Bokanmeldelse

Gaute Heivoll: De skyldfrie

Gaute Heivolls roman De skyldfrie tar oss med til ei ukjent bygd på 1930-tallet der vi møter Johanna og hennes to døtre, Sigrid og Edit. Senere kommer den nyutdannede læreren Embret til bygda hvor han får ansvar for stedets folkeskole. Miljøet er lite og stillferdig, preget av dagliglivets rutiner, skolen, årstider og bedehusets sentrale plass i folks liv. Fortellemåten understreker forankringen i trettitallet; romanen framtrer som en «gammeldags» realistisk roman der miljø, personer og konflikt får brette seg ut i et stadig mørkere mentalt landskap.

I oppstarten av romanen møter vi søskenparet Edit og Sigrid. Sigrid er den eldste og hun har i all hemmelighet søkt og fått plass på husmorskolen i byen. For Edit blir dette svært utfordrende. Hun har et sårbart sinn, og er sterkt avhengig av søsteren. Sigrid velger likevel å dra hjemmefra. Behovet for å leve sitt eget liv blir sterkere enn ansvaret hun føler for Edit. Men for Edit står livet stille uten Sigrid.

Senere kommer Sigrid hjem igjen og gifter seg med Embret. Edit blir en viktig del av Sigrids og Embrets liv, og særlig etter en hendelse som forandrer Edits liv fullstendig. Etter hvert utvikles et konfliktfylt trekantdrama der skyld, skam, løgner og en lammende taushet får prege livene deres.  Romanens tittel De skyldfrie blir gradvis sterkt ironisk.

Forfatter: Gaute Heivoll
Tittel: De skyldfrie
Sjanger: Roman, voksen
Forlag: Tiden, 2016
Sider: 366

Kirsten E. Larsen

Reklamer

Elizabeth Strout: Jeg heter Lucy Barton

I en kort, fortettet roman på knappe 180 sider møter vi Lucy Barton, en gift kvinne med to barn som lever i New York på 1980-tallet. Det er Lucy selv som forteller, eller prøver å gjøre det. Fortellingen er full av tidshull og viser bare bruddstykker av hennes fortid. Det tilbakeholdne preger i sterk grad både Lucy som person og fortellemåten, og utfordrer leseren til å gå inn i både Lucys her og nå og hennes fortid.

Tidshullene oppstår ikke fordi Lucy er en upålitelig forteller; hun minnes bare ikke klart sin egen fortid. På nåtidsplanet er hun innlagt på sykehus, uten at vi helt får vite hva som feiler henne. Ni uker varer sykehusoppholdet, og i løpet av denne tiden kommer moren på besøk. De to har ikke sett hverandre på flere år. Gjennom deres forsøk på samtaler trer konturene av barndommen fram; en barndom preget av omsorgssvikt, stor fattigdom og utenforskap. Kommunikasjonen mellom mor og datter er på ingen måte åpen, men trass den ordknappe formen aner vi både Lucys fortid og kjærligheten mellom de to. For begge gjelder det å holde ryggen rak. Elizabeth Strout makter på mesterlig vis å få fram hvordan det usagte eller det trivielle kan gjemme lag på lag med mening.

Romanen anbefales på det varmeste både som leseopplevelse og som et verk det går an å arbeide med i en litterær analyse.

Forfatter: Elizabeth Strout
Tittel: Jeg heter Lucy Barton
Forlag: Press, 2017
Sjanger: Skjønnlitteratur, voksen
Sider: 179

Kirsten E. Larsen

Ei herlig bok

Da jeg som tiåring skulle begynne på ny skole på et nytt sted, kom jeg til å si at jeg skulle begynne i tredjeklassen under oppropet i skolegården, ikke i fjerde som var det riktige. Dermed havnet jeg i feil klasse, på feil trinn. Etter å ha oppdaget fadesen gikk det i alle fall en halvtime før jeg endelig rakk opp hånda og sa at det hadde skjedd en feil. Og det først etter å ha resonert meg frem til at det var bedre å si fra enn å gå hele året om igjen. Nesten sånn er det med hovedpersonen i Hest, hest, tiger, tiger. Hun svarer feil, ender i de merkeligste situasjoner, men i motsetning til meg blir hun værende.

