, men eg synest forsøket fell mellom to stolar. Eg verken ler eller blir riven med i dramaet.    

Han bruker bilde og beskriv hendingar og små skjebnar, som han kallar det. Dei inneheld små ting som plagar deg i dagleglivet som for eksempel «Folk som bråker i fylla og veit det og DRITER i det», «Folk som står til venstre i rulletrappa» og «Eplespisere på offentlig transport.»

Dette er på ein måte svart humor. Ingenting som har med døden å gjere er jo noko artig, men Karstein Volle får det ut på ein humoristisk måte. Svart humor er ikkje noko ein tenker over for det meste, men ein ser det jo faktisk i kvar film ein ser. Ein berre tenker ikkje over det

Av elev 11STAB

12IB anbefaler

MofongoDenne uka er det elevene i 12IB som anbefaler litteratur på bloggen vår. De har satt opp ei svært spennende liste, og første bok de anbefaler er Cecilia Samarins Mofongo (2010). Cecilia Samartin er cubansk-amerikaner. Hun bor for tiden i California og skriver bøkene sine på engelsk. Samartin debuterte som forfatter i 2004 med romanen Drømmehjerte (Ghost Heart), men hun ble kjent her i landet med Señor Peregrino som kom ut på norsk i 2006. Mofongo er hennes fjerde roman i norsk oversettelse: Sebastian drømmer om å være som de andre gutta, å kunne løpe fort over fotballbanen og sparke ballen rett i krysset. Men en hjertefeil gjør at han ikke er helt som andre barn, men må stå på sidelinjen. Sebastian finner sin arena på kjøkkenet hos Abuela Lola, og sammen lager de store middager med eksotiske retter fra bestemors hjemland Puerto Rico. Dette fører en splittet familien sammen rundt middagsbordet. Et måltid tilberedt med kjærlighet nærer ikke bare kroppen, men også sjelen, sier bestemora (Forlagets omtale).

Stolthet og fordom12IB anbefaler videre en klassisk, engelsk dannelsesroman og kjærlighetshistorie, Jane Austens Stolthet og fordom (Pride and Prejudice, 1813). Jane Austen skrev også Fornuft og følelser (Sense and Sensibility, 1811), Mansfield Park (1814), Emma, Northanger Abbey (1818) og Persuasion (1818). Alle bøkene er filmatisert. I Stolthet og fordom foregår handlinga på den engelske landsbygda på 1800-tallet. Elizabeth er en av fem søstre. De daglige gjøremål består av sang, piano og daglige visitter, og søstrenes mor er svært opptatt av å få døtrene godt gift. Når Mr Bingley flytter til Netherfield, og Elizabeth møter hans venn Mr. Darcy, bestemmer hun seg for å mislike ham, til tross for at han er både flott og attraktiv. Denne feilvurderingen kan i sin tåpelighet bare måle seg med Darcys egen arrogante stolthet. De første inntrykkene må imidlertid etter hvert vike plassen for ekte følelser (DnBB).

PersepolisDen neste boka som anbefales er Persepolis av Marjane Satrapi. Satrapi er en prisbelønt iransk tegneserieskaper, barnebokforfatter og illustratør, og hun er i dag bosatt i Frankrike. Hun vakte stor oppmerksomhet med den selvbiografiske tegneserieromanen Persepolis, som opprinnelig ble utgitt i 4 bind i årene 2000-2003. På norsk kom den ut i ett bind i 2005. Persepolis handler om å vokse opp i Iran. Som enebarn av intellektuelle foreldre, og oldebarn av en av Irans siste keisere, er hennes barndom knyttet til landets historie på en helt spesiell måte. Hun gir et bilde av dagliglivet i Iran: de absurde motsetningene mellom det private og offentlige livet, og prøvelsene forbundet med politisk undertrykkelse (DnBB).

12IB anbefaler også et dikt, «Dråpen» av Jan Erik Vold. Vold er norsk lyriker, oversetter, litteraturskribent og formidler, og han har gitt ut en mengde diktsamlinger. Diktet «Dråpen» inneholder bare fire ord, og hvis du er nysgjerrig på det finner du det her, eller i diktsamlinga Spor, snø fra1970.

