Nordlands trompet

Diamond på vg2 har skrevet en fin analyse av Nordlands Trompet. Den ønsker vi å vise på bloggen vår.

Innledning  

Alstahaug prestegård © Mahlum

Petter Dass ble født på Herøy i Nordland ca. 1647 i midten av barokken. Han døde 17. august 1707. Sognepresten var en av Norges sentrale barokkdiktere. Han bodde i Alstahaug i Nordland under sin litterære periode. Der skrev han de mest kjente av verkene sine. I denne diktanalysen skal jeg ta for meg innledningen til Nordlands Trompet, hans hovedverk.

Nordlands Trompet ble skrevet på 1700-tallet, men ble ikke utgitt før 1739 flere år etter Petter Dass død. Diktningen er et topografisk verk, der han hyller den nordlandske naturen. Han forteller også den nordlandske befolkningen at de skal være tilfreds med det de har og ikke lengte etter det overfladisk fremmede. Motivene i denne diktningen er derfor menneske, mat og natur.

Ført skal jeg fortelle om oppbygningen av innledningen til diktet. Deretter vil jeg analysere og drøfte motivene. Jeg skal også formidle hva Dass virkelige budskap i diktet er,  gå gjennom virkemidler brukt og sist, plassere dette utdraget i litteraturhistorisk sammenheng.

Struktur/ oppbygning.

Alstahaug_kirke

Alstahaug kirke © Mahlum

Oppbygningen av innledningen er tredelt. En del om folket, deretter maten og til slutt naturen. Diktet beveger seg fra det nære personlig, det enkelte mennesket, ut til den fjerne, omgivelsen.  Den åpnes med hilsninger til den nordlandske befolkningen. Først hilser han alle tenkte tilhørere. Deretter hilser han samfunnsgruppene, ordnet etter klasse, fra den øverste og ned. Den geistlige og juridiske embetsmenn først, leilendinger og husmenn. Så hilser han selveiende bønder, fiskere uten jordeiendom, ulike slags kjøpmenn og til slutt kvinnene, først de gifte, så de ugifte.

Etter å ha hilst, inviterer han dem til middag. Han skildrer den enkle norske maten i kontrast til den fremmede. Det hjemlige blir konsekvent satt opp mot det fremmede. Til slutt konkluderer han at han egentlig skal skrive om Nordlands natur og legger alt i Herrens hender.

Motiv

Hovedmotivene natur, mat og den nordlandske befolkningen, kommer frem fordi vi får vite direkte at diktet skal handle om naturen i Nord-Norge. Han åpner begynnelsesavsnittet som en hilsning til det nordlandske folket og inviterer dem hjem til seg. Han bruker også flere avsnitt til å sette den norske maten imot den utenlandske. Noe som symboliserer at folket, og maten er sentrale brikker i diktet.

Tema i diktet

© Sandivas

© Sandivas

Tatt i betraktning at dette verket ble skrevet for den Nordlandske befolkningen under Barokken vil jeg si at temaet i diktet er identitet, tilhørighet og selvfølelse. Dikteren har en sterk tilknytting til den nordlandske naturen og vil minne leserne om det vakre og rene de har. Han forteller leserne hvilken plass og rang de har i samfunnet, samtidig som han formidler herligheten til det hjemlige. Ønsket hans er at leserne skal sette pris på det de har og ikke lengte etter det overfladiske fremmede.

Diktets tema kan også sees i en mer allmenn sammenheng. Der dikteren formidler at vi burde være fornøyd med hvor vi er i verden, ikke misunne andre og heller ikke lengte etter mer.

Virkemidler

Rim og rytme og gjentagelse

Et mye brukt virkemiddel i diktet er gjentagelse. Både ord, setningsdeler og budskap gjentas. Det at ord og setninger gjentas skaper et konsekvent metrum. Det vil si en regelmessig rytme. Strukturen mellom de tunge og lette stavelsene er også med på å skape en munter stemning, og bedre flyt i diktet.