Hest, hest, tiger, tiger er en direkteoversettelse av det kinesiske ordtaket ”mama huhu”, som betyr noe a la ”kunne vært verre”. Akkurat sånn er livet til hovedpersonen, Honey: ikke helt bra, men kunne vært verre. Honey har hareskår og føler seg langt i fra vakker. Hun har ei hjerneskadet storesøster som krever mye oppmerksomhet, og selv om mora gjør så godt hun kan, faller mye av ansvaret for søstera på Honey. Faren bor et par kvartaler unna. Han går på steroider, driver en eller annen lyssky virksomhet og bommer stadig penger av dattera si. Alt for tidlig har Honey måtte lære seg å ta seg av andre og klare seg selv.

Når Honey svarer feil – eller lyger som hun selv kaller det – er det enten fordi hun trenges annetsteds, ikke vil skape besvær eller rett og slett drives med av situasjonen: Hun blir værende på kinesiskkurset selv om hun egentlig bare skal hente passeren på klasserommet sitt. Og hun går på bussen når sjåføren spør om hun ikke skal være med, selv om hun bare står der og tenker. En slik situasjon er det som fører Honey til hospitset til den dødende Marcel. Han har ingen andre, så hun fortsetter å komme tilbake på besøk.

Honey har et stort hjerte og hun tenker sjelden på egne behov. Hun er strengt tatt ganske forsømt, uten at boka blir sentimental av den grunn. Honey er nemlig sterk. Hun klarer seg selv. Hest, hest, tiger, tiger er ei lun fortelling om ei jente fra en familie litt utenom det vanlige. Boka har mye ironi og humor og er full av ubehagelige situasjoner som Honey selv definerer som ”for mye”: Ting som i utgangspunktet er kult, men som når grensa overskrides bare blir pinlig, som farens muskler:

Far min har svære overarmar. Kolossale, faktisk. Dei er så store at han ikkje kan halde dei rett ned langs sidene. Dei står alltid et stykke ut frå kroppen og strittar som på ein actionhelt, sjølv om det eigentleg ikkje er mykje action i han. Ein gong jobba han som flyttemann, så fekk han vondt i ryggen og slutta. Så vidt eg veit, ser han temmeleg mykkje på tv. Men heldigvis kan han fremdeles løfte vekter på treningssenteret eit par gongar i veka. (5)

Boka er skrevet i førsteperson og det er Honey som er forteller. Vi ser altså verden med barnets øyne. Mye av humoren i boka har opphav i den naive fortellerstemmen, som i avsnittet over, hvor vondt i ryggen og løfte vekter nevnes i samme åndedrag. Som person utvikler Honey seg fint i løpet av fortellinga. Hun lærer etter hvert både å tenke på seg selv og sette grenser for hva hun kan godta av andre, uten at hun blir mindre godhjertet av den grunn.

Hest, hest, tiger, tiger er ei herlig bok som tar for seg viktige temaer som familie, oppvekst og grensesetting. Andre stikkord er søskenkjærlighet og forelskelse. Historien er tragikomisk og jeg fniste meg gjennom store deler av fortellinga. Boka er nydelig oversatt fra dansk til nynorsk av Brit Bildøen. Den er tiltenkt barn i aldersgruppen 9-12 år, men kan godt leses av ungdom og voksne også. Passer for alle mellom 9 og 90.

Litt om forfatteren: Mette Eike Neerlin (f. 1979), dansk forfatter, skriver bøker for barn og unge. Hun debuterte i 2011 med romanen I anden række. Den prisbelønnede Hest, hest, tiger, tiger kom i 2015.

  • Hest, hest, tiger, tiger
  • Mette Eike Neerlin
  • Barn, 9-12 år, 126 s.
  • Samlaget, 2017

Bibliotekari

Askepott i fremtida

Marissa Meyer, amerikansk forfatter, debuterte med ungdomsboka Cinder i 2012. Historien fortsetter i Scarlet (2013), Cress (2014) og Winter (2015). Bøkene har solgt som varmt hvetebrød og første del foreligger nå på norsk hos Vigmostad & Bjørke. De resterende bøkene kommer i løpet av året.

I Månekrøniken som serien heter, får fire kjente folkeeventyr nytt liv: Cinder tar utgangspunkt i Askepott, Scarlet i Rødhette og ulven, Cress i Rapunsel og Winter i Snehvit. Handlinga er lagt til ei fjern fremtid mange år etter avslutninga av fjerde verdenskrig. Den onde Levana – dronninga på månen – er heksa med stor X.

