Ungdom

Sjeldent intens ungdomroman: Cara Delevingnes Mirror, mirror

Cara Delevingnes Mirror, mirror er en sjeldent intens thriller for ungdom. Den 16 år gamle hovedpersonen, Red, spiller i band i London sammen med Leo, Rose og Naomi. Med bandets hjelp har hun endelig klart å finne seg selv. Det samme gjelder de tre andre. Endelig har de funnet lykken.

Men så en dag forsvinner Naomi sporløst. Hun har rømt tidligere på grunn av mobbing. Men det er ikke noen grunn til at hun skulle rømme akkurat nå. Hun var lykkelig i den nye tilværelsen som bandmedlem. Politiet tror at hun kommer tilbake av seg selv. Det gjør hun ikke. Hun dukker opp noen uker senere halvt ihjelslått, fastlenket og nedkjølt i Themsen. Naomi ligger i koma, og det er usikkert om livet står til å reddes. Politiet tror at det dreier seg om et selvmordsførsøk. Det gjør ikke Red og Naomis søster, Ash. Derfor starter de en etterforskning på egenhånd.

Hovedtemaet i Speil, speil er identitet og pedofili, og styrken i fortellinga ligger i person- og miljøskildringene. Bandtilværelsen og miljøet i London er godt skildret, og de fire ungdommene er utstyrt med solide bakgrunnshistorier. Alle har sitt å stri med: Den tøffe, uredde, rødhårede, punkete, lesbiske Red, har ei mor som er alkoholiker, Leo har en voldelig bror som sitter i fengsel, Naomi har en fortid som mobbeoffer og Rose, som er slående vakker, har en historie om overgrep bak seg.

Boka er spennende fra side én, og tempoet bare øker på etter hvert som sidene vendes. Det er lenge siden sist jeg leste en så intens, vond ungdomsthriller som denne. Boka er brutal, så den passer nok best for de av dere som liker ubehagelige spenningsromaner med mening.

Litt om forfatteren: Cara Delevingne (f. 1992) er modell og skuespiller, og har hatt roller i Anna Karenina, Paper Towns, Suicide Squad og Valerian and the City of a Thousand Planets. Mirror, mirror, som er hennes første roman, har hun skrevet sammen med den bestselgende forfatteren Rowan Coleman.   

  • Mirror, Mirror
  • Cara Delevingne, i samarbeid med Rowan Coleman
  • Roman, ungdom
  • Gyldendal, 2017
  • 359 s.

Bibliotekari

Reklamer

Neal Shusterman tar det helt ut

I Unwind-tetralogien er temaet organdonasjon og abort, og Shusterman tar det helt ut ved å konstruere et samfunn hvor abort er forbudt, men hvor foreldre kan «abortere» barna sine i alderen 13-18 år, eller rettere sagt donere bort organene deres. De «abortete» ungdommene blir fragmentert – organene deres blir høstet, transplantert inn i nye personer og ungdommene lever videre som organer i andre mennesker.

Scythe er første del i en planlagt serie. Bok to, Thunderhead, kommer på nyåret. Også i Scythe tar Shusterman det helt ut. Settingen er en tilsynelatende utopisk fremtid. I Scythes verden finnes ingen sult, ingen sykdommer, ingen kriger, ingen nød. Til og med døden er avskaffet. Til gjengjeld står jorda i fare for å overbefolkes. For å unngå det, har man opprettet en orden som heter Scyhte, eller Ljåen. Ljåen har overtatt den naturlige dødens oppgave. Ordenens oppgave er altså å drepe.

De to hovedpersonene i boka, to ungdommer, Citra og Rowan, rekrutteres til ordenen på grunn av høy moral. Ingen av dem er i utgangspunktet interessert. Hvem ville vært det? Trøsten er at en av dem vil få vende tilbake til det vanlige livet, kun en av dem skal bli Ljå, og begge hjelper med glede den andre.

De to hovedpersonene er i opplæring av Ljå Faraday som er forkjemper for den rettferdige, nådige døden. Ikke alle Ljåene er det. En gruppe som driver med rene massakre, klarer å sette Citra og Rowan opp mot hverandre – den som vinner rekrutteringskonkurransen må ta livet av den andre. For orden skyld kalles «drepe» i boka for «glean», som på norsk er «å sanke».

