Ungdom

Hyperspennende ungdomsbok: One of us is lying av Karen M. McManus

Fem elever må sitte igjen etter skoletid: nerden Bronwyn, skjønnheten Addy, forbryteren Nate, sportsstjerna Cooper og enstøingen Simon. Bare fire kommer ut med livet i behold. Simon, som driver skolens sladreapp og som skriver stygt om alle, dør som følge av et allergianfall. Motgiften er stjålet fra helsesøsters kontor og livet står ikke til å redde. Politiet konstaterer snart at dette er et mord. En av de fire er skyldig. Men hvem?

På omslaget beskrives boka som en krysning mellom Breakfast club og Pretty little lyers. Pretty little lyers har jeg ikke lest, men boka kan helt klart minne om Breakfast club, hvor fem ungdommer som vanligvis ikke har noe med hverandre å gjøre og som lever helt forskjellige liv, begynner å respektere hverandre etter hvert som de blir kjent med hverandre. Men her er det også slutt på alle likhetene. Det meste av handlinga i One of us is lying utspiller seg i tiden etter den fatale «ulykken» på skolen. Politiet mistenker den ene etter den andre. Alle har noe å skjule. Fordi politiets etterforskning er elendig, begynner de fire selv å nøste i saken, og løsninga kommer som lyn fra klar himmel.

One of us is lying er i første rekke en kriminalhistorie, men forelskelse og kjærlighet får også plass i romanen. Boka er hyperspennende, med stadige vrier og en overraskende slutt. Dette er altså ei bok det er vanskelig å legge fra seg. Jeg leste den i et strekk, og selv om jeg innimellom irriterte meg over politiets sløvsinn, satte det ikke nevneverdig demper på leseopplevelsen. Et «must» for de av dere som liker god krim og spenning.

One of us is lying er forfatterens debutroman.

Du finner boka både på norsk og på engelsk på biblioteket. En av oss lyver heter boka på norsk.

Bibliotekari

  • One of us is lying
  • Karen M. McManus
  • Roman, ungdom
  • Penguin, 2017
  • 357 s.

 

 

 

 

Advertisements

Fantastisk ungdomsbok

Julie Buxbaums Tell me three things var på lista over beste ungdomsbøker i Goodreads Choice Awards i 2016. Jeg likte boka veldig godt, og kastet med derfor selvsagt over hennes siste roman, What to Say Next, da den kom for noen uker siden. Jeg ble ikke skuffet. What to Say Next kan best beskrives som en krysning mellom Nicola Yoons Verden er en boble og Jennifer Nivens Dager med blå himmel. Ei fantastisk bok som jeg med glede anbefaler videre.

Hovedpersonene i What to Say Next er Kit Lowell og David Drucker. Kit er en veltilpasset tenåring, men hun sliter med sorg etter farens død. David er skolens enstøing og han holder seg stort sett for selv. Etter farens død klarer ikke Kit å forholde seg til lystigheten til venninnene sine lenger, så hun tilbringer lunsjpausen sammen med David, som av en eller annen grunn sier akkurat de rette tingene. Kit og David blir gode venner og snart beveger vennskapet seg over i noe mer.

David har Asperger syndrom og det er ikke alltid like lett å forstå han. Han er uhyre intelligent, men sliter sosialt. Han har imidlertid et stort hjerte og han forsøker virkelig å forstå konteksten og sette seg inn i andres følelser. I den grad diagnosen hans er noe problem, er det andre som lager problemet…

What to Say Next er en medrivende roman som tar for seg viktige tema som sorg, døden, mobbing, isolasjon og identitet. Persongalleriet i boka er flott, særlig herlig er beskrivelsen av David, som av og til gjør noen skikkelig pinlige, sosiale blundere. Historien er spennende og boka kan skilte med en overraskende vri på slutten. What to Say Next er kort sagt ei fantastisk bok. Løp og lån!     

