Brynjulf Jung Tjønn: Smadra

Smadra er en oppvekstroman som er vondt å lese. Angsten til hovedpersonen setter seg i magen. Man føler skrekken, blir helt skvetten.  Smadra handler om å vokse opp med ei mor som er fysisk utagerende. Hun slår. Hvorfor det er blitt sånn, kan man lese mellom linjene. Den bakenforliggende årsaken hjelper imidlertid ikke hovedpersonen i boka, Oda, som er offer for slagene og sparkene, og som er den som må bortforklare blåmerkene for bestevennen sin, for faren og for læreren på skolen. Oda har det ikke bra, men hva skal hun gjøre når hun er så glad i den som slår?

Boka er skrevet på enkel nynorsk. Setningene er korte. Det er bare en setning per linje og nye avsnitt starter på ny side. Dermed blir også sidene luftige. Smadra passer dermed godt for deg som ikke liker så mye tekst, men som samtidig er opptatt av at innholdet skal ha mening.

Smadra har i likhet med Tjønns Brageprisvinner Så vakker du er en sterk historie. Begge bøkene er knallgode og anbefales herved varmt.

Litt om forfatteren: Brynjulf Jung Tjønn (1980) er norsk forfatter. Han debuterte i 2002 med Eg kom for å elske. Siden har han skrevet en rekke romaner og fortellinger for barn, ungdom og voksne.

  • Smadra
  • Brynjulf Jung Tjønn
  • Roman, ungdom
  • Flamme, 2018
  • 112 s.
Reklamer

Et håpløst kjærlighetsforhold

Hovedpersonen i Lena Anderssons Uten personlig ansvar (2015) er Ester Nilsson. Boka er en frittstående oppfølger av Rettstridig forføyning, som kom på norsk i 2014. I Rettstridig forføyning var temaet kjærlighetsforholdet mellom Hugo Rask og Ester. I denne boka innleder Ester et like håpløst forhold med den eldre skuespilleren Olof Sten.

Ester forelsker seg hodestups i Olof etter første møte. De treffes flere ganger og innleder etter hvert et forhold. Hugo er gift og erklærer ganske tidlig i forholdet at han ikke er interessert i å forlate kona si. Men Ester kan ikke la være å håpe. Hun tolker alle avvisninger til sin egen fordel og går stadig tilbake til Hugo. Selv når han sårer henne på det blodigste.

Alt Hugo sier og gjør fortolkes opp og ned og i mente. Både av henne selv og av venninnekoret som villig låner øre til Esters utredning av forholdets opp- og nedturer. Anderssons behandling av ordtaket «kjærlighet gjør blind» er utmerket. Og festlig. Det er både morsomt og trist å lese om hvordan Ester over lang tid klarer å lure og fornedre seg selv. Uten personlig ansvar er en roman alle som har vært forelsket i feil person vil kunne kjenne seg igjen i. En velskrevet historie om umulig kjærlighet som du absolutt bør få med deg.

Bildet er lånt fra Gyldendal

Litt om forfatteren: Lena Andersson er kritiker og skribent. Hun slo igjennom som forfatter i 2013 med Rettstridig forføyning. I 2018 kom romanen Sveas sønn.

  • Lena Andersson
  • Uten Personlig ansvar
  • Oversatt fra svansk av Bodil Engen
  • Gyldendal, 2015
  • Roman, voksen
  • 330 s.

Marisha Pessl: Neverworld wake

Marisha Pessls siste roman er både spooky og herlig. En sann fryd for grøsserentusiaster. Hovedpersonen i boka er Beatrice Hartley. Beatrice sliter med sorg etter kjærestens mystiske dødsfall på videregående. Hun har ikke lenger kontakt med vennegjengen fra skolen. Men ett år etter skoleavslutninga tar gjengen kontakt og Beatrice reiser til Wincroft for å få svar på hva som skjedde med Jim.

Så inntreffer katastrofen. Bilen med de seks ungdommene kolliderer, og Beatrice og de fem vennene blir sittende fast i et slags limbo som de ikke kommer seg ut av før de har bestemt hvem av de seks som skal få leve. De kan bare velge én. Dette er selvsagt ingen av dem interessert i, men hva skal de gjøre når de morgen etter morgen våkner på samme sted, i samme bil, på samme dag. De gjennomlever den samme dagen igjen og igjen, det oppstår splid i gruppa og det blir stadig vanskeligere å finne ut hva som egentlig skjedde med Jim.

Neverworld wake er den herligste grøsseren jeg har lest på lenge. Boka er egentlig ikke så fryktelig skummel, men det er noe med stemninga, noe med det repetitive som gjør at historien likevel blir skikkelig uhyggelig. Som et mareritt. Jeg skal ikke røpe hvordan det går. Det kan du selv finne ut av. Du finner boka på biblioteket!

