Science Fiction

Askepott i fremtida

Marissa Meyer, amerikansk forfatter, debuterte med ungdomsboka Cinder i 2012. Historien fortsetter i Scarlet (2013), Cress (2014) og Winter (2015). Bøkene har solgt som varmt hvetebrød og første del foreligger nå på norsk hos Vigmostad & Bjørke. De resterende bøkene kommer i løpet av året.

I Månekrøniken som serien heter, får fire kjente folkeeventyr nytt liv: Cinder tar utgangspunkt i Askepott, Scarlet i Rødhette og ulven, Cress i Rapunsel og Winter i Snehvit. Handlinga er lagt til ei fjern fremtid mange år etter avslutninga av fjerde verdenskrig. Den onde Levana – dronninga på månen – er heksa med stor X.

Settinga i Cinder er Ny Beijing og hovedpersonen er kyborgen Cinder som er halvt menneske, halvt maskin. Cinder er mekaniker, den beste i byen, og hun bor hos vergen sin, Adri, sammen med stesøstrene Pearl og Peony. I likhet med Askepott er Cinder trell. Det er hun som forsørger familien. Stefaren til Cinder er død: Han pådro seg blåfeber i Europa like etter at han adopterte henne. Pesten har nå blitt et så stort problem at det begynner å se stygt ut for jordas befolkning.

En dag på markedet får Cinder prins Kai som kunde, han skal ha reparert androiden sin. Samme dag bryter det ut pest på markedet, og da Cinders søster Peony blir smittet bare timer senere, legger Adri skylda på Cinder. Som straff doneres hun til pestforskninga og dermed havner hun ironisk nok på pestklinikken til doktor Erland på slottet. Før hun vet ordet av det er hun innblandet i kampen mot den onde månedronninga.

Jeg var veldig skeptisk til konseptet eventyr og science fiction, men innrømmer villig vekk at jeg var solgt før jeg var halvveis gjennom boka. Cinder er på ingen måte stor litteratur, men underholdningsverdien er høy og boka er en skikkelig sidevender. Selve askepottgestalten er original og stilig og boka har i tillegg en lun humor. Enkelte av karakterene er riktignok veldig endimensjonale: Adri, stesøstera Pearl og månedronninga er i likhet med sine alter egoer i eventyret gjennomført onde. Askepottgestalten er imidlertid langt mer kompleks.

Cinder er sterk, men samtidig sjarmerende smånevrotisk, noe som skyldes en kombinasjon av opphav og maskindeler – hånda og foten er av metall og hun har en datamaskin koplet til netthinna. Som kyborg er Cinder en utstøtt, kun lunaer har lavere rang på jorda enn dem. Cinder er med andre ord en typisk Askepottfigur. Som i det klassiske eventyret er hun utstyrt med en hjelper, en androide, men originalt nok er det en annen eventyrfigur, Snøhvit, som får rollen som magisk feen som sender Askepott avgårde på ballet.

Drivkrafta i historien er utviklinga av det forbudte kjærlighetsforholdet mellom Cinder og prins Kai, samt hemmelighetene knyttet til Cinders fortid. Hvor kommer hun fra? Hvem er foreldrene hennes? Bøkene i serien er ikke frittstående og Cinder har ikke noen virkelig slutt, noe som alltid er et drawback. Imidlertid er Cinder ei superspennende slukebok og et utmerket tidsfordriv, så jeg anbefaler den med glede for alle som liker en god røverhistorie. Herlig, original dystopisk science fiction!

Bibliotekari

Advertisements

Ernest Cline: Ready player one

Ready Player OneForfatter: Ernest Cline
Tittel: Ready Player One
Forlag: Vendetta, Arrow
Sjanger: Science fiction
Sider: 463

Gamer-romaner og science fiction er i vinden som aldri før, og en av forfatterne som skriver innen disse sjangerene er amerikaneren Ernest Cline. Han har nylig gitt ut romanen Armada, som handler om en ung skolegutt som plutselig en dag får øye på et romskip som strengt tatt hører hjemme i et av dataspillene hans. Er han blitt gal eller så han virkelig nettopp et romskip gjennom vinduet på skolen? Boka finner du på biblioteket sammen med Ready Player One (2010), som du kan lese om under.