As is my prerogative as High Blade, I so stipulate that in the matter of Rowan Damisch and Citra Terranova, whomsoever shall prevail will be required to glean the other upon receipt of his or her ring (154)

I Scythe settes det spørsmålstegn ved formålet med teknologisk utvikling, ikke all utvikling er av det gode? Imidlertid er det vel moralen til de to ungdommene, korrupsjon i Ljå-ordenen og maktmisbruk som det fokuseres mest på. Etikk er med andre ord hovedtemaet i denne boka, som også handler om vennskap og kjærlighet. Scythe er en uhyggelig, spennende roman. Den er imidlertid såpass brutal og voldelig at jeg ikke vil anbefale den for hvem som helst. Jeg tenkte et øyeblikk at boka hadde tatt seg godt ut på film, men ombestemte meg straks etter. Dette hadde jeg ikke greid i bilder.

Litt om forfatteren: Neal Shusterman (f. 1962) er en anerkjent ungdomsbokforfatter og har vunnet en rekke priser for bøkene sine. Unwind-tetralogien er hans største suksess til nå, og både den og Scythe skal filmatiseres.

  • Neal Shusterman
  • Scythe
  • Simon & Shuster, 2017
  • Dystopisk roman, ungdom
  • 433 s.

Bibliotekari

Arrangert eksteskap? When Dimple met Rishi av Sandhya Menon

When Dimple met Rishi handler om to unge, andregenerasjons innvandrere fra India. Dimple og Rishis foreldre vil følge tradisjonene og velge ektefelle for barna sine. Rishi synes at dette er greit. Han setter pris på tradisjoner og har ingenting imot å møte og bli kjent med Dimple. Dimple ønsker derimot å velge sin make selv, hvis hun i det hele tatt skal gifte seg, noe hun slett ikke er sikker på at hun har lyst til. Hun har derfor ingen interesse av å møte Rishi.

Når Dimple helt uventet får lov av foreldrene til å ta et kurs på sommerskole før hun starter universitetsutdannelsen sin, tror hun at foreldrene er på tur til å myke opp og la henne leve livet sitt slik hun selv ønsker. Det hun ikke vet er at Rishi er meldt opp på det samme kurset. Møtet mellom de to ungdommene blir derfor en katastrofe.

When Dimple met Rishi tar i likhet med Una La Marches Bare i Brooklyn for seg arrangert ekteskap. Men innfallsvinkelen er en annen. Bare i Brooklyn handler om ei jente som trosser foreldrene sine og forelsker seg i en gutt utenfor sitt eget miljø. I When Dimple met Rishi er det ikke noen tvang i bildet. Her handler det mer om å møtes og se om kjemien stemmer. Dimples foreldre har altså egentlig ikke tenkt til å tvinge Dimple til noe som helst.

Mot all formodning blir Dimple likevel betatt av Rishi, som både er kjekk og lett å prate med. De to utfyller hverandre. Både Dimple og Rishi er sammensatte, flotte karakterer som det er lett å like, og begge utvikler seg fint i løpet av historien. Rishi får etter hvert et litt annet syn på fritt valg, mens Dimple lærer seg å lytte til følelsene sine, ikke bare til fornuften.

When Dimple met Rishi er en både søt og underholdende roman som viser oss en side av det arrangerte ekteskapet som vi kanskje ikke er så vant til å lese om i moderne, vestlig ungdomslitteratur.

  • Sandhya Menon
  • When Dimple met Rishi
  • Roman, ungdom
  • Simon Pulse, 2017
  • 380 s.

Bibliotekari

Sår kjærlighetsroman

Jonah Daniels har bodd i Verona Cove i California i en trygg og varm familie hele livet sitt. Men da faren dør, raser tilværelsen sammen. Mora synker inn i en dyp depresjon og overlater alt husarbeidet til de eldste barna sine, deriblant Jonah. Det blir barnas jobb å ta seg av familien. Men en dag dukker plutselig Vivi opp. Vivi er et muntrasjonsråd av dimensjoner og hun gjør livet lystigere for Johnas familie. Alle elsker henne og snart innleder Vivi og Jonah et forhold. Men etter hvert viser det seg at også Vivi sliter…

Det er Vivi og Jonah som er fortellere. Vi hopper frem og tilbake mellom de to ungdommene annet hvert kapittel. Jonah er utslitt og sliter med sorg etter farens død. Vivi har en bipolar lidelse. Hun føler seg fin, slutter å ta medisinene sine og det går som det må gå. Hun skrur opp tempoet, finner på de utroligste ting og til slutt går det galt.

When we collided er en kjærlighetsroman om to ungdommer som sliter. Vivis problem er først og fremst at hun ikke vil innse at hun er syk, dermed kan ikke Jonah hjelpe henne. Selve kjærlighetshistorien er sår, men troverdig. Bokas sterkeste side er imidlertid beskrivelsen av Vivis bipolare lidelse, og Jonahs og morens sorgreaksjon. When we collided var blant finalistene i ungdomsklassen i Goodreads choice award, 2016. En flott historie som anbefales for de av dere som likte John Greens Faen ta skjebnen.