Settinga i Cinder er Ny Beijing og hovedpersonen er kyborgen Cinder som er halvt menneske, halvt maskin. Cinder er mekaniker, den beste i byen, og hun bor hos vergen sin, Adri, sammen med stesøstrene Pearl og Peony. I likhet med Askepott er Cinder trell. Det er hun som forsørger familien. Stefaren til Cinder er død: Han pådro seg blåfeber i Europa like etter at han adopterte henne. Pesten har nå blitt et så stort problem at det begynner å se stygt ut for jordas befolkning.

En dag på markedet får Cinder prins Kai som kunde, han skal ha reparert androiden sin. Samme dag bryter det ut pest på markedet, og da Cinders søster Peony blir smittet bare timer senere, legger Adri skylda på Cinder. Som straff doneres hun til pestforskninga og dermed havner hun ironisk nok på pestklinikken til doktor Erland på slottet. Før hun vet ordet av det er hun innblandet i kampen mot den onde månedronninga.

Jeg var veldig skeptisk til konseptet eventyr og science fiction, men innrømmer villig vekk at jeg var solgt før jeg var halvveis gjennom boka. Cinder er på ingen måte stor litteratur, men underholdningsverdien er høy og boka er en skikkelig sidevender. Selve askepottgestalten er original og stilig og boka har i tillegg en lun humor. Enkelte av karakterene er riktignok veldig endimensjonale: Adri, stesøstera Pearl og månedronninga er i likhet med sine alter egoer i eventyret gjennomført onde. Askepottgestalten er imidlertid langt mer kompleks.

Cinder er sterk, men samtidig sjarmerende smånevrotisk, noe som skyldes en kombinasjon av opphav og maskindeler – hånda og foten er av metall og hun har en datamaskin koplet til netthinna. Som kyborg er Cinder en utstøtt, kun lunaer har lavere rang på jorda enn dem. Cinder er med andre ord en typisk Askepottfigur. Som i det klassiske eventyret er hun utstyrt med en hjelper, en androide, men originalt nok er det en annen eventyrfigur, Snøhvit, som får rollen som magisk feen som sender Askepott avgårde på ballet.

Drivkrafta i historien er utviklinga av det forbudte kjærlighetsforholdet mellom Cinder og prins Kai, samt hemmelighetene knyttet til Cinders fortid. Hvor kommer hun fra? Hvem er foreldrene hennes? Bøkene i serien er ikke frittstående og Cinder har ikke noen virkelig slutt, noe som alltid er et drawback. Imidlertid er Cinder ei superspennende slukebok og et utmerket tidsfordriv, så jeg anbefaler den med glede for alle som liker en god røverhistorie. Herlig, original dystopisk science fiction!

Bibliotekari

Drivende god ungdomsroman om homofili

Monika Steinholm (f. 1983) er fra Kvaløya og bor dag i Tromsø. Hun er utdannet litteraturviter og har også et forfatterstudium bak seg. Steinholm debuterte i 2015 med ungdomsboka Fuck verden, om ungjenta Gunn som søker sine røtter etter å ha flyttet til Håkøya sammen med mora si. Den vanskelige andreboka, Nærmere kommer vi ikke, står på ingen måte tilbake for den kritikerroste debutromanen.

Nærmere kommer vi ikke er en frittstående fortsettelse av Fuck verden, men denne gangen er Gunn og Niklas´ roller marginale. Hovedpersonene er Edor og Niklas´ bestevenn, Jens. Andre skoleår på videregående er over. Det er sommer på Kvaløya og Niklas og Gunn som er nyforelskede, bruker enhver anledning til å klå på hverandre. Dette blir smertefullt for Jens som er forelsket i Niklas, og en dag får han nok og reiser til Finnsnes til onkel Torstein og onkel Phil. Men først kommer han ut av skapet. På Finnsnes møter han Edor og kjæresten hans, Beate. En gnist tennes og Edor og Jens utvikler et forhold.

Herlige personkarakteristikker

Personkarakteristikkene i boka er originale og komplekse: Den karikerte beskrivelsen av de homofile onklene som går i de lilla paljettjakkene 80-tallsduoen Bobbysocks brukte i Grand Prix, setter farge på fortellinga. Beskrivelsene av Edor og Jens gir historien dybde: Boka er skrevet i førsteperson og Jens og Edor får tildelt hver sine kapitler. Denne synsvinkelen gjør at vi kommer tett innpå personene, deres tanker og følelser.