  • Marisha Pessl
  • Neverworld wake
  • Delacorte, 2018
  • Grøsser, ungdom
  • 327 s.

Bibliotekari

 

 

Girl Power! Moxie av jennifer Mathieu

Er dette årets knyttneve? Jennifer Mathieus Moxie er en av bøkene som er blitt til i etterkant av #metoo. Hovedpersonen i boka, Vivian Carter, er drittlei av kleskodene, seksuell trakassering og tåpelige regler for jenter på skolen sin i Texas. Hun blir skikkelig opprørt da fotballgutta bakerst i klassen atter engang avbryter en av jentene med kommentaren «fiks litt mat»! Inspirert av mora si, som i sin ungdom var punker, Riot Grrrl og kjempet for kvinners rettigheter, starter Vivian en kampanje som hun kaller Moxie. Hun sniker seg grytidlig avgårde på skolen og legger ut flygeblad for kampanjen på alle jentetoalettene.

Moxie møter motstand både blant fotballgutta og i ledelsen på skolen, som praktiserer noe de kaller kleskodesjekk. Kleskodesjekken gjelder bare for jentene, som helt vilkårlig blir plukket ut og refset for upassende påkledning til tross for at det ikke er noe utfordrende med bekledningen. Moxie tar saken. Men klarer Jennifer og Moxie-jentene å endre holdningene på skolen?

Fra et norsk ståsted virker noe av trakasseringen i Moxie usannsynlig. Skulle liksom ledelsen på vår skole legge seg opp i hvilke klær jentene går i? Nei, ikke særlig sannsynlig. Mer sannsynlig er det at kvinnelaget i fotball får færre midler enn herrelaget, det kan jeg tro på. Det kunne sikkert skje i Norge også. Det samme gjelder klåing. Men uansett, kulturforskjellene mellom Norge og USA hindret meg ikke i å like boka. Det er alltid gøy å lese om sterke jenter, noe Moxie har flere av. I tillegg er jo likestilling et viktig tema og boka er høyaktuell nå i etterkant av #metoo.

Bildet er hentet fra Kagge forlag

Hvis du vil vite hvordan Moxie-jentenes kampanje arter seg, kan du låne boka på biblioteket. Vi har den både på norsk og på engelsk. I god YA-stil inneholder historien også en romanse, så dette er ei bok både for deg som liker kjærlighetshistorier og for deg som vil vite mer om feminisme.

Litt om forfatteren: Jennifer Mathieu har jobbet som journalist, men er for tiden lærer. Hun har gitt ut flere romaner for unge voksne.

  • Moxie
  • Jennifer Mathieu
  • Oversatt av Hilde Stubhaug
  • Kagge, 2018
  • Roman, ungdom
  • 326 s.

Psykisk helse

I boka Psykehus forteller bloggeren Drea Karlsen sin sykdomshistorie. Karlsen er bare 23 år første gang hun blir innlagt på psykiatrisk. Hun er dypt deprimert og suicidal. Etter hvert får hun diagnosen bipolar lidelse.

Vi følger Karlsen fra 2013-2017, gjennom gjentatte innleggelser, opp- og nedturer. Boka er bygd opp som dagboknotater, fra dag én på psykiatrisk, til dag 1436, ispedd utdrag fra sykehusjournalen.

Psykehus er ei vond bok og lese. For Karlsen oppleves det som brutalt å stå på utsiden av samfunnet, å se at vennene fullfører høyere utdannelse og etablerer seg, mens hun selv står på stedet hvil. Skam er noe som Karlsen stadig vender tilbake til. Hun føler seg mislykket som menneske. Hun er da heller ikke spesielt snill med seg selv, og det går det så langt som at Jokeren, som hun kaller sin indre kritiker, tar fullstendig overhånd og hun blir psykotisk.

De sterkeste øyeblikkene i historien er de gangene hun forsøker å gjøre en ende på lidelsene sine, som den gangen hun hopper i elva:

Jeg aner ikke hvor lenge jeg flyter nedover elven med hodet under og over vann, men plutselig ser jeg flere politimenn løpe både langs elvebredden og over ei bro lenger nede. Det står tre-fire politibiler der, samt en ambulanse. De roper. Jeg roper tilbake. «Jeg bare bader! Jeg bare avkjøler meg litt. Slapper av. Det er vel lov?!»

Drea

Bildet er hentet fra forlaget Spartacus

Karlsen romantiserer ikke psykisk lidelse, og det er fint. Skildringa hennes er både usminket og brutal. Tidvis føler jeg vel kanskje at boka er rettet mot et yngre publikum enn meg, og jeg kjenner at jeg blir irritert hver gang hun beklager seg over at hun, som i utgangspunktet kunne få til hva som helst, havner på psykiatrisk institusjon. Sykdom rammer på tvers av evner og sosiale lag. Det er ikke noe man kan velge bort. Samlet sett er Psykehus likevel ei god bok. Hvis du vil vite mer om psykisk sykdom, bør du ta en titt på den. Du finner den på biblioteket.