Settingen i Ernest Clines Ready Player One er lagt til en dystopisk fremtid. Vi befinner oss i USA i år 2044. Det er slutt på oljen, de multinasjonale selskapene gjør som de selv vil og forskjellene mellom fattige og rike er enorme. Verden er ikke bare deprimerende, den er også ubeboelig, og hovedpersonen i boka, nerden Wade Watts, gjør som alle andre, han rømmer inn i cyberspace, i OASIS – en virtuell utopi hvor du kan være den du vil. Han går til og med på skole der.

OASIS er skapt av multimillionæren James Halliday. Da han dør, testamenterer han formuen sin til den som klarer å løse gåtene i spillet hans, til den som finner påskeegget han har gjemt i OASIS. Alle jakter på skatten, også de store multinasjonale selskapene, for den som eier OASIS, eier hele verden…

Jeg hadde strengt tatt ikke regnet med at jeg skulle like denne boka. Men det gjorde jeg. Særlig det økonomiske og miljøpolitiske perspektivet. Fiksjonsuniverset i Ready Player One kan tolkes som en direkte konsekvens og en forlengelse av høyrebølgen i verdenspolitikken hvor vi uten å mukke tar fra de fattige og gir til de rike, hvor vi ikke bare gir blaffen i miljøet, men også gir nasjonale og multinasjonale selskaper altfor stor makt samtidig som vi begrenser individets rettigheter til det minimale.

I Ready Player One er individets rettigheter en saga blott, de er flyttet fra virkelighetens verden og over i eventyrets – i OASIS. Så når Wade Watts jakter på Hallidays påskeegg, er det ikke bare pengene som står på spill, men hele verden, rettighetene til alle individene, både i den virkelige og den virtuelle. Ready Player One er imidlertid ikke bare et moderne eventyr, en actionthriller hvor helten spiller om prinsessa og halve kongeriket, den er også en reise i 80-tallets populærkultur, som er det mønsteret som OASIS er bygd opp etter. Ready Player One er ei fantastisk bok! Anbefales varmt! Du trenger ikke å være spiller for å like den. Boka, som i disse dager filmatiseres, er oversatt til norsk og bærer den engelske tittelen Ready Player One.

Andre gamerbøker på biblioteket:

ArmadaerebosGamerEndgame

 

 

 

 

Bibliotekari, tidligere publisert i Karis bokprat

Den beste boka ever! «Red Rising»

Rød revoltTittel: Red Rising (Røde revolt er den norske tittelen)
Forfattar: Pierce Brown
Sjanger: Thriller, Science fiction
Forlag: Aschehoug & Co
Omsettar: Torleif Sjøgren-Erichsen
Sider: 435 (cover-utgåve)

Red Rising er ei bok du ikkje kan leggje frå deg. Da eg las boka blei eg dradd inn i ei heilt anna verd. Verda forfattaren har laga er i ei alternativ framtid, kor jorda held på å gå under og dei raude, som er den lågaste rangerte fargen, grev på Mars for å finne helium 3, slik at Mars kan bli mogleg å bu på. Det er mange trådar som du ikkje legg merke til først i historia, men mot slutten møtest alle trådane og du skjønner mykje meir av det som verkeleg har skjedd.

Forfattaren er berre 26 år, men han er ein heilt utruleg forfattar. Debutboka Red Rising var ute for sal i oktober i fjor (2014), medan hans andre bok Golden son kom i starten av 2015. Pierce Brown har faktisk blitt nominert til den kjekkaste forfattaren i verda.

Darrow er ein rustraud, ein medlem av den lågaste kasten i fargekoden i framtidsverda. Alle dei rustraude jobbar heile dagen med å grave fram helium 3, slik at om nokre generasjonar er Mars mogleg å leve på. Det var dette dei trudde i alle fall. Heilt til kona hans, Eo, og han finn ut at alt saman er ei løgn. Eo blir hengt for å synge ein forboden song, medan Darrow seinare blir forma til ein gyllen for å gjere verda betre for dei andre. Dei gylne er dei høgaste rangerte, men dei blir også delt opp etter kor «bra» dei er. I boka må Darrow bli best, men det er ein hard og farleg veg.

