Knut Hamsuns «Ringen» som tegneserie

Carolina, Nora og Ingrid på IB har laget en adaptasjon av Knut Hamsuns novelle «Ringen» (1897).

Serien, som består av 8 ruter, er elevenes egen fortolkning av novellen.

Som del av prosessen snakket de om hva de skulle ha med i hver enkelt rute, hvilke virkemidler de skulle bruke og hva som var viktig å formidle. Blant annet syntes de at det var viktig med en litt gammeldags koloritt i tegningene og i klærne til personene.

Handlinga i tegneserien er som i novellen lagt til et nordnorsk miljø og til kystsamfunnet.

Det de strevde mest med var selve tegningene og figurenes kroppsspråk. Ansiktsuttrykkene og kroppsspråket i tegningene formidler noe i stripene, og kommer godt frem. Elevene synes at det var vanskelig å tolke symbolikken i novellen. De ville ikke tolke for klart, men la stripene være like åpne for fortolkning som selve teksten. 

Selv synes elevene at det er viktig å holde seg tett opp mot originalen i en adaptasjon. De synes også at det er viktig å finne symboler, kjenne til virkemidlene som brukes i en tegneserie og tenke over hva man skal fokusere på. Alt i alt er de godt fornøyd med arbeidet.

Børning 3. Svikt i Børning 3

Skrevet av «Allhen»

Filmen Børning 3 med regissør Hallvard Bræin er en norsk actionfilm som hadde premiere i Norge 19. oktober 2020. Filmen handler om racing med en blanding av komedie. Anders Baasmo spiller hovedpersonen Roy i racingfilmen. Andre sentrale aktører i filmen er: Kathrine Thorborg Johansen, Ida Husøy, Otto Jespersen, Sven Nordin, Trond Halbo, Alexandra Maria Lara og Wenche Myhre.

Filmen viser oss først hva Roy har oppnådd i årene ved å vise oss en fest med vennene sine som drikker og danser. Vi får deretter en scene der han må kjøre til toppen av fjellet for å gifte seg med forloveden sin. Her sier de «Den første til toppen vinner» hvor Roy til slutt mister løpet og noen andre kommer først til topps. Spenningen var til stede i starten.

Skuespillerne hadde god synergi med hverandre som gjorde filmen morsom å se på. Skuespillerne har god kjemi med hverandre, og dette viser hvor mye de har opplevd å jobbe med hverandre fra sine tidligere filmer før Børning 3. Anders Baasmo spiller også hovedrollen veldig bra. Han har en rolle som far og racerbilkjører, og han spiller begge rollene godt. Skuespillerne spilte virkelig sin rolle godt, og dette gjorde filmen morsom å se på.

Noen av virkemidlene de brukte fungerte ikke så bra. Handling: Lange scener, raske kutt. I det siste løpet er scenene og kuttene gode, med unntak av at kameraet panorerer for langt fra løpet, noe som gjør det dårlig. I siste løp gikk bilene raskere og raskere, noe som får publikum til å føle spenning. Scenene med fugleperspektiv fungerte ikke, det ble for lang avstand til bilene, og løpet ble kjedelig å se på. Det er vanskelig å få både komedie og action i en og samme film, og filmskaperne bør bestemme seg for om dette skal være en komedie eller en actionfilm. Bruken av spesialeffekter i denne filmen var dårlig. Det er stunts som det var umulig å gjenskape, og bruken av CGI var veldig åpenbar på disse scenene. Kostymer: Hjelmen som Roy bruker for det siste løpet er en amerikansk hjelm siden hjelmen har en hvit og rød stripe med stjerner. Hvis Roy er den norske racinglegenden, hvorfor bruker han da en amerikansk hjelm? Roy fremstår som den norske racerlegenden, og da burde han ha brukt en norskinspirert hjelm. En hjelm med amerikansk flagg gir ikke mening. Det eneste Roys kostyme gjør er å forvirre publikum.

