Reinspikka ondskap, eller?

Jeg elsket Alt jeg skylder deg er juling, så jeg måtte jo bare lese Perfekt ondskap av samme forfatter. I sistnevnte har Arne Svingen skapt en reinspikka ond helt, eller i hvert fall en som går 100% inn for det onde prosjektet sitt. Forlaget presenterer boka slik:

Det tar tid å forstå at ting må gjøres med den største finesse. Ondskap er nemlig en livsstil som krever mot, kløkt og usedvanlig god fantasi. Jeg er en gutt med en plan og en misjon i livet. Min helt egne evne til å finne løsninger der andre ser problemer, kommer til å føre meg langt. Skage lever etter et enkelt prinsipp: Om det ikke finnes ondskap i verden, finnes det heller ikke godhet. Verden trenger ondskap, det er det som gir livet farge, lukt og smak. Og Skage tar gjerne på seg den kreative oppgaven det er å få folk til å gå skikkelig på trynet. Da røykeren Mathea flytter inn i leiligheten under, legger Skage raskt en plan for å få henne kastet ut. Men så tar noe fyr, bokstavelig talt, og for å holde balansen i sitt eget livsprosjekt, må Skage ta et ekstra langt steg i ond retning.

Jeg ble helt svett av Skage. Dette er nemlig den typen bok hvor du stadig får lyst til å stoppe helten. Magen slår seg vrang og du tenker: «neeei, ikke gjør det!» og «det er ikke mulig!». Men det er det. Skage kjører på. Han gir seg ikke og skal stadig overgå seg selv. Ikke engang da han forelsker seg i Mathea, stopper han. For å finne ut av hvordan et ondt menneske sjekker opp damer, må du lese Perfekt ondskap. Ei underholdende ungdomsbok med et snev av alvor.

  • Arne Svingen
  • Perfekt ondskap
  • Gyldendal, 2020
  • Roman, ungdom
  • 191 s.

Bibliotekari

Troverdig om livet på et asylmottak

De afghanske sønnene av Elin Persson vant velfortjent Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris i 2021. Boka er nylig oversatt til norsk. Forlaget presenterer den slik:

I sin romandebut skildrer Elin Persson tre unge skjebner på et usentimentalt, verdig og medmenneskelig vis. Og lesehjertet brister.

Rebecka er ny på bo- og omsorgssenteret, hun har gått på introkurset og hun følger alle reglene som står i permen. Hun får råd om å la jobben være igjen på jobben, og ikke la seg berøre. Men av og til, når det blir for mye, rømmer hun ned til kjelleren og sitter der en stund og plukker på den smuldrende betongveggen – til gulvet er grått med støv.

Hver dag møter hun Ahmed som danser med hoftene, Hamid som har Utlendingsnemndas brev på nattbordet og Zaher, den nyeste på senteret, som beveger seg stille langs korridorene i sine glitrete sandaler. De er Afghanistans sønner, og Rebeckas deres pårørende. De afghanske sønnene er en sterk tekst som ikke slipper tak. Den er også en hyllest til alle som jobber på bo- og omsorgssenter.

Historien er fortalt fra Rebecka, Ahmed, Hamid og Zaghers perspektiv, og boka gir innblikk i hvordan det er å jobbe og bo på et asylmottak. Rebecka er ung, knapt eldre enn de mindreårige guttene hun tar seg av på mottaket. Jobben fikk hun fordi hun er flink å følge instrukser. Men er det mulig å holde den nødvendige distansen når man jobber så tett på traumatiserte mennesker? Det er et av spørsmålene boka forsøker å besvare. For Rebecka blir det vanskeligere og vanskeligere å distansere seg fra de afghanske guttene jo bedre hun blir kjent med dem. I møte med det virkelige mennesket fremstår de byråkratiske vedtakene som kalde og umenneskelige.

De afghanske sønnene er en sterk historie, fortalt med inderlig nestekjærlighet. Det er umulig ikke å bli berørt av boka. På tross av sin tematiske tyngde er boka lettlest. Her er mye luft på hver side. Boka passer for de av dere som liker ektefølte historier. Den anbefales herved varmt, gjerne sammen med Erlend Skjetnes brageprisvinnende Eit anna blikk (2021), som også handler om mindreårige afghanere på flukt.

