Psykiske lidelser

Psykisk helse

I boka Psykehus forteller bloggeren Drea Karlsen sin sykdomshistorie. Karlsen er bare 23 år første gang hun blir innlagt på psykiatrisk. Hun er dypt deprimert og suicidal. Etter hvert får hun diagnosen bipolar lidelse.

Vi følger Karlsen fra 2013-2017, gjennom gjentatte innleggelser, opp- og nedturer. Boka er bygd opp som dagboknotater, fra dag én på psykiatrisk, til dag 1436, ispedd utdrag fra sykehusjournalen.

Psykehus er ei vond bok og lese. For Karlsen oppleves det som brutalt å stå på utsiden av samfunnet, å se at vennene fullfører høyere utdannelse og etablerer seg, mens hun selv står på stedet hvil. Skam er noe som Karlsen stadig vender tilbake til. Hun føler seg mislykket som menneske. Hun er da heller ikke spesielt snill med seg selv, og det går det så langt som at Jokeren, som hun kaller sin indre kritiker, tar fullstendig overhånd og hun blir psykotisk.

De sterkeste øyeblikkene i historien er de gangene hun forsøker å gjøre en ende på lidelsene sine, som den gangen hun hopper i elva:

Jeg aner ikke hvor lenge jeg flyter nedover elven med hodet under og over vann, men plutselig ser jeg flere politimenn løpe både langs elvebredden og over ei bro lenger nede. Det står tre-fire politibiler der, samt en ambulanse. De roper. Jeg roper tilbake. «Jeg bare bader! Jeg bare avkjøler meg litt. Slapper av. Det er vel lov?!»

Drea

Bildet er hentet fra forlaget Spartacus

Karlsen romantiserer ikke psykisk lidelse, og det er fint. Skildringa hennes er både usminket og brutal. Tidvis føler jeg vel kanskje at boka er rettet mot et yngre publikum enn meg, og jeg kjenner at jeg blir irritert hver gang hun beklager seg over at hun, som i utgangspunktet kunne få til hva som helst, havner på psykiatrisk institusjon. Sykdom rammer på tvers av evner og sosiale lag. Det er ikke noe man kan velge bort. Samlet sett er Psykehus likevel ei god bok. Hvis du vil vite mer om psykisk sykdom, bør du ta en titt på den. Du finner den på biblioteket.

Litt om forfatteren: Drea karlsen (f. 1989) er oppvokst på Frøya i Trøndelag. Hun har jobbet som fotograf og journalist, men er mest kjent som rosablogger.

Tittel: Psykehus
Forfatter: Drea Karlsen
Forlag: Spartacus, 2018
Sjanger: Dokumentar, voksen
Sider: 159 s.

 

Bibliotekari

 

Reklamer

Renberg på nynorsk

Jeg kan nesten ikke si hva som er temaet i Tore Renbergs Du er så lys. Jeg har ikke lyst til å spoile historien. Men jeg kan si så mye som at spenninga i boka er forbundet med Jørgens nabo Steinar. Det er noe som ikke stemmer med Steinar. Men Jørgen og kona hans Vibeke forstår ikke hva det er. Dermed blir de mistenksomme. Er Steinar farlig? Mistenksomhet blir dermed et motiv i boka. Når vi møter på noe vi ikke forstår, slår fordommene og frykten inn. Eller?

Jeg likte boka veldig godt. Gjennom hele romanen er jeg mistenksom sammen med Vibeke og Jørgen. Boka oppfyller dermed sin misjon. Den utfordrer fordommene mine og viser meg at ting kan ha en enklere og langt mindre hårreisende forklaring enn det man forestiller seg, som gjerne er det verste…

Boka handler altså om Jørgen og familien hans. Den nye naboen deres, Steinar, er en gledesspreder. Han lyser opp rommet når han kommer inn. Men det er altså noe som ikke stemmer. Kona hans er så merkelig. Også er det denne historien fra London… Steinar forsvinner bare. Hva holder han egentlig på med?

Renberg skriver godt og boka har nerve selv om det ikke alltid skjer like mye. Du er så lys var for meg et velkomment gjensyn med en forfatter som jeg har lest og likt veldig godt tidligere. Lyst til å lese en god og lærerik historie? Du finner boka på biblioteket.

