IB-linja på bibliotekkurs

Hyggelig når nye elever kommer på besøk for å bli kjent med biblioteket. På bibliotekkurset lærer vi å finne frem i samlinga vår. Vi blir kjent med Bokhylla.no og andre aktuelle databaser.

Her fra kurset med IB Year One.

 

 

Bibliotekkurs

 

På leting etter folklore

 

Fornøyd elev finner frem uten problemer

 

Mye interessant å finne i historiehylla

 

Ikke vanskelig å finne frem her!

 

På leting i forskjellige hyller

 

En flott gjeng på bibliotekkurs

 

Hvor er den?

 

Titter rundt i biblioteket

 

På utkikk etter historiebøker

 

Sjekker ut fantasyhylla

Advertisements

Brutal og fengslende historie

I Katja Kettus Nattsvermer møter vi ungjenta Irga. Vi er i Lappland i 1937. Irga, dattera til hvitegeneralen, er gravid. Hun jages av mobben og flykter over til Sovjetunionen på ski til sin elskede Ulvetann, en sovjetisk agitator. Men mottakelsen blir ikke helt som forventet. Før Irga vet ordet av det er hun innesperret i en av Stalins gulag-leirer i Vorkuta, langt nord i Russland. På veien til Vorkuta blir hun kjent med Elna, en marier som tror at hun er frivillig arbeider, men som også plasseres som fange i leiren. Leirlivet er steinhardt, og Irga skjønner etter hvert at sjansen for å overleve som politisk fange er minimal…

Nattsvermer er fortalt i førsteperson og vi hopper frem og tilbake i tid mellom trettitallet og nåtid. I nåtidshistorien følger vi Irgas barnebarn, Verna. Etter at faren dør, forsøker hun å finne ut hva som skjedde med bestemora i fangeleiren i Vorkuta, hvor hun forsvant. Sporene leder til marienes republikk, Mari El, Elnas hjemsted. Men Elna er lite lysten på å snakke om fortida.

Nattsvermer er en spennende historie som tar for seg en skamplett i Russlands historie, Stalins folkemord, tvangsflyttingen av sivile, behandlingen av immigranter og det brutale livet i gulag-leirene. Det er altså mye historie i denne romanen. Nattsvermer har flere vrier og en overraskende slutt. Språket er som i Kettus forrige roman, Jordmora, oppfinnsomt. Teksten er utstyrt med russiske, finske og mariske ord og setninger som oversettes underveis. Det som ikke er oversatt finner man forklart i ordlista bakerst i boka. Nattsvermer er en brutal og fengslende historie og den anbefales herved varmt.

Litt om forfatteren: Katja Kettu (f. 1978) er finsk forfatter. Nattsvermer er hennes andre roman på norsk.

  • Katja Kettu
  • Nattsvermer
  • Oversatt av Turid Farbregd
  • Roman, voksen
  • Pax, 2017
  • 312 s.

Bibliotekari

Sterk kost

Per Knutsens Broren til Hugo er usedvanlig sterk kost. Handlinga i boka er lagt til en liten gård på norskekysten i etterkrigstida. Vi følger Erkki, broren til Hugo, gjennom oppveksten. Faren til Hugo drikker og går ikke av veien for å straffe kona og barna med fysisk vold. Også mora er kald og voldelig. Oppveksten til Erkki og Hugo preges med andre ord både av vold og alkoholisme. Når det blir klart at Hugo, Erkkis bror er homofil, forsøker foreldrene alle mulige slags «kurer». Den ene verre enn den andre…

Broren til Hugo er en sterk leseopplevelse og en fantastisk god roman. Boka skildrer de fattigslige kårene mange vokste opp under på bygda i Norge i etterkrigstida, samtidig som den viser hvor vanskelig det var å være annerledes og homofil. Det er lett å glemme at homofili var forbudt her i landet helt frem til begynnelsen av 70-tallet, og at det før den tid ofte ble regnet som en styggedom som kunne kureres.

