Døden

Neal Shusterman tar det helt ut

I Unwind-tetralogien er temaet organdonasjon og abort, og Shusterman tar det helt ut ved å konstruere et samfunn hvor abort er forbudt, men hvor foreldre kan «abortere» barna sine i alderen 13-18 år, eller rettere sagt donere bort organene deres. De «abortete» ungdommene blir fragmentert – organene deres blir høstet, transplantert inn i nye personer og ungdommene lever videre som organer i andre mennesker.

Scythe er første del i en planlagt serie. Bok to, Thunderhead, kommer på nyåret. Også i Scythe tar Shusterman det helt ut. Settingen er en tilsynelatende utopisk fremtid. I Scythes verden finnes ingen sult, ingen sykdommer, ingen kriger, ingen nød. Til og med døden er avskaffet. Til gjengjeld står jorda i fare for å overbefolkes. For å unngå det, har man opprettet en orden som heter Scyhte, eller Ljåen. Ljåen har overtatt den naturlige dødens oppgave. Ordenens oppgave er altså å drepe.

De to hovedpersonene i boka, to ungdommer, Citra og Rowan, rekrutteres til ordenen på grunn av høy moral. Ingen av dem er i utgangspunktet interessert. Hvem ville vært det? Trøsten er at en av dem vil få vende tilbake til det vanlige livet, kun en av dem skal bli Ljå, og begge hjelper med glede den andre.

De to hovedpersonene er i opplæring av Ljå Faraday som er forkjemper for den rettferdige, nådige døden. Ikke alle Ljåene er det. En gruppe som driver med rene massakre, klarer å sette Citra og Rowan opp mot hverandre – den som vinner rekrutteringskonkurransen må ta livet av den andre. For orden skyld kalles «drepe» i boka for «glean», som på norsk er «å sanke».

As is my prerogative as High Blade, I so stipulate that in the matter of Rowan Damisch and Citra Terranova, whomsoever shall prevail will be required to glean the other upon receipt of his or her ring (154)

I Scythe settes det spørsmålstegn ved formålet med teknologisk utvikling, ikke all utvikling er av det gode? Imidlertid er det vel moralen til de to ungdommene, korrupsjon i Ljå-ordenen og maktmisbruk som det fokuseres mest på. Etikk er med andre ord hovedtemaet i denne boka, som også handler om vennskap og kjærlighet. Scythe er en uhyggelig, spennende roman. Den er imidlertid såpass brutal og voldelig at jeg ikke vil anbefale den for hvem som helst. Jeg tenkte et øyeblikk at boka hadde tatt seg godt ut på film, men ombestemte meg straks etter. Dette hadde jeg ikke greid i bilder.

Litt om forfatteren: Neal Shusterman (f. 1962) er en anerkjent ungdomsbokforfatter og har vunnet en rekke priser for bøkene sine. Unwind-tetralogien er hans største suksess til nå, og både den og Scythe skal filmatiseres.

  • Neal Shusterman
  • Scythe
  • Simon & Shuster, 2017
  • Dystopisk roman, ungdom
  • 433 s.

Bibliotekari

Reklamer

Sår kjærlighetsroman

Jonah Daniels har bodd i Verona Cove i California i en trygg og varm familie hele livet sitt. Men da faren dør, raser tilværelsen sammen. Mora synker inn i en dyp depresjon og overlater alt husarbeidet til de eldste barna sine, deriblant Jonah. Det blir barnas jobb å ta seg av familien. Men en dag dukker plutselig Vivi opp. Vivi er et muntrasjonsråd av dimensjoner og hun gjør livet lystigere for Johnas familie. Alle elsker henne og snart innleder Vivi og Jonah et forhold. Men etter hvert viser det seg at også Vivi sliter…

Det er Vivi og Jonah som er fortellere. Vi hopper frem og tilbake mellom de to ungdommene annet hvert kapittel. Jonah er utslitt og sliter med sorg etter farens død. Vivi har en bipolar lidelse. Hun føler seg fin, slutter å ta medisinene sine og det går som det må gå. Hun skrur opp tempoet, finner på de utroligste ting og til slutt går det galt.