Den digre, rødhårede Jens kjører lettmotorsykkel, men er ellers svært forsiktig: Han kan ikke svømme, er redd for blod og er litt for opptatt av hva andre tenker om ham. Skateren Edor bærer på en stor sorg og en nagende skyldfølelse. Han plages av tvangstanker, lever farlig og oppfører seg til tider usmakelig. Når han forelsker seg i Jens kompliseres hans verden ytterligere. Man kunne nok ønske seg en klarere forståelse for Edors melodramatiske oppførsel. Men Edor tenker ikke over hva han gjør, og siden perspektivet er hans, får vi ingen klare svar. Vi må lese mellom linjene.

Intens kjærlighetshistorie

Nærmere kommer vi ikke tar for seg et viktig tema – homofili. Og det er utviklinga av forholdet mellom Edor og Jens som er drivkrafta i denne historien, som er fortalt med både inderlighet og med lun humor. Selve kjærlighetshistorien er intens, fengslende og sår, og personene baler både med egne og andres fordommer:

– Vi ses i morgen, sier Jens.
– I morgen, sier jeg og kysser ham.
(…) Da jeg snur meg, ser jeg det. Trynet til pappa i stuevinduet. Jeg vet ikke hvor lenge han har stått der. Lenge nok ser det ut som. Han er som forsteina. Rører seg ikke, selv om jeg ser rett på ham. Fuck! (210-211)

Nærmere kommer vi ikke har et enkelt, likefrem og ungdommelig språk som er godt tilpasset målgruppa. Imidlertid er historien såpass kompleks og interessant at boka godt kan leses av voksne også.

Populært tema med lokal vri

Det siste året er det utgitt en rekke skeive romaner for ungdom: Leons hemmelighet av Tor Fretheim, Som ild av Sara Lövestam og Simon og Homo Sapiens-agendaen av Becky Albertalli. Samtidig har Skamserien gitt temaet særlig aktualitet gjennom kjærlighetshistorien mellom Isak og Even.

At nord-norske forfattere kan behandle temaet minst like godt som andre, viser Steinholm med Nærmere kommer vi ikke. Boka står på ingen måte tilbake for amerikanske blockbustere som Will Grayson, Will Grayson. Selv om den lokale koloritten ikke gjør temaet i seg selv mer aktuelt, får man en større nærhet til historien fordi den utspiller seg i vårt eget nabolag. Den karikerte skildringa av det erkehomofile onkelparet som arrangerer Finnsnes første Gay Pride, kan nok bli for mye for enkelte. Men denne leseren finner dem både sjarmerende, fargerike og ekte. Finnsnes blir aldri det samme igjen etter denne utgivelsen.

Alt i alt en fengslende historie som både er ektefølt og realistisk.

  • Monika Steinholm
  • Nærmere kommer vi ikke
  • Roman, ungdom, 238 s.
  • Vigmostad & Bjørke, 2016

Bibliotekari, tidligere publisert i Karis bokprat

Spennende, lettlest og underholdende

mormor-danset-i-regnetForfatter: Trude Teige
Tittel:
Mormor danset i regnet, 2015
Sjanger:
Historisk melodrama
Forlag:
Aschehoug
Sider:
314

Trude Teige er utdannet oversetter og journalist. Hun debuterte i 2002 med den historiske romanen Havet syng, i 2004 kom fortsettelsen Lene seg mot vinden. Siden har Teige skrevet en rekke kriminalromaner. Hennes siste roman, Mormor danset i regnet (2015), er basert på virkelige hendelser.

Hovedpersonen i Mormor danset i regnet er Juni. Juni har stukket fra mannen sin som er voldelig. Hun har gjemt seg i huset på øya som hun har arvet etter mor si. I huset finner hun et bilde av mormora sammen med en tysk soldat, og nysgjerrig som hun er, begynner hun å nøste i mormoras historie. Det blir snart klart at mormora var tyskerjente, men historien stopper ikke der…

Mormor danset i regnet er både en slektskrønike og et historisk melodrama. Boka har to parallelle fortellinger, en i nåtid hvor vi følger Juni, og en i fortid som forteller mormoras historie. Boka tar i første rekke for seg de problemene tyskerjentene møtte, men den viser også hvordan fordømmelsen, skammen og fortielsene påvirker de følgende generasjonene.

Mormor danset i regnet er både spennende, lettlest og underholdende, og ikke nok med det, du lærer faktisk også litt historie underveis. Boka anbefales for de av dere som liker lettbeinte historier à la Kate Morton og Lucinda Riley.