Metrumet i diktet var svært mye bruk i barokken og Dass har også brukt det i mye av diktningen sin. Tekstene ble ofte skrevet i form av talende sang. Dette var fordi de fleste tilhørerne verken kunne lese eller skrive. For å gjøre tekstene lettere å huske brukte forfatterne i Barokken dette virkemidlet.  Diktet er bygd opp av enderim der det første og det andre setningen rimer.

 «Vær hilset, I, Nordlands bebyggende Mænd

Fra Verten i Huset til trælende Svend,

Vær hilset, I, Kofte-klæd Bønder!

Ja samtlig saa vel ud til Fiære som Field

Saa vel den der bruger med Fisken paa Gield

Som salter Graae-Torsken i Tønder.

Vær hilset, I Geistligheds hederlig Lius

Prælater, og Orden i Helligdoms Huus,»

Metafor

Dikteren forteller oss at han skal ta oss med på en båtreise gjennom Nord Norge. Båtreisen Petter Dass snakker om her, er et tenkt reise.  Han tar leseren ikke på en fysisk reise, men abstrakt.

Symbol og kontraster

Gjennom hele diktet er virkemiddelet kontrast brukt. Ved å bruke dette virkemiddelet formidler han budskapet sitt direkte. Han setter den norske not det fremmede. Han legger frem typiske norske retter som grøt, torsk, sei, skinke og pølse mot det utenlandske krydder fra India, kalkuner, druer og fasaner. Den norske maten i teksten er et symbol for tilhørighet, mens det utenlandske er et symbol for snobberi.

Strukturen i diktet er også et symbolsk virkemiddel. Den forteller menneskenes plassering i samfunnet. Fra de øverste i samfunnet og ned.  Han stadfester hvilken plass og rang ethvert tilhører og at de skal være fornøyd med den plassen. Likevel inviterer han alle hos seg, til det samme enkle måltidet. Dette er et symbol for at vi er like mye verd alle samme, uansett hvilket samfunns klasse vi tilhører.

Besjeling

Diktet bruker besjeling som virkemiddel. Et eksempel er i andre avsnittet tjuende vers, «For let er min Taske, for arm er min Pung». I dette verset blir pengeboken gitt den menneskelige egenskapen av å være fattig. Klippen blir og beskrevet som gammel og grå i tredje avsnittet, tjueandre vers.   «Om Klipper at skrive, baad’ gammel og graae»

Bruken av besjeling gjør diktet fargerikt og lettere å forestille hva Dass formidler.

Diktet sett i litteraturhistorisk sammenheng

Nordlands Trompet må sees i sammenheng med renessansen. Den bærer et humanistisk særpreg der menneskene er i sentrum. Teksten skiller seg ut fra barokkens litteratur, med at den er et topografisk verk, som gir oversikt over geografi, naturforhold, dyreliv og historie i et område. Disse typer tekster utviklet seg i renessansen på 1500 tallet. Barokkens litteratur derimot på 1600 tallet var mer preget av dramatiske skildringer av den kaotiske verdenen og lovprisninger til gud.

Diktet bærer derimot mange av barokkens særtrekk. Den har en lett men dramatisk stil. Petter Dass bruker gjennom hele diktet kontrast noe som var helt grunnleggende for barokken. Han bruker tallrike adjektiv, overdrivelse, gjentagelse og oppramsinger. Det blir også brukt metaforer der det konkrete og abstrakte er stilt sammen.

Kildeliste

–          http://www.bokselskap.no/boker/vaerhilset/utgaverogmanuskripter

–          http://no.wikipedia.org/wiki/Petter_Dass

–          http://www.petterdass.no/

–          http://snl.no/Petter_Dass,

–          http://snl.no/.nbl_biografi/Petter_Dass/utdypning

–          http://no.wikipedia.org/wiki/Nordlands_Trompet

–           http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/284046

–          VG2 Tema

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s