Bibliotekari

  • Elin Persson
  • De afghanske sønnene
  • Gyldendal, 2021
  • Roman, ungdom
  • 183 s.
  • Oversatt av Ingrid Melfald
  • Orginaltittel: De afghanske sönerna

Nydelig historie om livet som utvekslingsstudent

Alt er ok av Ebba Schjølberg Eiring startet jeg å lese på slutten av dagen på jobb, en dag, og jeg fullførte like etter middag. Boka ble slukt i et stort jafs. Nam!

Boka handler om Oda som er utvekslingsstudent i Oklahoma i USA. Hvis du selv har vært på utveksling, vil du nikke bekreftende flere ganger i løpet av historien og kjenne igjen mange momenter ved livet i USA. Hvis ikke, har du muligheten til å foreta en reise sammen med Oda her og nå. Dette sier forlaget om boka:

De fleste tenåringer i dag – og vi som var tenåringer på 90-tallet og tidlig 2000-tall – kjenner til high school i USA fra TV og film. Men hvordan ser high school-livet ut på ordentlig, for en som kommer fra lille Norge?

Fortalt i et muntlig og refererende språk er Ebba Schjølberg Eirings ungdomsroman Alt er OK en skildring av hvordan det er å være norsk i USA spesielt, men også en fortelling om hvordan det er å være tenåring generelt. Mellom touchdowns, milkshakes og smellinga av skapene i korridorene fortelles en historie om et lite, men samtidig stort år.

Historien er ektefølt og autentisk. Den er både morsom, trist, fin, vond, innholdsrik, spennende, varm og god, som selve livet. Det nye favorittuttrykket mitt er serendipitet, og jeg sier meg enig med Eiring i at utveksling er som et liv i et år. Anbefaler herved begge deler, både boka og utveksling. 

Bibliotekari

  • Ebba Schjølberg Eiring
  • Alt er ok
  • Flamme, 2021
  • Roman, ungdom
  • 180 s.

Skamløst ærlig

Den grafiske biografien Gender Queer av Maia Kobabe er et must. Boka forteller om den ikke-binære forfatterens søken etter egen kjønnsidentitet. Vi følger Maia fra barndommen, gjennom hele ungdomstiden og inn i voksenlivet. Boka tar for seg det vide spekteret av kjønnsidentiteter som forfatteren skal innom før hen finner seg selv i lhbtq-spekteret. Forlaget presenterer boka slik:

In 2014, Maia Kobabe, who uses e/em/eir pronouns, thought that a comic of reading statistics would be the last autobiographical comic e would ever write. At the time, it was the only thing e felt comfortable with strangers knowing about em. Now, Gender Queer is here. Maia’s intensely cathartic autobiography charts eir journey of self-identity, which includes the mortification and confusion of adolescent crushes, grappling with how to come out to family and society, bonding with friends over erotic gay fanfiction, and facing the trauma of pap smears. Started as a way to explain to eir family what it means to be nonbinary and asexual, Gender Queer is more than a personal story: it is a useful and touching guide on gender identity–what it means and how to think about it–for advocates, friends, and humans everywhere.

Jeg er ikke noen spesialist på temaet og følte at jeg lærte mye underveis. Boka har flotte, duse tegninger og god leselig skrift. Persongalleriet er deilig annerledes og språket er relativt enkelt. Dette er ikke bare ei bok som ethvert skolebibliotek med respekt for seg selv må ha i samlinga, men også ei som du selv bør få med deg. Skamløst ærlig fordomsdreper! Anbefales varmt!

Bibliotekari

  • Maia Kobabe
  • Gender Queer
  • Lion Forge. 2019
  • Grafisk sakprosa for ungdom og voksne
  • 239 s.

Den norske drømmen

Det er skrevet mange fine bøker med innvandrerperspektiv de siste årene. Den norske drømmen av Kadafi Zaman er en av dem. Zaman er journalist for TV2, har røtter i Pakistan og boka er en selvbiografi.

