Oppvekst

Drivende god ungdomsroman om homofili

Monika Steinholm (f. 1983) er fra Kvaløya og bor dag i Tromsø. Hun er utdannet litteraturviter og har også et forfatterstudium bak seg. Steinholm debuterte i 2015 med ungdomsboka Fuck verden, om ungjenta Gunn som søker sine røtter etter å ha flyttet til Håkøya sammen med mora si. Den vanskelige andreboka, Nærmere kommer vi ikke, står på ingen måte tilbake for den kritikerroste debutromanen.

Nærmere kommer vi ikke er en frittstående fortsettelse av Fuck verden, men denne gangen er Gunn og Niklas´ roller marginale. Hovedpersonene er Edor og Niklas´ bestevenn, Jens. Andre skoleår på videregående er over. Det er sommer på Kvaløya og Niklas og Gunn som er nyforelskede, bruker enhver anledning til å klå på hverandre. Dette blir smertefullt for Jens som er forelsket i Niklas, og en dag får han nok og reiser til Finnsnes til onkel Torstein og onkel Phil. Men først kommer han ut av skapet. På Finnsnes møter han Edor og kjæresten hans, Beate. En gnist tennes og Edor og Jens utvikler et forhold.

Herlige personkarakteristikker

Personkarakteristikkene i boka er originale og komplekse: Den karikerte beskrivelsen av de homofile onklene som går i de lilla paljettjakkene 80-tallsduoen Bobbysocks brukte i Grand Prix, setter farge på fortellinga. Beskrivelsene av Edor og Jens gir historien dybde: Boka er skrevet i førsteperson og Jens og Edor får tildelt hver sine kapitler. Denne synsvinkelen gjør at vi kommer tett innpå personene, deres tanker og følelser.

Den digre, rødhårede Jens kjører lettmotorsykkel, men er ellers svært forsiktig: Han kan ikke svømme, er redd for blod og er litt for opptatt av hva andre tenker om ham. Skateren Edor bærer på en stor sorg og en nagende skyldfølelse. Han plages av tvangstanker, lever farlig og oppfører seg til tider usmakelig. Når han forelsker seg i Jens kompliseres hans verden ytterligere. Man kunne nok ønske seg en klarere forståelse for Edors melodramatiske oppførsel. Men Edor tenker ikke over hva han gjør, og siden perspektivet er hans, får vi ingen klare svar. Vi må lese mellom linjene.

Intens kjærlighetshistorie

Nærmere kommer vi ikke tar for seg et viktig tema – homofili. Og det er utviklinga av forholdet mellom Edor og Jens som er drivkrafta i denne historien, som er fortalt med både inderlighet og med lun humor. Selve kjærlighetshistorien er intens, fengslende og sår, og personene baler både med egne og andres fordommer:

– Vi ses i morgen, sier Jens.
– I morgen, sier jeg og kysser ham.
(…) Da jeg snur meg, ser jeg det. Trynet til pappa i stuevinduet. Jeg vet ikke hvor lenge han har stått der. Lenge nok ser det ut som. Han er som forsteina. Rører seg ikke, selv om jeg ser rett på ham. Fuck! (210-211)

Nærmere kommer vi ikke har et enkelt, likefrem og ungdommelig språk som er godt tilpasset målgruppa. Imidlertid er historien såpass kompleks og interessant at boka godt kan leses av voksne også.

Populært tema med lokal vri

Det siste året er det utgitt en rekke skeive romaner for ungdom: Leons hemmelighet av Tor Fretheim, Som ild av Sara Lövestam og Simon og Homo Sapiens-agendaen av Becky Albertalli. Samtidig har Skamserien gitt temaet særlig aktualitet gjennom kjærlighetshistorien mellom Isak og Even.

