2. Verdenskrig

Urmakeren i Auschwitz av John Donoghue

Urmakeren i Auschwitz har to tidslinjer, en i 1944 og en i 1962. Handlingen foregår i Auschwitz og i Amsterdam. Vi følger SS-offiser Paul Meissner og Emil Clément, jødisk fange i Auschwitz. Emil er i Amsterdam på et sjakkmesterskap. Sårene fra krigen har ennå ikke grodd, så når Emil, som er kjent for sin bokutgivelse om hendelsene i Auschwitz, tvinges til å møte en tidligere nazist i åpningspartiet sitt, blir det bråk. Enklere blir det ikke for Emil da tidligere SS-offiser Paul Meissner tar kontakt med ham for å gjøre opp for sine synder. Etter hvert som handlinga i nåtid utspiller seg, rulles historien fra 1944 i Auschwitz opp.

For en ekstra brødbit reparerte Emil ødelagte klokker i Auschwitz, derav navnet urmakeren. Han var også habil sjakkspiller. Da ledelsen i Auschwitz bestemmer at de ansatte trenger noe meningsfullt å holde på med på fritida, starter Meissner en sjakklubb. Meissner får nyss om at Emil er uovervinnelig, og vil ha Emil til å spille mot SS-offiserene. Emil er motvillig fordi han innser at seier for ham passer dårlig overens med SS’ ide om det germanske overmenneske. Likevel stiller han opp da det blir klart at han for hver seier kan redde en jøde fra gasskammeret.

Urmakeren i Auschwitz er i første rekke en roman om forsoning, men styrken i fortellinga ligger først og fremst beskrivelsen av livet i Auscwitz, som er troverdig skildret. Boka er også lærerik i den grad at man får innblikk i litt historie underveis. Donughue skriver godt, og historien er så spennende at man knapt klarer å legge boka fra seg. Anbefales varmt.

Boka er tilgjengelig på biblioteket på norsk og på engelsk.     

Litt om forfatteren: John Donoghue er britisk forfatter og jobber innen psykisk helsevern. Han debuterte som forfatter i 2015 med Urmakeren i Auschwitz.

  • John Donoghue
  • Urmakeren i Auschwitz
  • Oversatt av Titil Broch Aakre
  • Skjønnlitteratur, voksen
  • Tiden, 2016
  • 399 s.
  • Tittel: The death’s head chess club, 2015

Bibliotekari

Reklamer

Morfar, Hitler og jeg av Ida Jackson

I Morfar, Hitler og jeg forteller Ida Jackson historien om morfaren sin, som var SS-mann og krigsforbryter. Per Asbjørn Pedersen Tjøstland deltok på Hitlers side under krigen og var stasjonert på østfronten. Etter at han kom hjem var han redaktør for germanske SS-Norges avis Germaneren. Jackson visste ingenting om morfarens bakgrunn før i voksen alder, etter hans død. I Morfar, Hitler og jeg minnes hun morfaren sin, samtidig som hun forsøker å nøste opp i historien hans.

Bokas styrke ligger i at Jackson ikke forsøker å unnskylde morfaren. Hun bruker tekster Tjøsteland selv har publisert i Germaneren, andre historiske dokumenter og familiens minne om ham som privatperson.

Boka er lettlest, med relativt korte kapitler og et lettfattelig språk.  Morfar, Hitler og jeg illustrerer blant annet hvordan skammen i etterkrigstida gjorde at etterkommerne tier i hjel de norske nazistene og krigsforbryterne, samtidig som de også gjerne forsøker å fremstille nettopp sin slektning som «den gode nazisten».

Morfar, Hitler og jeg fikk mye oppmerksomhet i mediene utgivelsesåret, 2014. Boka er både god og interessant og anbefales spesielt til fordypningsoppgaven på vg3 sammen med f.eks. Fars krig Bjørn Westlie eller Dette livet eller det neste av Demian Vitanza.

Litt om forfatteren: Ida Jackson (1987) er blogger og forfatter. Hun debuterte med Jenter som kommer sammen med Maren Kristiane Solli i 2008. Siden har hun skrevet både sakprosa, lettlestbøker og en ungdomsroman.

