Vold

Når det frykteligste skjer

I ungdomslitteraturen i dag er det ikke mange temaer som er tabu, heller ikke å skrive om en far som skyter familien sin.

I Sting av Therese Garshol Syversen overlever 16 år gamle Emma, men mora dør og faren skyter seg selv etter å ha skutt Emma og mora. Forlaget presenterer boka slik:

Korleis halde ut det som ikkje er til å halde ut?

16 år gamle Emma vaknar på sjukehus med eit skotsår i magen. Kva som har hendt, hugsar ho ikkje heilt, men dei seier at det er faren som har skote ho. Som einaste overlevande etter ein familietragedie må Emma flytte til mormora si langt ute på landet. Der bur også Hannes, naboguten som har fotografering som hobby og gjerne vil bli venn med Emma.

Psykologen Beate seier at Emma ikkje kan kome seg vidare før ho hugsar kva som har skjedd.

Men Emma kan ikkje hugse, vil ikkje hugse.

«Sting» er ein sterk roman om minne, om vald og om korleis ein på nytt kan finne lys i alt det som er mørkt.

Boka har korte kapitler delt inn i «nå» og «da». Vi kastes rett inn i historien i nåtid etter at Emma har våknet på sykehuset, da-kapitlene starter en stund før tragedien inntreffer og kan leses som flashbacks. Underveis i historien husker Emma mer og mer, og til slutt får vi en oversikt over hva som skjedde, uten at vi helt klarer å begripe hvorfor faren valgte en så destruktiv utvei. Men sånn er det jo i det virkelige livet. Mekanismene bak voldelige handlinger som dette er som regel ubegripelige.

Emma flytter til bestemora på landet etter tragedien. Her forsøker hun å finne nytt fotfeste. Det er dette nå-kapitlene tar for seg, selve helingsprosessen. Særlig fine synes jeg foto-metaforene og sammenlikningen mellom fotografering, jakt og selve tragedien, er:

Det meste vil komme tilbake. Ikkje foreldra mine, dei er borte for alltid, men minna mine dei er ikkje tapte, dei skal eg få igjen, det har ho lova meg, Beate. Ho seier at minna ligg lagra i meg som avtrykk, fotografi som eg treng hjelp til å fremkalle (s. 7)

Underveis i helingsprosessen vekkes Emmas interesse for fotografering, en hobby som hun sammenlikner med den jakten hun og faren drev med før.

– Trykk fingeren først eit lite hakk inn, kjenner du det?
Eg nikkar.
– Og så trykker du heilt inn.
– Som med skyting, seier eg. (68)

Til slutt går Emma både inn i det fysiske og psykiske mørkerommet. Hun fremkaller ikke bare fysiske bilder, hun er også klar for å tvinge frem de bildene hun har fortrengt fra minnet sitt.

Sting har fått gode skussmål fra Upris-juryen og flere ønsker at boka skal nomineres til kortlista. Jeg kan ikke være mer enig. Sting er ei veldig god bok. Den er komprimert og lettlest, tar for seg et tabubelagt tema og er godt skrevet. Heia Therese Syversen! Boka anbefales både til fordypning og til andre leseprosjekter.

Bibliotekari

  • Sting
  • Therese Garshol Syversen
  • Roman, ungdom, nynorsk
  • Samlaget, 2022
  • 124 s.
Reklame

Amy Giles: Nå er alt

Wow. For ei bok! Hvorfor i all verden har jeg ikke lest denne før? Jeg er søkkimponert, og lykkelig. Nå er alt er en sjelden god leseopplevelse.

Familien McCaualey er perfekt. På overflaten. Men bak fasaden skjuler det seg en stygg hemmelighet. Faren i huset er en kontrollfrik som ikke nøyer seg ord når han ikke får det som han vil. Han slår og sparker. Vold er en del av hverdagen til den lille familien på fire.

Hovedpersonen i boka er Hadley. Hadley går siste året på high school og er en tilsynelatende veltilpass tenåring. Men som så mange andre i sin situasjon, skjuler Hadley slagene, sparkene og blåmerkene for omgivelsene sine. Ingen må vite.

Boka er bygd opp etter mønsteret nå og da. Vi har en nåtidshistorie og en fortidshistorie, og fortidshistorien kulminerer i flyulykken som nåtidshistorien starter med. På denne måten bygges det opp en spenning i boka. Hva skjedde egentlig da familien McCaualeys fly styrtet og mora og faren til Hadley mistet livet?