Broren til Hugo anbefales varmt for alle. Den passer særlig godt til forrdypningsoppgaven på vg3 sammen med en annen roman som tar for seg oppvekst i Norge, eventuelt homofili.

Litt om forfatteren: Per Knutsen (f. 1951) har skrevet en rekke romaner og skuespill for barn, ungdom og voksne. Broren til Hugo stakk av med Havmannprisen i 2017.

 

  • Per Knutsen
  • Broren til Hugo
  • Cappelen Damm, 2016
  • Roman, voksen
  • 190 s.

Bibliotekari

Underholdende kjærlighetshistorie i e-postformat

Før avstemninga var avsluttet i slutten av november i fjor, tittet jeg på ungdomsbøkene i kategorien Best young adult fiction i Goodreads choice awards 2016, og merket meg Tell me three things. Boka fikk høy skår, så jeg forventet vel egentlig at den skulle nå høyere enn den 15. plassen den endte opp på. Men plassering til tross, boka er god og den anbefales herved varmt.

Ungjenta Jessie har mistet mora si i kreft. Faren har giftet seg på nytt og Jessie må flytte fra Chicago til Los Angeles, hvor den nye stemora bor sammen med sønnen sin, som er jevngammel med Jessie. Stemora er rik, svært rik, og møtet med den nye, kostbare privatskolen blir litt av kultursjokk for Jessie, som langt fra får noen enkel start i LA. Men så en dag skjer det plutselig noe uventet. Jessie mottar en e-post fra en ukjent avsender, Sombody/nobody. SN vil det beste for Jessie, han anbefaler henne venner og kommer med velmente råd, og brevvekslinga blir starten på et vennskap som etter hvert beveger seg over i noe annet. Men hvem er denne SN, og er han nå egentlig så interessert i å møte Jessie ansikt til ansikt?

Tell me three things kan skilte med viktige temaer som bearbeiding av sorg, kjærlighet og mobbing, og boka har svært gode person- og miljøkarakteristikker: Det snobbete miljøet på Jessies nye privatskole er sikkert tegnet og konfliktene mellom Jessie, den nye familien og faren er troverdige skildret og lett å leve seg inn i. Jessie er ei sympatisk, løsningsorientert og tøff jente som klarer seg til tross for all motgangen, og som person utvikler hun seg fint i løpet av historien. Personene er i hovedsak ikke stereotype, den fæle stebroren og stemora viser seg etter hvert å være både hjelpsomme og empatiske. Eneste unntak fra regelen er skolens mest populære jente, som ikke har et eneste forsonende trekk.

Det som driver historien i boka fremover, er spenninga knyttet til SNs identitet. Gjetter Jessie rett og vil de noensinne møtes? Om ikke løsninga på mysteriet kommer som noe stort sjokk, inneholder oppklaringsscenen en overraskende vri som jeg fant svært fornøyelig.

Tell me three things er ei realistisk og humoristisk fortelling om å lære seg å leve med sorg, om vennskap og mobbing og om å finne seg selv og kjærligheten. En solid historie som både er spennende og underholdende. Et godt alternativ til John Green.

Litt om forfatteren: Julie Buxbaum, tidligere advokat, debuterte med The Opposite of Love i 2008. I 2009 kom After you. Tell me three things (2016) er hennes første bok for ungdom. Ny ungdomsbok, What to say next, er nylig kommet på engelsk.

Tidligere publisert i Karis bokprat

Spennende roman om kjærlighet og fortrengte minner

Mallory og Rider har bodd i en fosterfamilie hvor fysisk og psykisk vold er en del av hverdagen. Etter en fryktelig episode ender Mallory på sykehus, Rider på barnehjem. Senere får de hver sine familier. Mallory har ikke sett Rider siden.

Det er Mallory som er hovedpersonen i The Problem with forever. Hun har fått en ny, forståelsesfull fosterfamilie, men sliter psykisk og har problemer med å snakke om fortida. Etter noen år med hjemmeundervisning er hun imidlertid endelig klar for å begynne siste året på en offentlig videregående skole. Første skoledag skjer det noe fantasisk. I siste time dukker plutselig Rider opp. Utrolig nok går han på samme skole som henne. Endelig er de gjenforent.