At nord-norske forfattere kan behandle temaet minst like godt som andre, viser Steinholm med Nærmere kommer vi ikke. Boka står på ingen måte tilbake for amerikanske blockbustere som Will Grayson, Will Grayson. Selv om den lokale koloritten ikke gjør temaet i seg selv mer aktuelt, får man en større nærhet til historien fordi den utspiller seg i vårt eget nabolag. Den karikerte skildringa av det erkehomofile onkelparet som arrangerer Finnsnes første Gay Pride, kan nok bli for mye for enkelte. Men denne leseren finner dem både sjarmerende, fargerike og ekte. Finnsnes blir aldri det samme igjen etter denne utgivelsen.

Alt i alt en fengslende historie som både er ektefølt og realistisk.

  • Monika Steinholm
  • Nærmere kommer vi ikke
  • Roman, ungdom, 238 s.
  • Vigmostad & Bjørke, 2016

Bibliotekari, tidligere publisert i Karis bokprat

Maren Uthaug: Sånn ble det

Sånn ble detForfatter: Maren Uthaug
Tittel: Sånn ble det
Originaltittel: Og sådan blev det
Forlag: Bastion
Sider: 222
Sjanger: voksen, skjønnlitteratur

Da Risten er 7 år gammel, tar faren henne med seg og flytter fra Ristens mor, samiske Rihtta, fra Finnmark til Sør-Jylland i Danmark. Risten, som av sin velmenende stemor får det mer danskklingende navnet Kirsten, ser ikke mora si igjen. Men da hun mange år senere selv får barn, kontakter hun mora og reiser til Finnmark på besøk. Gjensynet blir ikke helt som forventet…

Sånn ble det er en historie om oppvekst, identitet og møte mellom kulturer. Visst er Ristens samiske familie ganske dysfunksjonell, men det er nå engang deres kultur hun kjenner og hun tar den med seg på flyttelasset til Danmark sammen med all overtroen bestemora har fostret henne opp på. Konflikten er selvfølgelig et faktum da stemora tar fra henne sølvringen som beskyttelser henne mot underjordiske…

Maren Uthaug ser med skrått blikk på det meste, ikke bare det samiske, og karakteristisk for boka er den litt knappe, konstaterende humoristiske tonen som i avsnittet under, som illustrerer Ristens overtro – frykten for å bli tatt av nordlyset:

Når folk senere hørte at hun hadde nordnorske aner, spurte de ofte om ikke nordlyset var et fantastisk syn. «Jo» svarte hun da og fortet seg til å snakke om noe annet. Sannheten var at hun aldri hadde sett det. Hun var jo ikke helt idiot heller. (24)

Et annet karakteristisk trekk er at egenskaper, karaktertrekk, lyter og laster forstørres til det hyperbolske slik at teksten får et komisk-grotesk skjær.

terningkast 5Sånn ble det er en mørk, men humoristisk roman som passer for de fleste, både ungdom og voksne. Det er ikke akkurat noe glansbilde Uthaug maler av det samiske, men det er for så vidt greit siden det danske også får gjennomgå. Jeg fniste meg gjennom store deler av historien og anbefaler boka på det varmeste! Løp og lån! Terningkast 5

Litt om forfatteren: Maren Uthaug (1972) debuterte med romanen Sånn ble det i Danmark i 2013 og fikk utelukkende strålende kritikk fra dansk presse. Hun er fast tegner for den danske avisen Politiken med tegneseriestripen ‘Ting jeg gjorde’, og er en av Danmarks mest leste bloggere. Maren er halv samisk, halvt norsk og bosatt i København med sin kjæreste Allan og barna Kamille, Mynte og Anemone.

Tidligere publisert i Karis bokprat

”Det store muligens”

Hvem er du. AlaskaHvem er du, Alaska? er John Greens debutroman og ble utgitt i USA i 2005. Romanen ble gitt ut på norsk av Gyldendal forlag i 2013. Green er også forfatteren av storsuksessen The Fault in Our Stars også kjent som Faen ta skjebnen.