When we collided er en kjærlighetsroman om to ungdommer som sliter. Vivis problem er først og fremst at hun ikke vil innse at hun er syk, dermed kan ikke Jonah hjelpe henne. Selve kjærlighetshistorien er sår, men troverdig. Bokas sterkeste side er imidlertid beskrivelsen av Vivis bipolare lidelse, og Jonahs og morens sorgreaksjon. When we collided var blant finalistene i ungdomsklassen i Goodreads choice award, 2016. En flott historie som anbefales for de av dere som likte John Greens Faen ta skjebnen.

  • When we collided
  • Emery Lord
  • Bloomsbury, 2016
  • Roman, ungdom
  • 336 s.

Bibliotekari

Fantastisk ungdomsbok

Julie Buxbaums Tell me three things var på lista over beste ungdomsbøker i Goodreads Choice Awards i 2016. Jeg likte boka veldig godt, og kastet med derfor selvsagt over hennes siste roman, What to Say Next, da den kom for noen uker siden. Jeg ble ikke skuffet. What to Say Next kan best beskrives som en krysning mellom Nicola Yoons Verden er en boble og Jennifer Nivens Dager med blå himmel. Ei fantastisk bok som jeg med glede anbefaler videre.

Hovedpersonene i What to Say Next er Kit Lowell og David Drucker. Kit er en veltilpasset tenåring, men hun sliter med sorg etter farens død. David er skolens enstøing og han holder seg stort sett for selv. Etter farens død klarer ikke Kit å forholde seg til lystigheten til venninnene sine lenger, så hun tilbringer lunsjpausen sammen med David, som av en eller annen grunn sier akkurat de rette tingene. Kit og David blir gode venner og snart beveger vennskapet seg over i noe mer.

David har Asperger syndrom og det er ikke alltid like lett å forstå han. Han er uhyre intelligent, men sliter sosialt. Han har imidlertid et stort hjerte og han forsøker virkelig å forstå konteksten og sette seg inn i andres følelser. I den grad diagnosen hans er noe problem, er det andre som lager problemet…

What to Say Next er en medrivende roman som tar for seg viktige tema som sorg, døden, mobbing, isolasjon og identitet. Persongalleriet i boka er flott, særlig herlig er beskrivelsen av David, som av og til gjør noen skikkelig pinlige, sosiale blundere. Historien er spennende og boka kan skilte med en overraskende vri på slutten. What to Say Next er kort sagt ei fantastisk bok. Løp og lån!     

Litt om forfatteren: Julie Buxbaum, tidligere advokat, debuterte med The Opposite of Love i 2008. I 2009 kom After you. Tell me three things (2016) er hennes første bok for ungdom. What to say next kom nå i sommer.

Forfatter: Julie Buxbaum
Tittel: What to Say Next
Forlag: Delacorte, 2017
Målgruppe: Ungdom
Sider: 292

 

  

 

 

Underholdende kjærlighetshistorie i e-postformat

Før avstemninga var avsluttet i slutten av november i fjor, tittet jeg på ungdomsbøkene i kategorien Best young adult fiction i Goodreads choice awards 2016, og merket meg Tell me three things. Boka fikk høy skår, så jeg forventet vel egentlig at den skulle nå høyere enn den 15. plassen den endte opp på. Men plassering til tross, boka er god og den anbefales herved varmt.

Ungjenta Jessie har mistet mora si i kreft. Faren har giftet seg på nytt og Jessie må flytte fra Chicago til Los Angeles, hvor den nye stemora bor sammen med sønnen sin, som er jevngammel med Jessie. Stemora er rik, svært rik, og møtet med den nye, kostbare privatskolen blir litt av kultursjokk for Jessie, som langt fra får noen enkel start i LA. Men så en dag skjer det plutselig noe uventet. Jessie mottar en e-post fra en ukjent avsender, Sombody/nobody. SN vil det beste for Jessie, han anbefaler henne venner og kommer med velmente råd, og brevvekslinga blir starten på et vennskap som etter hvert beveger seg over i noe annet. Men hvem er denne SN, og er han nå egentlig så interessert i å møte Jessie ansikt til ansikt?