I barndommen var Rider den sterke, den som hele tiden beskyttet Mallory. Det fortsetter han med å gjøre. Men snart viser det seg at også Rider har sine problemer, og rollene byttes om…

Både Mallory og Rider er komplekse personer og utvikler seg fint i løpet av historien. Nettopp personskildringene er styrken ved denne fortellinga, som også er fengslende og rik på dramatikk. Mallory tar tak i angsten sin og hjelper etter hvert også Rider å innse at han har et problem. Boka byr også på romantikk. I tillegg til å være en historie som gradvis avdekker fortrengte minner, er The Problem with forever nemlig også en kjærlighetsroman. Likte du Eleanor & Park, liker du sikkert denne også.  

Litt om forfatteren: Jennifer Armentrout er amerikansk ungdomsbokforfatter. Hun debuterte i 2011 og har skrevet en rekke romaner. The Problem with forever stakk av med andreplassen i kategorien Young adult fiction i Choice awards på Goodreads i 2016, bare slått av Ruta Sepetys Salt to the Sea.

  • Jennifer L Armentrout
  • The problem with forever
  • Mira ink, 2016
  • Roman, ungdom
  • 474 s.

Ei herlig bok

Da jeg som tiåring skulle begynne på ny skole på et nytt sted, kom jeg til å si at jeg skulle begynne i tredjeklassen under oppropet i skolegården, ikke i fjerde som var det riktige. Dermed havnet jeg i feil klasse, på feil trinn. Etter å ha oppdaget fadesen gikk det i alle fall en halvtime før jeg endelig rakk opp hånda og sa at det hadde skjedd en feil. Og det først etter å ha resonert meg frem til at det var bedre å si fra enn å gå hele året om igjen. Nesten sånn er det med hovedpersonen i Hest, hest, tiger, tiger. Hun svarer feil, ender i de merkeligste situasjoner, men i motsetning til meg blir hun værende.

Hest, hest, tiger, tiger er en direkteoversettelse av det kinesiske ordtaket ”mama huhu”, som betyr noe a la ”kunne vært verre”. Akkurat sånn er livet til hovedpersonen, Honey: ikke helt bra, men kunne vært verre. Honey har hareskår og føler seg langt i fra vakker. Hun har ei hjerneskadet storesøster som krever mye oppmerksomhet, og selv om mora gjør så godt hun kan, faller mye av ansvaret for søstera på Honey. Faren bor et par kvartaler unna. Han går på steroider, driver en eller annen lyssky virksomhet og bommer stadig penger av dattera si. Alt for tidlig har Honey måtte lære seg å ta seg av andre og klare seg selv.

Når Honey svarer feil – eller lyger som hun selv kaller det – er det enten fordi hun trenges annetsteds, ikke vil skape besvær eller rett og slett drives med av situasjonen: Hun blir værende på kinesiskkurset selv om hun egentlig bare skal hente passeren på klasserommet sitt. Og hun går på bussen når sjåføren spør om hun ikke skal være med, selv om hun bare står der og tenker. En slik situasjon er det som fører Honey til hospitset til den dødende Marcel. Han har ingen andre, så hun fortsetter å komme tilbake på besøk.

Honey har et stort hjerte og hun tenker sjelden på egne behov. Hun er strengt tatt ganske forsømt, uten at boka blir sentimental av den grunn. Honey er nemlig sterk. Hun klarer seg selv. Hest, hest, tiger, tiger er ei lun fortelling om ei jente fra en familie litt utenom det vanlige. Boka har mye ironi og humor og er full av ubehagelige situasjoner som Honey selv definerer som ”for mye”: Ting som i utgangspunktet er kult, men som når grensa overskrides bare blir pinlig, som farens muskler:

Far min har svære overarmar. Kolossale, faktisk. Dei er så store at han ikkje kan halde dei rett ned langs sidene. Dei står alltid et stykke ut frå kroppen og strittar som på ein actionhelt, sjølv om det eigentleg ikkje er mykje action i han. Ein gong jobba han som flyttemann, så fekk han vondt i ryggen og slutta. Så vidt eg veit, ser han temmeleg mykkje på tv. Men heldigvis kan han fremdeles løfte vekter på treningssenteret eit par gongar i veka. (5)

Boka er skrevet i førsteperson og det er Honey som er forteller. Vi ser altså verden med barnets øyne. Mye av humoren i boka har opphav i den naive fortellerstemmen, som i avsnittet over, hvor vondt i ryggen og løfte vekter nevnes i samme åndedrag. Som person utvikler Honey seg fint i løpet av fortellinga. Hun lærer etter hvert både å tenke på seg selv og sette grenser for hva hun kan godta av andre, uten at hun blir mindre godhjertet av den grunn.

Hest, hest, tiger, tiger er ei herlig bok som tar for seg viktige temaer som familie, oppvekst og grensesetting. Andre stikkord er søskenkjærlighet og forelskelse. Historien er tragikomisk og jeg fniste meg gjennom store deler av fortellinga. Boka er nydelig oversatt fra dansk til nynorsk av Brit Bildøen. Den er tiltenkt barn i aldersgruppen 9-12 år, men kan godt leses av ungdom og voksne også. Passer for alle mellom 9 og 90.

Litt om forfatteren: Mette Eike Neerlin (f. 1979), dansk forfatter, skriver bøker for barn og unge. Hun debuterte i 2011 med romanen I anden række. Den prisbelønnede Hest, hest, tiger, tiger kom i 2015.

  • Hest, hest, tiger, tiger
  • Mette Eike Neerlin
  • Barn, 9-12 år, 126 s.
  • Samlaget, 2017

Bibliotekari

Fascinerende roman om hukommelsestap

Hovedpersonen i The one memory of Flora Banks, 17 år gamle Flora, lider av hukommelsestap. Korttidshukommelsen hennes er ødelagt. Etter et par timer, er minnet om det som nylig har skjedd helt visket ut. Hun husker ingenting etter tiårsalderen, og må stadig minne seg selv på hvem hun er, hvor gammel hun er, hvor hun bor og hva som har skjedd. Som huskelapp bruker hun armene sine, og en notisbok hun har liggende i veska og som hun stadig sitter og leser i.

Så en dag skjer det utrolige. Hun kysser en gutt på stranda og minnet om kysset sitter som støpt. For å finne tilbake hukommelsen sin, begynner Flora å lete etter gutten. Denne søkingen tar henne med på en reise fra Cornwalls kyst, til Svaldbard, på egenhånd, mens foreldrene er opptatt med den dødssyke broren hennes.

Flora er en såkalt upålitelig forteller. Minnet hennes svikter stadig, og for leseren blir det av og til vanskelig å vite om Flora snakker sant eller ikke. I og med at Flora hele tiden er forvirret og må oppdatere seg selv, blir det også mange gjentakelser. Irriterende blir det likevel aldri. Gjentakelsene fungerer fint som et virkemiddel for å illustrere det manglende korttidsminnet.

I am utterly disorientated and my heart starts pounding. I don’t know why I am in bed in the middle of the room. I read my hand. I read the notebook which is beside the bed. I read everything that is on the walls that are still pink. I am Flora. I am seventeen. I was ill when I was ten and I have anterograde amnesia. I kissed Drake on the beach. Paige hates me. I am on my own. (54)

The one memory of Flora Banks kan minne om Emma Healeys Elisabeth er borte, som handler om demente Maud som stadig er på leting etter Elizabeth, og som hele tiden glemmer det hun har funnet ut i forsvinningssaken. Flora er i motsetning til Maud ung, og boka tegner et fantastisk fint bilde av hukommelsestap i ung alder. Særlig fascinerende er Floras skriblerier på armene, tatoveringen som sier at hun må være modig, og notisboka hun stadig leser i og som forteller henne hva hun holder på med og hvor hun skal.

The one memory of Flora Banks er en fengslende roman om ei ung jente som sliter.