Romanen handler om Miles, en spinkel sjenert gutt fra Florida, USA. Miles er ganske ensom, han har ingen søsken og få venner. Miles har gått lei. Han bestemmer seg for å komme seg bort fra dette stedet, på jakt etter ”det store muligens”. Han begynner på videregående der faren hans gikk, på Culver Creek pensjonatskole. Dette forandrer livet hans for alltid. På skolen blir han kjent med flere, blant annet «Obersten» og «Takumi», to gutter som etter hvert blir Miles første ordentlige kompiser. Han blir også kjent med ei jente som heter Alaska Young. Alaska er ei sta, mystisk og opprørsk jente. Hun er veldig pen og snurrer de fleste gutter rundt lillefingeren. Miles forelsker seg i Alaska, men det er ikke så lett fordi hun har allerede en kjæreste. De blir en liten vennegjeng, og sammen finner de på mye faenskap. Det er nemlig ikke «engelebarna» på Culver Creek han har rotet seg borti, men Miles henger på og gjør som dem.

Jeg tror at denne boken vil treffe lesergruppen ganske bra. Boken er skrevet på en ungdommelig måte, og jeg kjente meg igjen i en del av ungdomsproblemene som oppstår i livene deres. Samtidig er boken ganske særegen. Personene i boken er litt spesielle, noe som resulterer i at jeg ikke skjønte alt hele tiden og kunne til tider miste interressen for boken. Likevel ville romanen vært veldig kjedelig hvis persone var helt vanlig. Hvem er du, Alaska? er godt skrevet, og jeg likte måten ting ble fortalt på. Boken er på en måte delt i to. Det hele bygger seg opp ved nedtelling til en uventet hendelse. Så fortsetter den med å telle dagene etter hendelsen. Skolen og området rundt hendelsene blir godt beskrevet. Du klarer lett å lage deg et bilde oppi hodet ditt. Likevel er det noen ting som er åpent, slik som utseende til personene. De blir stort sett beskrevet i grove trekk. Uten detaljbeskrivelser er du fri til å lage deg et bilde selv av hvordan de ser ut.

Romanen får en tommel opp fra meg. Den anbefales, spesielt til folk som er glad i bøker litt utenom det vanlige. Jeg leser ikke så mye, men denne boken appellerte til meg. Den er ganske lett å lese, og har en passelig lengde på 265 sider.

Elev 11STE

Men får Jarle sin store kjærlighet?

Mannen som elsket yngveTore Renberg er en norsk barne- og voksenforfatter som har fått massiv ros og hyllest for sine fantastiske romaner. Han startet sin karriere på 1990-tallet, men fikk ikke gjennomslag før han ga ut romanen Mannen som elsket Yngve i 2003.

I romanen blir vi kjent med en ung gutt kalt Jarle Klepp, som har et perfekt ungdomsliv. Jarle går andre året på Kongsving videregående skole i Stavanger. Sammen med bestekompisen Helge og kjæresten Katrine er de de tøffeste typene på skolen, de både sniker seg ut på fester på fredagskveldene og har sterke politiske meninger. Sammen med Helge og en annen kompis har Jarle startet et band, «Mathias rust band», som har som mål og fremme deres meninger og få fram deres kommunistiske syn. Jarle omtaler også seg selv som den heldigste gutten i verden som får lov til å være sammen med kjæresten Katrine, og mener at hun er perfekt på alle mulige vis og måter. Men så skjer en vending. Tankene og følelsene til Jarle dras plutselig i en helt annen retning da Yngve kommer inn i bildet, og skaper usikkerhet for fremtiden hans. Jarle blir helt oppslukt av Yngve. Han gjennomgår en stor forandring, og setter vennskap og familie på prøve. Han er helt i en annen verden og går imot det han tidligere har stått for for å nå fram til det eneste han vil ha, Yngve.

Mannen som elsket Yngve er en spenningsroman som tematiserer den usikkerheten unge mennesker møter på sin vei for å finne seg selv. Sterke meninger om hvordan det var å være ungdom på 1990-tallet kommer tydelig fram i teksten. Handlingen kretser rundt Jarles kjærlighetsliv, følelser og usikkerhet. I det store bildet skildrer forfatteren miljøet, samfunnet og personene. Skildringene er ganske detaljert og bygger opp til høydepunktene i boken, der Jarle mister grepet på seg selv og begynner å oppføre seg annerledes. Personene vi møter blir kontrastert ved at de forskjellige typene mennesker (nerdene, de kristne, populære, kule, tøffe osv.) blir satt opp mot hverandre, som man ofte gjør når man er på deres alder.