Tell me three things kan skilte med viktige temaer som bearbeiding av sorg, kjærlighet og mobbing, og boka har svært gode person- og miljøkarakteristikker: Det snobbete miljøet på Jessies nye privatskole er sikkert tegnet og konfliktene mellom Jessie, den nye familien og faren er troverdige skildret og lett å leve seg inn i. Jessie er ei sympatisk, løsningsorientert og tøff jente som klarer seg til tross for all motgangen, og som person utvikler hun seg fint i løpet av historien. Personene er i hovedsak ikke stereotype, den fæle stebroren og stemora viser seg etter hvert å være både hjelpsomme og empatiske. Eneste unntak fra regelen er skolens mest populære jente, som ikke har et eneste forsonende trekk.

Det som driver historien i boka fremover, er spenninga knyttet til SNs identitet. Gjetter Jessie rett og vil de noensinne møtes? Om ikke løsninga på mysteriet kommer som noe stort sjokk, inneholder oppklaringsscenen en overraskende vri som jeg fant svært fornøyelig.

Tell me three things er ei realistisk og humoristisk fortelling om å lære seg å leve med sorg, om vennskap og mobbing og om å finne seg selv og kjærligheten. En solid historie som både er spennende og underholdende. Et godt alternativ til John Green.

Litt om forfatteren: Julie Buxbaum, tidligere advokat, debuterte med The Opposite of Love i 2008. I 2009 kom After you. Tell me three things (2016) er hennes første bok for ungdom. Ny ungdomsbok, What to say next, er nylig kommet på engelsk.

Tidligere publisert i Karis bokprat

En lesefest av dimensjoner

Det er sjelden jeg blir så oppslukt i bøker som jeg ble i denne. Jandy Nelsons Jeg gir deg sola er en lesefest av dimensjoner.

Det er to hovedpersoner i Jeg gir deg sola. Tvillingparet Noah og Jude. Synsvinkelen skifter mellom disse to fra kapittel til kapittel. Noahs forteller sin historie når han er 13, Jude tre år senere når hun er 16.

Noah er ikke som alle andre og føler ikke at han passer inn i miljøet på skolen sin, så da mora foreslår at han og søstera skal søke på kunstskole, blir han overlykkelig. Det samme gjelder ikke for Jude. Hun er lykkelig med livet slik det er og har ikke lyst til å bytte skole. Hun synes ikke at hun ikke er like flink som broren, og etter hvert blir hun utrolig sjalu fordi hun føler at mora bare ser Noah, og ikke henne.

I Noahs del av historien dreier det seg for det meste om kunst og kjærlighet. Han har sin seksuelle oppvåkning og finner ut at han liker gutter bedre enn jenter. Han får seg til og med en kjæreste, men forholdet ødelegges på grunn av fordommer og andre konflikter som oppstår underveis. Det blir et tøft år for Noah, som etter hvert både mister kjærligheten og kunsten.

I Judes del av historien handler det om å rette opp i udådene hun har begått de siste årene. Hun og broren snakker ikke lenger sammen, de er nesten som fiender å regne. Jude ønsker både å bli venner med broren igjen og forsone seg med forholdet til mora, som plutselig døde i en trafikkulykke.

Jeg gir deg sola er en intens og superspennende leseopplevelse, og boka tar for seg temaer som homofili, oppvekst, sjalusi og sorg. Jandy Nelsen er også kjent for boka Himmelen begynner her. Begge bøkene er kjempegode og du finner dem på biblioteket på norsk og på engelsk.

Bibliotekari

  • Jandy Nelson
  • Jeg gir deg sola
  • Roman, ungdom
  • Gyldendal, 2015
  • 421 s.

 

Melina Marchetta: Jellicoe Road

Jellicoe roadTrenger du noe spennende å lese på høstkveldene? I så fall anbefales Melina Marchettas Jellicoe Road. Du finner den både på norsk og engelsk på bibioteket.

