Ungdom

Brynjulf Jung Tjønn: Smadra

Smadra er en oppvekstroman som er vondt å lese. Angsten til hovedpersonen setter seg i magen. Man føler skrekken, blir helt skvetten.  Smadra handler om å vokse opp med ei mor som er fysisk utagerende. Hun slår. Hvorfor det er blitt sånn, kan man lese mellom linjene. Den bakenforliggende årsaken hjelper imidlertid ikke hovedpersonen i boka, Oda, som er offer for slagene og sparkene, og som er den som må bortforklare blåmerkene for bestevennen sin, for faren og for læreren på skolen. Oda har det ikke bra, men hva skal hun gjøre når hun er så glad i den som slår?

Boka er skrevet på enkel nynorsk. Setningene er korte. Det er bare en setning per linje og nye avsnitt starter på ny side. Dermed blir også sidene luftige. Smadra passer dermed godt for deg som ikke liker så mye tekst, men som samtidig er opptatt av at innholdet skal ha mening.

Smadra har i likhet med Tjønns Brageprisvinner Så vakker du er en sterk historie. Begge bøkene er knallgode og anbefales herved varmt.

Litt om forfatteren: Brynjulf Jung Tjønn (1980) er norsk forfatter. Han debuterte i 2002 med Eg kom for å elske. Siden har han skrevet en rekke romaner og fortellinger for barn, ungdom og voksne.

  • Smadra
  • Brynjulf Jung Tjønn
  • Roman, ungdom
  • Flamme, 2018
  • 112 s.
Reklamer

Marisha Pessl: Neverworld wake

Marisha Pessls siste roman er både spooky og herlig. En sann fryd for grøsserentusiaster. Hovedpersonen i boka er Beatrice Hartley. Beatrice sliter med sorg etter kjærestens mystiske dødsfall på videregående. Hun har ikke lenger kontakt med vennegjengen fra skolen. Men ett år etter skoleavslutninga tar gjengen kontakt og Beatrice reiser til Wincroft for å få svar på hva som skjedde med Jim.

Så inntreffer katastrofen. Bilen med de seks ungdommene kolliderer, og Beatrice og de fem vennene blir sittende fast i et slags limbo som de ikke kommer seg ut av før de har bestemt hvem av de seks som skal få leve. De kan bare velge én. Dette er selvsagt ingen av dem interessert i, men hva skal de gjøre når de morgen etter morgen våkner på samme sted, i samme bil, på samme dag. De gjennomlever den samme dagen igjen og igjen, det oppstår splid i gruppa og det blir stadig vanskeligere å finne ut hva som egentlig skjedde med Jim.

Neverworld wake er den herligste grøsseren jeg har lest på lenge. Boka er egentlig ikke så fryktelig skummel, men det er noe med stemninga, noe med det repetitive som gjør at historien likevel blir skikkelig uhyggelig. Som et mareritt. Jeg skal ikke røpe hvordan det går. Det kan du selv finne ut av. Du finner boka på biblioteket!

  • Marisha Pessl
  • Neverworld wake
  • Delacorte, 2018
  • Grøsser, ungdom
  • 327 s.

Bibliotekari

 

 

Girl Power! Moxie av jennifer Mathieu

Er dette årets knyttneve? Jennifer Mathieus Moxie er en av bøkene som er blitt til i etterkant av #metoo. Hovedpersonen i boka, Vivian Carter, er drittlei av kleskodene, seksuell trakassering og tåpelige regler for jenter på skolen sin i Texas. Hun blir skikkelig opprørt da fotballgutta bakerst i klassen atter engang avbryter en av jentene med kommentaren «fiks litt mat»! Inspirert av mora si, som i sin ungdom var punker, Riot Grrrl og kjempet for kvinners rettigheter, starter Vivian en kampanje som hun kaller Moxie. Hun sniker seg grytidlig avgårde på skolen og legger ut flygeblad for kampanjen på alle jentetoalettene.

Moxie møter motstand både blant fotballgutta og i ledelsen på skolen, som praktiserer noe de kaller kleskodesjekk. Kleskodesjekken gjelder bare for jentene, som helt vilkårlig blir plukket ut og refset for upassende påkledning til tross for at det ikke er noe utfordrende med bekledningen. Moxie tar saken. Men klarer Jennifer og Moxie-jentene å endre holdningene på skolen?