Når du først kjem inn i boka er den ekstremt spennande, og det er alltid eit mål hovudpersonen må nå. Ein del meiner at Pierce Brown er den nye fiction-superstjerna, og det er eg heilt einig i. Då eg hadde lese ferdig Red Rising, gjekk eg rett til biblioteket og lånte bok nummer to, Golden Son. Eg anbefaler denne boka på det sterkaste for alle over 13 år. Det er ein del replikkar i teksten og ein del beskrivingar. I replikkane er det ofte banneord og det kan av og tel vere nokre vanskelege ord. Det er på grunn av banninga og dei vanskelege orda at ein bør vere over 12 år.

Boka begynner med beskriving om korleis det er å leve som ein rustraud, men det går ikkje lang tid før handlinga startar. Det er både ytre og indre spenning. Den ytre spenninga er krigen, mens den indre er at Darrow saknar Eo og må halde på ei stor hemmelegheit. Denne hemmelegheita ville han ha blitt drepen for. Boka har ein del vendepunkt, nokre av dei var veldig overraskande.

Boka Red Rising handlar om at alle er like mykje verdt og i denne forteljinga er det farga di som fortel kven du er. Eg vil anbefale boka til alle over 12 som liker denne sjangeren. Det er den beste boka eg har lese i heile mitt liv!

Elev 11STCD

The Hunger Games

The hunger gamesTittel: The Hunger Games (første bok i en trilogi)
Forfatter: Suzanne Collins
År: 2008
Sjanger: Science fiction / thriller
Antall sider: 453
Terningkast: 5

The Hunger Games er en spenningsserie som er utgitt av den kjente forfatteren Suzanne Collins. Romanen er den første i serien av tre bøker som alle er filmatisert. Romanen ble publisert i 2008 og hadde solgt 800.000 kopier før februar i 2010. Per i dag er det solgt over tre millioner kopier bare i USA. Den er oversatt til 26 forskjellige språk, blant annet norsk. Serien har vunnet flere priser og fått flere hyllester fra kjente forfattere.

Handlingen finner sted i en ny stat i Nord-America som kalles Panem. Her møter vi den 16 år gamle jenta Katniss Everdeen, som også blir romanens jeg-forteller. Du skjønner kjapt at handlingen fortelles fra en annen tid, siden vi ikke har mye av de instrumentene som beskrives. Noen eksempler på dette er måten hun beskriver teknologien på, hvordan overklassen er kledd, samt hvordan politiet oppfører seg. Her har klasseskillet virkelig spilt inn. For å slippe opprør, har de delt middelklassebefolkingen inn i 12 forskjellige distrikter med høyt bevæpnet sikkerhet. En apokalyptisk hendelse har rammet de andre kontinentene, og det er derfor forholdene er slik de er. For å holde befolkningen i sjakk, arrangeres det et live tv-show der du kan vinne friheten og nøkkelen til et bedre liv.

Det er denne konkurransen som kalles «Hunger games». De som deltar i konkurransen er 12 jenter og 12 gutter, i alderen mellom 12 og 18 år, trukket ut blant hele befolkningen. Det er to stykker fra hvert distrikt. Disse 24 deltakeren har kun en regel å forholde seg til, drep eller bli drept.

Hovedpersonen er som nevnt den 16 år gamle Katniss Everdeen. Du blir raskt kjent med hovedpersonen, og du får et godt innblikk i livet og tankegangen hennes. Hun har en liten familie med en mor og en søster. Faren døde under en gruveulykke, og moren er tydelig preget av dette. Ellers er det flere venner som nevnes, blant annet «Gale» og «Peeta» som er to ganske viktige personer for Katniss. Katniss’ involvering i «The Hunger Games» er annerledes enn alle de andres. Det er egentlig lillesøsteren som blir trukket ut til å være med på de brutale lekene, men Katniss tar plassen fordi hun frykter at lillesøsteren aldri vil klare å overleve. Det gir fortellingen en ekstra gnist. Den generelle oppfatningen av lekene er at det egentlig er en dødsstraff og om du blir sendt dit, forventer ingen at du overlever.