Hadley er eneste overlevende etter ulykken, hun ligger på sykehus, senere på psykiatrisk avdeling fordi hun ikke takler traumet. Nåtidshistorien handler altså om Hadleys vei tilbake til livet.

Fortidshistorien handler om det som skjedde forut for ulykken. Om Hadleys kjærlighetsforhold til Charlie, om omsorgen for lillesøstera Lila, om forholdet til mora og om faren, som bare blir verre og verre etter hvert som tida går.

Hovedtemaet i boka er vold i nære relasjoner og personlig synes jeg at faren er veldig godt beskrevet. Det er også mora, som ikke gjør noe med hjemmesituasjonen og som later som hun ikke vet noe om volden som Hadley utsettes for og som drukner sorgene sine i alkohol. Nå er alt er en rystende ungdomsbok. Denne MÅ du bare lese!

 

Bibliotekari

Amy Giles
Nå er alt
Roman, ungdom
Oversatt av Fartein Døvle Jonassen
Gyldendal, 2018
383 s.

Brynjulf Jung Tjønn: Smadra

Smadra er en oppvekstroman som er vondt å lese. Angsten til hovedpersonen setter seg i magen. Man føler skrekken, blir helt skvetten.  Smadra handler om å vokse opp med ei mor som er fysisk utagerende. Hun slår. Hvorfor det er blitt sånn, kan man lese mellom linjene. Den bakenforliggende årsaken hjelper imidlertid ikke hovedpersonen i boka, Oda, som er offer for slagene og sparkene, og som er den som må bortforklare blåmerkene for bestevennen sin, for faren og for læreren på skolen. Oda har det ikke bra, men hva skal hun gjøre når hun er så glad i den som slår?

Boka er skrevet på enkel nynorsk. Setningene er korte. Det er bare en setning per linje og nye avsnitt starter på ny side. Dermed blir også sidene luftige. Smadra passer dermed godt for deg som ikke liker så mye tekst, men som samtidig er opptatt av at innholdet skal ha mening.

Smadra har i likhet med Tjønns Brageprisvinner Så vakker du er en sterk historie. Begge bøkene er knallgode og anbefales herved varmt.

Litt om forfatteren: Brynjulf Jung Tjønn (1980) er norsk forfatter. Han debuterte i 2002 med Eg kom for å elske. Siden har han skrevet en rekke romaner og fortellinger for barn, ungdom og voksne.

  • Smadra
  • Brynjulf Jung Tjønn
  • Roman, ungdom
  • Flamme, 2018
  • 112 s.

Lydighetsprøven. En tenkt fortelling om et barn av Bjørn Ingvaldsen

Lydighetsprøven er ikke noen munter fortelling. Her er omsorgssvikt, vold i nære relasjoner, utenforskap og mobbing. Boka handler om Alvis. Alvis er ikke helt som andre barn. Han henger litt etter i utviklinga og finner seg ikke til rette på skolen. Eller kanskje det er rettere å si at skolen ikke tilpasses godt nok for Alvis. Alvis er den som gjør alt han blir bedt om, bare man maser eller truer nok. Han stjeler øl på butikken til de store guttene og klatrer opp i det høyeste treet bare man nøder ham til det.

Alvis har en del utfordringer og mora er ikke noen god forsørger. Verre er det imidlertid at den nye stefaren er voldelig og at Alvis systematisk mobbes og utnyttes av omgivelsene sine. Kun hos de små barna kan Alvis føle seg trygg.

Lydighetsprøven er en lettlest fortelling med korte kapitler og luft på sidene. Innholdet i historien har imidlertid ikke tatt skade av ordknappheten. Hvis jeg skal pirke på noe, må det være at alt er så svart. Her er det ingen lyspunkt. Ingen gode personer. Slik er det ikke i virkeligheten, tenkte jeg mens jeg leste. Det må da finnes noen, omså bare én, som kan fange opp problemene til barn som Alvis. I de fleste tilfeller er vel dette også riktig. Men så har man jo lest historier i mediene hvor det ikke har vært tilfelle og hvor det også har gått skikkelig galt, som det også gjør i historien om Alvis.

Jeg er ikke sikker på om jeg likte boka, til det er den for svart. Men hva jeg synes om den er egentlig ikke så viktig. Jeg er langt utenfor målgruppa og det viktige er at teksten verdsettes av ungdom, noe Lydighetsprøven absolutt gjør. Boka er nominert til Uprisen sammen med Baksiden, Kan vi bare late som, Killerinstinkt og Hevner.