Jellicoe Road handler om ungjenta Taylor. Som barn blir hun forlatt på 7-Eleven av mora si. Like etter dukker en viss Hannah opp og tar henne med til Jellicoe hvor hun begynner på skole. Taylor har bare vage minner om barndommen sin, og da Hannah plutselig en dag forsvinner, bestemmer Taylor seg for å finne mora si igjen…

Parallelt med Taylors historie rulles en gammel tragedie i Jellicoe opp. De to historiene er uløselig knyttet sammen, og den gamle gjengkrigen mellom skoleelevene i Jellicoe har også sitt utspring i den gamle tragedien. Men hvordan henger det hele sammen?

Jellicoe road er en historie med flere lag. Ei kjempespennende YA-bok som anbefales varmt.

Bibliotekari

Rannveig Leite Molven: Ordet for hva jeg er nå finnes ikke

OrdetForfatter: Rannveig Leite Molven
Tittel: Ordet for hva jeg er nå finnes ikke
Forlag: Cappelen Damm, 2012
Sjanger: Skjønnlitteratur, voksen
Sider: 177

Jeg var på leting etter bøker med temaet sorg, og snublet over denne. Ordet for hva jeg er nå finnes ikke handler om ei mor som uventet mister dattera si som er fire år. Dødsårsaken er uklar, men hvorfor hun døde er egentlig litt underordnet. I denne boka er det selve sorgen som er hovedtema: Ordet for hva jeg er nå finnes ikke er et 177-siders dypdykk i et formørket sinn.

Ordet for hva jeg er nå finnes ikke er ingen handlingsstyrt roman. Boka er satt sammen av små episoder som omhandler alt fra prestens besøk og en innleggelse på sykehus, til reisen til Canada og forholdet med Jay. Forlaget har valgt en teksttype som minner om skrivemaskinens, og språket i boka er poetisk og suggererende:

En annerledes stillhet; uttømt, forventningsløs, en stillhet som ikke er begynnelsen på noe annet, som bare er, ikke ekspanderer, ikke kommer før en lyd, før en bevegelse, før en stemme som begynner å snakke, det er stillheten etterpå, etter at du har ropt på meg, etter at jeg har smilt til deg, etter alt vi var, stillheten som varer, forblir, blir en del av meg, fyller meg, blir meg, mens jeg langsomt glemmer, mens jeg prøver å huske, prøver å holde fast, holde deg fast, holde dagene som blir borte fast, holde deg tettere, holde deg, huske deg, mens jeg prøver å gripe deg, samtidig som jeg vet at fingrene mine tankene mine bare griper tomt rom, luft […] (s. 41)

Ordet for hva jeg er nå finnes ikke er blitt kalt en formfullendt roman. Det er den. Jeg likte boka veldig godt og anbefaler den herved varmt både for deg som ønsker en smakebit av sorgen og for deg som skal skrive en oppgave med sorg som tema.

Bibliotekari

Brynjulf Jung Tjønn: Så vakker du er

Så vakker du erForfatter: Brynjulf Jung Tjønn
Tittel: Så vakker du er
Forlag: Cappelen Damm, 2013
Sider: 114
Målgruppe: Ungdom

 
Dette er ei av de vakreste ungdomsbøkene jeg har lest. Boka er lettlest, språket poetisk, temaet viktig. Så vakker du er handler om unggutten Henrik. Henriks onkel er syk, svært syk, og det blir snart klart at han kommer til å dø. Henrik har et nært forhold til onkelen sin, og sykdommen tar naturligvis på Henrik også. Samtidig er Henrik forelsket. Svært forelsket. Og det er det denne boka handler om. Det skjøre skillet mellom liv og død, sorg og lykke.

Så vakker du er vant Brageprisen for beste barne- og ungdomsbok i 2013. Boka er altså opprinnelig skrevet for ungdom, men den kloke måten temaet er behandlet på og det flotte språket, gjør at den passer like godt for voksne. Sidene er luftige, formet som små dikt, og boka egner seg derfor godt for de av dere som ikke liker lange tekster. Så vakker du er anbefales altså for alle, også til dere som bare trenger litt å lese på nynorsk.