Dette tv-showet er det største arrangementet som foregår i Panem, og det er derfor mye som må forberedes før de kan starte. Deltakerne blir blant annet lært opp til å slåss og må ha flere oppvisninger slik at sponsorene kan bestemme hvem de skal satse på. Sponsingen går ut på at deltakerne kan få hjelp i spillet, der de kan få forskjellige forsyninger med for eksempel våpen og mat. Med andre ord, ting som gjør det lettere å overleve. Men for at de skal få sponsorer må de imponere eller skille deg ut, slik at sponsorene skjønner hvem de skal satse pengene sine på.

Hvem overlever? Hvem dør? Les boken og finn ut.

Romanen er fartsfull og nervepirrende, der det er mye som foregår samtidig. Når du først kommer i gang med å lese, raser du kjapt gjennom de 453 sidene, og det største problemet blir å kunne legge boken ned.

Jeg vil anbefale boken for alle som liker romaner med høy spenningskurve og uforventede handlinger. Romanen passer for aldersklassen 14 år og oppover, fordi den kan oppleves som litt voldsom og kanskje litt vanskelig å forstå for de aller minste. Jeg gir den terningkast 5, fordi jeg opplever boken som spennende og overraskende. Perfekt for min smak. Du får ikke mange pauser fra spenningen.

Anbefales!

Elev 11STEF

Ukens bok: Marie Lus Legend

Liker du The hunger Games og Divergent? Da bør du prøve deg på Marie Lus Legend-serie som representerer noe av det beste innen dystopi-sjangeren. Første bok i serien er Legend (2011), som fortsetter i Prodigy (2013) og Champion (2013). Serien skal filmatiseres og det er CBS som har kjøpt rettighetene.


LegendUSA slik vi kjenner det, eksisterer ikke lenger. En naturkatastrofe har endret landskapet og helt siden katastrofen har øst kriget mot vest. I Republikken på vestkysten er De forente stater redusert til en vag drøm av noe fint som engang har vært. Militæret har overtatt makta, og det er enorme forskjeller mellom fattige og rike. I denne verdenen vokser Day og June opp. Day i den fattige delen av befolkningen, June i den rike.

Det året innbyggerne i Republikken fyller ti år, skal de gjennom en test for å finne sin plass i systemet. De flinkeste ender i militæret, de svakeste tas fra familiene sine og sendes bort i skam. Day strøk på sin prøve, men klarte å rømme. Som femtenåring lever han som en lovløs fiende av Republikken, og han gjør alt han kan for å motarbeide den.

June vokser opp på solsiden. Foreldrene er døde. Det er storebroren Metias, kaptein i militæret, som tar seg av henne. Femtenårige June er et vidunderbarn. Hun er den flinkeste eleven på Drake, og som alle de flinke, er hun tiltenkt en karriere i militæret. Så da broren hennes blir drept av Day, blir det Junes oppgave å finne Day…


Legend er en lettlest og spennende sidevender som passer perfekt for deg som liker dystopisk litteratur. Boka er ventet utgitt på norsk 1. april på Front forlag, men på biblioteket finner du hele serien på engelsk. Den er veldig bra og anbefales varmt 🙂

Under finner du en presentasjon av de dystopiske titlene som vi har på biblioteket. Det er bare å bla i dokumentet

Bing & Bringsværd: London 2084

london 2084I Bing & Bringsværds siste roman London 2084 – en frittstående fortsettelse av novellesamlinga Oslo 2084 (2004) og en hyllest til George Orwells 1984 – er settinga ei dystopisk fremtid som på ingen måte er urealistisk hvis vi tenker oss at vi ikke snart begynner å ta vare på miljøet og i tillegg lar etikken fare.

Vi befinner oss i Oslo i 2084. Havnivået har steget, ozonlaget er tynt, dyrelivet er nær ved å utryddes og menneskene overvåkes kontinuerlig av staten. Hovedpersonen i boka, privatetterforskeren Robert Altermann, får en ny sak i fanget. En tidligere medstudent fra politiskolen, Stig Holm, kommer ens ærende til Oslo for å fortelle Altermann at sønnen hans er funnet død i London. Det er bare det at Altermann ikke er klar over at han hadde en sønn. Han nøler imidlertid ikke. Drar sporenstreks til London for å undersøke saken nærmere, og snart kommer han i kontakt med et lyssky gamblermiljø som ikke går av veien for å låne penger til spillerne sine mot pant i indre organer, og som heller ikke har noen skrupler mot å kreve inn gjelda…

London 2084 kan klassifiseres både som kriminallitteratur og dystopisk science fiction. Boka er imidlertid ikke den helt store sidevenderen, noe som skyldes at forfatterne har brukt langt mer plass på å etablere det vitenskapelige fremtidssamfunnet enn på de krimtekniske detaljene. Stor kriminallitteratur blir det dermed ikke ut av dette.