Litt om forfatteren: Drea karlsen (f. 1989) er oppvokst på Frøya i Trøndelag. Hun har jobbet som fotograf og journalist, men er mest kjent som rosablogger.

Tittel: Psykehus
Forfatter: Drea Karlsen
Forlag: Spartacus, 2018
Sjanger: Dokumentar, voksen
Sider: 159 s.

 

Bibliotekari

 

Den nye Harry Potter

 

 

 

 

 

 

 

 

Neida, det er ikke kommet noen ny Harry Potter. Nevermoor, The trials of Morrigan Crow er imidlertid bejublet som den nye Harry Potter. Nevermoor er absolutt ingen Harry Potter-kopi. Bortsett fra at hovedpersonen Morrigan Crow kommer fra en familie som gir katta i henne og reddes ut av elendigheta på dramatisk vis fordi hun er en såkalt utvalgt, er det få likheter å spore. Og godt er det. For Harry Potter-kopier har vi vel fått nok av?

The Trials of Morrigan Crow, første bok i serien Nevermoor, er skrevet av australske Jessica Townsend. Dette er hennes første roman.

Boka handler om Morrigan Crow som er et såkalt forbannet barn. Hun får skylden for alt som går galt i Jackalfax: kjøkkenkattens død, fordervet fisk, Toms hjerteinfarkt, sauseflekker og flom, bare for å nevne noe. De forbannede barna får skylden for alt av ulykker, men dør til allmenn lettelse den dagen de fyller 11. Familien ser på Morrigan som en byrde og kan ikke vente på å kvitt henne. Idet historien starter er det tre dager til Morrigan blir 11.

Så skjer det utenkelige. Morrigan reddes av Jupiter North. Hun tas med til Nevermoor hvor hun må bestå en rekke prøver for å bli med i Wundr-selskapet. Hvis hun ikke består går det til hundene, tilbake til Jackalfax…

The Trials of Morrigan Crow er egentlig skrevet for barn, men boka passer like godt for voksne. Her er både humor, ironi og spenning, og jeg kan ikke si annet enn at jeg ble skikkelig forelsket i denne fortellinga, som fortsetter i Wundersmith som kommer nå i oktober. Gå ikke glipp av en fantastisk leseopplevelse! Du finner boka på norsk og på engelsk på biblioteket. På norsk under tittelen Ingenlund.

Nevermoor
Jessica Townsend
Orion, 2017
Barn, ungdom
374 s.

Bookernominert kriminalroman på norsk

Med blodig forsett er en veldig annerledes kriminalroman. Her handler det ikke om hvem som har utført ugjerningen, men om hvorfor og om det rettslige skyldspørsmålet. Oppbyggingen av fortellinga er original. Historien gir seg ut for å være dokumentarisk: Forfatteren fremstiller Roderick Macraes notater som dokumentarisk, han går faktisk så langt som å gi hovedpersonen sitt eget mellomnavn til etternavn. Jeg lot meg faktisk lure helt til jeg googlet boka og så at historien er oppdiktet.

Boka starter med forfatterens innledning, deretter følger avhør av Culduies innbyggere. Hoveddelen består av Roderick Macraes notater, som etterfølges av en medisinsk rapport og en redegjørelse av en fengselslege. Helt til slutt kommer rettsaken og en epilog.

Roderick Macrae tar morgenen 10. august 1869 livet av tre innbyggere i den lille byen Culduie på det skotske høylandet. Roderick er en stille og intelligent leilending på 17 år. Hva i all verden får en så ung gutt til brutalt å myrde tre av sine sambygdinger? Dette får vi svar på i Med blodig forsett. Eller? Gjør vi egentlig det?

Noe av det mest fascinerende med historien er synsvinkelskiftene. Vi ser saken fra flere sider og skiftene får oss til å undre. Forteller Roderick hele sannheten? Også fremstillinga av fengselslegen får oss til å lure. Han er farget av sin samtid. Selv om man i boka ikke bruker begreper som kortskaller og langskaller, har hans syn på skotske høylendere en besk bismak av forrige århundres rasepsykologi, noe som gjør lesningen både ubehagelig og opprørende.

En annen styrke ved boka er skildringa av livet på det skotske høylandet på 1800-tallet: Den harde hverdagen, fattigdommen, undertrykkelsen og godseierens makt er troverdig skildret. Med blodig forsett er en strålende roman. En av de beste jeg har lest i år. Boka var nominert til Bookerprisen i 2016 og ble kåret til publikumsfavoritt.