  • The one memory of Flora Banks
  • Emily Barr
  • Roman, ungdom
  • Penguin, 2017
  • 301 s.

Bibliotekari

Askepott i fremtida

Marissa Meyer, amerikansk forfatter, debuterte med ungdomsboka Cinder i 2012. Historien fortsetter i Scarlet (2013), Cress (2014) og Winter (2015). Bøkene har solgt som varmt hvetebrød og første del foreligger nå på norsk hos Vigmostad & Bjørke. De resterende bøkene kommer i løpet av året.

I Månekrøniken som serien heter, får fire kjente folkeeventyr nytt liv: Cinder tar utgangspunkt i Askepott, Scarlet i Rødhette og ulven, Cress i Rapunsel og Winter i Snehvit. Handlinga er lagt til ei fjern fremtid mange år etter avslutninga av fjerde verdenskrig. Den onde Levana – dronninga på månen – er heksa med stor X.

Settinga i Cinder er Ny Beijing og hovedpersonen er kyborgen Cinder som er halvt menneske, halvt maskin. Cinder er mekaniker, den beste i byen, og hun bor hos vergen sin, Adri, sammen med stesøstrene Pearl og Peony. I likhet med Askepott er Cinder trell. Det er hun som forsørger familien. Stefaren til Cinder er død: Han pådro seg blåfeber i Europa like etter at han adopterte henne. Pesten har nå blitt et så stort problem at det begynner å se stygt ut for jordas befolkning.

En dag på markedet får Cinder prins Kai som kunde, han skal ha reparert androiden sin. Samme dag bryter det ut pest på markedet, og da Cinders søster Peony blir smittet bare timer senere, legger Adri skylda på Cinder. Som straff doneres hun til pestforskninga og dermed havner hun ironisk nok på pestklinikken til doktor Erland på slottet. Før hun vet ordet av det er hun innblandet i kampen mot den onde månedronninga.

Jeg var veldig skeptisk til konseptet eventyr og science fiction, men innrømmer villig vekk at jeg var solgt før jeg var halvveis gjennom boka. Cinder er på ingen måte stor litteratur, men underholdningsverdien er høy og boka er en skikkelig sidevender. Selve askepottgestalten er original og stilig og boka har i tillegg en lun humor. Enkelte av karakterene er riktignok veldig endimensjonale: Adri, stesøstera Pearl og månedronninga er i likhet med sine alter egoer i eventyret gjennomført onde. Askepottgestalten er imidlertid langt mer kompleks.

Cinder er sterk, men samtidig sjarmerende smånevrotisk, noe som skyldes en kombinasjon av opphav og maskindeler – hånda og foten er av metall og hun har en datamaskin koplet til netthinna. Som kyborg er Cinder en utstøtt, kun lunaer har lavere rang på jorda enn dem. Cinder er med andre ord en typisk Askepottfigur. Som i det klassiske eventyret er hun utstyrt med en hjelper, en androide, men originalt nok er det en annen eventyrfigur, Snøhvit, som får rollen som magisk feen som sender Askepott avgårde på ballet.

Drivkrafta i historien er utviklinga av det forbudte kjærlighetsforholdet mellom Cinder og prins Kai, samt hemmelighetene knyttet til Cinders fortid. Hvor kommer hun fra? Hvem er foreldrene hennes? Bøkene i serien er ikke frittstående og Cinder har ikke noen virkelig slutt, noe som alltid er et drawback. Imidlertid er Cinder ei superspennende slukebok og et utmerket tidsfordriv, så jeg anbefaler den med glede for alle som liker en god røverhistorie. Herlig, original dystopisk science fiction!

Bibliotekari

En lesefest av dimensjoner

Det er sjelden jeg blir så oppslukt i bøker som jeg ble i denne. Jandy Nelsons Jeg gir deg sola er en lesefest av dimensjoner.

Det er to hovedpersoner i Jeg gir deg sola. Tvillingparet Noah og Jude. Synsvinkelen skifter mellom disse to fra kapittel til kapittel. Noahs forteller sin historie når han er 13, Jude tre år senere når hun er 16.