Jarles spesielt dårlige forhold til faren kommer også fram i boken, der faren prøver veldig hardt å ha et godt forhold til Jarle, men ikke greier det fordi han har nok med å takle sorgen og ensomheten etter skilsmissen med moren. Samværet med han blir dermed negativt. Moren og Jarle på deres side har et mye bedre forhold.

Mannen som elsket Yngve er en jeg-fortelling der den voksne Jarle ser tilbake på og reflekterer over den unge Jarle. Handlingen fortelles kronologisk med mange tilbakeblikk, som virker givende og øker spenningen. Personene tegnes svært troverdig. Yngve er veldig tilbaketrukket; også dette gjør stemningen i boken til et veldig spenningsfullt og usikkert område for leseren. Vi får også et godt innblikk i hvor forvirret og redd Jarle blir når han er rundt Yngve, og vi får ta del i de magiske øyeblikkene der det virker som Jarle er i himmelen. De indre og ytre konfliktene blir særlig forsterket med særtrekkene forfatteren velger å bruke, som kontraster, sammenligninger og hans meget nøyaktige beskrivelser av situasjonen.

Denne boken er virkelig verdt å lese! Den gir deg en hel spesiell opplevelse, og når du først har lest noen sider greier du ikke å legge den ifra deg. Personlig synes jeg boken er tankevekkende. Den tematiserer hvordan det er å være ung og forelsket, og hvor forvirrende det kan være å finne ut både hvem man er og hvem man var. Politisk sett lærer vi også mye om historie, hvordan Jarles syn på verden er før og etter han har møtt Yngve. Historien er veldig fin, morsom og spennende med mange opp- og nedturer. Også tittelen sier mye om boka, og får leseren til å komme inn i handlingen med en gang

I 2008 ble romanen filmatisert og fikk svært god kritikk fra både andre forfattere og seere. Se gjerne filmen, men les boka først!

Elev 11STEF

 

 

 

 

 

Fordelene ved å være veggpryd av Stephen Chbosky

Fordelene av å være veggprydForfatteren Stephen Chbosky gjorde sin debut med denne romanen i 1999, og i 2013 ble den utgitt i norsk versjon av forlaget «Pantagruel». Boken slo godt an hos leserne, har solgt nesten 2 millioner eksemplarer og har fått strålende kritikk. I tillegg ligger romanen øverst på” The New York Times Bestseller list”. En film har også blitt produsert på bakgrunn av boka og går under samme tittel som den engelske versjonen The Perks of Being a Wallflower.

Boken handler om tenåringsgutten Charlie. Han har det vanskelig og er deprimert etter hans bestevenn tok selvmord forrige skoleår. Han må gå inn i det kommende skoleåret alene, og for han er dette en stor prøvelse. Charlie er veldig følsom og forsiktig, og det skal lite til for at han bryter sammen. Charlie er veldig usikker på seg selv og føler seg ofte alene nå som hans eneste venn er borte. Han sliter med å passe inn og holder seg mye for seg selv.

For å takle dagene bedre begynner Charlie å skrive brev. Lange, innholdsrike brev. De skriver han til en tilfeldig person, som han aldri avslører hvem er. I brevene skriver han om dagene sine, tanker og situasjoner han opplever. Disse brevene er de vi leser når vi leser boka. Så boken viser oss alt fra Charlies perspektiv. Personer og miljø er veldig godt skildret siden Charlie prøver å forklare alt i livet sitt på best mulig måte til den ukjente personen han skriver brevene til. Det er derfor lett å se inn i situasjonene og se for seg handlingen.

Selv om Charlie går inn i skoleåret alene og ikke gjør annet enn å lese bøker og skrive brev, blir han etter hvert tatt med på litt av hvert av søskenparet Sam og Patrick. Fester, narkotika, jenter, sjalusi og drama er noe av det Charlie opplever. Mye skjer i livet til Charlie dette året, både i vennekretsen og i familien og han går gjennom både oppturer, nedturer, forelskelse og sammenbrudd.