I Den norske drømmen forteller Zaman om oppveksten sin, om foreldrene sine, om hva integrering har betydd for ham, om Pakistan, Norge og om karrieren sin som journalist. Zaman har dekket både krig og katastrofer og for meg fremsto boken som litt macho, uten at jeg legger noe negativt i det. Jeg tror bare at man må være litt hardhudet for å jobbe i utsatte områder. Dette sier forlaget om boka:

Den kjente TV2-journalisten Kadafi Zaman har levd et eventyrlig liv. Han har jaget gangstere og blitt overfalt under revolusjoner, han har dekket de grusomste katastrofer og blitt kastet på cella i sin evige jakt etter nyheter. Hvis faren hans hadde tenkt annerledes, kunne Kadafi blitt bonde i Punjab i Pakistan. For 50 år siden valgte faren heller å flytte til Norge. Her jobbet han doble skift for å sikre en fremtid for barna sine. Kadafi Zaman forteller om sin pakistanske bakgrunn, og hvordan den har preget ham, og av og til gitt ham andre innganger til nyhetene. I denne fargerike og personlige beretningen forteller Kadafi med varme og innlevelse om det han kommer fra og det han brenner for: å formidle nyheter til det norske folk. Det er en fortelling om livets tilfeldigheter og en sterk kjærlighetserklæring til det norske samfunnet.

Den norske drømmen er ei relativt lettlest bok med en medrivende historie som du lærer mye av. Boka kan minne litt om Abid Rajas Min skyld og passer utmerket for nysgjerrige gutter og jenter som vil lese om noe virkelig (spennende). Den passer til alle typer lesing, også til en fordypningsoppgave. Hvis du har lyst til å bli journalist, må du bare lese den!

  • Kadafi Zaman
  • Den norske drømmen
  • Sakprosa, voksen
  • Kagge, 2021
  • 193 s.

Fremragende arkiv- og detektivarbeid

De siste årene er det skrevet en rekke bøker av barn av jøder som overlevde holocaust. I tillegg til Frida, min ukjente farmors krig, har vi på biblioteket blant annet Mors historie av Mona Levin og Vi snakket aldri om holocaust av Irene Levin.

I Frida, min ukjente farmors krig nøster Grünfeld i historien til bestemora si, Frida. Frida kom fra en liten landsby i Karpato-Rutenia i dagens Slovakia, helt mot grensen til Ukraina. Som voksen livnærte hun seg som prostituert og hun ga fra seg sønnen sin, Berthold, rett etter fødselen. Med stor innlevelse tegner Grünfeld bildet av ei kvinne verken hun eller faren kjente. Som prostituert jøde levde Frida farlig, og hun ble til slutt et offer for holocaust. Forlaget presenterer boka slik:

Første gang Frida Grünfeld ble registrert i en politisak, var våren 1931. Hun var jødisk, prostituert, mistenkt for spionasje – og hun var gravid.

Frida ble født i Østerrike-Ungarn i 1908 og levde et omflakkende liv i Sentral-Europa. Hun fødte sønnen Berthold og satte ham bort da han var bare én uke gammel. Han kom senere til Norge som flyktning og ble en av våre mest kjente psykiatere.

Men hva skjedde videre med Frida? I denne boken drar barnebarnet Nina F. Grünfeld tilbake og leter etter farmoren sin. I avhør, rettsdokumenter og arkiver finner hun små spor og opplysninger, og hun ser hvordan nettet snører seg stadig tettere rundt henne. Myndighetene var ute etter slike som Frida. Så kom nazistene til makten.

Historien om Frida er en rystende fortelling om tilhørighet, savn og tap.

Jeg lo og jeg gråt mens jeg leste, og jeg satt hele tiden med kartet foran meg for å se hvor Frida beveget seg. Av og til måtte jeg laste ned historiske kart siden grensene mellom Ungarn, Slovakia og Ukraina stadig ble flyttet. Det ligger et enormt arkiv- og detektivarbeid bak denne boka, som underveis også trekker opp de store historiske linjene. Jeg sier meg enig i blurben til Guri Hjeltnes på omslaget: «Leseren mister nesten pusten!»

Bibliotekari

  • Nina Grünfeld
  • Frida. Min ukjente farmors krig
  • Aschehoug, 2020
  • Sakprosa, voksen
  • 307 s.

Stor TikTok-favoritt og vakker kjærlighetshistorie

Madeline Millers The Song of Achilles er en av de store favorittene på TikTok. Boka tar for seg Patroklos kjærlighetsforhold til Akilles og, selvfølgelig, krigen mot Troja. The Song of Achilles er en nydelig nytolking av mytene rundt Akilles, som i henhold til gresk mytologi var den store helten i Trojakrigen. Akilles er også den største krigeren og hovedpersonen i Homers Illiaden. Dette sier forlaget om boka:

A tale of gods, kings, immortal fame, and the human heart, The Song of Achilles is a dazzling literary feat that brilliantly reimagines Homer’s enduring masterwork, The Iliad. An action-packed adventure, an epic love story, a marvelously conceived and executed page-turner, Miller’s monumental debut novel has already earned resounding acclaim from some of contemporary fiction’s brightest lights–and fans of Mary Renault, Bernard Cornwell, Steven Pressfield, and Colleen McCullough’s Masters of Rome series will delight in this unforgettable journey back to ancient Greece in the Age of Heroes.