Filmen handler om en fyr som prøver å vinne et løp for å vinne forlovedenes godkjenning. Selve filmen har nesten ikke noe ordentlig mål enn bare å kjøre og få forloveden sin tilbake. Vi får til og med visst antagonister som ønsket å få ham til å miste bilen sin og ikke kunne konkurrere i det siste løpet, og kvinnen som stjal forloveden hans fra ham. Målet med filmen er veldig svakt, og dette gjør den til en svakere film enn de andre Børning-filmene. For å konkludere vil jeg si at jeg personlig elsker komedie- og actionfilmer, men filmen som denne regissøren laget er vanskelig å like generelt. Regissøren lagde en god komediefilm, men ikke en god actionfilm. Jeg tror at filmen hadde vært bedre om den bare ble ren komedie i stedet for racing og komedie som jeg personlig ikke synes passer sammen. Hvis du vil se en film med tøff bilkjøring, finnes det andre filmer som er bedre enn Børning 3. Jeg vil gi denne filmen terningkast 2.

Børning 3: En gjennomsnittlig action/komediefilm

Skrevet av «Phan Bich Hoang Anh».

Filmen Børning 3 med regissør Hallvard Bræin er en norsk action/komediefilm som hadde premiere i Norge 30. september 2020. Det er fortsettelsen av forrige film Børning 2.

Anders Baasmo Christiansen spiller hovedpersonen Roy. Andre sentrale skuespillere i filmen er: Katherine Thorborg Johansen, Alexandra Maria Lara, Otto Jespersen og Henning Baum.

I filmen følger vi Roy, som er en racer og er i ferd med å gifte seg med kjæresten Sylvia. Filmen begynner med en fest, der får vi vite om bryllupet og blir introdusert for Robin, som skal stjele bruden bort neste dag. Roy må kjøre med Robin i et billøp i Tyskland, Robins hjemmebane, og vinne for å få kjærligheten tilbake.

Skuespillerne er ok. De gjorde jobben sin. Det er ingen scene som fullt ut viser skuespillernes potensial, ikke engang den siste scenen som skal være emosjonell. Hovedpersonen er kjedelig. Når jeg ser på filmen, føler jeg ikke noe tilknytning eller følelser overfor karakterene. Men dette er mest på grunn av dårlig manus.

Kinematografien er ok overalt. Det er noen høydepunkter. Landskapet med fjell og fjorder er vakkert skutt. Fargen på filmen er lys med mye grønt, gult og rødt, noe som gjør at filmen ser livligere ut. Det er noen gode actionscener med racing, men CGI er litt dårlig utført.

Temaet for filmen er veldig generisk. Det er en film om Roy og hvordan han innser at familien betyr mye for ham. Innimellom er det noen racingsscener. Filmen gjør ikke en klar sammenheng mellom temaet og racing. Selv om det er en racerfilm, nevnes ikke viktigheten av racing. Handlingene er ikke dårlige, men kan gjøres bedre. Det er vitser i filmen som ikke er morsomme i det hele tatt, som politimannsscenene. På slutten er det ingenting som forblir i seernes sinn. Det er scener som ikke gir mening, for eksempel der en vilkårlig racersjåfør svinger inn foran Roy og gir ham umiddelbart tips om hvordan han kan vinne det siste løpet.

Alt i alt er det en gjennomsnittsfilm med liten betydning. Det er et godt valg å se denne filmen hvis du bare vil se for underholdningsformål. Jeg gir filmen terningkast 3.

Siri Pettersen: Jernulven

Siri Pettersen er ute med første bok i en ny fantasyserie, Vardari. I Jernulven skal vi til et univers med tilknytning til forrige serie, Ravneringene, og underveis i lesningen ventet jeg hele tiden på at Hirka og Rime skulle dukke opp. De dro tross alt ut på reise til nye verdener helt på slutten av Evna. Jeg ventet dessverre forgjeves, de kom aldri gjennom portalen, til Náklav, uten at det dro ned leseopplevelsen av den grunn. Men det skulle ikke forbause meg om de dukker opp som perifere bipersoner senere i serien.