Bibliotekari

Fengslende kjærlighetsroman

I etterordet til It ends with us, sier Colleen Hoover at alle de tidligere romanene hennes er rene underholdningsromaner. Hun skriver hverken for å oppdra, påvirke eller informere. It ends with us er imidlertid annerledes. Her ønsker hun å sette ord på noe hun selv har opplevd – vold i nære relasjoner.

Hovedpersonen i It ends with us er Lily. Lily vokser opp i en familie hvor vold er en del av hverdagen. Mora mishandles kontinuerlig av faren, men velger å ikke forlate ham. Hun gjør alt hun kan for å skjule og dekke over. Da Lilly i high school-alder oppdager at en av elevene på skolen hennes har flyttet inn i den fraflyttede rønna i nabolaget, forsøker hun å hjelpe ham med mat, varme klær og en dusj i ny og ne. Etter hvert innleder hun et forhold med Atlas, som gutten heter. Men faren setter en stopper for forholdet da han tar dem på fersk gjerning.

Noen år senere flytter Lily til Bosten. Etter farens begravelse møter hun Ryle, en dødskjekk kirurg. Ryle og Lily blir kjærester, men Ryle har et problem. Han tyr til vold når han blir sinna. Samtidig dukker Atlas opp i livet hennes igjen…

It ends with us ble kåret til årets kjærlighetsroman i Goodreads i 2016. Boka er både lettlest og underholdende, samtidig som den tar for seg et tema man helst ikke snakker om, vold. Historien er fortalt i førsteperson i presens. På denne måten får vi en nærhet handlinga, samtidig som vi blir godt kjent med Lily. Hendelsene fra ungdommen får vi innblikk i gjennom Lilys dagbok, som hun leser gjennom underveis i historien.

It ends with us er både fengslende og tankevekkende og anbefales for de av dere som liker legeromaner.

  • It ends with us
  • Colleen Hoover
  • Roman, voksen
  • Språk: engelsk
  • Simon & Schuster, 2016
  • 376 s.

 

Sjeldent intens ungdomroman: Cara Delevingnes Mirror, mirror

Cara Delevingnes Mirror, mirror er en sjeldent intens thriller for ungdom. Den 16 år gamle hovedpersonen, Red, spiller i band i London sammen med Leo, Rose og Naomi. Med bandets hjelp har hun endelig klart å finne seg selv. Det samme gjelder de tre andre. Endelig har de funnet lykken.

Men så en dag forsvinner Naomi sporløst. Hun har rømt tidligere på grunn av mobbing. Men det er ikke noen grunn til at hun skulle rømme akkurat nå. Hun var lykkelig i den nye tilværelsen som bandmedlem. Politiet tror at hun kommer tilbake av seg selv. Det gjør hun ikke. Hun dukker opp noen uker senere halvt ihjelslått, fastlenket og nedkjølt i Themsen. Naomi ligger i koma, og det er usikkert om livet står til å reddes. Politiet tror at det dreier seg om et selvmordsførsøk. Det gjør ikke Red og Naomis søster, Ash. Derfor starter de en etterforskning på egenhånd.

Hovedtemaet i Mirror, mirror er identitet, og styrken i fortellinga ligger i person- og miljøskildringene. Bandtilværelsen og miljøet i London er godt skildret, og de fire ungdommene er utstyrt med solide bakgrunnshistorier. Alle har sitt å stri med: Den tøffe, uredde, rødhårede, punkete, lesbiske Red, har ei mor som er alkoholiker, Leo har en voldelig bror som sitter i fengsel, Naomi har en fortid som mobbeoffer og Rose, som er slående vakker, har en historie om overgrep bak seg.

Boka er spennende fra side én, og tempoet bare øker på etter hvert som sidene vendes. Det er lenge siden sist jeg leste en så intens, vond ungdomsthriller som denne. Boka er brutal, så den passer nok best for de av dere som liker ubehagelige spenningsromaner med mening.

Litt om forfatteren: Cara Delevingne (f. 1992) er modell og skuespiller, og har hatt roller i Anna Karenina, Paper Towns, Suicide Squad og Valerian and the City of a Thousand Planets. Mirror, mirror, som er hennes første roman, har hun skrevet sammen med den bestselgende forfatteren Rowan Coleman.   

  • Mirror, Mirror
  • Cara Delevingne, i samarbeid med Rowan Coleman
  • Roman, ungdom
  • Gyldendal, 2017
  • 359 s.

Bibliotekari