På biblioteket finner du boka i papir og som lydbok.

Bibliotekari

Boktyven møter Titanic

25614492Ruta Sepetys, Salt to the sea
Historisk roman, ungdom
Philomel, 2016

 

RØMMER FRA KRIG, FORLISER PÅ HAVET. HØRES DET KJENT UT?

Vinteren 1945: Tyskland er på vikende front og russerne er på vei inn fra øst. Sju personer fra forskjellige land, med forskjellig bakgrunn er på flukt fra krigen. Veien går gjennom Øst-Preussen og Tyskland, mot kysten og Gotenhafen. Det er fullt kaos, vinter og kaldt og de sju går og går. Bort fra Helvete. Tror de. For lite aner de om at båten som skal bringe dem i trygghet, skal forlise.

Salt to the sea har fire unge fortellere: litauiske Joana, polske Emilia, preussiske Florian og tyske Alfred. Alle bærer på grusomme hemmeligheter som de forsøker å skjule for de andre. Boka er fortalt i førsteperson og etter hvert som historien skrider frem, får vi vite mer om bakgrunnen til de fire.

Lettlest roman som skjuler mørke hemmeligheter

Salt to the sea har korte kapitler og boka er lett å lese. Hvis jeg skal pirke på noe, må det være at kapitlene er så korte at det i begynnelsen er vanskelig å skille de fire fra hverandre. Etter hvert som man blir vant til de forskjellige fortellerstemmene, flyter det imidlertid lettere.

Det er hemmelighetene som de fire bærer på som driver historien fremover. Vi vil gjerne vite mer om dem og hva de har vært gjennom i krigen.

Viktig historie

Boka forteller om en del av historien som ikke er så kjent for oss: om masseflukten fra øst og om historiens største skipskatastrofe. Wilhelm Gusloff forliste i Østersjøen etter å ha blitt torpedert av russerne. Over 9000 mennesker omkom i det iskalde havet.

Salt to the Sea er en realistisk og gripende historie. Den er også aktuell som en parallell til dagens flyktningsituasjon og er en viktig påminnelse om at europeere også har vært på flukt for ikke så lenge siden. For noen blir kanskje historien litt for forutsigbar i og med at vi vet at båten kommer til å synke. Hvordan det går med de fire og hvilke hemmeligheter de bærer på er imidlertid langt fra like åpenbart. Er du nysgjerrig? Du finner boka på biblioteket!

Litt om forfatteren: Ruta Sepertys er en litauisk-amerikansk forfatter av ungdomsbøker. Hun er best kjent for Between Shades of Grey, 2011 (En spire av håp, 2013). Salt to the Sea var årets ungdomsbok i Goodreads Choice Award 2016.

Bibliotekari

Lena Andersson: Rettsstridig forføyning. En roman om kjærlighet

untitledForfatter: Lena Andersson
Tittel: Rettsstridig forføyning. En roman om kjærlighet
Sjanger: Roman, voksen
Forlag: Gyldendal
Sider: 183

Lena Andersson er journalist og forfatter. Hun debuterte i 1999 med romanen Var det bra så. Rettsstridig forføyning (2013), den fjerde boka i rekka, vant Augustprisen og regnes som hennes gjennombrudd som forfatter.

Hovedpersonen i Rettsstridig forføyning er Ester Nilsson. Ester er hodestups forelsket i den velrenomerte kunstneren Hugo Rask. Hugo er imidlertid på langt nær like interessert som Ester, og han trekker seg stadig unna uten å si klart ifra at dette er noe han ikke vil. Men Ester nekter å innse at forholdet er over før det i det hele tatt har startet, hun tolker alle signaler til sin fordel og fornedrer seg selv stadig mer…

Jeg leste i en svensk avisartikkel at historien er bygd på faktiske forhold og at virkelighetens Hugo Rask heter Roy Andersson. Slik jeg har forstått det er ikke dette noe Lena Andersson vil vedkjenne seg, og jeg skjønner vel egentlig heller ikke hvorfor Roy Andersson er så hypp på å gi seg selv til kjenne. Skildringa taler like lite til hans fordel som fremstillinga av Ester Nilsson tjener til Lena Anderssons. At det er noe allmenngyldig i beskrivelsen av forelskelsens selvbedrag er det imidlertid ingen tvil om. Hvem har ikke sittet og ventet på svar fra sin hjertets utkårede og følt på angsten i kjølvannet av den manglende responsen? Hvem håper ikke i det lengste? I Rettsstridig forføyning er imidlertid alt satt på spissen og innimellom blir det skikkelig pinlig: Ester tar nemlig ikke et nei for et nei og blamerer seg så til de grader at man til slutt blir helt svett av å lese….