Litt om forfatteren: Julie Buxbaum, tidligere advokat, debuterte med The Opposite of Love i 2008. I 2009 kom After you. Tell me three things (2016) er hennes første bok for ungdom. What to say next kom nå i sommer.

Forfatter: Julie Buxbaum
Tittel: What to Say Next
Forlag: Delacorte, 2017
Målgruppe: Ungdom
Sider: 292

 

  

 

 

Underholdende kjærlighetshistorie i e-postformat

Før avstemninga var avsluttet i slutten av november i fjor, tittet jeg på ungdomsbøkene i kategorien Best young adult fiction i Goodreads choice awards 2016, og merket meg Tell me three things. Boka fikk høy skår, så jeg forventet vel egentlig at den skulle nå høyere enn den 15. plassen den endte opp på. Men plassering til tross, boka er god og den anbefales herved varmt.

Ungjenta Jessie har mistet mora si i kreft. Faren har giftet seg på nytt og Jessie må flytte fra Chicago til Los Angeles, hvor den nye stemora bor sammen med sønnen sin, som er jevngammel med Jessie. Stemora er rik, svært rik, og møtet med den nye, kostbare privatskolen blir litt av kultursjokk for Jessie, som langt fra får noen enkel start i LA. Men så en dag skjer det plutselig noe uventet. Jessie mottar en e-post fra en ukjent avsender, Sombody/nobody. SN vil det beste for Jessie, han anbefaler henne venner og kommer med velmente råd, og brevvekslinga blir starten på et vennskap som etter hvert beveger seg over i noe annet. Men hvem er denne SN, og er han nå egentlig så interessert i å møte Jessie ansikt til ansikt?

Tell me three things kan skilte med viktige temaer som bearbeiding av sorg, kjærlighet og mobbing, og boka har svært gode person- og miljøkarakteristikker: Det snobbete miljøet på Jessies nye privatskole er sikkert tegnet og konfliktene mellom Jessie, den nye familien og faren er troverdige skildret og lett å leve seg inn i. Jessie er ei sympatisk, løsningsorientert og tøff jente som klarer seg til tross for all motgangen, og som person utvikler hun seg fint i løpet av historien. Personene er i hovedsak ikke stereotype, den fæle stebroren og stemora viser seg etter hvert å være både hjelpsomme og empatiske. Eneste unntak fra regelen er skolens mest populære jente, som ikke har et eneste forsonende trekk.

Det som driver historien i boka fremover, er spenninga knyttet til SNs identitet. Gjetter Jessie rett og vil de noensinne møtes? Om ikke løsninga på mysteriet kommer som noe stort sjokk, inneholder oppklaringsscenen en overraskende vri som jeg fant svært fornøyelig.

Tell me three things er ei realistisk og humoristisk fortelling om å lære seg å leve med sorg, om vennskap og mobbing og om å finne seg selv og kjærligheten. En solid historie som både er spennende og underholdende. Et godt alternativ til John Green.

Litt om forfatteren: Julie Buxbaum, tidligere advokat, debuterte med The Opposite of Love i 2008. I 2009 kom After you. Tell me three things (2016) er hennes første bok for ungdom. Ny ungdomsbok, What to say next, er nylig kommet på engelsk.

Tidligere publisert i Karis bokprat

Spennende roman om kjærlighet og fortrengte minner

Mallory og Rider har bodd i en fosterfamilie hvor fysisk og psykisk vold er en del av hverdagen. Etter en fryktelig episode ender Mallory på sykehus, Rider på barnehjem. Senere får de hver sine familier. Mallory har ikke sett Rider siden.

Det er Mallory som er hovedpersonen i The Problem with forever. Hun har fått en ny, forståelsesfull fosterfamilie, men sliter psykisk og har problemer med å snakke om fortida. Etter noen år med hjemmeundervisning er hun imidlertid endelig klar for å begynne siste året på en offentlig videregående skole. Første skoledag skjer det noe fantasisk. I siste time dukker plutselig Rider opp. Utrolig nok går han på samme skole som henne. Endelig er de gjenforent.