I Jernulven heter hovedpersonen Juva. Hennes hjemby, Náklav, er et voldelig, ugjestmildt og bitende kaldt sted, full av korrupsjon og dop. Enkleste reisemåte til ishavsøya går gjennom steinportalene. Båt er en reisemåte man ikke unner sin verste fiende. Det som driver steinportalene, er ulveblod, samt menneskeblod infisert av blodperler fra ulv eller vardari, varige mennesker som er evigunge. Blodperler er dopet alle i Náklav er besatt av, men overforbruk fører til transformasjon, man får spisse hjørnetenner og blir gal. Man blir med andre ord en slags vampyr:

Et øyeblikk trodde han det hadde rablet for henne, men så la han merke til hjørnetanna. Den var hvass. Litt kortere og blekere enn de andre tennene. Ny. Ikke utvokst. Rugen rygget tilbake. «Hva i vargkusa?!» (64)

Juvas familie tilhører stedets blodleserkaste, de synske som kan se inn i fremtiden. Juva vil imidlertid ikke ha noe med sin morsarv å gjøre. Hun vil heller jakte på ulver og ulvesjuke. Men da familien hennes utslettes samtidig som byen rammes av en ulvesjuke-epidemi, kan hun ikke lenger rømme fra arven sin. Hun må beskytte byen mot den trusselen de varige og ulvesjuka utgjør, noe som fører henne dypere og dypere inn i blodlesernes og byens hemmeligheter.

Som i Odinsbarn tar det også i Jernulven tid før spenningen fester sitt grep om leseren. Men når du først kommer dithen, blir boka så intenst spennende at det er umulig å legge den fra seg. Djevelen har mange ansikter i Náklav, og for Juva er det nærmest umulig å vite hvem hun kan stole på. Alle har sin egen agenda. Karakterene i boka er sammensatte, ingen er bare onde eller bare gode, og Juva selv er både engstelig og fryktløs. Klarer Juva å få kontroll over angsten sin, og klarer hun å redde byen sin fra de varige? Det får du svar på i denne boka, hvis historie ender i en cliffhanger og en katastrofe som ikke lover godt for Náklavs fremtid. Gleder meg til oppfølgeren!   

Siri Pettersen er er født og oppvokst ikke så mange kilometre fra her jeg sitter og skriver i Finnfjordbotn, i Midt-Troms. Hun er vår alles store lokale helt, og vi heier høyt og lenge hver gang hun gir ut ny bok ❤

Bibliotekari

In an Instant: Suzanne Redfearn

In an instant er blant de mest leste ungdomsbøkene i 2020, og er også blant de nominerte til beste bok i YA-klassen i årets Goodreads choice awards. Boka kan karakteriseres som en krysning mellom Alice Sebolds The lovely bones, Gayle Formans If I stay og Mikael Niemis Fallvann. I de to første tilhører synsvinkelen henholdsvis den døde og den komatøse, mens i Fallvann handler det om de forskjellige sidene i menneskenaturen som kommer til syne i en katastrofe.

Hovedpersonen i In an instant er Finn Miller. Finn og bestevenninna er på hyttetur sammen med Finns familie da ulykken inntreffer. Bilen kjører av veien i snøstormen og sklir ned en fjellskrent, langt uti ødemarka. Finn blir fanget mellom to verdener og vitne til hva som skjer med de involverte, fra ulykkestidspunktet og flere måneder frem i tid. I en katastrofe kommer de beste og verste sidene av mennesket til syne. Dette er da også hovedtemaet i boka. Å forutse hvordan den enkelte oppfører seg under en katastrofe er umulig. Den beste kan bli den verste og den verste kan bli den beste, og alle de involverte må leve videre med egnes og andres gjerninger. Her er et lite utdrag som beskriver Finns søster Chloes og kjærestens håpløse ferd i snøstormen for å hente hjelp:

God is cruel, or God is not listening. Chloe and Vance continue to trudge through the freezing, vast darkness, which is completely indistinguishable from the freezing, vast darkness they’ve traveled through for the past six hours. The distance between them has grown wide, Chloe losing ground with each step and Vance looking back less often. […]. A hundred feet separate them: a virtual ocean for the amount of effort it would take to cross. Tears freeze on [Vances] blistered cheeks, until finally he wipes them with the back of his frozen hands, turns, and staggers away. (59)

I tillegg til å undersøke menneskesjelen i katastrofeberedskap, handler boka om skam, sorg og forsoning. Personene i boka fordøyer inntrykkene sine på ulike måter og reagerer svært forskjellig, fra sinne til fortrenging. Forsoningsprosessen kan knyttes til personenes oversikt over ulykken. Kun Finn har full oversikt. De andre ser bare bruddstykker. Ikke før alle brikkene er på plass, får de fred. In an instant er en hjerteskjærende historie. Selv lar jeg meg ikke så lett bevege, men innrømmer villig vekk at det falt noen tårer mot slutten. In an instant er gripende historie som jeg absolutt vil anbefale videre.

  • In an instant
  • Suzanne Redfearn
  • Lake union publishing, 2020
  • Roman, ungdom
  • 313 s.

Robert Steen: Om natten lyser stjernene

Husker du nyhetssaken fra for ei tid tilbake om en kronisk syk, ung mann som brukte mesteparten av tiden sin på dataspill? Foreldrene bekymret seg hele tiden for at han var ensom, men da han døde, poppet det opp nettvenner fra rundt om i verden for å kondolere. Mats var slett ikke så ensom som foreldrene fryktet. Opp gjennom årene hadde han opparbeidet seg en krets av nære venner på internett. De snakket ikke bare sammen gjennom spillene, men også over andre digitale kanaler. Noen av dem møttes også fysisk.

For foreldrene til Mats ble dette en skikkelig oppvekker. For hva ligger egentlig i begrepene «sosial» og «vennskap»? Må man møtes fysisk for å være venner? Kan ikke det sosiale fellesskapet på internett føles like sterkt og være like reelt? I Om natten lyser stjernene forteller Robert Steen historien til sønnen sin, Mats. Her er forlagets presentasjon av boka:

Mats Steen led av en livstruende sykdom og var lenket til rullestolen. Han satt stort sett i kjellerleiligheten sin bak nedrullede gardiner og spilte data til langt på natt. Til foreldrenes store sorg isolerte han seg og ville ikke ut å treffe folk. Men da Mats døde 25 år gammel, tente venner over hele Europa lys for ham. Det ble en vekker for foreldrene. De visste ikke at Mats hadde hatt et rikt sosialt liv i gaming-verdenen. World of Warcraft-gruppa Starlight var Mats’ nettverk, og hans avatarer Ibelin og Jerome gjorde alt det Mats ikke kunne: løpe, være et midtpunkt og bidra i andre menneskers liv. Mats fant og til og med kjærligheten her. Dette er en historie om hva man definerer som et godt liv, om vennskap og kjærlighet uten fysiske grenser, og om foreldrerollen i en tid der mange ikke forstår hva barna deres egentlig holder på med.

Om natten lyser stjernene er både en historie om å leve med kronisk sykdom og funksjonsnedsettelse, og en oppvekstskildring. Samtidig sier boka noe om hvordan det er å være pårørende. Mats liv er skildret gjennom faren, men siden han bruker dagboknotater, kommer vi likevel tett på Mats. Mats venner slipper også til, og bidrar med verdifull informasjon om gamingens sosiale aspekter. Man lærer mye av denne historien, som både er lettlest, sterk og inderlig. Jeg likte den veldig godt og anbefaler den herved varmt.