Fordelene ved å være veggpryd er en gripende roman om oppvekst, familieforhold og vennskap. Forfatteren har brukt virkemidler som gjentakelser, humor og overdrevne beskrivelser. Gjennom Charlie går forfatteren innom sterke tema som narkotika, homoseksualitet, vold og misbruk. Disse temaene har skapt store debatter rundt boka.

Personlig synes jeg det var en interessant bok. Noen ganger var språket litt rotete og det hoppet litt for mye fram og tilbake mellom temaene. Av og til måtte man følge ekstra godt med for å skjønne hva man leste, men utenom det var det ei grei bok. Boken var gripende og morsom, og kan gjerne anbefales.

Elev 11STEF

Roy Jacobsen: De usynlige

de usynligeIngrid vokser opp på ei lita øy på Helgelandskysten på begynnelsen av 1900-tallet. Familien hennes er den eneste som bor på den lille øya, andre familier bor på øyene rundt. Ingrids far og mor driver en liten gård, de sanker dun og egg og lever av det som naturen til enhver tid har å by på. I tillegg ror Ingrids far fiske i Lofoten. Det er harde tider for fiskerbøndene langs kysten, men familien klarer seg, og etter hvert bygger de opp et bærekraftig lite samfunn på den lille øya ytterst i havgapet.

De usynlige er ingen dramatisk, handlingsstyrt roman, men ei vakker skildring av livet som fiskerbonde i tiden før og etter første verdenskrig. Handlinga drives frem av familiens stadige kamp mot naturen og naturkreftene, av deres evige slit for å overleve på lille Barrøy. Kjærlighet til familien og naturen er sentrale motiv i denne boka, sammen med den sterke viljen til å overleve. Ja, selv når det stormer som verst, klarer familien å holde hodet kaldt. De arbeider seg gjennom krisene sammen, og klarer å overleve som familie på øya til og med da Ingrids far dør og mora blir syk.

De usynlige er langt fra den første boka som tar for seg historien til fiskerbonden i forrige århundre, Knut Hamsun, Lars Berg og Arvid Hanssen er blant dem som tidligere har skildret det slitsomme livet på norskekysten. De usynlige føyer seg fint inn i denne tradisjonen, og boka er viktig fordi den beskriver et levesett som i dag er gått tapt. Jacobsen skildrer livet på Helgelandskysten med stor kjærlighet, og det er tydelig at han kjenner det samfunnet han beskriver. Miljøet trer helt klart frem for oss, fremstillinga av livet til kystfolket er både poetisk og vakker, og personskildringene er nyanserte og livaktige. De usynlige er kort sagt ei bok du absolutt bør få med deg.

Bibliotekar Kari Brenden-Bech

Gry Hovdenak Strøm: Ordsamleren

OrdsamlerenGry Hovdenak Strøm er født i Bergen, oppvokst i Arendal og bor i dag på Ski i Akershus. Hun er utdannet journalist og har også studert fransk og psykologi. Etter studiene jobbet hun en tid i Moss Dagblad og i Agderposten. I dag er hun veileder i NAV. Ordsamleren er hennes første roman.

Ordsamleren er satt sammen av to parallelle fortellinger, en i fortid og en i nåtid. Nåtidshistorien, som egentlig finner sted på 80- og 90-tallet, tar for seg forholdet mellom de to søstrene Charlotte og Marlene. Da de var små, var forholdet dem i mellom svært nært, men etter at de flytter fra Oslo til Arendal skal dette endre seg. Charlotte fatter interesse for nabogutten Max, og Marlene klarer siden aldri å tiltrekke seg søsteras oppmerksomhet i mer enn et øyeblikk av gangen. Hun fortsetter imidlertid å degge for Charlotte, som hun forguder. I ungdomstida skjer det noe som skal sette forholdet på en virkelig prøve, og Charlotte, som lider av skyldfølelse, flykter etter hvert til Oslo og en studietilværelse bestående av hard festing og flyktige forhold.