Episk er rette ordet for å beskrive denne boka. Det er litt vanskelig å sette ord på akkurat hva det er som gjør den så god. Er det kanskje de elskelige karakterene? Stemninga i boka? Den inderlige kjærlighetshistorien? Det feminine perspektivet, det at forfatteren er en kvinne? At historien virker så troverdig? Måten Miller bruker de gamle mytene og dikter videre på dem? Hva det enn er, så gjør det feminine perspektivet at krigen tones ned, til fordel for kjærlighetsforholdet mellom de to hovedpersonene, Akilles og Patroklos. Det er Patroklos som fungerer som forteller, og vi følger ham helt fra barndommen, frem til siste slutt. Med denne boka har Miller modernisert den gamle myten og gitt den nytt liv. Dette er uten tvil en av de vakreste lhbt-historiene som noensinne er skrevet.

  • Madeline Miller
  • The song of Achilles
  • Bloomsbury, 2017
  • Roman, voksen
  • 352 s.
  • Engelsk tekst

Fengslende og lærerik

At grafiske dokumentarer kan formidle historiske hendelser like effektivt som tradisjonell sakprosa, er Survilo et godt eksempel på. I boka forteller Olga Lavrentjeva hvordan bestemora opplevde beleiringen av Leningrad. Egentlig forteller hun vel hele livshistorien til bestemora, og sterkest inntrykk utover beleiringen gjør skildringen av utrenskningene under Stalin. Forlaget presenterer boka slik:

Survilos lykkelige barndom i Leningrad får en brå slutt i 1937, da faren blir pågrepet og grunnløst anklaget for å være en folkefiende. Farens arrestasjon innleder en periode med overlappende katastrofer, med familiesplittelse, eksil i Sibir og politiske hindre for å få jobb – før det hele kulminerer i tyskernes utmattende beleiring av Leningrad. Under sult og harde vintre, der forholdene er så desperate at folk henfaller til kannibalisme, lærer Survilo seg å leve på grensen av hva et menneske kan makte. Med forord av Erika Fatland.

Jeg ble helt oppslukt av denne historien. Siden jeg har studert russisk er jeg over gjennomsnittlig opptatt av russisk historie, men jeg tror egentlig at boka også kan interessere andre typer lesere. Liker du biografisk, grafisk sakprosa og er interessert i historie kan dette være boka for deg. Forfatteren har tegnet seg selv inn i historien og Survilo er en fengslende og lærerik grafisk dokumentar med kunstferdig strek! 

Bibliotekari

  • Survilo. Mormors beretning om livet under Stalin
  • Olga Lavrentjeva
  • Strand forlag, 2021
  • Grafisk sakprosa, voksen
  • Oversatt av Dina Roll-Hansen

Besk naturalistisme

Douglas Stuarts Shuggie Bain undersøker alkoholismens ringvirkninger pinlig nøyaktig, ned til hver minste lille avskyelige detalj. Bakteppet for romanen er Glasgow på 80-tallet, ei tid farget av industriell nedbygging, høy arbeidsledighet og utbredt fattigdom. Omveltningen ble en tragedie for mange familier og alkoholisme var utbredt.

Hovedpersonene i boka er Agnes og Shuggie. Shuggie har to søsken. Mora, Agnes, drikker og faren, Shug, som flyr etter damer. Da faren blir lei av drikkinga til Agnes og forlater familien, faller verden i grus. Først for Agnes, deretter for barna hennes. Enda verre går det da Shuggies søsken rømmer og Shuggie blir alene igjen med mora si. Heretter er boka en lang nedadgående spiral.

Shuggie Bain er ei bok som det gjør fysisk vondt å lese. Her er få lyspunkter utenom Shuggie selv. Shuggie er homofil, men ordet homofili brukes sjelden i boka, bare de langt mindre flatterende skjellsordene. Fra barnsben av elsker Shuggie dukker og ponnier, noe som ikke forbigås i stillhet av gutta i gata. Shuggies hverdag består av fysisk og psykisk mobbing, frykt for hva den impulsive mora skal finne på, og sult. Han er i katastrofeberedskap hele tida. Det eneste som gjør at boka er til å holde ut, er beskrivelsen av Shuggie selv og forholdet mellom mor og sønn. For dette er bekmørkt.