Bibliotekari

Alexander Kielland Krag: Dette blir mellom oss

Første tanken min da jeg så denne boka var: Ikke nok ei ungdomsbok om homofili? Nå begynner det å bli nok! Men siden jeg har lest og likt så mange av de andre bøkene for målgruppa med samme tema, som Nærmere kommer vi ikke, Simon og homosapiens-agendaen, Jeg gir deg sola og Bare du, måtte jeg jo ta en titt i denne også. Jeg var ikke kommet lenger enn til side fem før jeg var hekta. Dette blir mellom oss er nemlig en veldig frisk og kompakt historie, med godt driv.

Historien er fortalt i små bolker. I små fortettede sekvenser på bare noen linjer pr. side utfolder det seg en sterk kjærlighetshistorie. Familien til Felix har flyttet fordi Felix ble mobbet på den gamle skolen sin. På den nye er han derfor veldig bevisst på hvordan han fremstiller seg selv. Det går ikke mange dager før han legger merke til Nicolaj, som også virker å være veldig oppmerksom på Felix. Det er blikkontakt, tekstmeldinger, likes på sosiale medier osv.

Dette blir mellom oss er en roman om den første store forelskelsen, og de problemene som oppstår når den utvalgte er av samme kjønn. Det er også en roman om å bli trygg på seg selv og egen seksualitet. Historien er full av testosteron og kroppsvæsker, og jeg kan ikke si annet enn at Krag behandler temaet på en troverdig og medrivende måte. Historien gis også ut i Insta-format over 200 dager, med illustrasjoner. Den kan leses på @dbmo_2020. Anbefales varmt!

Tittel: Dette blir mellom oss
Forfatter: Alexander Kielland Krag
Forlag: Gyldendal, 2020
Sjanger: Roman, ungdom
Lengde: 211 s.

Bibliotekari

Tore Renberg: Tollak til Ingeborg

Tollak til Ingeborg av Tore Renberg har fått strålende mottakelse i mediene i høst. I Dagbladet kan vi lese at «Renberg er såre god i dialogene, når han lar menneske bryte mot menneske». NRK kaller boka et «formidabelt mannsportrett» og «et intenst familiedrama». Vg konkluderer med at den er «en rasende, ubehagelig og intens roman» og gir den terningkast seks.

Selv synes jeg at Tollak til Ingeborg er den beste romanen Renberg noensinne har skrevet. Den har en fortettet form, men sier likevel mye om mennesket, uten å være overtydelig. Boka er som NRK sier et intenst familiedrama. Den handler om Tollak, forholdet til kona, Ingeborg, og til barna. Tollak er ikke noen enkel mann. Han er en gretten outsider med mange demoner og en ihuga motstander av fremskrittet. Bit for bit kutter han kontakten til verden rundt seg og maler seg lenger og lenger inn i hjørnet. Ingeborg er hans rake motsetning. Hun er munter og glad og en alle setter pris på.

Konflikten i boka kan knyttes til Otto, det tilbakestående barnet som Tollak og Ingeborg etter hvert tar til seg. I romanen forteller den gamle Tollak sin historie, mens han venter på at hans og Ingeborgs to voksne barn skal komme hjem. Han vil fortelle dem hva som egentlig skjedde den dagen Ingeborg forsvant. I bakgrunnen skimter vi Otto, som er blitt voksen og som stadig bor hjemme. Mysteriet rundt Ingeborgs forsvinning og Ottos historie er det som driver handlingen fremover. En intens spenning bygger seg opp.

Hvis jeg skal sammenlikne Tollak til Ingeborg med noe annet jeg har lest, må det bli med Fuglane av Tarjei Vesaas. Tema i begge bøkene er outsideren og forhold innad i familien. Begge bøkene er lest i et jafs, men historiene fester seg og blir hos deg lenge.  