I barndommen var Rider den sterke, den som hele tiden beskyttet Mallory. Det fortsetter han med å gjøre. Men snart viser det seg at også Rider har sine problemer, og rollene byttes om…

Både Mallory og Rider er komplekse personer og utvikler seg fint i løpet av historien. Nettopp personskildringene er styrken ved denne fortellinga, som også er fengslende og rik på dramatikk. Mallory tar tak i angsten sin og hjelper etter hvert også Rider å innse at han har et problem. Boka byr også på romantikk. I tillegg til å være en historie som gradvis avdekker fortrengte minner, er The Problem with forever nemlig også en kjærlighetsroman. Likte du Eleanor & Park, liker du sikkert denne også.  

Litt om forfatteren: Jennifer Armentrout er amerikansk ungdomsbokforfatter. Hun debuterte i 2011 og har skrevet en rekke romaner. The Problem with forever stakk av med andreplassen i kategorien Young adult fiction i Choice awards på Goodreads i 2016, bare slått av Ruta Sepetys Salt to the Sea.

  • Jennifer L Armentrout
  • The problem with forever
  • Mira ink, 2016
  • Roman, ungdom
  • 474 s.

Fascinerende roman om hukommelsestap

Hovedpersonen i The one memory of Flora Banks, 17 år gamle Flora, lider av hukommelsestap. Korttidshukommelsen hennes er ødelagt. Etter et par timer, er minnet om det som nylig har skjedd helt visket ut. Hun husker ingenting etter tiårsalderen, og må stadig minne seg selv på hvem hun er, hvor gammel hun er, hvor hun bor og hva som har skjedd. Som huskelapp bruker hun armene sine, og en notisbok hun har liggende i veska og som hun stadig sitter og leser i.

Så en dag skjer det utrolige. Hun kysser en gutt på stranda og minnet om kysset sitter som støpt. For å finne tilbake hukommelsen sin, begynner Flora å lete etter gutten. Denne søkingen tar henne med på en reise fra Cornwalls kyst, til Svaldbard, på egenhånd, mens foreldrene er opptatt med den dødssyke broren hennes.

Flora er en såkalt upålitelig forteller. Minnet hennes svikter stadig, og for leseren blir det av og til vanskelig å vite om Flora snakker sant eller ikke. I og med at Flora hele tiden er forvirret og må oppdatere seg selv, blir det også mange gjentakelser. Irriterende blir det likevel aldri. Gjentakelsene fungerer fint som et virkemiddel for å illustrere det manglende korttidsminnet.

I am utterly disorientated and my heart starts pounding. I don’t know why I am in bed in the middle of the room. I read my hand. I read the notebook which is beside the bed. I read everything that is on the walls that are still pink. I am Flora. I am seventeen. I was ill when I was ten and I have anterograde amnesia. I kissed Drake on the beach. Paige hates me. I am on my own. (54)

The one memory of Flora Banks kan minne om Emma Healeys Elisabeth er borte, som handler om demente Maud som stadig er på leting etter Elizabeth, og som hele tiden glemmer det hun har funnet ut i forsvinningssaken. Flora er i motsetning til Maud ung, og boka tegner et fantastisk fint bilde av hukommelsestap i ung alder. Særlig fascinerende er Floras skriblerier på armene, tatoveringen som sier at hun må være modig, og notisboka hun stadig leser i og som forteller henne hva hun holder på med og hvor hun skal.

The one memory of Flora Banks er en fengslende roman om ei ung jente som sliter.

  • The one memory of Flora Banks
  • Emily Barr
  • Roman, ungdom
  • Penguin, 2017
  • 301 s.