Noah er ikke som alle andre og føler ikke at han passer inn i miljøet på skolen sin, så da mora foreslår at han og søstera skal søke på kunstskole, blir han overlykkelig. Det samme gjelder ikke for Jude. Hun er lykkelig med livet slik det er og har ikke lyst til å bytte skole. Hun synes ikke at hun ikke er like flink som broren, og etter hvert blir hun utrolig sjalu fordi hun føler at mora bare ser Noah, og ikke henne.

I Noahs del av historien dreier det seg for det meste om kunst og kjærlighet. Han har sin seksuelle oppvåkning og finner ut at han liker gutter bedre enn jenter. Han får seg til og med en kjæreste, men forholdet ødelegges på grunn av fordommer og andre konflikter som oppstår underveis. Det blir et tøft år for Noah, som etter hvert både mister kjærligheten og kunsten.

I Judes del av historien handler det om å rette opp i udådene hun har begått de siste årene. Hun og broren snakker ikke lenger sammen, de er nesten som fiender å regne. Jude ønsker både å bli venner med broren igjen og forsone seg med forholdet til mora, som plutselig døde i en trafikkulykke.

Jeg gir deg sola er en intens og superspennende leseopplevelse, og boka tar for seg temaer som homofili, oppvekst, sjalusi og sorg. Jandy Nelsen er også kjent for boka Himmelen begynner her. Begge bøkene er kjempegode og du finner dem på biblioteket på norsk og på engelsk.

Bibliotekari

  • Jandy Nelson
  • Jeg gir deg sola
  • Roman, ungdom
  • Gyldendal, 2015
  • 421 s.

 

Ei annerledes bok om homofili

Å stå frem som homofil er alltid vanskelig, men enkelte steder er det nesten umulig. I Narren av Daria Wilke får vi vite hvordan det er å være annerledes og homofil i dagens Russland – et land hvor man kan risikere å bli banket opp hvis man leier en av samme kjønn på gata. Russland er faktisk et av de landene i verden hvor det er vanskeligst å være homofil. På 90-tallet ble homofili avkriminalisert, men synet på saken har forandret seg i takt med samfunnsendringene. I 2013 kom det en resolusjon som forbød homoparader og fremsnakking av homofili, og i dag er hatkriminalitet en del av hverdagen til de homofile i Russland.

I Narren møter vi 14 år gamle Grisja. Han er så og si oppvokst på foreldrenes arbeidssted, et dukketeater i Moskva. På teateret føler han at han kan være seg selv. Sånn er det ikke på skolen og blant kameratene. Der skjuler han seg bak en maske og ler bort alle ubehageligheter.

Blant teaterfolka setter Grisja spesielt stor pris på den homofile skuespilleren Sam og dukkemakeren Ljolik. Han er også veldig glad i venninna Alex, som han har vokst opp sammen med på teateret. I denne verdenen går alt på skinner, helt til Ljolik plutselig pensjoneres og Sam får nok av hvordan han som homofil behandles i Moskva og bestemmer seg for å flytte til Nederland. Nå er heller ikke teateret like trygt og forutsigbart som det har pleid å være.

Narren er en flott, liten historie som sier noe om hvordan det er å være ung og annerledes i et av de største landene i Europa – Russland. Selve miljøet, dukketeateret, er skildret med kjærlighet, og det er tydelig at forfatteren er opptatt av kunst og kultur i tillegg til menneskeverd.

Homofili er et relativt hett tema i ungdomslitteraturen i dag. De siste årene er det gitt ut en rekke skeive romaner for ungdom: Simon og homo sapiens-agendaen av Becky Albertalli, Will Grayson, Will Grayson av John Green, Som ild av Sara Lövestam og Nærmere kommer vi ikke av Monika Steinholm. Narren er et flott, men litt annerledes tilskudd til denne tradisjonen. Anbefales varmt.

Bibliotekari

  • Daria Wilke
  • Narren
  • Roman, ungdom
  • Mangschou, 2016
  • 144 s.