Bibliotekari

Alt jeg skylder deg er juling av Arne Svingen

Møt Herman. Han som har sårskorper på knokene. Og som nekter å si unnskyld.

Møt Silje. Hun som har laget en helt spesiell navneliste.

Er det ikke på tide at noen tar igjen?

Slik presenteres boka på omslaget. Herman slår først og spør etterpå. Silje har et oppdrag, en personlig vendetta. De to heltene passer som hånd i hanske. De trenger hverandre. Eller?

Alt jeg skylder deg er juling er ei underholdende bok om vold. Ja, ja, jeg vet det høres teit ut, men det er faktisk akkurat det den er, uten at alvoret forsvinner i dramaet og humoren. Herman er nemlig ingen endimensjonal karakter. Han har mange kvaliteter. Han bryr seg om familien sin, er flink på skolen og har glimt i øyet. En likanes person som har havnet på skråplanet. Silje blir vi ikke like godt kjent med, så det er litt vanskeligere å forstå henne.

Men hva er det egentlig som er så morsomt med ei bok om vold og personlig vendetta? Jo, det at man ikke klarer å slippe tanken på at offeret fortjente det. I det virkelige livet fremstilles offeret gjerne som offer og gjerningsmannen som en forbryter. Det tilbys langt fra alltid noen oppreisning. Her er det snarere tvert imot. Offeret er gjerningsmann og gjerningsmannen er helt. Når boka ikke tipper over og blir tåpelig, skyldes det først og fremst at Herman er en sammensatt person. Han er egentlig en fin fyr, men mange av slagene han deler ut fremstår som umotiverte og grunnløse. Han har et problem! Hvordan det går med ham og Silje kan du lese selv. Og bare for å ha sagt det, boka oppfordrer ikke til vold. Kos deg!

Alt jeg skylder deg er juling er beregnet for ungdom mellom 12 og 16.

Forfatter: Arne Svingen
Tittel: Alt jeg skylder deg er juling
Forlag: Gyldendal, 2019
Sjanger: Roman, ungdom
184 s.

Emily Carpenter: The weights of lies

Tenk deg at hele tilværelsen din er bygd på en løgn. Du passer ikke inn, men skjønner ikke hvorfor. Forholdet til mora di er en katastrofe og alt du ønsker deg er avstand. Eller bedre – hevn. Så ramler det plutselig et tilbud i fanget ditt – betaling for å legge ut om forholdet mor di. Klarer du å si nei?

Meg Ashley, dattera til grøsserforfatteren Frances Asley som i sin ungdom skrev kultromanen Kitten, har et anstrengt forhold til mora si. Så da hun får tilbud om å skrive bok om sin egen oppvekst, samt om moras bruk av levende modeller og virkelige hendelser i debutromanen Kitten, som handler om mordet på en liten indianerjente på Bonny Island utenfor kysten av Georgia, USA, klarer hun ikke si nei. Prosjektet vil nemlig ikke bare gjøre henne uavhengig av mora en gang for alle, hun vil også få hevn. Problemet er bare at ingen vil snakke om det gamle mordet på Bonny island. Og de som snakker, lyger. Meg skjønner snart at Bonnie Island skjuler flere hemmeligheter, som alle på en eller annen måte er vevet sammen…

The weights of lies er en herlig psykologisk thriller med lag på lag av hemmeligheter og en historie som stadig tar nye vendinger. En domestic noir ala Gone girl og The girl on the train. Personlig likte jeg The weights of lies bedre enn de to sistnevnte. Samtidig merker jeg at jeg har gått litt lei av denne sjangeren, som begynner å bli veldig oppbrukt. Nettopp dette er ankepunktet mitt til boka: selv om historien har driv, er den ikke spesielt original. Likevel, hvis du ikke har lest alt for mange psykologiske thrillere, kan boka absolutt anbefales.    

Bibliotekari

Emily Carpenter
The weights of lies
Psykologisk thriller, voksen
Engelsk tekst
Lake union, 2017
372 s.