Oppvekst

Skamløst ærlig

Den grafiske biografien Gender Queer av Maia Kobabe er et must. Boka forteller om den ikke-binære forfatterens søken etter egen kjønnsidentitet. Vi følger Maia fra barndommen, gjennom hele ungdomstiden og inn i voksenlivet. Boka tar for seg det vide spekteret av kjønnsidentiteter som forfatteren skal innom før hen finner seg selv i lhbtq-spekteret. Forlaget presenterer boka slik:

In 2014, Maia Kobabe, who uses e/em/eir pronouns, thought that a comic of reading statistics would be the last autobiographical comic e would ever write. At the time, it was the only thing e felt comfortable with strangers knowing about em. Now, Gender Queer is here. Maia’s intensely cathartic autobiography charts eir journey of self-identity, which includes the mortification and confusion of adolescent crushes, grappling with how to come out to family and society, bonding with friends over erotic gay fanfiction, and facing the trauma of pap smears. Started as a way to explain to eir family what it means to be nonbinary and asexual, Gender Queer is more than a personal story: it is a useful and touching guide on gender identity–what it means and how to think about it–for advocates, friends, and humans everywhere.

Jeg er ikke noen spesialist på temaet og følte at jeg lærte mye underveis. Boka har flotte, duse tegninger og god leselig skrift. Persongalleriet er deilig annerledes og språket er relativt enkelt. Dette er ikke bare ei bok som ethvert skolebibliotek med respekt for seg selv må ha i samlinga, men også ei som du selv bør få med deg. Skamløst ærlig fordomsdreper! Anbefales varmt!

Bibliotekari

  • Maia Kobabe
  • Gender Queer
  • Lion Forge. 2019
  • Grafisk sakprosa for ungdom og voksne
  • 239 s.

Den norske drømmen

Det er skrevet mange fine bøker med innvandrerperspektiv de siste årene. Den norske drømmen av Kadafi Zaman er en av dem. Zaman er journalist for TV2, har røtter i Pakistan og boka er en selvbiografi.

I Den norske drømmen forteller Zaman om oppveksten sin, om foreldrene sine, om hva integrering har betydd for ham, om Pakistan, Norge og om karrieren sin som journalist. Zaman har dekket både krig og katastrofer og for meg fremsto boken som litt macho, uten at jeg legger noe negativt i det. Jeg tror bare at man må være litt hardhudet for å jobbe i utsatte områder. Dette sier forlaget om boka:

Den kjente TV2-journalisten Kadafi Zaman har levd et eventyrlig liv. Han har jaget gangstere og blitt overfalt under revolusjoner, han har dekket de grusomste katastrofer og blitt kastet på cella i sin evige jakt etter nyheter. Hvis faren hans hadde tenkt annerledes, kunne Kadafi blitt bonde i Punjab i Pakistan. For 50 år siden valgte faren heller å flytte til Norge. Her jobbet han doble skift for å sikre en fremtid for barna sine. Kadafi Zaman forteller om sin pakistanske bakgrunn, og hvordan den har preget ham, og av og til gitt ham andre innganger til nyhetene. I denne fargerike og personlige beretningen forteller Kadafi med varme og innlevelse om det han kommer fra og det han brenner for: å formidle nyheter til det norske folk. Det er en fortelling om livets tilfeldigheter og en sterk kjærlighetserklæring til det norske samfunnet.

Den norske drømmen er ei relativt lettlest bok med en medrivende historie som du lærer mye av. Boka kan minne litt om Abid Rajas Min skyld og passer utmerket for nysgjerrige gutter og jenter som vil lese om noe virkelig (spennende). Den passer til alle typer lesing, også til en fordypningsoppgave. Hvis du har lyst til å bli journalist, må du bare lese den!

  • Kadafi Zaman
  • Den norske drømmen
  • Sakprosa, voksen
  • Kagge, 2021
  • 193 s.

Besk naturalistisme

Douglas Stuarts Shuggie Bain undersøker alkoholismens ringvirkninger pinlig nøyaktig, ned til hver minste lille avskyelige detalj. Bakteppet for romanen er Glasgow på 80-tallet, ei tid farget av industriell nedbygging, høy arbeidsledighet og utbredt fattigdom. Omveltningen ble en tragedie for mange familier og alkoholisme var utbredt.

Hovedpersonene i boka er Agnes og Shuggie. Shuggie har to søsken. Mora, Agnes, drikker og faren, Shug, som flyr etter damer. Da faren blir lei av drikkinga til Agnes og forlater familien, faller verden i grus. Først for Agnes, deretter for barna hennes. Enda verre går det da Shuggies søsken rømmer og Shuggie blir alene igjen med mora si. Heretter er boka en lang nedadgående spiral.

Shuggie Bain er ei bok som det gjør fysisk vondt å lese. Her er få lyspunkter utenom Shuggie selv. Shuggie er homofil, men ordet homofili brukes sjelden i boka, bare de langt mindre flatterende skjellsordene. Fra barnsben av elsker Shuggie dukker og ponnier, noe som ikke forbigås i stillhet av gutta i gata. Shuggies hverdag består av fysisk og psykisk mobbing, frykt for hva den impulsive mora skal finne på, og sult. Han er i katastrofeberedskap hele tida. Det eneste som gjør at boka er til å holde ut, er beskrivelsen av Shuggie selv og forholdet mellom mor og sønn. For dette er bekmørkt.

