Spiseforstyrrelser

Evig søndag av Linnéa Myhre

Evig søndag Tittel: Evig søndag
Forfattar: Linnéa Myhre
Sjanger: Roman Sider: 193
Utgjevingsår: 2012 Forlag: Tiden
Format: Innbunden

 
Da eg las Evig Søndag, var det ikkje søndag. Det var onsdag, men likevel gav boka meg ei stemning eg berre får på søndagar. Livet stoppa opp, omverda slutta å ha tyding, og alt eg brydde meg om var å lese vidare.

Evig søndag er skrive av Linnéa Myhre og skildrar eit år i hennar liv. Dette er Linnéas første bok. Boka er publisert som ein roman, men skrive som ei dagbok. Grunnen til dette veit eg ikkje, men eg synest det verkar logisk at Linnéa har valt å kalle den ein roman for å gi seg sjølv litt avstand frå hovudpersonen i boka. Noko så ærleg og ekte som dette set ho i ein veldig sårbar situasjon.

evigsøndagsitatOm eg skulle beskrive boka med eitt ord, ville eg valt naken. Alt frå det enkle omslaget til alle følelsane, til det ærlege språket. Språket er veldig enkelt, med korte setningar. Linnéa gøymer seg ikkje bak store, vanskelege ord når ho skriv. Ho skriv ærleg og rett frå levra. Dette er med å bidra til at dei snaue 200 sidene er lese på eit augeblink.

Evig søndag startar med noko som skal vere eit vendepunkt for Linnéa. Ho har atter ein gong hatt eit samanbrot og vandrar no i Oslos gater utan å vite noko om kvar ho skal. Ho får ei melding med ein klar beskjed om å oppsøke psykolog. Dette gjer ho, og ho blir fast pasient hos psykiateren Finn.

Resten av boka er fylt med tilbakeblikk til barndommen hennar, skildringar om dagar ho tilbringar i leilegheita si med ein svolten mage, rusa på sovepillar og timar hos Finn. Ein får høyre om kjærleiken hennar til mora og om undulaten hennar, Twitter.

Sjølv om boka ikkje har nokon stor handling og spenningskurva er ganske flat, så gir boka deg ein iver etter å lese vidare, slik berre dei beste bøker gir. Eg kunne ikkje legge ho i frå meg.

Denne boka har ikkje ein slutt. Dette er berre eitt år i hennar liv. Dette er det einaste som held meg frå å bryte ut i gråt når eg tenkjer på at eg er ferdig med boka. Eg vil ha meir. Eg må ha meir. Det er no over ei veke sidan eg las boka og eg klarer ikkje slutte å tenkje på den.

Eg vil anbefale boka til alle som kan lese og forstå, men i hovudsak til ungdom, fordi ungdom som veks opp i dag har lett for å tenke depressive tankar, og kan kanskje finne hjelp i denne boka. Den hjelpte i alle fall meg gjennom to heile dagar.

Elev 11STCD

Benedicte Meyer Kroneberg: Hvis noen ser meg nå

Hvis noen ser meg nåBoka Hvis noen ser meg nå er ei bok som handler om to eneggede tvillinger, Vanja og Mona. Jentene blir presentert gjennom tre forskjellige faser i livet, da de går på ungdomsskolen, første året på universitet og da Vanja er ferdig utdannet lege, etter å ha vært et år i Nord-Norge.

Gjennom hele boka følger vi historien om en jente som lider av spiseforstyrrelse, og en søster som føler at hun alltid må «passe på.» Det starter allerede i ungdomsskolen, da tvillingene ble skilt, og begynte i forskjellige klasser, Vanja i «engleklassen» og Mona i «den bråkete.» Fra da har søstrene sklidd svært mye fra hverandre og sagt mye stygt til hverandre. De har ofte fått høre hvor like de er, men samtidig hvor ulikt de oppfører seg. Noe som har ført til at de begge har ønsket å være hverandre, de bare sier ikke det.

Det at Vanja har lyst til å være som søsteren har gått svært mye inn på henne, og hun får lyst til å være tynn, og kunne kjenne ribbeina stikke ut. Hun begynner å like følelsen av å være sulten, og dette fortsetter hun med, helt til alle oppdager dette, og hun blir lagt inn på sykehuset, og får hjelp til å komme tilbake i vanlige rutiner. Men fortsatt føler Mona at hun må passe på Vanja, og dette er spesielt da de flytter for å starte på studiene sine i Trondheim.