  • Ida Jackson
  • Morfar, Hitler og jeg
  • Aschehoug, 2014
  • Sakprosa, voksen
  • 255 s.

Bibliotekari

Spennende historie om krigens krokveier

John Boyne, forfatteren bak kassasuksessen Gutten i den stripete pyjamasen, var ute med ny ungdomsbok på norsk i fjor. Også denne gangen handler det om andre verdenskrig sett gjennom øynene til en gutt som på sett og vis kan sies å stå på seierherrens side. Boka heter Gutten på toppen av fjellet.

Pierrot er født i Frankrike i mellomkrigstida. Mora er fransk, faren tysk. Faren lider av granatsjokk som følge av hendelser i første verdenskrig, han drikker og sloss med mora helt til han en dag plutselig stikker av. Ikke lenge etter dør mora av tæring. Pierrot sendes på barnehjem siden mora til bestevennen, Anshel, som er jødisk, ikke har råd til å forsørge en gutt til. Men så en dag videresendes han til den tyske tanta si som arbeider hos Føreren på Berghof.

Gutten på toppen av fjellet ser på krigen og krigens redsler gjennom barnets øyne. Selv om tanta til Pierrot egentlig ikke er noen tilhenger av Hitler og styresettet hans, hjernevaskes gutten sakte, men sikkert av miljøet han vokser opp i. Som resultat gjør han seg skyldig i forbrytelser han senere skal komme til angre dypt på. Bokas styrke ligger i at hovedpersonen, selv om han bare er et barn, ikke umiddelbart frikjennes for valgene han tar under krigen. Selv om et barn ikke forstår rekkevidden av handlingene sine, har også barnet ansvar for hvordan han behandler andre mennesker. Boka har altså en oppdragende side. I tillegg er historien spennende og boka lett og lese, og den anbefales herved for de av dere som liker historier om andre verdenskrig.

Bibliotekari

  • John Boyne
  • Gutten på toppen av fjellet
  • Roman, ungdom
  • Fontini 2016
  • 220 s.

 

 

 

Spennende, lettlest og underholdende

mormor-danset-i-regnetForfatter: Trude Teige
Tittel:
Mormor danset i regnet, 2015
Sjanger:
Historisk melodrama
Forlag:
Aschehoug
Sider:
314

Trude Teige er utdannet oversetter og journalist. Hun debuterte i 2002 med den historiske romanen Havet syng, i 2004 kom fortsettelsen Lene seg mot vinden. Siden har Teige skrevet en rekke kriminalromaner. Hennes siste roman, Mormor danset i regnet (2015), er basert på virkelige hendelser.

Hovedpersonen i Mormor danset i regnet er Juni. Juni har stukket fra mannen sin som er voldelig. Hun har gjemt seg i huset på øya som hun har arvet etter mor si. I huset finner hun et bilde av mormora sammen med en tysk soldat, og nysgjerrig som hun er, begynner hun å nøste i mormoras historie. Det blir snart klart at mormora var tyskerjente, men historien stopper ikke der…

Mormor danset i regnet er både en slektskrønike og et historisk melodrama. Boka har to parallelle fortellinger, en i nåtid hvor vi følger Juni, og en i fortid som forteller mormoras historie. Boka tar i første rekke for seg de problemene tyskerjentene møtte, men den viser også hvordan fordømmelsen, skammen og fortielsene påvirker de følgende generasjonene.

Mormor danset i regnet er både spennende, lettlest og underholdende, og ikke nok med det, du lærer faktisk også litt historie underveis. Boka anbefales for de av dere som liker lettbeinte historier à la Kate Morton og Lucinda Riley.

På biblioteket finner du boka i papir og som lydbok.

Bibliotekari

En sidevender med en viktig historie

FrikjentForfatter: Ole Christian Ellingsen
Tittel: Frikjent
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Krim
Sider: 442

 

Den røde tråden i Frikjent er det juvelbesatte omslaget til Book of Kells. En dag dukker omslaget opp på kontoret til bibliotekar Rakel Maier, uten at hun forstår hvorfor. Tv-reporter Erik Engum fatter interesse både for saken og for Rakel, og mens mysteriet rundt Book of Kells nøstes opp, utvikler de et forhold.