  • When we collided
  • Emery Lord
  • Bloomsbury, 2016
  • Roman, ungdom
  • 336 s.

Bibliotekari

Fengslende roman fra John Green

Etter en stille periode har John Green endelig kommet med ny ungdomsbok, Turles all the Way Down. De tidligere romanene hans har vært hyppig lest av elevene her på skolen og Green har mottatt en rekke priser for bøkene sine, blant annet Printz Medal, Printz Honor og Edgar Award.

Hovedpersonen i Turtles all the Way Down er sekstenåringen Aza. Aza og den uredde venninna hennes, Daisy, kaster seg ut i granskingen av forsvinningssaken til milliardæren Russell Pickett for å håve inn belønninga som er utlovet for opplysninger i saken. Aza var tidligere venn med milliardærens sønn, Davis, som umiddelbart skjønner at de er ute etter belønninga da de sniker seg inn på eiendommen hans for å sikre seg spor.

Til tross for omstendighetene fornyes vennskapet mellom Aza og Davis. De har et godt øye for hverandre, og snart beveger vennskapet seg over i noe mer. For Aza blir dette problematisk i og med at hun har en tvangslidelse. Hun har et anstrengt forhold til bakterier og skitt og selv om hun skjønner at frykten er urealistisk, er hun alltid redd for å bli smittet av en dødelig sykdom. Nærhet blir dermed et stort problem for henne. Beskrivelsen av Aza er etter min mening romanens sterkeste side, noe som kanskje ikke er så rart siden Green har hentet inspirasjon til beskrivelsen av Aza fra sin egen OCD eller tvangslidelse. Også skildringa av familien Pickett, som langt fra er noen A4-familie, er flott. I tillegg har Green som vanlig klart å skape en troverdig slutt på romanen. Det som i utgangspunktet virker umulig, får ikke noen lettvint, usannsynlig løsning.

Med Turtles all the Way Down har Green igjen skrevet en fengslende historie om ungdommer som sliter. Det er godt driv i fortellinga, noe som både har sammenheng med forsvinningssaken og med spenninga knyttet til utviklinga av forholdet mellom Aza og Davis. Boka foreligger foreløpig bare på engelsk, norsk utgave kommer på nyåret. Du finner den engelske utgaven på biblioteket. Anbefales varmt!

  • John Green
  • Turtles all the Way Down
  • Penguin, 2017
  • Roman, ungdom
  • 286 s.

Bibliotekari

Camilla Sandmo: Kan vi bare late som

Ei herlig lita bok er det, Camila Sandmos Kan vi bare late som. Emma sliter med forventningene hjemme, får ikke like gode karakterer som søstera si og bruker all fritida på kunstløp, som hun heller ikke føler at hun mestrer til fulle. På skolen er hun sosialt utilpass, og når laget hennes må dele bane med hockeyspillere, fører det bare til mer irritasjon.

Gnisningene mellom de to lagene utløser et veddemål om hva som er enklest, hockey eller kunstløp, og Emma må lære seg hockey, mens hockeyjenta Jossi må lære kunstløp. De trener i lag, og etter hvert utvikler de et vennskap som snart skal gli over i noe mer…

Kan vi bare late som er roman om å finne seg selv og om å tørre å si fra når det er nok. Viktige stikkord er forventninger og press, vennskap og kjærlighet. Sammen med Jossi og hockeylaget utvikler Emma seg som person. Hun lærer å skille det viktige fra det uviktige og å stå for det hun tror virkelig på. Med det følger ikke annet enn respekt, og Emmas liv tar en helt ny retning.

Jeg slet litt med stereotypiene i begynnelsen av boka og kjente at jeg av og til ble skikkelig irritert på Emma fordi hun er så negativ til alt og fordi hun ikke våger å sette foten ned. Etterhvert begynte jeg imidlertid å like henne. Emma er egentlig tøff og uredd. Hun sier fra både til mora, søstera og til elevene på skolen, som ikke ser henne og ikke godtar henne som den hun er.

Kan vi bare late som føyer seg fint inn i gullrekka av herlige, skeive romaner for ungdom utgitt de siste årene, som Monika Steinholms Nærmere kommer vi ikke, Becky Albertallis Simon og homo sapiens-agendaen og John Greens Will Grayson, Will Grayson. Kan vi bare late som er ei herlig lita bok og en roman du absolutt bør få med deg!