Shuggie Bain er en presis skildring av alkoholens ødeleggende kraft og ringvirkningen av Margaret Tatchers høyrepolitikk. Det jeg likte best med boka, er alle de små styggvakre detaljene, som da Shuggie omsorgsfullt plukker gebisset ut av moras munn, og da han holder på å gjøre seg i buksa i frykt i køa for å hente moras trygd. Så selv om det ikke går bra med Agnes, sitter man igjen med et håp om at det i alle fall gjør det for den vakre, feminine gutten som er så full av kjærlighet. For Shuggie er lyset som varmer opp denne bekmørke verdenen. Fantastisk god bok. Løp og lån! 

Litt om forfatteren: Douglas Stuart er oppvokst i Glasgow. Han har kunstutdannelse og jobber i dag i New York som designer. Hans første roman, Shuggie Bain, vant Bookerprisen i 2020 og ble nylig kåret til årets bok og årets debutroman på British Book Awards. Shuggie Bain er til dels biografisk. Stuart har nylig utgitt en ny roman.     

Biblioteket har boka på norsk og på engelsk.

Bibliotekari

  • Douglas Stuart
  • Shuggie Bain
  • Gyldendal, 2021
  • Roman, voksen
  • 452 s.

Reisenotater fra Ukraina

Lyst til å oppdatere deg på konflikten bak krigen i Ukraina? På biblioteket finner du flere bøker, og den jeg vil anbefale i dag er i tegneserieformat. I Et splittet folk – intervjuer og reisenotater fra Ukraina, ser Fedor Sapegin på konflikten fra forskjellige perspektiver og fra begge sider. Både øst og vest er representert. Forlaget presenterer boka slik:

Begivenhetene som ble utløst av Majdan-revolusjonen i 2013, har drevet Ukraina ut i borgerkrig og verden ut i en ny kald krig som er langt mer uforutsigbar enn den forrige. I etterkant av revolusjonen har Fedor Sapegin reist til Ukraina flere ganger. Gjennom intervjuer med mennesker på begge sider av konflikten undersøker han om det finnes vilje til en løsning, eller om konflikten vil leve videre.

Dette er ikke en tekst som stiller veldig mange kritiske spørsmål, men heller en slags kunstnerisk oppsummering i tegneserieformat av hva folk selv mener. Til en kritisk undersøkelse av konflikten er altså ikke dette førstevalget, med mindre man faktisk er interessert i hvordan vanlige folk opplever konflikten.

Personlig likte jeg boka veldig godt. Streken er nøktern og passer temaet, og boka er både informativ og lærerik. Siden forfatteren intervjuer folk på begge sider, får du en bredere forståelse. Anbefales varmt for deg som søker innsikt!

Litt om forfatteren: Fedor Sapegin er illustratør og tegneserieskaper. Han er utdannet i Brüssel på Ecole de Recherche Graphique, og bor i Norge. Han har jobbet som rettstegner for Dagbladet og har blant annet dekket 22. juli-rettsaken. Et splittet folk er hans andre tegneserie.

  • Et splittet folk – intervjuer og reisenotater fra Ukraina
  • Fedor Sapegin
  • Minuskel, 2019
  • Tegneserie, voksen
  • 148 s.

Lettlest ungdomsbok om nettmobbing og rasisme

I Excuse me while I ugly cry møter vi Quinn Jackson. Quinn er ei 18 år gammel svart jente som går siste året på videregående. Hun kommer fra en velstående familie og har nesten bare hvite venner. Det har aldri plaget henne før, men i det siste har hun begynt å reagere på rasistiske kommentarer i vennekretsen. De plager henne såpass mye at hun ikke lenger orker å henge med bestevenninna si, Destany.

Quinn har en uvane. Hun fører lister over viktige og uviktige ting i ei kladdebok som hun alltid har med seg. En dag forveksler hun kladdebok med Carter, en kjekk gutt i klassen. Samme dag mottar hun en utpressings-SMS fra et ukjent nummer. Lista over ting hun skal gjøre før hun avslutter videregående lyser mot henne. Hvis hun ikke gjør det som står på lista, publiseres boka online i sin helhet. På lista har hun notert:

  1. Besøke de to universitetene hun kom inn på     
  2. Fortelle Matthew Rodd at hun er forelsket i ham
  3. Gå på byen i Austin
  4. Fortelle foreldrene at hun ikke kom inn på Columbia
  5. Besøke bestemor Hattie
  6. Fortelle Destany den egentlige grunnen til at hun ghosta henne
  7. Til slutt. Du vet hva du må gjøre!