Frikjent tar oss som mange andre moderne, norske kriminalromaner med tilbake til 2. verdenskrig. Boka forteller om forbrytelser utført med viten og vilje under krigen, men som i oppgjørets time kostes under matta. Det er altså ikke noen stolt del av Norgeshistorien Ellingsen tar for seg.

Fortidshistorien i boka er elegant knyttet til historien i nåtid, samtidig som vi gjennom små tilbakeblikk også tas med på den krunglete, 1000-årige reisen som omslaget til Book of Kells tilbakelegger. Sånn sett minner boka litt om Geraldine Brooks Bokens folk, som gjennom reisen til en gjenstand illustrerer hvordan jødene har blitt forfulgt og jaget gjennom Europa de siste tusen årene. Frikjent er en kriminalroman med en viktig historie. Jeg ble helt revet med, overbevist og begeistret. Anbefales varmt for alle krimelskere!

Litt om forfatteren: Frikjent (2014) er debutromanen til Ole Christian Ellingsen. I 2015 kom den frittstående oppfølgeren Solguden.

Bibliotekari

NI LIV

Ni livNi liv er skrevet av David Howarth, og ble utgitt i 1955 av Cappelen. Boka handler om Jan Baalsrud og hans flukt fra tyskerne under 2. verdens krig. Den forteller ikke bare om Jan selv og hans tanker og følelser, men er også en takk til alle dem som var villige til å ofre sine liv for å hjelpe Jan Baalsrud.

Hendelsene fortelles kronologisk, og her er mye dramatikk og spenning. Forfatteren forklarer at noen av episodene ikke høres troverdig ut, men han har selv pratet med befolkningen som hjalp Baalsrud, og de bekreftet det som hadde skjedd. Ni liv er basert på en sann historie, hvor både Baalsrud og stemmene til dem som hjalp han får slippe til. Boka inneholder noen bilder som ble tatt da Jan besøkte området 10 år etter krigen. Personlig så mener jeg at forfatteren fikk fram historien på en god måte og satte Jan Baalsrud og ikke minst lokalbefolkningen i fokus.

Ni liv er en fantastisk historie, men den er ikke lettlest, blant annet fordi mye fakta og mange stedsnavn kan gjøre det litt vanskelig å holde tråden. Om jeg vil anbefale boka er jeg litt usikker på, men jeg vil anbefale alle å se filmen for å få et lettere innblikk i boka, noe som igjen gjør det lettere å lese den.

Elev 11STEF

Kilde: Wikipedia:  http://no.wikipedia.org/wiki/Ni_liv_%28bok%29

Gripende om barn i krig

engangTittel: En gang
Forfatter: Morris Gleitzman
Oversetter: Jan Chr. Næss
Utgivelsesår: 2005
Sidetall: 152

 

Romanen En gang handler om den jødiske gutten Felix. Handlingen foregår under andre verdenskrig, i et polsk barnehjem, trygt oppi fjellene. Felix, som er en naiv liten gutt, skjønner egentlig ikke hva som skjer. Han skjønner ikke hva en nazist er. Han tror også Hitler er en eller annen gud. Felix lengter etter foreldrene sine etter at de «forlot» han på barnehjemmet for tre år siden. Ifølge Felix var han plassert på barnehjemmet på grunn av at foreldrene måtte ordne opp i «problemene sine».

En dag kommer nazister til barnehjemmet. Felix ser at nazistene brenner bøker. Han tror nazistene hater bøker, og derfor vil Felix redde foreldrenes bokhandel. Han makter å rømme fra barnehjemmet og tar seg fram til foreldrenes bibliotek. Men der er alle bøker borte. Felix finner fort ut at noen andre har flyttet inn. Felix er på tur tilbake til barnehjemmet med enda flere spørsmål enn da han startet, men på kvelden ser han et hus som blir satt fyr på. Han finner to lik som han antar er foreldrene til en jente som ligger livløs i snøen. Jenta kommer seg, og slår følge med Felix. Videre ut i historien ser jenta og Felix jøder som blir tvunget til å gå flere mil. Utover historien kommer Felix nærmere og nærmere den mørke sannheten.