Bibliotekari

Askepott i fremtida

Marissa Meyer, amerikansk forfatter, debuterte med ungdomsboka Cinder i 2012. Historien fortsetter i Scarlet (2013), Cress (2014) og Winter (2015). Bøkene har solgt som varmt hvetebrød og første del foreligger nå på norsk hos Vigmostad & Bjørke. De resterende bøkene kommer i løpet av året.

I Månekrøniken som serien heter, får fire kjente folkeeventyr nytt liv: Cinder tar utgangspunkt i Askepott, Scarlet i Rødhette og ulven, Cress i Rapunsel og Winter i Snehvit. Handlinga er lagt til ei fjern fremtid mange år etter avslutninga av fjerde verdenskrig. Den onde Levana – dronninga på månen – er heksa med stor X.

Settinga i Cinder er Ny Beijing og hovedpersonen er kyborgen Cinder som er halvt menneske, halvt maskin. Cinder er mekaniker, den beste i byen, og hun bor hos vergen sin, Adri, sammen med stesøstrene Pearl og Peony. I likhet med Askepott er Cinder trell. Det er hun som forsørger familien. Stefaren til Cinder er død: Han pådro seg blåfeber i Europa like etter at han adopterte henne. Pesten har nå blitt et så stort problem at det begynner å se stygt ut for jordas befolkning.

En dag på markedet får Cinder prins Kai som kunde, han skal ha reparert androiden sin. Samme dag bryter det ut pest på markedet, og da Cinders søster Peony blir smittet bare timer senere, legger Adri skylda på Cinder. Som straff doneres hun til pestforskninga og dermed havner hun ironisk nok på pestklinikken til doktor Erland på slottet. Før hun vet ordet av det er hun innblandet i kampen mot den onde månedronninga.

Jeg var veldig skeptisk til konseptet eventyr og science fiction, men innrømmer villig vekk at jeg var solgt før jeg var halvveis gjennom boka. Cinder er på ingen måte stor litteratur, men underholdningsverdien er høy og boka er en skikkelig sidevender. Selve askepottgestalten er original og stilig og boka har i tillegg en lun humor. Enkelte av karakterene er riktignok veldig endimensjonale: Adri, stesøstera Pearl og månedronninga er i likhet med sine alter egoer i eventyret gjennomført onde. Askepottgestalten er imidlertid langt mer kompleks.

Cinder er sterk, men samtidig sjarmerende smånevrotisk, noe som skyldes en kombinasjon av opphav og maskindeler – hånda og foten er av metall og hun har en datamaskin koplet til netthinna. Som kyborg er Cinder en utstøtt, kun lunaer har lavere rang på jorda enn dem. Cinder er med andre ord en typisk Askepottfigur. Som i det klassiske eventyret er hun utstyrt med en hjelper, en androide, men originalt nok er det en annen eventyrfigur, Snøhvit, som får rollen som magisk feen som sender Askepott avgårde på ballet.

Drivkrafta i historien er utviklinga av det forbudte kjærlighetsforholdet mellom Cinder og prins Kai, samt hemmelighetene knyttet til Cinders fortid. Hvor kommer hun fra? Hvem er foreldrene hennes? Bøkene i serien er ikke frittstående og Cinder har ikke noen virkelig slutt, noe som alltid er et drawback. Imidlertid er Cinder ei superspennende slukebok og et utmerket tidsfordriv, så jeg anbefaler den med glede for alle som liker en god røverhistorie. Herlig, original dystopisk science fiction!

Bibliotekari

En lesefest av dimensjoner

Det er sjelden jeg blir så oppslukt i bøker som jeg ble i denne. Jandy Nelsons Jeg gir deg sola er en lesefest av dimensjoner.

Det er to hovedpersoner i Jeg gir deg sola. Tvillingparet Noah og Jude. Synsvinkelen skifter mellom disse to fra kapittel til kapittel. Noahs forteller sin historie når han er 13, Jude tre år senere når hun er 16.