Fabelaktig roman om psykiske lidelser

Crystal Sutherland ble tilgjengelig for norske lesere i fjor med ungdomsboka Kjemiske hjerter, en roman om sorg og kjærlighet. Samtidig kom Sutherland med ny ungdomsbok på engelsk, A Semi-Definitive List of Worst Nightmares. Boka er foreløpig bare tilgjengelig på engelsk, men språket er relativt enkelt så dette er absolutt noe du bør lukte på hvis du ønsker å forbedre engelskunskapene dine.

Som i Kjemiske hjerter har A Semi-Definitive List of Worst Nightmares et originalt persongalleri. Hovedpersonen, ungjenta Esther Solar er en høyst minneverdig karakter. For å skjule seg selv kler hun seg alltid ut, som flyvertinne, Jacqueline Kennedy osv. Som resultater blir hun veldig synlig.

Esthers familie er forbannet, det er i hvert fall det Esther selv tror. Alle medlemmene i familien sliter med en eller annen form for fobi. Bestefaren har vannskrekk fordi han i si tid ble spådd drukningsdøden av selveste Døden, og det er han som er opphavet til myten om familieforbannelsen. Broren er mørkeredd, mora tror fullt fast på varsler og uflaks, mens faren sliter med agorafobi og nekter og komme ut av kjelleren. For å holde den store fobien på armlengdes avstand har Esther laget en liste over sine verste mareritt, og hun holder seg unna alle tingene på lista, som høyder, hummer, møll, huler, heiser, folkemasser og kornåkre. Livsutfoldelsen blir dermed veldig begrenset.

Så en dag møter hun sin barndoms store kjærlighet, Jonah Smallwood, som utfordrer henne til kamp mot demonene. Sammen går de gjennom lista med mareritt og underveis oppstår det varme følelser mellom Esther og Jonah…

A Semi-Definitive List of Worst Nightmares er en betagende bok om angst og fobi, og med sin magiske realisme, døden som karakter i historien, blir fortellingen ekstra fascinerende. Temaet angst er behandlet med mye humor. Boka blir dermed aldri deprimerende. A Semi-Definitive List of Worst Nightmares er den beste ungdomsboka jeg har lest så langt i år. Dette er ei bok du absolutt bør få med deg!

Bibliotekari

  • A Semi-Definitive List of Worst Nightmares
  • Krystal Sutherland
  • Roman, Ungdom
  • Putnam, 2017
  • 368 s.

Mysteriet mamma av Trude Lorentzen

Mysteriet mamma er en sterk tekst som virkelig gjør inntrykk. Boka er godt skrevet, historien hjerteskjærende og temaet, selvmord, tabubelagt. Boka anbefales spesielt til fordypningsoppgaven på vg3 sammen med en annen bok som tar for seg et tilsvarende tema, f.eks. Merete Morken Andersens Hav av tid eller Celeste Ngs Alt jeg ikke sa.

Mysteriet mamma er sakprosa. I boka forteller Lorentzen om mor si, som helt uventet blir psykisk syk og som til slutt tar sitt eget liv. Lorentzen forsøker å forstå mora og finne ut hva som egentlig feilet henne. Noe godt svar på spørsmålene sine får hun vel egentlig aldri, boka kan heller forstås som en slags sorgprosess og et forsøk på å legge bak seg en traumatisk opplevelse fra ungdomsårene.

Lorentzen skriver seg selv inn i historien. Boka handler altså like mye om henne selv og hennes reaksjon på moras sykdom og død, som om mora. Teksten er lett å følge med i, språket er muntlig og flyter fint, det er et godt driv i historien og som lesere vil vi i likhet med Lorentzen gjerne forstå hva som skjedde. Hvordan kunne et ustemt piano føre til en langvarig depresjon og selvmord? Pianoet var vel neppe noen direkte årsak. En kopp som allerede var full, fløt bare over. Mysteriet mamma gjør virkelig inntrykk og den anbefales herved varmt.

Litt om forfatteren: Trude Lorentzen (1974) er journalist og forfatter. Mysteriet mamma er hennes andre bok.

  • Trude Lorentzen
  • Mysteriet mamma
  • Sakprosa, voksen
  • Oktober, 2013
  • 277 s.

Bibliotekari

Fengslende roman fra John Green

Etter en stille periode har John Green endelig kommet med ny ungdomsbok, Turles all the Way Down. De tidligere romanene hans har vært hyppig lest av elevene her på skolen og Green har mottatt en rekke priser for bøkene sine, blant annet Printz Medal, Printz Honor og Edgar Award.