Jeg synes at forfatteren har lykkes veldig godt med historien. Hvordan han har brukt den virkelige historien om jødene og blandet den med fantasi, og hvordan vi oppfatter krigen fra et barns synsvinkel, skaper en spesiell virkning. Jeg liker hvordan fortelleren får fram Felix sin historie, Felix forteller for eksempel at foreldrene hans snart blir å hente han fra barnehjemmet, og at han er heldig fordi han er det eneste barnet som har foreldrene sine i live. Felix ser verden med en naiv uskyld. Vi som leser historien ser at hans forestillinger nødvendigvis ikke stemmer. Et eksempel er Felix’ forklaring på hvorfor foreldrene etterlot han på barnehjemmet. Felix skjønte ikke helt hva de pratet om og hvorfor de måtte forlate han, men han forsto at de var glade i han og ville savne han. Scenen er hjerteskjærende, for vi som leser skjønner at de er forsvunnet i en konsentrasjonsleir.

Når Felix ber, ber han alltid til Gud, Jesus, jomfru Marie, paven og Adolf Hitler. Dette beviser at Felix til å begynne med ikke vet om jødehatet eller nazistene. Etter hvert som han får mer kunnskap utvides hans forståelseshorisont. Dette barneperspektivet synes jeg er et veldig bra fortellergrep.

Et annet virkemiddel brukt i romanen er gjentakelse. Hvert eneste kapittel begynner med «En gang», som også er tittelen på romanen. Tittelen henspiller på at dette er en passert historie, men ved å gjøre fortellingen så gripende og levende, bringes historien ut til oss som lever i dag. Forfatteren legger også vekt på kontraster, og da særlig mellom jødene og de «frie».

Jeg likte romanen. Den var så spennende at jeg leste den på en dag. Jeg anbefaler boka varmt til alle som er interessert i andre verdenskrig og litteratur med barn i sentrum. Når du har kommet cirka 20 sider i boka går det ikke å legge den fra seg.

Romanen anbefaler jeg for lesere fra 11 år og oppover.

Elev 11STEF

Kilde: https://bokelskere.s3.amazonaws.com/358f803596e1d8a6db7a6003930c61d3fd9adb31b03976f6ee7390c8.jpeg

Helvete på jord

Helvete på jordHelvete på jord er en bok skrevet av Rolf Ivar Jordbruen, og bygger på Tufts dagbøker og brev, samt Jordbuens lydbåndopptak og samtaler med Tuft, som var Jordbuens onkel. Boka handler om den 17 år gamle nordmannen Hermod Tuft som overlever fire år som soldat i Hitlers 5. panserdivisjon Wiking. Sett gjennom Tufts øyne forteller boken om den lange tyske tilbaketrekningen preget av mange nederlag, deriblant slaget ved Tsjerkassy, der tyskerne i løpet av noen februardager i 1944 mistet 24 000 menn.

Det som jeg synes er meget bra med boka er skildringene av personene og miljøet. Personene blir beskrevet så levende at vi nesten kjenner dem mens vi leser, og  miljøet skildres så realistisk at vi nesten kan lukte og høre det som skjer i handlingen. Boka er satt opp i kapitler som er fengslende og handlingsfulle, og man må bare lese et til for det er så spennende å få vite hvordan Hermod Tuft takler farlige situasjoner.

Jeg synes boka viser en side ved krigshistorien som er ukjent for mange. Den er full av fakta om hvordan krigen fortonte seg for en ung mann som valgte å stå på nazistenes side under andre verdenskrig. Kritikere av boka peker imidlertid på at den i liten grad problematiserer de norske frontkjempernes bidrag på Østfronten, og at dette er en svakhet ved fremstillingen. ”Tufts minne hadde fortjent noe bedre enn at han enda en gang måtte høre reveljen, bli kalt opp fra sin grav i full stridsutrustning med dødninghodet på lua og hevet høyrearm «Den Führer, den Führer zu schützen» som i en pervertert versjon av Heinrich Heines «Die Grenadiere», skriver Espen Søbye i Dagbladet i sin anmeldelse av boka.