Lista kan virke uskyldig nok, men noen av tingene lar seg rett og slett ikke utføre. I alle fall ikke akkurat nå. Bestemor Hattie er syk og Quinn må mote seg opp for å besøke henne. Matthew er en barndomsvenn, og Quinn har ikke lyst til å ødelegge vennskapet. For å unngå at boka publiseres online, kaster hun seg likevel over utfordringa. Samtidig forsøker hun å finne ut av hvem som truer henne.

Excuse me while I ugly cry er ei lettlest, underholdende ungdomsbok som tar for seg nettmobbing, vennskap, kjærlighet og rasisme. I denne boka er det ikke den opplagte rasismen som undersøkes, men den mer utilsiktede. Er det for eksempel greit å bruke betegnelsen Oreo, svart utenpå, men hvit inni, som et komplement? Boka viser på en fin måte hvordan det kan oppleves å være svart i en hvit omgangskrets. Den setter både fokus på ubetenksomhet, utilsiktet og tilsiktet rasisme. Her er mye å lære, så dette er ei bok jeg absolutt vil anbefale videre.   

Litt om forfatteren: Joya Goffney er fra New Waverly i Texas. Excuse me while I ugly cry er hennes første roman.

  • Joya Goffney
  • Excuse me while I ugly cry
  • Roman, ungdom
  • Hot key, 2021
  • 351 s.
  • Engelsk tekst

Hysterisk morsom!

Kongerekka av Are Sende Osen

Lyst til å lese ei sinnssyk morsom bok og samtidig lære litt om de norske vikingkongene? I så fall anbefaler jeg Kongerekka av Are Sende Osen.

Forlaget presenterer boka slik: «Visste du at Harald Gråfell egentlig var Norges første influencer? Eller hvor mange koner Harald Hårfagre hadde? Kongerekka er basert på Are Sende Osens populærhistoriske podkast ved samme navn. Boken forteller om de sentrale norske historieskikkelsene slik vi aldri har hørt om dem før, og fra førstemann, Harald Hårfagre, går det bokstavelig talt slag i slag fremover i historien. Boken er illustrert av Kristian Krohg-Sørensen, som bidrar med den hittil ikke så kjente nettavisen Budstikka fra vikingtiden. Her blir man oppdatert på nyeste sladder fra siste vikingblot, true crime-historier om hvordan Harald Hårfagre egentlig døde, og ikke minst eksklusive insidertips til hvordan du bygger et uknuselig vikingskip.»

Selv leste jeg litt og hørte litt på podkasten. Boka følger podkasten nokså presist, men noen endringer er gjort for å tilpasse teksten bokmediet. Avisoppslagene i boka er likevel et must. Så hvis du ikke liker å lese, anbefaler jeg å høre podkasten og lese avisoppslagene i boka. Da får du med deg det beste fra hvert medium. Sjelden har jeg ledd så mye av ei bok. Anbefales varmt!

Bibliotekari

Flukten over grensen, en historieleksjon for barn

Filmen Flukten over grenser hadde premiere i Norge i 14. oktober 2020. Med regissør Johanne Helgeland, er Flukten over grenser en norsk film for familie. Filmmanuset er skrevet av Maja Lunde som også skrev historien i romanform i Over grensen som ble gitt ut før filmen ble produsert.

Anna Sofia Skarholt spiller hovedpersonen Gerda, Otto (broren til Gerda) er spilt av Bo Lindquist-Ellingsen, sammen med de andre to sentrale skuespillere, Samson Steine og Biance Ghilardi-Hellsten.

Det er desember 1942, og Gerda og broren Otto oppdager at foreldrene skjuler de jødiske søsknene Daniel og Sarah i kjelleren. Når foreldrene (Morten Svartveit og Thea Borring Lande) blir arrestert, blir det opp til Gerda, Otto og søskenbarnet Per (Henrik Siger Woldene) å hjelpe Daniel og Sarah over grensen til Sverige for å unnslippe Nazi-regimet som vokste raskt i Norge. De legger ut på en farlig ferd med tyske soldater etter seg, og barna vet ikke hvem de kan stole på underveis.