Fortidshistorien handler om forholdet mellom Charlottes bestemor Anna og søstera Agathe. De vokser opp i Arendal før krigen. Agathe, den vakreste og sarteste av dem, blir sveket av kjæresten og synker inn i depresjonen. Hun klarer etter hvert sånn noenlunde å finne veien tilbake til livet, men så skjer det noe mellom søstrene som skal få fatale konsekvenser. Agathe dør og Anna blir sittende igjen med sorgen og skyldfølelsen. To generasjoner senere ser det ut som om historien på sett og vis skal gjenta seg…

Da Ordsamleren kom til biblioteket i fjor vår, var min første tanke at vi nå endelig har fått en norsk Kate Morton. Med sine parallelle historier kan Ordsamleren nemlig minne om en Morton-roman. I motsetning til Morton, synes jeg imidlertid at Strøm får mye ut av nåtidshistorien. Den er ikke bare et alibi for den langt viktigere fortidshistorien. Nei, Strøms nåtidshistorie har kjøtt på beinet. Spesielt godt likte jeg skildringa av Charlottes sorg over tapet av sin beste venn, og av den ensomheten, desperasjonen og angsten hun føler i Oslo. Hva angår fortidshistorien, lider nok den under en litt melodramatisk slutt, og den hadde nok også tjent på en litt strammere komposisjon. Historien er nemlig litt vinglete. Alt i alt synes jeg likevel at Ordsamleren er en hederlig debut. Anbefales!

Kari Brenden-Bech, tidligere publisert i Karis bokprat

Anna Bache-Wiig: Det aller fineste

Det aller finesteDet aller fineste er en oppvekstroman fra Oslo på 80-tallet. Bokas hovedperson er Marte som går på ungdomsskolen. Marte er ei helt vanlig ungjente fra en helt vanlig familie. Hun er skoleflink, har to gode venninner, men livet i den lille vennegjengen er preget av uro, av små konflikter og maktkamp, og denne rivaliseringa varsler på sett og vis den uheldige utviklinga handlinga etter hvert får. For plutselig en dag endrer alt seg for Marte. Fra det ene skoleåret til det neste blir hun sviktet av bestevenninna si, frosset ut og faller plutselig helt utenfor det sosiale fellesskapet. Som det klassiske mobbeofferet står hun plutselig helt alene…

Begynnelsen av boka var litt treg, men spenningen tar seg snart opp og etter hvert blir det godt driv i fortellinga. Boka handler om hvordan det er å være ung, om å passe inn og om hvor lite som skal til for å falle utenfor. Det aller fineste gir et godt innblikk i tilværelsen som tenåring på slutten av 80-tallet, og selv om dette ikke akkurat er stor litteratur, så er det likevel ei flott skildring av ei vanskelig ungdomstid.

Litt om forfatteren: Anna Bache-Wiig (f. 1975) er skuespiller og forfatter. Hun debuterte i 2003 med romanen Det aller fineste. Boka fikk gode anmeldelser og ble tatt godt imot av publikum. I 2005 kom hennes andre roman, Sommernattsdrømmen, og i 2009 Lasses hus. I 2010 ga Anna Bache-Wiig ut si første billedbok Don Fridtjof. Boka er illustrert av Lisa Aisato.

Kari Brenden-Bech

Agate Øksendal Kaupang: Å holde pusten

Å holde pustenAgate Øksendal Kaupang (f. 1993) debuterte som forfatter i fjor, bare 20 år gammel, med romanen Å holde pusten. Forfatteren er oppvokst i Kristiansand og på Østlandet, og har blant annet gått på forfatterstudiet på Bø.