Noah er ikke som alle andre og føler ikke at han passer inn i miljøet på skolen sin, så da mora foreslår at han og søstera skal søke på kunstskole, blir han overlykkelig. Det samme gjelder ikke for Jude. Hun er lykkelig med livet slik det er og har ikke lyst til å bytte skole. Hun synes ikke at hun ikke er like flink som broren, og etter hvert blir hun utrolig sjalu fordi hun føler at mora bare ser Noah, og ikke henne.

I Noahs del av historien dreier det seg for det meste om kunst og kjærlighet. Han har sin seksuelle oppvåkning og finner ut at han liker gutter bedre enn jenter. Han får seg til og med en kjæreste, men forholdet ødelegges på grunn av fordommer og andre konflikter som oppstår underveis. Det blir et tøft år for Noah, som etter hvert både mister kjærligheten og kunsten.

I Judes del av historien handler det om å rette opp i udådene hun har begått de siste årene. Hun og broren snakker ikke lenger sammen, de er nesten som fiender å regne. Jude ønsker både å bli venner med broren igjen og forsone seg med forholdet til mora, som plutselig døde i en trafikkulykke.

Jeg gir deg sola er en intens og superspennende leseopplevelse, og boka tar for seg temaer som homofili, oppvekst, sjalusi og sorg. Jandy Nelsen er også kjent for boka Himmelen begynner her. Begge bøkene er kjempegode og du finner dem på biblioteket på norsk og på engelsk.

Bibliotekari

  • Jandy Nelson
  • Jeg gir deg sola
  • Roman, ungdom
  • Gyldendal, 2015
  • 421 s.

 

Ei annerledes bok om homofili

Å stå frem som homofil er alltid vanskelig, men enkelte steder er det nesten umulig. I Narren av Daria Wilke får vi vite hvordan det er å være annerledes og homofil i dagens Russland – et land hvor man kan risikere å bli banket opp hvis man leier en av samme kjønn på gata. Russland er faktisk et av de landene i verden hvor det er vanskeligst å være homofil. På 90-tallet ble homofili avkriminalisert, men synet på saken har forandret seg i takt med samfunnsendringene. I 2013 kom det en resolusjon som forbød homoparader og fremsnakking av homofili, og i dag er hatkriminalitet en del av hverdagen til de homofile i Russland.

I Narren møter vi 14 år gamle Grisja. Han er så og si oppvokst på foreldrenes arbeidssted, et dukketeater i Moskva. På teateret føler han at han kan være seg selv. Sånn er det ikke på skolen og blant kameratene. Der skjuler han seg bak en maske og ler bort alle ubehageligheter.

Blant teaterfolka setter Grisja spesielt stor pris på den homofile skuespilleren Sam og dukkemakeren Ljolik. Han er også veldig glad i venninna Alex, som han har vokst opp sammen med på teateret. I denne verdenen går alt på skinner, helt til Ljolik plutselig pensjoneres og Sam får nok av hvordan han som homofil behandles i Moskva og bestemmer seg for å flytte til Nederland. Nå er heller ikke teateret like trygt og forutsigbart som det har pleid å være.

Narren er en flott, liten historie som sier noe om hvordan det er å være ung og annerledes i et av de største landene i Europa – Russland. Selve miljøet, dukketeateret, er skildret med kjærlighet, og det er tydelig at forfatteren er opptatt av kunst og kultur i tillegg til menneskeverd.

Homofili er et relativt hett tema i ungdomslitteraturen i dag. De siste årene er det gitt ut en rekke skeive romaner for ungdom: Simon og homo sapiens-agendaen av Becky Albertalli, Will Grayson, Will Grayson av John Green, Som ild av Sara Lövestam og Nærmere kommer vi ikke av Monika Steinholm. Narren er et flott, men litt annerledes tilskudd til denne tradisjonen. Anbefales varmt.