Fra mitt ståsted er dette ei veldig god bok, som forteller historien bak begge disse jentene veldig godt. Det at tvillingene blir fulgt gjennom de tre fasene i livet, fører til at vi får vite hvordan det er i ettertid etter å ha vært veldig syk på grunn av spiseforstyrrelser, noe som svært få forfattere velger å fokusere på når de skriver om personer med spiseforstyrrelser. Hvis noen ser meg nå kan også være ei veldig god bok for personer som sliter med spiseforstyrrelser, eller ungdommer som synest det er interessant å høre om andre som lever med ulike sykdommer. Boka er nok beregnet på ungdommer fra 13-årsalderen og til voksen alder. Boka forteller en veldig god historie, noe som gjør at det blir svært vanskelig å legge boka fra seg, og sidene raser i vei. Dermed vil jeg si at denne boka absolutt er verdt å lese, og jeg vil derfor anbefale den til andre.

Elev vg1

 

Kommer det en mandag?

evig søndagEvig søndag er Linnéa Myhres første bok, og den ble utgitt i 2012 av Tiden Norsk Forlag. Det første opplaget ble allerede utsolgt på utgivelsesdagen, og boken har ligget på bestselgerlisten i ettertid. Evig søndag er en sterk bok som tar opp vanskelige tema som spiseforstyrrelser og depresjon. Boken er en selvbiografisk roman. Linnéa Myhre kjenner kanskje mange som personen bak den noe omtalte bloggen «Alt du vet er feil», som hun har vunnet flere priser for.

 Evig søndag handler om Linnéa som i flere år har slitt med anoreksi, depresjon og tvangstanker. Vi følger Linnéa gjennom et år av livet hennes, og møter henne først vinteren 2011 da hun har bestemt seg for å oppsøke psykiateren Finn. I løpet av boken blir vi med på oppturer og nedturer mens hun forsøker å bli bedre. Spiseforstyrrelsene, depresjonen og tvangstankene hennes dominerer store deler av hverdagen hennes som i mange tilfeller hindrer henne å gjøre det hun ønsker. Bloggen hennes er blant annet kjent for den litt mørke og sarkastiske humoren hennes, og noe av denne humoren skinner også igjennom i boken. Man får et veldig ærlig møte med hennes mangeårige kamp mot spiseforstyrrelsene, og det er gjort med innblikk fra både nåtiden og fortiden.

Denne boken er på ingen måte en spenningsroman, men den tar opp viktige tema som er veldig aktuelle i samfunnet vårt i dag. Det løfter boken enda mer, og gjør den til en selvbiografisk fortelling som fungerer veldig godt. Handlingen i boken kretser om Linnéas liv, og vi tilbringer store deler av boken inni hodet hennes med hennes skildringer av miljøet og personene rundt seg. Skildringene blir ikke gjort i så stor detalj, men det er akkurat nok slik at de virker sanne og relevante å belyse. Linnéa har ofte et dømmende syn på dem rundt seg, og det er her den litt mørke humoren hennes skinner gjennom. Personene kan bli skildret på en veldig negativ måte, og noen ganger undrer hun seg over hvorfor de gjør som de gjør. Disse skildringene gir ekstra liv til boken, og noen ganger er de også morsomme.

Evig søndag er en relativt kort bok på knappe tohundre sider i tillegg til at den har korte kapitler. Det gjør at boken med et ganske tungt tema blir litt lettere å lese. Den er skrevet i første person, og språket i boken bidrar og til at boken er lett å lese. Setningene er korte, og fungerer som et effektivt virkemiddel for å vise den kaotiske tilstanden inni hodet til Linnéa. Hun virker i noen tilfeller forvirret og overveldet av det som skjer rundt henne, og de korte setningene viser det veldig godt slik at leseren får et enda større innblikk i situasjonen hennes. I andre tilfeller er det ikke sikkert at denne skrivemåten ville fungert, men i en bok med dette temaet fungerer det veldig bra og forsterker de sterke følelsene vi blir dratt inn i.

Både de indre og ytre konfliktene i boken viser en dybde som gjør den verd å lese. Som tidligere leser av bloggen til Linnéa er det interessant å lese historien hennes på en annen måte enn den har blitt framstilt på nett. Jeg synes at det er en veldig sterk bok om et viktig tema. Jeg vil anbefale den på det varmeste til andre for å få et ærlig, sårt og reelt innblikk i livet til en person som sliter med disse tingene. Tittelen Evig søndag kan referere til følelsen av at søndager aldri tar slutt, og fungerer som en metafor for hvordan spiseforstyrrelsene og depresjonen låser henne fast i en uvirksom tilstand. Hvis hun kommer seg over den vanskelige tiden vil det kanskje komme en mandag?