Som dystopisk science fiction er boka langt mer vellykket. Fremtidssamfunnet er godt gjennomarbeidet og boka påpeker blant annet etiske dilemmaer i tilknytning til kloning, organhandel og til de multinasjonale selskapenes stadig voksende makt. Når boka likevel ikke kan hevde seg blant de aller beste, skyldes det at vi ikke kommer tett nok innpå personene, at vi ikke knyttes til dem følelsesmessig og dermed stiller oss litt likegyldig til skjebnen deres.

Bibliotekar Kari Brenden-Bech

Snow Crash, dyster høyteknologisk framtid. Neal Stephensons Snow Crash

Snow crashSluppet ut i 1992, og skrevet av Neal Stephenson. Kanskje hans mest kjente bok, og boken som gjorde han kjent som en av de store science-fiction skriverne. Neal Stephenson er spesielt kjent for sine bøker i cyberpunk-undersjangeren av science fiction.

Vi befinner oss i en mørk og dyster framtidig verden; de forente stater har stort sett ingen makt, og verden er kontrollert av mektige korporasjoner. Til og med kriger blir bekjempet av sikkerhetsstyrker trent og utsendt av de store firmaene. Det som en gang var Amerika har blitt delt opp i mange små enklaver, eller små selvstendige kommuner, for eksempel «Mr. Lee’s greater Hong Kong.»

Hovedpersonen, Hiro Protagonist jobber på dagtid som pizza-bud for onkel Ezzos Cosa Nostra pizza-kjede, men i metaverset er han kjent som en av de siste selvstendige hackerne. Metaverset er en virtuell verden som etterfølger dagens Internett, som en freelance programmerer var Hiro med på å utvikle metaverset. Sammen med andre hackere bygde Hiro «Den Svarte Solen», et virtuelt sted som få har sett innsiden av.

Hiro er ikke involvert i den svarte solen lenger, selv om han kunne tjent svært mye penger på det. Men Hiro har ikke lagt datakunnskapene sine på hylla, i tillegg til å være pizza-bud jobber han også med å finne informasjon. All informasjon han kommer over som kan være nyttig for de store korporasjonene, laster han opp til biblioteket, en stor database som inneholder all informasjon du kan tenke deg. Hver gang noen bruker informasjon som Hiro har fått tak i, får Hiro betalt en liten sum. Selv om han har to jobber lever ikke Hiro veldig glamorøst, bortsett fra datamaskinen og fibernett-oppkoplingen til Internettet.

Hiro mister jobben sin som pizza-bud etter han krasjer bilen sin i et svømmebasseng, og er nødt til å gå tilbake til den sorte solen for å få jobb, han må snakke med sin gamle partner Da5id. Når han tar turen inn i metaverset møter han på en mystisk afrikansk mann; han vil selge Hiro noe som kalles «Snow Crash», et slags dop. Hiro avviser mannen, og drar inn på Da5ids kontor. Det viser seg senere att Da5id ikke var så lur, og tok imot «stoffet». Da5id blir kastet ut av den sorte solen, av sin egen programvare.

Noe jeg liker med Neal Stephensons roman er hvor mye «research» han har gjort med tanke på alt «teknisk innhold» i boken. Han skriver om daimoner som tilbyr enkle tjenester, og strør om seg med andrepotenser der det er mulig.

Han beskriver også hackere som tilhengere av det elegante, i form av teknisk eleganse og ikke estetisk eleganse. Et eksempel er at den sorte solen er en enkel trekant, mange hackere er ikke så god med estetisk design og liker heller å fokusere på de underliggende systemene. Hiros valg av en veldig enkel avatar kan også nevnes.

Noe jeg også ser positivt på er bruken av ordet «hacker». Media har over lang tid kuppet dette ordet og har gitt det en negativ betydning. I denne boken går ordet mer over til den eldre og mer tradisjonelle meningen, som er enhver person med en dyp forståelse og glede for komplekse systemer av forskjellige slag, spesielt datasystemer.