Rettsstridig forføyning er både humoristisk og intelligent, den anbefales for alle, også til fordypningsgaven på vg3.

Romanen fortsetter i Uten personlig ansvar. Du finner begge bøkene på biblioteket.

Bibliotekari

Et fantastisk fint tidsbilde

Nordnorsk julesalmeForfatter: Hild Haaheim
Tittel: Nordnorsk Julesalme
Sjanger: Skjønnlitteratur, voksen
Forlag: Orkana
Sider: 169

Nordnorsk julesalme kastet jeg meg over etter å ha lest Ingeborg Arvolas Neiden 1970. Begge romanene er biografiske og handlinga er lagt til det samme området – Varangerfjorden i Finnmark. Ingeborg Arvola forteller om seg selv og faren sin, som var alkoholiker, Hild Haaheim om sine forfedre som har bodd ved Varangerfjorden i Finnmark fra slutten av 1800-tallet, frem til vår tid.

Hild Haaheims Nordnorsk julesalme er en slektskrønike og en dokumentarroman. Språket i boka er muntlig, fortellerstilen direkte og boka tegner et fantastisk fint tidsbilde av livet ved Varangerfjorden i forrige århundre. Boka åpner med at Hild, som bor i Fredrikstad, skal synge Nordnorsk julesalme i koret hun går i. Hun blir veldig beveget av sangen uten å forstå helt hvorfor. Så kommer hun til å tenke på mormora si som drev kiosk i Kirkenes, og hun begynner å nøste i familiens historie.

Hild har skrevet seg selv inn i fortellinga si. Hun kommenterer stadig skriveprosessen, samtidig som hun lar mormora, som er død for mange år siden, komme med ironiske kommentarer over skuldra hennes. Selve sleksthistorien starter med at Hilds forfedre flytter til Varangerfjorden (til Ekkerøy ved Vardø og til Neiden, fra Finland og Hardanger). Deretter forteller hun om det harde livet ved Finnmarkskysten, om det flerkulturelle miljøet bestående av nordmenn, samer og kvener, og om A/S Sydvaranger i Kirkenes. Boka er fantastisk fin, jeg likte den kjempegodt og jeg anbefaler den varmt for alle, og spesielt for de av dere som skal skrive fordypningsoppgave på vg3.

Bibliotekari

En flott reiseskildring: Lajla Rolstads Ulveøya

ULVØYA_Skisser

Forfatter: Lajla Rolstad
Tittel: Ulveøya
Sjanger: Reiseskildring, biografisk, voksen
Forlag: Aschehoug
Sider: 258

Egentlig trodde jeg at dette var en biografisk roman om å leve med angst. Baksideteksten sier at Lajla Rolstad i mange år etter legens ordre lever et skjermet, rutinemessig liv, helt til hun en dag bestemmer seg for å prøve noe annet. Hun reiser til den kanadiske ødemarka for å være vaktmester på en vinterstengt leirskole. Et liv som er noe helt annet enn det hun er vant til.

Angsten nevnes veldig sjelden, og det er sikkert ikke tilfeldig. Kanskje er det slik at det fysiske arbeidet og nærheten til naturen passer bedre for Rolstad enn et urbant liv med alt det stresset det fører med seg, uten at jeg tør si det for sikkert. Uansett ble jeg veldig fascinert av Ulveøya, som er en reiseskildring og en biografisk roman. Rolstad forteller om tiden som vaktmester på den vinterstengte leirskolen ved Ulveøya, om menneskene hun møter og mannen hun forelsker seg i. Året etter reiser hun rundt i Vancouver-området og i USA. Hun bor primitivt, i telt og på hytter, hun kommer tett innpå sivilbefolkningen, marijuanadyrkere, pelsjegere, cowboyer, hippier, eventyrere og medisinmenn, og hun møter bjørn flere ganger. Til tross for at Ulveøya er noe helt annet enn forventet, likte jeg den veldig godt. Den kan leses av alle, og passer utmerket til fordypningsoppgaven sammen med en annen reiseskildring eller en annen biografisk roman.

Bibliotekari