Fra et norsk ståsted virker noe av trakasseringen i Moxie usannsynlig. Skulle liksom ledelsen på vår skole legge seg opp i hvilke klær jentene går i? Nei, ikke særlig sannsynlig. Mer sannsynlig er det at kvinnelaget i fotball får færre midler enn herrelaget, det kan jeg tro på. Det kunne sikkert skje i Norge også. Det samme gjelder klåing. Men uansett, kulturforskjellene mellom Norge og USA hindret meg ikke i å like boka. Det er alltid gøy å lese om sterke jenter, noe Moxie har flere av. I tillegg er jo likestilling et viktig tema og boka er høyaktuell nå i etterkant av #metoo.

Bildet er hentet fra Kagge forlag

Hvis du vil vite hvordan Moxie-jentenes kampanje arter seg, kan du låne boka på biblioteket. Vi har den både på norsk og på engelsk. I god YA-stil inneholder historien også en romanse, så dette er ei bok både for deg som liker kjærlighetshistorier og for deg som vil vite mer om feminisme.

Litt om forfatteren: Jennifer Mathieu har jobbet som journalist, men er for tiden lærer. Hun har gitt ut flere romaner for unge voksne.

  • Moxie
  • Jennifer Mathieu
  • Oversatt av Hilde Stubhaug
  • Kagge, 2018
  • Roman, ungdom
  • 326 s.

Festlig overskrivning av Alice i eventyrland

Hazel Wood er en fantasyfortelling i Alice i Eventyrland-stil hvor nonsens er mer fremtredende enn det rent overnaturlige. Heltinnen er oppkalt etter sin forgjenger Alice, og reisen går til eventyrland, eller hinterland som det heter i denne boka.

I Hazel Wood blir vi kjent med Alice som under oppveksten stadig er på flukt fra eventyrene i Hazel Wood sammen med mora si. Så snart uhellet (som mora kaller det) tar dem igjen, flykter de videre. I nåtid er de bosatt i New York, mora har giftet seg og Alice har nylig fylt 17.

Hazel Wood vil imidlertid ikke slippe taket. Mora blir kidnappet og før Alice vet ordet av det, har hun rotet seg inn i en verden det er vanskelig å slippe ut av…   

Hazel Wood er en annerledes fantasyfortelling med en ytterst irriterende heltinne. Det er bestemoras kjente kulteventyr som er nøkkelen til forståelse av Hazel wood, som binder vår verden sammen med hinterland og alle eventyrene som bor der. Hazel Wood er en flott overskrivning av Alice i eventyrland og et frisk pust i en sjanger som for tiden er kraftig overrepresentert av dystopier.

  • Hazel Wood
  • Melissa Albert
  • Oversatt av Mari Moen Holsve
  • Originaltittel: The Hazel Wood
  • Fantasy, ungdom
  • Gyldendal, 2018
  • 374 s

Fabelaktig roman om psykiske lidelser

Crystal Sutherland ble tilgjengelig for norske lesere i fjor med ungdomsboka Kjemiske hjerter, en roman om sorg og kjærlighet. Samtidig kom Sutherland med ny ungdomsbok på engelsk, A Semi-Definitive List of Worst Nightmares. Boka er foreløpig bare tilgjengelig på engelsk, men språket er relativt enkelt så dette er absolutt noe du bør lukte på hvis du ønsker å forbedre engelskunskapene dine.

Som i Kjemiske hjerter har A Semi-Definitive List of Worst Nightmares et originalt persongalleri. Hovedpersonen, ungjenta Esther Solar er en høyst minneverdig karakter. For å skjule seg selv kler hun seg alltid ut, som flyvertinne, Jacqueline Kennedy osv. Som resultater blir hun veldig synlig.

Esthers familie er forbannet, det er i hvert fall det Esther selv tror. Alle medlemmene i familien sliter med en eller annen form for fobi. Bestefaren har vannskrekk fordi han i si tid ble spådd drukningsdøden av selveste Døden, og det er han som er opphavet til myten om familieforbannelsen. Broren er mørkeredd, mora tror fullt fast på varsler og uflaks, mens faren sliter med agorafobi og nekter og komme ut av kjelleren. For å holde den store fobien på armlengdes avstand har Esther laget en liste over sine verste mareritt, og hun holder seg unna alle tingene på lista, som høyder, hummer, møll, huler, heiser, folkemasser og kornåkre. Livsutfoldelsen blir dermed veldig begrenset.

Så en dag møter hun sin barndoms store kjærlighet, Jonah Smallwood, som utfordrer henne til kamp mot demonene. Sammen går de gjennom lista med mareritt og underveis oppstår det varme følelser mellom Esther og Jonah…

A Semi-Definitive List of Worst Nightmares er en betagende bok om angst og fobi, og med sin magiske realisme, døden som karakter i historien, blir fortellingen ekstra fascinerende. Temaet angst er behandlet med mye humor. Boka blir dermed aldri deprimerende. A Semi-Definitive List of Worst Nightmares er den beste ungdomsboka jeg har lest så langt i år. Dette er ei bok du absolutt bør få med deg!