Alt i alt er dette en meget god bok, spesielt for den som liker science fiction og cyberpunk-thrillere.

Vurdering: 9/10

Elev vg1

 

En advarsel om fremtiden: George Orwells 1984

1984Boken 1984 ble skrevet i 1949 av George Orwell, og boken er hans bilde av hvordan framtiden kommer til å bli. Denne boken ble skrevet rett etter andre verdenskrig.

Boken handler om Winston Smith som lever i 1984 i Storbritannia, som kalles Oceania. Verden er delt inn i tre supermakter som er i konstant krig med hverandre. De kalles Oceania, Øst-Asia og Eurasia. Oceania styres av Partiet, som igjen ledes av en gudelignende skikkelse som heter Store Bror. Befolkningen er delt inn i tre grupper: Det indre parti, Det ytre parti og proletariatet. Det indre parti er den minste og rikeste gruppen som består av 2 % av befolkningen, proletariatet er den store undertrykte massen på 85 %. Winston er en del av Det ytre parti, som kan sammenlignes med arbeiderklassen. Han som alle andre lever under konstant overvåking. Fjernskjermen på veggen hans fanger opp alt det han sier og alt han gjør. Denne fjernskjermen fungerer også som en radio, og den kan aldri skrus av, den kan bare skrus ned. Alt av ansiktsuttrykk blir også fanget opp, og en farlig tanke kan være nok til å sende en i fengsel, der en vil bli torturert i lang tid, før en blir drept. Dette er et utdrag fra boken med en skildring av kantinen Sannhetsministeriet der Winston arbeider med å forfalske gamle dokumenter for Partiet:

«I den lavloftede kantinen dypt nede i jorden skubbet kantinekøen seg langsomt forover. Rommet var alt meget fullt, og det rådet en øredøvende støy der. Fra stekeristen på disken kom lukten av ragu sivende med en sur metallisk stank som ikke helt døyvet osen av seiersginen.»

Dette er en bok som til tider kan være gripende, men andre ganger ganske stillestående. Boken åpner bra med skildringer av det forskrudde samfunnet som de lever i, men etter dette skjer det ganske lite før boken nærmer seg slutten. Boken er opprinnelig skrevet på engelsk, og jeg leste en oversatt utgave på norsk. Gjennom hele boken satt jeg med en følelse av at mye av gnisten hadde gått tapt i oversettelsen. Flere ganger dukket det opp ord som ikke var oversatt i det hele tatt.

5Med det kronglete språket og den trege handlingen er dette en av de tyngste bøkene jeg har lest, og den fanget meg nesten aldri. Dette er min oppfatning av denne boken, om den bare skal tolkes som en bok, for det sterke politiske innholdet i den gjør den til ganske mye mer enn det. Denne boken får deg til å tenke på hvilket samfunn det er vi lever i, og hvilket samfunn vi ønsker å leve i. Orwell skrev ikke nødvendigvis om hvordan verden ville se ut i 1984, men i framtiden. Derfor er denne boken like relevant i dag som da den ble utgitt.

Selv om innholdet i boken til tider kanskje kunne ha blitt formidlet på en mer spennende måte, likte jeg den veldig godt. Jeg vil gi den terningkast 5.

Elev vg1

Artigere enn Will Ferrell på sitt beste: Haikeres guide til galaksen av Douglas Adams

Haikerens guide til galaksenHaikeres guide til galaksen (1982) av Douglas Adams  er ei bok med mye latter og aliens. Denne boka vil få folk som ikke liker science fiction til å omvurdere sine tanker. Den har masse humor og en god fortelling. Boka egner seg best for personer fra 14 år og oppover, den funker kanskje fint for barn under 14 år, men det er ikke sikkert at de blir å forstå humoren, og da blir boka veldig slapp.

Boka starter med at kommunen hovedpersonen bor i, har bestemt seg for å rive hans gamle hus, fordi de skal bygge en vei der. Hovedpersonen heter Arthur Dent. Arthur bestemmer seg for å stoppe bulldoserne som er sendt for å rive huset hans ved å legge seg framfor dem og ikke røre på seg før de snur og drar hjem. Hele denne starten hinter til hva hovedhistorien i boka skal handle om. Bare at det ikke er huset til Arthur som skal bort, nå er det Jorda.