Bibliotekari

  • Daria Wilke
  • Narren
  • Roman, ungdom
  • Mangschou, 2016
  • 144 s.

 

Gripende kjærlighetsroman med overraskende vri

De siste årene er det skrevet en rekke kjærlighetsromaner for ungdom hvor den ene eller begge hovedpersonene er syke. Det kan dreie seg om kreft, en sjelden diagnose eller en psykisk lidelse. Som eksempel kan nevnes Jennifer Nivens Holding up the universe (2016, Fordi du ser meg) og All the bright places (2015, Dager med blå himmel). Førstnevnte handler om det gryende kjærlighetsforholdet mellom Amerikas (engang) feiteste ungjente og en gutt som er ansiktsblind. Sistnevnte om ei jente som er deprimert og lider av skyldfølelse, og om en bipolar gutt. Sykdom og forelskelse er blitt en populær trend etter John Greens kassasuksess The fault in our stars (2012, Faen ta skjebnen)som tar for seg  kjærlighetshistorien mellom to unge kreftpasienter. Nicola Yoons Verden er en boble (2016, Everything, everything, 2015) tilhører denne sjangeren. Boka handler om forholdet mellom Madeline som lider av SCID og er allergisk mot nesten alt i hele verden, og den spreke, atletiske unggutten Olly. En av grunnene til at denne typen litteratur er blitt så populær, er at den lærer oss å forstå andre mennesker, hvordan det er å være ung og syk eller ung og slite.

Hovedpersonen i Verden er en boble, 18 år gamle Madeline, er altså allergisk mot alt og har ikke forlatt huset på årevis. Hun undervises over Internett, bruker masse tid på å lese bøker og forholder seg utelukkende til mora og sykepleieren, Carla. Så en dag får hun nye naboer. Gutten i nabohuset er utrolig kjekk. Etter en tid begynner de å chatte med hverandre og snart får Olly besøke Madeline. Kontakten med livet utenfor gjør at Madeline ikke lenger kan fortsette å leve slik som hun har gjort til nå…

Som sagt er styrken til denne typen litteratur at vi får innblikk i andre menneskers liv, i dette tilfellet i hvordan det er å leve med en sjelden, alvorlig diagnose. Verden er en boble er lettlest, språket enkelt, kapitlene (ultra)korte og består blant annet av e-poster, chatt, notater og postit-lapper. Boka er gripende og spenningen er til å ta og føle på etter hvert som vi nærmer oss slutten. Historien har et par overraskende vrier, men hvis jeg skal pirke på noe må det være den melodramatiske, litt billige slutten. Historien er imidlertid ikke helt urealistisk, og siden jeg ikke ble opprørt over slutten lar jeg det hele passere. Verden er en boble er nemlig både en sidevender og en lesefest. Hvis du liker bøker som Et helt halvt år bør du absolutt titte på denne. PS. Ikke sniktitt bakerst i boka!!

  • Nicola Yoon
  • verden er en boble
  • Aschehoug, 2016
  • Roman, ungdom
  • 306 s.
  • Oversatt av Tonje Røed, Everything, everything, 2015

Bibliotekari

Drivende god ungdomsroman om homofili

Monika Steinholm (f. 1983) er fra Kvaløya og bor dag i Tromsø. Hun er utdannet litteraturviter og har også et forfatterstudium bak seg. Steinholm debuterte i 2015 med ungdomsboka Fuck verden, om ungjenta Gunn som søker sine røtter etter å ha flyttet til Håkøya sammen med mora si. Den vanskelige andreboka, Nærmere kommer vi ikke, står på ingen måte tilbake for den kritikerroste debutromanen.