  • Camilla Sandmo
  • Kan vi bare late som
  • Roman, ungdom
  • Vigmostad og Bjørke, 2017
  • 189 s.

Bibliotekari

Hyperspennende ungdomsbok: One of us is lying av Karen M. McManus

Fem elever må sitte igjen etter skoletid: nerden Bronwyn, skjønnheten Addy, forbryteren Nate, sportsstjerna Cooper og enstøingen Simon. Bare fire kommer ut med livet i behold. Simon, som driver skolens sladreapp og som skriver stygt om alle, dør som følge av et allergianfall. Motgiften er stjålet fra helsesøsters kontor og livet står ikke til å redde. Politiet konstaterer snart at dette er et mord. En av de fire er skyldig. Men hvem?

På omslaget beskrives boka som en krysning mellom Breakfast club og Pretty little lyers. Pretty little lyers har jeg ikke lest, men boka kan helt klart minne om Breakfast club, hvor fem ungdommer som vanligvis ikke har noe med hverandre å gjøre og som lever helt forskjellige liv, begynner å respektere hverandre etter hvert som de blir kjent med hverandre. Men her er det også slutt på alle likhetene. Det meste av handlinga i One of us is lying utspiller seg i tiden etter den fatale «ulykken» på skolen. Politiet mistenker den ene etter den andre. Alle har noe å skjule. Fordi politiets etterforskning er elendig, begynner de fire selv å nøste i saken, og løsninga kommer som lyn fra klar himmel.

One of us is lying er i første rekke en kriminalhistorie, men forelskelse og kjærlighet får også plass i romanen. Boka er hyperspennende, med stadige vrier og en overraskende slutt. Dette er altså ei bok det er vanskelig å legge fra seg. Jeg leste den i et strekk, og selv om jeg innimellom irriterte meg over politiets sløvsinn, satte det ikke nevneverdig demper på leseopplevelsen. Et «must» for de av dere som liker god krim og spenning.

One of us is lying er forfatterens debutroman.

Du finner boka både på norsk og på engelsk på biblioteket. En av oss lyver heter boka på norsk.

Bibliotekari

  • One of us is lying
  • Karen M. McManus
  • Roman, ungdom
  • Penguin, 2017
  • 357 s.

 

 

 

 

Fantastisk ungdomsbok

Julie Buxbaums Tell me three things var på lista over beste ungdomsbøker i Goodreads Choice Awards i 2016. Jeg likte boka veldig godt, og kastet med derfor selvsagt over hennes siste roman, What to Say Next, da den kom for noen uker siden. Jeg ble ikke skuffet. What to Say Next kan best beskrives som en krysning mellom Nicola Yoons Verden er en boble og Jennifer Nivens Dager med blå himmel. Ei fantastisk bok som jeg med glede anbefaler videre.

Hovedpersonene i What to Say Next er Kit Lowell og David Drucker. Kit er en veltilpasset tenåring, men hun sliter med sorg etter farens død. David er skolens enstøing og han holder seg stort sett for selv. Etter farens død klarer ikke Kit å forholde seg til lystigheten til venninnene sine lenger, så hun tilbringer lunsjpausen sammen med David, som av en eller annen grunn sier akkurat de rette tingene. Kit og David blir gode venner og snart beveger vennskapet seg over i noe mer.

David har Asperger syndrom og det er ikke alltid like lett å forstå han. Han er uhyre intelligent, men sliter sosialt. Han har imidlertid et stort hjerte og han forsøker virkelig å forstå konteksten og sette seg inn i andres følelser. I den grad diagnosen hans er noe problem, er det andre som lager problemet…

What to Say Next er en medrivende roman som tar for seg viktige tema som sorg, døden, mobbing, isolasjon og identitet. Persongalleriet i boka er flott, særlig herlig er beskrivelsen av David, som av og til gjør noen skikkelig pinlige, sosiale blundere. Historien er spennende og boka kan skilte med en overraskende vri på slutten. What to Say Next er kort sagt ei fantastisk bok. Løp og lån!     

Litt om forfatteren: Julie Buxbaum, tidligere advokat, debuterte med The Opposite of Love i 2008. I 2009 kom After you. Tell me three things (2016) er hennes første bok for ungdom. What to say next kom nå i sommer.

Forfatter: Julie Buxbaum
Tittel: What to Say Next
Forlag: Delacorte, 2017
Målgruppe: Ungdom
Sider: 292

 

  

 

 

Underholdende kjærlighetshistorie i e-postformat

Før avstemninga var avsluttet i slutten av november i fjor, tittet jeg på ungdomsbøkene i kategorien Best young adult fiction i Goodreads choice awards 2016, og merket meg Tell me three things. Boka fikk høy skår, så jeg forventet vel egentlig at den skulle nå høyere enn den 15. plassen den endte opp på. Men plassering til tross, boka er god og den anbefales herved varmt.