En dag kommer et par romskip til Jorda og forteller ved hjelp av høyttalere rundt på Jorda at de er kommet for å sprenge Jorda for å lage en intergalaktisk motorvei, og at folk har to minutter på seg til å forlate Jorda. Noen personer får koblet seg inn på en radiosender og begynner å kommunisere med skipene, og forteller at dette var galskap. Romvesenene svarer «det er ingen grunn til å late som om dere er overrasket. Alle tegninger og rivningsordre har ligget til offentlig gjennomsyn på deres lokale planleggingskontor i Alpha Centauri de siste femti årene». Etter hvert svarer menneskene over radio og sier at de ikke har utforsket annet enn sin egen måne, og ikke engang har peiling på hva Alpha Centauri er. Romvesenene blir fortvilet, og sier at det er deres egen feil at de ikke har fulgt med de siste årene.

Arthur har alltid hatt en bestevenn med navn Ford Prefect. Det Arthur ikke vet er at Ford egentlig kommer fra en galakse som heter Betelgeuse. Det er de som har laget den såkalte «Haikerenes guide til galaksen». Ford vet nøyaktig hvordan han og Arthur kan overleve i verdensrommet. De har liten tid før Jorda blir sprengt. Arthur har vanskelig for å tro at Ford er fra en annen galakse, men etter det som har skjedd den dagen, har han ikke så mange valg. Alt han trenger er et håndkle og passe på å ikke få panikk.

De klarer å lure seg på et av lasteskipene som går fra Jorda, men de som eier skipet er ikke «Haiker-glade», så de sender Ford og Arthur ut i verdensrommet, der de blir plukket opp av et skip som er stjålet av galaksens president. Her blir de kjent med Marvin og Trillian. Marvin er en robot som er veldig smart, men veldig deprimert. Og Trillian er en jente fra Jorda. Så vidt Arthur og Trillian vet, så er de de eneste overlevende fra Jorda.

Jeg vil ikke avsløre noe mer av boka en dette, men jeg anbefaler den på det sterkeste. Haikerenes guide til galaksen er ei av de beste bøkene jeg har lest i hele mitt liv. Den har mye humor og mange spennende scener. Det eneste jeg ikke likte var at det var så veldig mange rare navn, og vanskelig å holde styr på dem.

Elev vg1

 

Dmitry Glukhovsky: Metro 2033

Metro 2033Boka jeg skal anmelde heter Metro 2033 og er skrevet av russiske Dmitry Glukhovsky. Boka ble først utgitt som elektronisk bok i 2002, og i bokform i 2005. I 2012 ble den utgitt på norsk på Bokforlaget. Boka forteller om tilstandene i Moskvas metro i år 2033. Jeg valgte å lese boka som krim rundt påsketider, men en mer passende sjanger vil være fantasy, eller kanskje post-apokalyptisk science fiction.

Handlingen finner som sagt sted i Moskvas undergrunn akkurat 20 år fra nå. Allerede nå, i 2013, ødelegger menneskene for seg selv med atombomber, og jorda blir liggende tilsynelatende ubebodd og øde. Etter at bombene er blitt sluppet, klarer noen mennesker i Moskva å redde seg selv nede i metroen. Denne undergrunnen ble i virkeligheten under andre verdenskrig brukt som bomberom, og har i senere tid blitt enda bedre utrustet til slikt bruk. Dette var nok med på å inspirere forfatteren til å skrive boka.

Boken har nesten 600 tettskrevne sider med lange kapitler, men til tross for det var det ingen problem å lese den på en uke. For hver side man leser skjønner man at det er noe mer mening med den enn at Artjom skal nå målet. Det viser seg at målet han har satt seg ikke er det virkelige målet i det hele tatt. I hvert kapittel er det skuddveksling, mareritt, overnaturlige hendelser, mysterier og store spørsmål som både reflekteres over og på en måte svares på, og det er utrolig hva forfatteren har fått presset inn i en spennende framtidsroman.