Å holde pusten handler om en familie i oppløsning. Hovedpersonen i boka, ei ikke navngitt ungjente, må ta seg av familien sin fordi mora er bipolar og enten er ute og flyr etter menn eller er deprimert og ligger og sover. Faren forlot dem i sinne like etter at hovedpersonens lillesøster Emilie ble født og han oppdaget at han ikke var barnefaren. Det står dårlig til med den lille familien: De har dårlig råd, dårlig kosthold og det er ingen som følger opp barna i hjemmet, i barnehagen og på skolen. Ved å skjule de største bristene for barnevernet og for omverdenen, klarer de likevel å holde sammen. Morens levesett og den omsorgssvikten hun utsetter døtrene for, får imidlertid konsekvenser for de to barna, som etter hvert utvikler atferdsvansker og begynner å leve nokså utsvevende liv…

Å holde pusten er en sterk debut og ei flott skildring av en oppvekst på skyggesiden og av en familie i oppløsning. Språket i boka er godt, det flyter fint, og det er i det hele tatt lite å utsette på teksten. Også person- og miljøskildringene er gode. Bildet av den lille familien er faktisk så levende at man automatisk begynner å lure på hvor mye av dette som egentlig er selvopplevd. Å holde pusten tar for seg ei viktig problemstilling, omsorgssvikt ved psykiske lidelser. Boka er veldig god og den anbefales varmt!

Bibliotekar Kari Brenden-Bech, tidligere publisert i Karis bokprat

Neil Gaiman: Havet i enden av veien

Havet i enden av veienNeil Gaiman (1960) er opprinnelig fra Hampshire i England, men bor i dag i USA. Hans gjennombrudd som forfatter kom med tegneserien The Sandman som ble utgitt i årene mellom 1988 og 1996. I dag er Gaiman et stort navn innen fantasy og science fiction. Gaiman har skrevet en rekke romaner for barn, unge og voksne, foreløpig er syv av dem oversatt til norsk: Coraline, Stjernestøv, Ulvene i veggen, Odd og frostkjempene, Kirkegårdsboken, Amerikanske guder og Havet i enden av veien. Sistnevnte er Gaimans andre voksenroman.

Havet i enden av veien er skrevet i jeg-form, og fortelleren er nokså upålitelig. Den middelaldrende hovedpersonen har nettopp vært i begravelsen til et familiemedlem og kjører rundt på måfå til han plutselig innser at han er på vei til barndomshjemmet sitt. Han kjører forbi og ender ved huset i enden av veien. I barndommen hans bodde det tre generasjoner Hempstock der: 11-årige Lettie, hennes mor og mormor. På gården finner hovedpersonen den eldste Hempstock-kvinnen, og mens han sitter og venter på teen han er tilbudt, vekkes minnet om barndommen til live. Hovedpersonen er igjen 7 år gammel.

Havet i enden av veien er en oppvekstskildring utenom det vanlige. Som 7-åring er hovedpersonen en ensom, men klok liten gutt, og fortellinga åpner med den fødselsdagen da alle gjestene uteble. Like etter havner familien i økonomisk uføre, moren begynner å jobbe og rommet til hovedpersonen leies ut. Leieboeren begår etter kun kort tid selvmord på grensen til huset ved enden av veien. Denne hendelsen forstyrrer balansen mellom vår verden og den bortenfor, og hushjelpen fra helvete dukker opp. Historien ses gjennom øynene til en 7-åring som mangler det voksne overblikket, og fortellinga får dermed en fryktelig foruroligende undertone.

Jeg måtte bruke noen dager på å fordøye denne historien. Den er som så mange før meg har sagt både sterk og klok, og den handler kanskje mest av alt om hvordan krisesituasjoner kan oppleves i barndommen. Så selv om jeg synes at forfatteren innimellom overdriver bruken av fantastiske innslag, så gir historien til syvende og sist likevel et magisk bilde av en ulykkelig barndom. Boka minner på mange måter om ungdomsboka Coraline, hvor hovedpersonen finner et uhyggelig speilbilde av familien sin på den andre siden av veggen – i den andre familien er alle onde og har øyne av knapper. Så hvis du liker fantasy bør du absolutt få med deg Havet i enden av veien, som er en skremmende men vakker oppvekstskildring.

Kari Brenden-Bech, tidligere publisert i Karis bokprat