Bibliotekari

  • A Semi-Definitive List of Worst Nightmares
  • Krystal Sutherland
  • Roman, Ungdom
  • Putnam, 2017
  • 368 s.

Fengslende fantasyserie for ungdom

Everless er første bok i en serie hvor ordtaket «tid er penger» undersøkes. Vi befinner oss i en verden hvor de rike har tilnærmet evig liv, mens de fattige betaler av sin tilmålte tid for tak over hodet og mat til sine kjære. Tid som myntenhet utvinnes av blod og bindes i jern. Når det ikke er noen annen utvei igjen, kan man selge av tiden sin for kontanter til mat.

I denne verden, i kongeriket Sempera, vokser Jules Ember opp sammen med faren sin. De har det knagert og faren er syk. For å redde han, tar Jules tjeneste på Everless, herregården de flyktet fra noen år tidligere. Jules har egentlig lovet faren sin aldri å sette sin fot på Everless igjen etter det som skjedde der, men nøden tvinger henne til å dra. Avreisen blir starten på en dramatisk kamp mot dronningen av Sempera…

Jeg ble skikkelig positivt overrasket over denne boka. Særlig godt likte jeg hvordan ordtaket «tid er penger» brukes som metafor for skillet mellom rikdom, fattigdom, undertrykkelse og nød. Jules kamp blir en tevling om en mer rettferdig verden, og Jules er selve nøkkelen fordi hun har evnen til å stoppe tiden og reversere trolldommen som binder tid til penger. Boka inneholder som de fleste andre dystopiske fantasyserier også en kjærlighetshistorie, men er det prins Roan på Everless eller er det kanskje broren hans, Liam, som er den store kjærligheten?

Everless er en dramatisk og fengslende begynnelse på en serie du garantert kommer til å bli hektet av. Neste bok, Evermore, kommer i desember.

  • Sara Holland
  • Everless
  • Fantasy, ungdom
  • Harper teen, 2018
  • 364 s.
  • Engelsk tekst

Lydighetsprøven. En tenkt fortelling om et barn av Bjørn Ingvaldsen

Lydighetsprøven er ikke noen munter fortelling. Her er omsorgssvikt, vold i nære relasjoner, utenforskap og mobbing. Boka handler om Alvis. Alvis er ikke helt som andre barn. Han henger litt etter i utviklinga og finner seg ikke til rette på skolen. Eller kanskje det er rettere å si at skolen ikke tilpasses godt nok for Alvis. Alvis er den som gjør alt han blir bedt om, bare man maser eller truer nok. Han stjeler øl på butikken til de store guttene og klatrer opp i det høyeste treet bare man nøder ham til det.

Alvis har en del utfordringer og mora er ikke noen god forsørger. Verre er det imidlertid at den nye stefaren er voldelig og at Alvis systematisk mobbes og utnyttes av omgivelsene sine. Kun hos de små barna kan Alvis føle seg trygg.

Lydighetsprøven er en lettlest fortelling med korte kapitler og luft på sidene. Innholdet i historien har imidlertid ikke tatt skade av ordknappheten. Hvis jeg skal pirke på noe, må det være at alt er så svart. Her er det ingen lyspunkt. Ingen gode personer. Slik er det ikke i virkeligheten, tenkte jeg mens jeg leste. Det må da finnes noen, omså bare én, som kan fange opp problemene til barn som Alvis. I de fleste tilfeller er vel dette også riktig. Men så har man jo lest historier i mediene hvor det ikke har vært tilfelle og hvor det også har gått skikkelig galt, som det også gjør i historien om Alvis.

Jeg er ikke sikker på om jeg likte boka, til det er den for svart. Men hva jeg synes om den er egentlig ikke så viktig. Jeg er langt utenfor målgruppa og det viktige er at teksten verdsettes av ungdom, noe Lydighetsprøven absolutt gjør. Boka er nominert til Uprisen sammen med Baksiden, Kan vi bare late som, Killerinstinkt og Hevner.

Bibliotekari

Alice Oseman: Jeg håper noen kan høre meg

Frances’ drøm er å komme inn på et eliteuniversitet. Hun presser seg selv til det ytterste og får bare gode karakterer. Men når drømmen er i ferd med å gå i oppfyllelse, er hun plutselig ikke lenger sikker på om det er det hun vil.