Den digitale festningenNeste bok på lista er Dan Browns debutroman Den digitale festningen (Digital Fortress), som ble en suksess da den kom ut i 1996: Når NSAs uovervinnelige supercomputer stilles overfor en mystisk kode den ikke klarer å knekke, blir sjefskryptograf Susan Fletcher tilkalt. Det hun avdekker, sender sjokkbølger gjennom maktens korridorer. NSA, en av USAs mektigste og hemmeligste organisasjoner, blir holdt som gissel med en kode som er så genial at den vil lamme landets samlede etterretning. Susan fanges i et desperat kappløp på liv og død. Hun opplever svik på alle kanter, og må ikke bare kjempe for sitt land, men også for mannen hun elsker. Denne utgaven er en lydbok i MP3-format. Den kan kun spilles i CD-spillere som kan spille av dette formatet (DnBB). Med spenningsboka Da Vinci-koden (The Da Vinci Code) fra 2003 ble Brown en litterær sensasjon på verdensbasis.

The story of stuffNeste bok som anbefales er Annie Leonards The Story of Stuff, med den nette undertittelen How Our Obsession with Stuff is Trashing the Planet, Our Communities, and Our Health – and a Vision for Change: How Our Problem … and Our Health – and What to Do About It. Annie Leonard er opphavsmann bak filmen og internettsensasjonen The Story of Stuff, som kan skryte av ikke mindre enn 6 millioner visninger. Boka forteller hvor alle tingene vi bruker til hverdags kommer fra, hvordan de lages og distribueres, og hvor de ender opp etter at vi har kastet dem. Dette er en bok om det globale miljøet. Den kaster lys over vårt overforbruk, og viser hvordan det er med på å ødelegge planeten og skade vår helse. Boka er ikke utelukkende pessimistisk. Den gir oss håp om at ting kan endres.

Egalias døtrePå lista finner vi også Gerd Brantenberg. Gerd Brantenberg er norsk forfatter, og det var nettopp med boka 12IB anbefaler at hun slo gjennom som forfatter. Vi snakker om Egalias døtre fra 1977. Dette er en satire om fantasilandet Egalia, landet der alt er annerledes, men likevel likner noe vi kjenner. Her er det kvinnene som har makten og undertrykker menn. Til alles og mødrelandets beste tilpasser mennene seg deres fruedømme. Bortsett fra noen få. Romanens hovedperson, Petronius Bram, en svermerisk unggutt som drømmer om å bli mannlig froskekvinne, gjør opprør sammen med kameratene sine og starter maskulinistbevegelsen. Men hans mor, direktør Bram, mener at en mannsbevegelse er dømt til fiasko (DnBB).

beatlesNestsiste bok på lista til 12IB er Lars Saabye Christensens Beatles. Den kom ut første gang i 1984, og er blant de største salgssuksessene i moderne norsk forlagshistorie. Romanen ble Lars Saabye Christensens store gjennombrudd som forfatter, og leses stadig av nye generasjoner. Beatles er første bind i trilogien som fortsatte med Bly (1990) og avsluttes med Bisettelsen i 2008. Beatles er en munter og vemodig roman om fire Beatles-frelste Oslogutter av årgang 1951, fra de som syvendeklassinger står på spranget inn i voksenverdenen – «Vi tok framtida på forskudd, og den så sabla bra ut» – til 25. september 1972. Ingen går tørrskodd når dønningene fra ungdomsopprøret ute i Europa skyller inn over dem og deres beskyttende tilværelse. Aftenleserne har talt: Ingen etterkrigsroman beskriver Oslo bedre enn Lars Saabye Christensens oppvekstskildring fra Frogner (Forlagets omtale).

Bildet av dorian12IB avslutter med å anbefale en klassiker, Oscar Wildes Bildet av Dorian Gray (1891). Dette er en roman om besettelse, om det gode og det onde, om å ønske seg evig ungdom og skjønnhet uten å tenke på konsekvensene. Kunstneren Basil Hallward er oppslukt av den unge, vakre Dorian Gray, som han maler et portrett av. Når det er ferdig fremmer Dorian Gray sitt ønske om at portrettet skal eldes mens han selv får beholde sin ungdom for alltid. Som en Narsissus eller Faust ser Dorian sitt eget speilbilde og konstaterer at han beholder sin ungdoms skjønnhet mens portrettet eldes. Intens og spennende som en kriminalroman følger vi Dorian Gray som mer og mer likner et monster. Til slutt ønsker han å bryte pakten, men det går ikke helt slik han hadde tenkt seg (Forlagets omtale).