Skuespillerne var fantastiske, uansett om skuespillerne var unge. Hvis du tenker at disse barna måtte representere hva jødiske barn følte under krigen, da ville du ha forstått at ansvaret til disse aktørene for å prøve å utføre slike følelser og egenskaper, var veldig stor. Å spille rollene i denne filmen er en vanskelig oppgave, men skuespillerne fikk frem veldig gode skuespillerkunnskaper. Noen scener berørte virkelig seeren. Anna Sofia Skarholt spiller hovedrollen veldig bra fordi hun virker naturlig og får handlingen til å virke veldig realistisk. Det gjør også broren Otto, som bidrar til en veldig nøyaktig skildring av en intern konflikt. Han vet ikke hvilket parti han skal velge, søstera eller nazistene. Mange mennesker følte det samme under krigen. De to skuespillerne som spilte de to jødiske barna var like gode. Du kunne se beskyttelsen og motet i øynene til Samson Steine, og frykten i lille Biance Ghiraldi-Hellsten.

Filmen har mange fargerike scener som hovedsakelig lener seg til kalde farger som blå og dype grønne, ettersom de representerer kulden vinteren i 1942. Kamerabruk er variert, men det mest brukte er normalperspektiv og noen ganger er det også fugleperspektiv. Denne vekslingen gjør filmen mer interessant å se. Tidslinjen i filmen skjer kronologisk, og musikken er bra, men for en så sterk historie hadde en mer sentimental musikk vært bedre.

Det er flere temaer i filmen. Det trenger ikke å være bare naziregimet i Norge eller den andre verdenskrig. Kraften i vennskap er også et viktig tema gjennom hele filmen. Hvor galt nazistenes tankesett var, kommer fram når Otto spør Per hvorfor han hjelper de jødiske barna, og Per svarer ganske enkelt «fordi de er mennesker, og mennesker hjelper mennesker».

Jeg synes at det var en ganske bra film. Det var god balanse mellom rollene, og rollene ble utført riktig. Du må huske på at dette er en familiefilm, ikke en voksenfilm om andre verdenskrig.  Nå kan yngre publikum få en bedre forståelse av hva andre barn opplevde under andre verdenskrig. Og dette må du huske på hvis du vurderer å se filmen.  Barn og tenåringer kan lære mye om hvordan det var under krigsårene i Norge 1940-1945.

Jeg gir filmen terningkast 5

Skrevet av: Carolina Sarti

Omdiskutert roman

Jeanine Cummins tredje roman, American dirt, er kontroversiell. Beskyldningene mot boka har vært mange: Cummins er født i Spania, oppvokst i USA og vet ikke nok om å være meksikansk flyktning til å skrive bok om temaet. Det er også problematisk at den eneste boken som utgis om emnet i USA, kommer fra en forfatter som ikke tilhører den i medieverdenens ellers så marginaliserte gruppen som det fortelles om. Utgivelsen var hypet og rettighetene solgt for millioner, lenge før boka var ferdig. Hvilken meksikansk forfatter ville fått så mye penger kastet etter seg? De spanske uttrykkene Cummins bruker, er nettopp det, spanske uttrykk. Ingen meksikaner ville uttrykt seg slik. De kulturelle referansene stemmer ikke overens med virkeligheten, hovedpersonen er til forveksling lik en amerikaner, stereotypiene er mange og de faktiske feilene står i kø. American dirt fremstår for mange lesere som traume-porno for hvite som trenger å føle noe, men som helst vil slippe å gjøre noe med problemene. Dette er bare begynnelsen på beskyldningene.

Jeg kan godt skjønne kritikken. En gang leste jeg en ufrivillig morsom, amerikansk ungdomsbok som i lange maleriske beskrivelser skildret de vakre hvite nettene og midnattssola i København. Hvis American dirt virker like lite troverdig, skjønner jeg godt den meksikanskættede lesers tilbøyelighet til å be forfatteren om å ta seg en bolle.

Når det er sagt, er American dirt intens og full av dramatikk. Jeg ble skikkelig oppslukt av historien. For mitt vedkommende virket ikke den manglende autentisiteten forstyrrende inn på leseopplevelsen. Jeg skjønner likevel kritikken, og oppfordrer dere til å lese boka som en spenningsroman, heller enn en veldig pålitelig skildring av Mexico, meksikansk mafia og flukt fra Mellom-Amerika til USA. Dette er uten tvil Hollywood-versjonen.