Hovedtemaet i Jeg håper noen kan høre meg er identitet. Master- og doktorgrad er ikke nødvendigvis det største i verden. I alle fall ikke for alle. Det er nok lurere å følge hjertet og interessene sine. Ikke bare når det gjelder utdanning, det gjelder alt her i livet.

Veien til erkjennelse for Frances går via hennes favorittpodkast og møtet med den jevnaldrede, geniale naboen, Aled. Aled vokser opp i en dysfunksjonell familie. Hans største sorg er tapet av søstera som har stukket av. Mora presser Aled til det ytterste, han får ikke leve livet på sine egne premisser. Mora styrer familien med jernhånd.

Jeg håper noen kan høre meg er en roman om press. Ikke bare press fra foreldre, men også det presset man legger på seg selv. Fortellinga er fascinerende og troverdig, og historien om Aled og podcasten Universe City gir boka en ekstra dimensjon. En medrivende historie som du absolutt bør få med deg!

  • Alice Oseman
  • Jeg håper noen kan høre meg
  • Mangschau, 2017
  • Roman ungdom
  • 477 s.

En hjerteskjærende historie

Eden har nylig begynt på high school da hun blir voldtatt av brorens bestevenn, som truer med å drepe henne hvis hun noensinne forteller det til noen. Hun  forsøker å betro seg til mora si, men ordene vil liksom ikke ut. De fem minuttene voldtekten varer, endrer Edens liv for alltid. Den blir en verkebyll som ikke slipper taket. Den klistrer seg til henne. Til alt hun gjør og alt hun er.

Året etter blir Eden kjæreste med en av de kjekkeste guttene på skolen, men hun lyger til han om alderen sin og om mye annet. Heller ikke til ham klarer hun å betro seg, og forholdet havarerer nesten før det har begynt. Etter det begynner Eden å ligge med tilfeldige gutter for å vaske voldtekten av seg, uten at det hjelper. Til slutt har hun forandret seg så mye at hun står i fare for å skyve unna alle sine nærmeste…

The Way I used to Be tar for seg fire år av Edens liv, fra den dagen hun blir voldtatt, til hun endelig klarer å betro seg til foreldrene og broren sin. Vi følger Eden gjennom hele videregående og er vitne til hvordan voldtekten endrer henne, hvordan hemmeligheten sakte, men sikkert eter henne opp innvendig. The Way I Used to Be er en hjerteskjærende skildring av konsekvensene av fortielse. Historien er troverdig og ektefølt og jeg kan tenke meg at mange voldtektsofre vil kjenne seg igjen i beskrivelsen. Boka tar også for seg temaer som mobbing og kjærlighet, og personlig ble jeg veldig beveget av historien. Ei fantastisk fin ungdomsbok som jeg med glede anbefaler videre.

Litt om forfatteren:  Amber Smith, amerikansk forfatter, debuterte med The Way I Used to Be i 2016. Boka endte på 12. plass i Goodreads Choice Awards i klassen young adult, 2016, men personlig synes jeg at den er sterkere enn vinnerromanen, Salt to the Sea av Ruta Sepetys. Neste år kommer Smith med ny bok, The Last to Let Go.

Bibliotekari

Den første kjærligheten. Kjemiske hjerter av Krystal Sutherland

John Green møter Rainbow Rowell står det på vaskeseddelen til Kjemiske hjerter. Det stemmer for så vidt. Ungdom som sliter og kjærlighet er stikkord i denne boka. Her er det ingen enkle løsninger, slutten blir dermed veldig troverdig.

Hovedpersonen i Kjemiske hjerter er Henry Page. Henry har aldri vært forelsket, likevel er han en håpløs romantiker. En dag får han en ny elev i klassen, Grace Town. Grace går i alt for store gutteklær, er rimelig sjuskete og på ingen måte det Henry forbinder med drømmejenta. Likevel forelsker han seg hodestups. Det blir snart klart at Grace sliter, hun sørger og klarer ikke å komme seg videre. Alt Henry vil er å gjøre Grace lykkelig. Men klarer han det?

Kjemiske hjerter er en roman om den første, altoppslukende kjærligheten. Historien er som sagt troverdig og karakterene er skildret med sympati og varme. Tema i boka er oppvekst, sorg, døden, vennskap og kjærlighet. En varm og fin roman som jeg med glede anbefaler videre.

  • Kjemiske hjerter, oversatt av Stian Omland
  • Krystal Sutherland
  • Gyldendal, 2017
  • Roman, ungdom
  • 318 s.