Elev 1cd

Kilder

http://www.tiden.no/index.php?ID=Bok&counter=781

 

Barsakh – Mellomstadium etter døden.

barsakhTittel: Barsakh
Forfatter: Simon Stranger
Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesår: 2009
Sidetall: 128

Simon Stranger tar oss med inn i en gripende historie der to forskjellige verdener møtes, representert ved de to hovedpersonene, Emilie og Samuel. Gjennom Simon får vi innblikk i hvordan det er å leve i et fattig land, hvordan en flukt foregår og hva han må gjennom for å flykte fra sitt eget hjem. Emilie kommer fra en rik norsk familie, og er på ferie i Gran Canaria.

Emilie er 15 år. I tidlig fikk alder fikk hun kommentarer om utseendet sitt, og fikk ofte høre at hun var feit. Dette endret seg opp gjennom årene da Emilie bestemte seg for å spise så lite som mulig og trene hardt. Dette gjør hun også når de er på ferie, hun spiser lite og jogger ofte. Det er her alt starter. Emilie er utenfor byen og jogger da hun legger merke til en båt nært land. Hun løper ned til den forlatte stranden for å se, og legger merke til at en person i båten faller ut. Emilie svømmer ut for å redde han. Det er da alt begynner å skje. Emilie og Samuel, to helt forskjellige personer fra hver sin side av jorda, møtes. Emilie får resten av flyktningene som var i båten i land og hjelper dem med å finne et skjulested, hun tar vare på dem, kjøper mat og vann til dem og tilbringer litt tid sammen med dem. Emilie tenker ikke på annet enn flyktningene hun har hjulpet og gutten hun reddet, Samuel. Hun finner ofte på unnskyldninger og forteller foreldrene at hun skal ut å jogge. Men egentlig skal hun til Samuel og resten av flyktningene med mat. Dette fortsetter helt til Emilie får beskjed om at familien hennes skal på et cruise om bare to dager. Emilie begynner å få knapp tid nå. Gjennom boken forteller Samuel sin historie.  Han forteller hvordan det er å leve i en fattig familie i Ghana, hvordan han flyktet og hvem han flyktet med, hvordan reisen var og hva som skjedde med dem. Samuel forteller også om alle personene han har møtt som har prøvd å flykte, men ble sendt tilbake, alle de mislykkede forsøkene til mange andre både damer og menn. Dette skal ikke skje med Samuel, han skal bli i Europa og jobbe der, tenker han. Hans livssituasjon er utrygg, og fanges fint opp av romanens tittel. I Islam er Barsakh et slags mellomstadium etter døden, et sted der man kommer mens man venter på dommedag.

Barsakh er en god bok, der særlig kontrasten mellom den rike og fattige delen av verden blir tydeliggjort. Han får fram flere temaer som er gripende, som savn, forelskelse, skuffelser og hvordan en jente med spiseforstyrrelser opplever seg selv. Romanen passer for en yngre lesegruppe. Den var svært lettlest og romanen er også kort. Forfatteren skriver med enkle ord, men han kan ha noen ord fra andre land (flyktningene sitt språk) med, men da forklarer han hva ordet betyr like etterpå.

Selve budskapet i boken passer for både yngre og litt eldre lesere. Romanen er inndelt i forskjellige kapitler, noen lange og noen korte. De korte kapitlene inneholder mye informasjon, mens de lange driver fortellingen framover. Romanen tar opp mange konflikter, så det er alltid et spenningspunkt. Jeg synes forfatteren har gjort en god jobb med oppbyggingen av romanen!

Denne boken vil jeg anbefale på det sterkeste. Det tar ikke lang tid å lese de 128 sidene den består av, men likevel får man vite svært mye om flyktninger, reisen deres, hvordan det er i hjemlandet deres og hvordan en med spiseforstyrrelser takler utfordringer. Romanen gir utrolig mye å tenke på selv om den er kort. Selv kunne jeg godt tenkt meg at boken var litt lengre og at forfatteren utdypet forhold knyttet til Samuel og reisen hans litt mer, siden det var det jeg følte var hovedtemaet i boken. Tross dette var det en god bok, og jeg hadde en fin leseopplevelse. Jeg leser gjerne flere av bøker av Simon Stranger.

Elev  1cd