Hovedpersonen i Turtles all the Way Down er sekstenåringen Aza. Aza og den uredde venninna hennes, Daisy, kaster seg ut i granskingen av forsvinningssaken til milliardæren Russell Pickett for å håve inn belønninga som er utlovet for opplysninger i saken. Aza var tidligere venn med milliardærens sønn, Davis, som umiddelbart skjønner at de er ute etter belønninga da de sniker seg inn på eiendommen hans for å sikre seg spor.

Til tross for omstendighetene fornyes vennskapet mellom Aza og Davis. De har et godt øye for hverandre, og snart beveger vennskapet seg over i noe mer. For Aza blir dette problematisk i og med at hun har en tvangslidelse. Hun har et anstrengt forhold til bakterier og skitt og selv om hun skjønner at frykten er urealistisk, er hun alltid redd for å bli smittet av en dødelig sykdom. Nærhet blir dermed et stort problem for henne. Beskrivelsen av Aza er etter min mening romanens sterkeste side, noe som kanskje ikke er så rart siden Green har hentet inspirasjon til beskrivelsen av Aza fra sin egen OCD eller tvangslidelse. Også skildringa av familien Pickett, som langt fra er noen A4-familie, er flott. I tillegg har Green som vanlig klart å skape en troverdig slutt på romanen. Det som i utgangspunktet virker umulig, får ikke noen lettvint, usannsynlig løsning.

Med Turtles all the Way Down har Green igjen skrevet en fengslende historie om ungdommer som sliter. Det er godt driv i fortellinga, noe som både har sammenheng med forsvinningssaken og med spenninga knyttet til utviklinga av forholdet mellom Aza og Davis. Boka foreligger foreløpig bare på engelsk, norsk utgave kommer på nyåret. Du finner den engelske utgaven på biblioteket. Anbefales varmt!

  • John Green
  • Turtles all the Way Down
  • Penguin, 2017
  • Roman, ungdom
  • 286 s.

Bibliotekari

Når livet blir vanskelig

Når livet er Kjipt. En håndbok for unge folk av Oda Rygh handler om de vanskelige sidene ved livet. Forfatteren slet selv som ung og det tok mange år før hun endelig fikk en diagnose og hjelp. Av og til er det ikke så enkelt å innrømme for seg selv at man er syk. Enda vanskeligere er det kanskje å forstå for de rundt deg, særlig når det gjelder psykisk sykdom.

Boka åpner med Odas egen historie, om alle årene hun slet før hun endelig fikk hjelp. Oda har en bipolar lidelse som er relativt lett å behandle, men som uten hjelp gjør livet uhyre vanskelig. Neste kapittel tar for seg forskjellige livskriser, som kjærlighetssorg og dødsfall. Deretter bruker Oda to eksempelpersoner, Nina og Stian, for å forklare hva som kan skje hvis en depresjon forblir ubehandlet eller hvis en i familien plutselig blir alvorlig syk.

Boka kommer med råd og tips både til deg som sliter selv og til deg som har en i familien eller en venn som har det vanskelig. Når livet er Kjipt. En håndbok for unge folk er ryddig inndelt i korte kapitler og underkapitler. Teksten er enkel og lettforståelig, og selv om boka tar for seg et alvorlig tema er den på ingen måte deprimerende. Her dreier det seg om hvor man får hjelp og hvordan man best mulig kan takle en krise. Når livet er Kjipt. En håndbok for unge folk er ei lettlest og lærerik lita bok som jeg med glede anbefaler videre.

Litt om forfatteren: Oda Rygh (f. 1986) er samfunnsviter og journalist. Når livet er Kjipt. En håndbok for unge folk er skrevet med bakgrunn i egne erfaringer som pasient i psykiatrien og en genuin interesse for ungdom og psykologi.

  • Oda Rygh
  • Når livet er kjipt. En håndbok for unge folk, illustrert av Tegnehanne
  • Ungdom, sakprosa
  • Humanist forlag, 2015
  • 146 s.

”Det store muligens”

Hvem er du. AlaskaHvem er du, Alaska? er John Greens debutroman og ble utgitt i USA i 2005. Romanen ble gitt ut på norsk av Gyldendal forlag i 2013. Green er også forfatteren av storsuksessen The Fault in Our Stars også kjent som Faen ta skjebnen.