Nærmere kommer vi ikke er en frittstående fortsettelse av Fuck verden, men denne gangen er Gunn og Niklas´ roller marginale. Hovedpersonene er Edor og Niklas´ bestevenn, Jens. Andre skoleår på videregående er over. Det er sommer på Kvaløya og Niklas og Gunn som er nyforelskede, bruker enhver anledning til å klå på hverandre. Dette blir smertefullt for Jens som er forelsket i Niklas, og en dag får han nok og reiser til Finnsnes til onkel Torstein og onkel Phil. Men først kommer han ut av skapet. På Finnsnes møter han Edor og kjæresten hans, Beate. En gnist tennes og Edor og Jens utvikler et forhold.

Herlige personkarakteristikker

Personkarakteristikkene i boka er originale og komplekse: Den karikerte beskrivelsen av de homofile onklene som går i de lilla paljettjakkene 80-tallsduoen Bobbysocks brukte i Grand Prix, setter farge på fortellinga. Beskrivelsene av Edor og Jens gir historien dybde: Boka er skrevet i førsteperson og Jens og Edor får tildelt hver sine kapitler. Denne synsvinkelen gjør at vi kommer tett innpå personene, deres tanker og følelser.

Den digre, rødhårede Jens kjører lettmotorsykkel, men er ellers svært forsiktig: Han kan ikke svømme, er redd for blod og er litt for opptatt av hva andre tenker om ham. Skateren Edor bærer på en stor sorg og en nagende skyldfølelse. Han plages av tvangstanker, lever farlig og oppfører seg til tider usmakelig. Når han forelsker seg i Jens kompliseres hans verden ytterligere. Man kunne nok ønske seg en klarere forståelse for Edors melodramatiske oppførsel. Men Edor tenker ikke over hva han gjør, og siden perspektivet er hans, får vi ingen klare svar. Vi må lese mellom linjene.

Intens kjærlighetshistorie

Nærmere kommer vi ikke tar for seg et viktig tema – homofili. Og det er utviklinga av forholdet mellom Edor og Jens som er drivkrafta i denne historien, som er fortalt med både inderlighet og med lun humor. Selve kjærlighetshistorien er intens, fengslende og sår, og personene baler både med egne og andres fordommer:

– Vi ses i morgen, sier Jens.
– I morgen, sier jeg og kysser ham.
(…) Da jeg snur meg, ser jeg det. Trynet til pappa i stuevinduet. Jeg vet ikke hvor lenge han har stått der. Lenge nok ser det ut som. Han er som forsteina. Rører seg ikke, selv om jeg ser rett på ham. Fuck! (210-211)

Nærmere kommer vi ikke har et enkelt, likefrem og ungdommelig språk som er godt tilpasset målgruppa. Imidlertid er historien såpass kompleks og interessant at boka godt kan leses av voksne også.

Populært tema med lokal vri

Det siste året er det utgitt en rekke skeive romaner for ungdom: Leons hemmelighet av Tor Fretheim, Som ild av Sara Lövestam og Simon og Homo Sapiens-agendaen av Becky Albertalli. Samtidig har Skamserien gitt temaet særlig aktualitet gjennom kjærlighetshistorien mellom Isak og Even.

At nord-norske forfattere kan behandle temaet minst like godt som andre, viser Steinholm med Nærmere kommer vi ikke. Boka står på ingen måte tilbake for amerikanske blockbustere som Will Grayson, Will Grayson. Selv om den lokale koloritten ikke gjør temaet i seg selv mer aktuelt, får man en større nærhet til historien fordi den utspiller seg i vårt eget nabolag. Den karikerte skildringa av det erkehomofile onkelparet som arrangerer Finnsnes første Gay Pride, kan nok bli for mye for enkelte. Men denne leseren finner dem både sjarmerende, fargerike og ekte. Finnsnes blir aldri det samme igjen etter denne utgivelsen.

Alt i alt en fengslende historie som både er ektefølt og realistisk.

  • Monika Steinholm
  • Nærmere kommer vi ikke
  • Roman, ungdom, 238 s.
  • Vigmostad & Bjørke, 2016

Bibliotekari, tidligere publisert i Karis bokprat