Jeg vil anbefale denne boka hvis man vil lese en kort, spennende skildring om forholdene på Østfronten under andre verdenskrig, men jeg anbefaler samtidig å lese andres kommentarer til verket for å få innblikk i hvorfor en slik fremstilling vekker debatt.

Elev 1cd

Kildehenvisning:

Jordbruen, Rolf Ivar (2006): Helvete på jord. En frontkjempers historie, Spartacus forlag

http://www.spartacus.no/Assets/PresseMateriellbilder/0sD37m7V_501_helvete.jpg

http://www.dagbladet.no/kultur/2006/09/04/475702.html

Gutten i den stripete pyjamasen

Gutten i den stripeteTittel: Gutten i den stripete pyjamasen
Forfatter: John Boyne, Irland
Oversetter: Tore Aurstad
Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesår: 2006
Sidetall: 172

Romanen Gutten i den stripete pyjamasen handler om en gutt på 9 år som heter Bruno. Handlingen foregår under 2. verdenskrig, og Bruno lever et trygt liv med sin rike familie i Berlin. Men så blir faren hans beordret til å være kommandant i en konsentrasjonsleir i Polen. Bruno vet ikke at faren er med på gassing av jøder, og når han ser en flokk mennesker kledd i stripete pyjamaser på andre siden av et gjerde et stykke unna deres hus, skjønner han heller ikke hvem de er eller hvorfor de går kledd slik.

Bruno elsker å finne ut av ting, og har som fremtidsplaner å bli oppdagelsesreisende. Etter hvert blir han så nysgjerrig på disse menneskene på den andre siden av gjerdet, at han drar ut på en oppdagelsesferd langs gjerdet, og etter hvert møter han på en gutt, Shmuel, i stripete pyjamas som sitter på den andre siden av gjerdet. Bruno fortsetter i flere dager å besøke Shmuel ved dette gjerdet, og tar ofte med mat til han.

Brunos mor liker ikke farens nye jobb, og bestemmer dermed at hun, Bruno og Brunos søster Gretel skal flytte tilbake til Berlin. Men først må Bruno ut på en oppdagelsestur for å lete etter faren til gutten ved gjerdet. Han hadde nemlig forsvunnet. Bruno får låne en stripete pyjamas, kryper under gjerdet og blir med Shmuel inn i leiren. Men deres spennende oppdagelsesferd får en brå og overraskende slutt.

Forfatteren har fått godt fram skildringer om hvordan Bruno opplever familielivet og omverdenen. Vi får ta del i en gutts tanker og oppfatning av virkeligheten selv om han egentlig er helt uten kjennskap til hva som egentlig skjer rundt han. Gutten i den stripete pyjamasen er en veldig sterk bok og spesielt det som står mellom linjene griper oss. Det er ei hyggelig bok med en uhyggelig undertone.

Virkemidler i boka er kontrast, symboler og sammenligninger. Kontrastene i boka er forskjellen mellom de to guttene; de rike og frie, og jødene. Symboler i boka er den jødiske stjerna. Eksempler på sammenligninger som er tydelige i boka er det gamle og det nye huset. Også her er kontrastene sentrale. Det gamle var stort og pent, mens det nye synes Bruno er stygt, og trives ikke der. Et annet virkemiddel i boka er Brunos uvitenhet og uskyld, og naive spørsmål, og ett av dem var spesielt: «Hvem bestemte hvem som skulle gå i pyjamas og hvem som skulle bære uniform?»

Jeg synes boka var kjempebra. Jeg er ingen bokorm, men må ærlig si at dette var en bok som man absolutt vil fortsette å lese. Den var spennende, og så snart jeg kom til høydepunktet i boka, var den ikke til å legge fra seg. Romanen passer for ungdom på 12 år og oppover. Det er laget film basert på romanen, og også den anbefaler jeg på det sterkeste å se, etter du har lest boka.

Elev 1cd