Romanen handler om Miles, en spinkel sjenert gutt fra Florida, USA. Miles er ganske ensom, han har ingen søsken og få venner. Miles har gått lei. Han bestemmer seg for å komme seg bort fra dette stedet, på jakt etter ”det store muligens”. Han begynner på videregående der faren hans gikk, på Culver Creek pensjonatskole. Dette forandrer livet hans for alltid. På skolen blir han kjent med flere, blant annet «Obersten» og «Takumi», to gutter som etter hvert blir Miles første ordentlige kompiser. Han blir også kjent med ei jente som heter Alaska Young. Alaska er ei sta, mystisk og opprørsk jente. Hun er veldig pen og snurrer de fleste gutter rundt lillefingeren. Miles forelsker seg i Alaska, men det er ikke så lett fordi hun har allerede en kjæreste. De blir en liten vennegjeng, og sammen finner de på mye faenskap. Det er nemlig ikke «engelebarna» på Culver Creek han har rotet seg borti, men Miles henger på og gjør som dem.

Jeg tror at denne boken vil treffe lesergruppen ganske bra. Boken er skrevet på en ungdommelig måte, og jeg kjente meg igjen i en del av ungdomsproblemene som oppstår i livene deres. Samtidig er boken ganske særegen. Personene i boken er litt spesielle, noe som resulterer i at jeg ikke skjønte alt hele tiden og kunne til tider miste interressen for boken. Likevel ville romanen vært veldig kjedelig hvis persone var helt vanlig. Hvem er du, Alaska? er godt skrevet, og jeg likte måten ting ble fortalt på. Boken er på en måte delt i to. Det hele bygger seg opp ved nedtelling til en uventet hendelse. Så fortsetter den med å telle dagene etter hendelsen. Skolen og området rundt hendelsene blir godt beskrevet. Du klarer lett å lage deg et bilde oppi hodet ditt. Likevel er det noen ting som er åpent, slik som utseende til personene. De blir stort sett beskrevet i grove trekk. Uten detaljbeskrivelser er du fri til å lage deg et bilde selv av hvordan de ser ut.

Romanen får en tommel opp fra meg. Den anbefales, spesielt til folk som er glad i bøker litt utenom det vanlige. Jeg leser ikke så mye, men denne boken appellerte til meg. Den er ganske lett å lese, og har en passelig lengde på 265 sider.

Elev 11STE

Agate Øksendal Kaupang: Å holde pusten

Å holde pustenAgate Øksendal Kaupang (f. 1993) debuterte som forfatter i fjor, bare 20 år gammel, med romanen Å holde pusten. Forfatteren er oppvokst i Kristiansand og på Østlandet, og har blant annet gått på forfatterstudiet på Bø.

Å holde pusten handler om en familie i oppløsning. Hovedpersonen i boka, ei ikke navngitt ungjente, må ta seg av familien sin fordi mora er bipolar og enten er ute og flyr etter menn eller er deprimert og ligger og sover. Faren forlot dem i sinne like etter at hovedpersonens lillesøster Emilie ble født og han oppdaget at han ikke var barnefaren. Det står dårlig til med den lille familien: De har dårlig råd, dårlig kosthold og det er ingen som følger opp barna i hjemmet, i barnehagen og på skolen. Ved å skjule de største bristene for barnevernet og for omverdenen, klarer de likevel å holde sammen. Morens levesett og den omsorgssvikten hun utsetter døtrene for, får imidlertid konsekvenser for de to barna, som etter hvert utvikler atferdsvansker og begynner å leve nokså utsvevende liv…

Å holde pusten er en sterk debut og ei flott skildring av en oppvekst på skyggesiden og av en familie i oppløsning. Språket i boka er godt, det flyter fint, og det er i det hele tatt lite å utsette på teksten. Også person- og miljøskildringene er gode. Bildet av den lille familien er faktisk så levende at man automatisk begynner å lure på hvor mye av dette som egentlig er selvopplevd. Å holde pusten tar for seg ei viktig problemstilling, omsorgssvikt ved psykiske lidelser. Boka er veldig god og den anbefales varmt!

Bibliotekar Kari Brenden-Bech, tidligere publisert i Karis bokprat