Bibliotekari

David Walliams: Gangster-Bestemor

Gangster-bestemorSynes du at bestemoren din er kjedelig? Det synes Ben. Hver bidige fredag må Ben være hos sin kjedelige bestemor i hennes kålstinkende hus. Han får ikke annet å spise enn kål og han må spille Scrabble hele kvelden. Han hater å være der. Bestemor er så kjedelig…

Grunnen til at han må være der er at foreldrene alltid skal på «Stjernene danser» og se Flavio Flavioli danse. Foreldrene hans vil at Ben skal bli profesjonell danser istedenfor rørlegger. En dag drar Ben til kioskeieren Raj for å kjøpe månedens rørleggernytt. Der forklarer han til Raj hvor kjedelig bestemoren er. Men Raj sier at han ikke er så sikker på det. Og det får han rett i…

En kveld Ben er hos bestemoren får han nok av kål og får lyst på kjeks, noe som han vet at bestemoren har i kakeboksen sin. Han klatrer opp og tar ned kakeboksen. Men innholdet er noe helt annet enn det Ben hadde trodd. Kakeboksen er full av ringer, smykker og juveler. Han skynder seg å sette boksen på plass og skynder seg tilbake til plassen sin og den tamme kålsuppen.

Senere når Ben er hos bestemoren begynner hun å fortelle historier. Hun ber han hente kakeboksen, det er nå det hele starter. Hun forteller om den første ringen hun stjal, hvordan det gikk til og at alle tyvers drøm er å få tak i kronjuvelene. Ben klekker så ut en plan om hvordan han og bestemoren skal stjele kronjuvelene og dermed begå tidenes ran.

Gangster-Bestemor er en morsom fortelling som jeg anbefaler for deg som har lyst til å høre om en litt annerledes bestemor. Det er deler i boken som ikke er så spennende at det gjør noe, men som likevel er med på å holde historien oppe.

Robin Kjærnsmo, elev 12TLB

 

 

 

 

Mariann Aaland: Det var stille, det snødde

Det var stille, det snøddeDenne boka bet jeg meg merke i da den dukket opp i ei kulturfondeske på biblioteket like før jul, og det tok ikke lang tid før jeg var i gang med lesinga. Det var stille, det snødde er ei nøktern skildring av det som skjer i etterkant av et selvmord, av hvilke spørsmål man stiller seg og hvordan man reagerer på sjokket.

Hovedpersonen i Det var stille, det snødde, ei ung, ikke navngitt kvinne, har fri fra jobben sin i Oslo og er på besøk på hjemstedet da hun finner faren sin død i huset hans. Han har hengt seg i trappa. Faren og mora flyttet fra hverandre ei stund tidligere og kvinna bor i barndomshjemmet hos mora under oppholdet hjemme. Faren bor i et hus i nærheten. Etter det tragiske selvmordet følger vi jenta og familien i ei uke, frem til begravelsen. Barndomshjemmet fylles opp av pårørende. I tillegg til hovedpersonens kjæreste, kommer tanter og onkler og besteforeldre, og alle reagerer forskjellig på sjokket og sorgen over dødsfallet.

Hvorfor hovedpersonens far begår selvmord er egentlig ikke noe tema i Det var stille, det snødde, selv om det stadig hintes om mulige årsaker. I stedet konsentrerer boka seg om alt det andre: om sjokket, sorgen og forberedelsen til begravelsen. Forfatteren dveler stadig ved de pårørendes reaksjon, på hovedpersonen som virker kald og uberørt, på mora som slukker sorgen i alkohol og bestemora som nekter å godta at sønnen har tatt livet sitt, og som ender opp med å bebreide alle andre for selvmordet. Selv om jeg likte boka, synes jeg av og til at den blir i overkant prosaisk fordi den bare hakker i overflata og ikke går i dybden og analyserer årsaken til selvmordet. Konsekvensen er at vi ikke får noe ordentlig bilde av denne familien. Det var stille, det snødde er likevel ei utmerket skildring av sorgreaksjoner. Ei flott bok som jeg gjerne anbefaler videre.

Litt om forfatteren: Mariann Aaland (f. 1981) er oppvokst på Gvarv i Telemark, men bor i dag i Oslo. Aaland har studert ved forfatterstudiet i Bø og i Tromsø. Det var stille, det snødde er hennes debutroman.

Kari Brenden-Bech