  • Graeme Macrae Burnet
  • Med blodig forsett
  • 301 s.
  • Press, 2018
  • Kriminalroman, voksen
  • Originaltittel: His Bloody Project, 2016
  • Oversatt av Hege Mehren

Sumaya Jirde Ali: Ikkje ver redd sånne som meg

Har du lyst til å lese ei bok om innvandring?
Om integrering?
Om hvordan det er å være muslim i Norge?
Om hvordan 22. juli opplevdes av ei ung, norsk innvandrerjente?
Om hvordan det er å bære hijab i Norge som barn?
Om hvordan det er å ta del i det offentlige ordskiftet som innvandrer og kvinne?
Om fordommer og intoleranse?
Om rasisme?
Om hvordan det er å puttes i bås?

Alt dette kan du lese om i Sumaja Jirde Alis Ikkje ver redd sånne som meg. Ali kom til Norge fra Somalia i barndommen. Hun er oppvokst i Bodø og er i dag samfunnsdebatant, spaltist i Klassekampen, aktivist og poet. Ikkje ver redd sånne som meg er en usminket beskrivelse av en oppvekst som førstegenerasjonsinnvandrer i Norge. Boka anbefales på det varmeste!

Sumaja Jirde Ali
Ikkje ver redd sånne som meg
Samlaget, 2018
Sakprosa, voksen
91 s.

 

 

 

Ildhjerter av Kamila Shamsie

Ildhjerter føyer seg fint inn i en trend hvor radikalisering og radikal islamisme tematiseres. Dette temaet har i norsk litteratur blant annet vært undersøkt i Demian Vitanzas Dette livet eller det neste og Åsne Seierstads To søstre.

I Ildhjerter blir vi kjent med søsknene Isma, Aneeka og Parvaiz. Faren var jihadist og etter at mora dør, blir det Ismas jobb å ta seg av tvillingene Anneka og Parvaiz. Men nå som de er voksne, kan hun endelig ta fatt på livet sitt igjen. Hun flytter til USA for å studere. Tilbake i London er Anneka, for broren har fulgt i farens fotspor, han har forlatt landet for å kjempe med IS. Kan han angre og vende tilbake?

I Ildhjerter er temaet radikalisering omhyggelig undersøkt og alle fordommer er belyst. Er det riktig å frata fremmedkrigere passet sitt? Blir nærmeste familie rettferdig behandlet av staten? Hva kan man eventuelt gjøre for å unngå radikalisering?

Ildhjerter er en roman som gjør inntrykk. Synsvinkelen skifter mellom Isma, Anneka, Parvaiz og en politiker, en annengenerasjonsinnvandrer som kjemper mot radikalisering. På denne måten får Shamsie belyst temaet fra flere sider. Alle stener snus og vendes. Alle eventualiteter belyses. Nøye.

Ildhjerter er en viktig roman og jeg anbefaler den herved varmt.

Boka ble nominert til Bookerprisen, Costa Book Award og Women’s Prize for Fiction i fjor.

  • Ildhjerter
  • Kamila Shamsie
  • Skjønnlitteratur, voksen
  • Oversatt av Anne Cathrine Wollebæk
  • Originaltittel: Home fire
  • Gyldendal, 2018
  • 283 s.

Bibliotekari

 

Renberg på nynorsk

Jeg kan nesten ikke si hva som er temaet i Tore Renbergs Du er så lys. Jeg har ikke lyst til å spoile historien. Men jeg kan si så mye som at spenninga i boka er forbundet med Jørgens nabo Steinar. Det er noe som ikke stemmer med Steinar. Men Jørgen og kona hans Vibeke forstår ikke hva det er. Dermed blir de mistenksomme. Er Steinar farlig? Mistenksomhet blir dermed et motiv i boka. Når vi møter på noe vi ikke forstår, slår fordommene og frykten inn. Eller?

Jeg likte boka veldig godt. Gjennom hele romanen er jeg mistenksom sammen med Vibeke og Jørgen. Boka oppfyller dermed sin misjon. Den utfordrer fordommene mine og viser meg at ting kan ha en enklere og langt mindre hårreisende forklaring enn det man forestiller seg, som gjerne er det verste…

Boka handler altså om Jørgen og familien hans. Den nye naboen deres, Steinar, er en gledesspreder. Han lyser opp rommet når han kommer inn. Men det er altså noe som ikke stemmer. Kona hans er så merkelig. Også er det denne historien fra London… Steinar forsvinner bare. Hva holder han egentlig på med?

Renberg skriver godt og boka har nerve selv om det ikke alltid skjer like mye. Du er så lys var for meg et velkomment gjensyn med en forfatter som jeg har lest og likt veldig godt tidligere. Lyst til å lese en god og lærerik historie? Du finner boka på biblioteket.