Boka er fylt med kjennetegn og fellestrekk med annen litteratur, for eksempel Dantes vandring i underverdenen, verdenen i Orwells 1984 og Frodos reise med ringen. Ikke nok med det, men alle folkeslag er representert, og han beskriver hvordan resultatet av alt vi mennesker har gjort slår tilbake på oss selv. Mot slutten av boka spør man seg selv om det virkelig er «de svarte» som må bekjempes, eller om det er alle de andre.

Det er deilig å lese en framtidsspådom som ikke inneholder umulig teknologi og ekstrem rikdom blandet med litt magi. Metro 2033 er rett og slett en reel framtidshistorie, hvis en atomkrig skulle bryte ut. Den viser at vi også må ta store tilbakeskritt, ikke bare arbeide oss opp og frem. Barn som er født nede i undergrunnen har aldri sett overflaten, og mangelen på sol og vitaminer gjør at alle er spinkle, underernærte albinoer. Menneskene i metroen gjør nytte av rester av dagens hverdagslige gjenstander. Strøm er de nesten fri for, maten oppe i verden er farlig, og maten nede i undergrunnen er muggen, menneskene er fattige, men allikevel er det noen som klarer å skrape til seg alt de kan og bli rikere. Metroen er litt som Husøy med hele verden representert på et lite område, selvfølgelig uten sammenligning for øvrig.

Forfatteren virker kritisk til menneskeheten i seg selv, og får fram mange av våre svakheter. Til tross for det klarer han å vekke en slags medfølelse for nesten alle som kommer inn i Artjoms liv. Etter å ha lest boka fikk jeg inntrykk av at den først og fremst var skrevet for å skildre livssyn. Vi møter som sagt satanister, som etter å ha havnet nede i undergrunnen tror at de er utvalgt og at alt de trenger å gjøre er å grave dypt nok, så kommer de til helvete. Vi møter kannibaler som ikke kan snakke, men som tror på Store Orm, en slange som tygger stein for å grave tuneller som menneskene kan leve i. Noen venter på Jehova og sprer budskapet i Bibelen. Artjom selv håper på at myten om Iakttakerne er sann, og at noen virkelig passer på beboerne i metroen hele tiden.

Kievskaya

Kievskaya metrostasjon. Bildet er lånt fra Wikipedia

Etter å ha lest boka har jeg fått ganske stort innblikk i russisk arkitektur. Metrostasjonenes store marmorsøyler, mosaikkbilder og store messingstatuer, det gamle Leninbiblioteket og TV-tårnet i Moskva er nøye skildret, både de estetiske og de praktiske funksjonene i byggene. Men når jeg leste boka så jeg ikke for meg at det kunne være vakkert der nede.

Da jeg arbeidet med anmeldelsen, fant jeg ut at det var laget et dataspill basert på boka, altså et spill hvor bare farene, våpnene, mutantene og drapene blir med. Dette overrasket meg. I en slik produksjon faller mye av essensen i boka ut, og bare den nokså banale actionhistorien blir igjen.

Metro 2033

Bilde fra spillet

Språket i boka var bra, sett bort fra noen manglende bokstaver og mellomrom. Det kommer ikke av forfatterens språk, men av dårlig korrekturlesing av den norske oversettelsen, noe som er veldig vanlig for bøker som skal komme ut i norsk pocket i full fart.

Historien var skrevet kronologisk, og det eneste uregelmessige var Artjoms drømmer som man ikke før senere skjønte var bare drømmer og ikke noe mer. Boka har dialoger, men de er for det meste lette å følge. Det vanskeligste var alle de russiske navnene på stasjoner, bygninger og mennesker. Heldigvis var det et metrokart fremst i boka, så nå har jeg full kontroll på alle stasjonene.

Jeg likte boka, til tross for at framtidshistorier ikke er det jeg liker best. Jeg sitter igjen med inntrykk av at Dmitry Glukhovsky har skrevet mange store, lure tanker, og gjemt dem inni en akkurat passe komplisert historie. Det er en bok man lærer mye av, samtidig som den er spennende. Forfatteren kan sammenliknes med en flink geografilærer; han er ikke redd for å stille de store spørsmålene, for han vet at det ikke finnes noe eksakt svar. Glukhovsky har rett og slett fylt en hel bok med gode svar, så får vi se hvilket eller hvilke av dem som stemmer til slutt.

Elev e/f