Om boka sier det norske forlaget følgende:

Acapulco, Mexico: Mens Lydia og hennes åtte år gamle sønn gjemmer seg på badet, blir resten av familien massakrert i hagen. Et narkokartell på jakt etter Lydias journalistektemann tror de har klart å ta ham og hele familien hans av dage. Lydia vet at det bare er et spørsmål om tid før de vil komme etter henne og sønnen.

De flykter – først på måfå, deretter nordover. Mer enn 200 mil må de legge bak seg, med buss og tog, og til fots gjennom ørkenen, før de kommer til USA. På veien møter de barmhjertighet og medmenneskelighet, men også livstruende farer. Og hele tiden puster lederen for narkokartellet dem i nakken.

Amerikansk jord er en intenst gripende roman om en mor og et barn på flukt – om sorgen over de som er borte, og om hvor langt vi er villige til å gå for å redde dem vi er glad i. Og samtidig er den en ulidelig spennende katt-og-mus-fortelling som ikke slipper taket i deg.

Som spenningsroman funker boka godt. Man kastes rett inn i historien og fortellingen holder grepet om deg helt til siste side er vendt. Så er du ute etter en sidevender som i alle fall forsøker å si noe om problemene i verden, er dette boka for deg.

Bibliotekari

  • Jeanine Cummins
  • American dirt / Amerikans jord
  • Roman, voksen
  • Tinder/Gyldendal, 2020
  • 400/413 s.

Oppvekst på livets skyggeside

Er du en av dem som liker historier fra virkeligheten? I så fall anbefaler jeg et knippe oppvekstskildringer fra livets skyggeside. Det er ikke helt mørk her. Det går bra med de fleste personene, og det er jo interessant og lærerikt å lese om miljøer man ikke kjenner så godt til fra før.

Første bok er jeg anbefaler er Hillbilly elegy av J. D. Vance. Boka kom på engelsk i 2016, på norsk i 2017. Den engelske utgaven har vi på biblioteket. Den norske kan du lese i Bookbites. Hillbilly elegy gir innblikk i livet på bunnen av den hvite arbeiderklassen i USA. Boka kan best beskrives som tv-serien UxA i bokform, men med på kjøpet får du en sterk oppveksthistorie og en klassereise. Boka er filmatisert og ligger på Netflix.

I Tara Westovers Educated (2018) skal vi til et lukket prepper- og mormonermiljø på landsbygda i Idaho. Westover var 17 år første gang hun satte sin fot i et klasserom, og boka skildrer en oppvekst i en mormoner-familie, med en psykisk syk, voldelig, kontrollerende far med en fiks idé om at undergangen nærmer seg. Hvordan det amerikanske samfunnet kan tillate at grupper isolerer seg til de grader fra samfunnet, er et mysterium, men kanskje er vi ikke stort bedre i Norge? Educated er ei bok du lærer mye av, samtidig som det er kjekt å lese om ei ressurssterk jente som kommer seg frem i verden på tross av alle prøvelsene. Bokas tittel er illustrerende, veien til frihet går gjennom utdannelse. Biblioteket har boka på norsk og på engelsk.

Også Unorthodox (2012) av Deborah Feldman skildrer en oppvekst i et konservativt religiøst miljø. Denne gangen skal vi til det ultraortodokse jødiske Brooklyn. I likhet med Westover, går Feldmans vei til frihet gjennom utdannelse. Det er derfor ikke så rart at enkelte grupper er motstandere av nettopp det. Unorthodox er ikke like sjokkerende som Educated, men også her lærer du om et miljø du kanskje ikke kjenner til fra før. Boka er filmatisert og ligger på Netflix. Den engelske utgaven finner du på biblioteket. Den norske kan du lese i Bookbites.

Siste bok i denne omgangen er norsk. I Den mørke hemmeligheten i Tysfjord av Ann-Britt Harsem skal vi til et lukket læstadiansk miljø. Dette er en rystende historie om en oppvekst på livets skyggeside. Temaet i denne boka er først og fremst seksuelle overgrep, men også her lærer man mye om et miljø man ikke kjenner. Det Unorthodox, Educated og Den mørke hemmeligheten i Tysfjord har til felles, er at de skildrer omsorgssvikt i lukkede miljøer. På grunn av begrenset kontakt med storsamfunnet, kan det holdes skjult. Lenge.

God lesing!  

Last ned appen, logg inn med Feide via Troms og Finnmark fylkeskommune