Ungjenta Jessie har mistet mora si i kreft. Faren har giftet seg på nytt og Jessie må flytte fra Chicago til Los Angeles, hvor den nye stemora bor sammen med sønnen sin, som er jevngammel med Jessie. Stemora er rik, svært rik, og møtet med den nye, kostbare privatskolen blir litt av kultursjokk for Jessie, som langt fra får noen enkel start i LA. Men så en dag skjer det plutselig noe uventet. Jessie mottar en e-post fra en ukjent avsender, Sombody/nobody. SN vil det beste for Jessie, han anbefaler henne venner og kommer med velmente råd, og brevvekslinga blir starten på et vennskap som etter hvert beveger seg over i noe annet. Men hvem er denne SN, og er han nå egentlig så interessert i å møte Jessie ansikt til ansikt?

Tell me three things kan skilte med viktige temaer som bearbeiding av sorg, kjærlighet og mobbing, og boka har svært gode person- og miljøkarakteristikker: Det snobbete miljøet på Jessies nye privatskole er sikkert tegnet og konfliktene mellom Jessie, den nye familien og faren er troverdige skildret og lett å leve seg inn i. Jessie er ei sympatisk, løsningsorientert og tøff jente som klarer seg til tross for all motgangen, og som person utvikler hun seg fint i løpet av historien. Personene er i hovedsak ikke stereotype, den fæle stebroren og stemora viser seg etter hvert å være både hjelpsomme og empatiske. Eneste unntak fra regelen er skolens mest populære jente, som ikke har et eneste forsonende trekk.

Det som driver historien i boka fremover, er spenninga knyttet til SNs identitet. Gjetter Jessie rett og vil de noensinne møtes? Om ikke løsninga på mysteriet kommer som noe stort sjokk, inneholder oppklaringsscenen en overraskende vri som jeg fant svært fornøyelig.

Tell me three things er ei realistisk og humoristisk fortelling om å lære seg å leve med sorg, om vennskap og mobbing og om å finne seg selv og kjærligheten. En solid historie som både er spennende og underholdende. Et godt alternativ til John Green.

Litt om forfatteren: Julie Buxbaum, tidligere advokat, debuterte med The Opposite of Love i 2008. I 2009 kom After you. Tell me three things (2016) er hennes første bok for ungdom. Ny ungdomsbok, What to say next, er nylig kommet på engelsk.

Tidligere publisert i Karis bokprat

Spennende roman om kjærlighet og fortrengte minner

Mallory og Rider har bodd i en fosterfamilie hvor fysisk og psykisk vold er en del av hverdagen. Etter en fryktelig episode ender Mallory på sykehus, Rider på barnehjem. Senere får de hver sine familier. Mallory har ikke sett Rider siden.

Det er Mallory som er hovedpersonen i The Problem with forever. Hun har fått en ny, forståelsesfull fosterfamilie, men sliter psykisk og har problemer med å snakke om fortida. Etter noen år med hjemmeundervisning er hun imidlertid endelig klar for å begynne siste året på en offentlig videregående skole. Første skoledag skjer det noe fantasisk. I siste time dukker plutselig Rider opp. Utrolig nok går han på samme skole som henne. Endelig er de gjenforent.

I barndommen var Rider den sterke, den som hele tiden beskyttet Mallory. Det fortsetter han med å gjøre. Men snart viser det seg at også Rider har sine problemer, og rollene byttes om…

Både Mallory og Rider er komplekse personer og utvikler seg fint i løpet av historien. Nettopp personskildringene er styrken ved denne fortellinga, som også er fengslende og rik på dramatikk. Mallory tar tak i angsten sin og hjelper etter hvert også Rider å innse at han har et problem. Boka byr også på romantikk. I tillegg til å være en historie som gradvis avdekker fortrengte minner, er The Problem with forever nemlig også en kjærlighetsroman. Likte du Eleanor & Park, liker du sikkert denne også.  

Litt om forfatteren: Jennifer Armentrout er amerikansk ungdomsbokforfatter. Hun debuterte i 2011 og har skrevet en rekke romaner. The Problem with forever stakk av med andreplassen i kategorien Young adult fiction i Choice awards på Goodreads i 2016, bare slått av Ruta Sepetys Salt to the Sea.

  • Jennifer L Armentrout
  • The problem with forever
  • Mira ink, 2016
  • Roman, ungdom
  • 474 s.