Shuggie Bain er en presis skildring av alkoholens ødeleggende kraft og ringvirkningen av Margaret Tatchers høyrepolitikk. Det jeg likte best med boka, er alle de små styggvakre detaljene, som da Shuggie omsorgsfullt plukker gebisset ut av moras munn, og da han holder på å gjøre seg i buksa i frykt i køa for å hente moras trygd. Så selv om det ikke går bra med Agnes, sitter man igjen med et håp om at det i alle fall gjør det for den vakre, feminine gutten som er så full av kjærlighet. For Shuggie er lyset som varmer opp denne bekmørke verdenen. Fantastisk god bok. Løp og lån! 

Litt om forfatteren: Douglas Stuart er oppvokst i Glasgow. Han har kunstutdannelse og jobber i dag i New York som designer. Hans første roman, Shuggie Bain, vant Bookerprisen i 2020 og ble nylig kåret til årets bok og årets debutroman på British Book Awards. Shuggie Bain er til dels biografisk. Stuart har nylig utgitt en ny roman.     

Biblioteket har boka på norsk og på engelsk.

Bibliotekari

  • Douglas Stuart
  • Shuggie Bain
  • Gyldendal, 2021
  • Roman, voksen
  • 452 s.

Oppvekst på livets skyggeside

Er du en av dem som liker historier fra virkeligheten? I så fall anbefaler jeg et knippe oppvekstskildringer fra livets skyggeside. Det er ikke helt mørk her. Det går bra med de fleste personene, og det er jo interessant og lærerikt å lese om miljøer man ikke kjenner så godt til fra før.

Første bok er jeg anbefaler er Hillbilly elegy av J. D. Vance. Boka kom på engelsk i 2016, på norsk i 2017. Den engelske utgaven har vi på biblioteket. Den norske kan du lese i Bookbites. Hillbilly elegy gir innblikk i livet på bunnen av den hvite arbeiderklassen i USA. Boka kan best beskrives som tv-serien UxA i bokform, men med på kjøpet får du en sterk oppveksthistorie og en klassereise. Boka er filmatisert og ligger på Netflix.

I Tara Westovers Educated (2018) skal vi til et lukket prepper- og mormonermiljø på landsbygda i Idaho. Westover var 17 år første gang hun satte sin fot i et klasserom, og boka skildrer en oppvekst i en mormoner-familie, med en psykisk syk, voldelig, kontrollerende far med en fiks idé om at undergangen nærmer seg. Hvordan det amerikanske samfunnet kan tillate at grupper isolerer seg til de grader fra samfunnet, er et mysterium, men kanskje er vi ikke stort bedre i Norge? Educated er ei bok du lærer mye av, samtidig som det er kjekt å lese om ei ressurssterk jente som kommer seg frem i verden på tross av alle prøvelsene. Bokas tittel er illustrerende, veien til frihet går gjennom utdannelse. Biblioteket har boka på norsk og på engelsk.

Også Unorthodox (2012) av Deborah Feldman skildrer en oppvekst i et konservativt religiøst miljø. Denne gangen skal vi til det ultraortodokse jødiske Brooklyn. I likhet med Westover, går Feldmans vei til frihet gjennom utdannelse. Det er derfor ikke så rart at enkelte grupper er motstandere av nettopp det. Unorthodox er ikke like sjokkerende som Educated, men også her lærer du om et miljø du kanskje ikke kjenner til fra før. Boka er filmatisert og ligger på Netflix. Den engelske utgaven finner du på biblioteket. Den norske kan du lese i Bookbites.

Siste bok i denne omgangen er norsk. I Den mørke hemmeligheten i Tysfjord av Ann-Britt Harsem skal vi til et lukket læstadiansk miljø. Dette er en rystende historie om en oppvekst på livets skyggeside. Temaet i denne boka er først og fremst seksuelle overgrep, men også her lærer man mye om et miljø man ikke kjenner. Det Unorthodox, Educated og Den mørke hemmeligheten i Tysfjord har til felles, er at de skildrer omsorgssvikt i lukkede miljøer. På grunn av begrenset kontakt med storsamfunnet, kan det holdes skjult. Lenge.

God lesing!  

Last ned appen, logg inn med Feide via Troms og Finnmark fylkeskommune

Lappjævel!

Om Lappjævel! ikke er den desidert beste boka jeg har lest i år, er den en av de beste. Blant bøkene som kan måle seg er Hidden valley road, Hillbillyens klagesang, Herrene sendte oss hit, Jeg blir borte i mørket , Høgspenning livsfare og Hør her’a. Alle med vidt forskjellige temaer.

Om Lappjævel! sier forlaget følgende:

Samuel begynner på internatskole og havner nederst på rangstigen fordi han er samisk. Han savner foreldrene, samtidig som han prøver å glemme dem, prøver å være mindre samisk. Snart hører han ikke hjemme noe sted lenger. Han plages av medelevene og like mye av lærerne. Helt til han en dag får nok – og rømmer. Men hvor skal han dra? Hva er hjemme – hvor hører han til?

Lenge ble barn i Finnmark tvunget til å flytte på internat som et ledd i fornorskingspolitikken. Samuel i denne fortellingen er en av dem. Nedrejord løfter frem et stykke norgeshistorie det ikke snakkes mye om. Hun spinner en fortelling inspirert av faktiske hendelser som engasjerer, provoserer og berører.

Lappjævel! er egentlig beregnet på barn i alderen 9-12, men boka passer like godt ungdom og voksne. Historien er vond. Fra det øyeblikket Sammol setter foten sin innenfor internatskolen, forandres livet hans til et helvete. Han har ikke vært der lenger enn en halv time, før en av romkameratene, en kvensk gutt, får de andre barna til å pisse i senga hans. Dette setter standarden for oppholdet. De samiske elevene står nederst på hierarkiet, under de kvenske og de norske, og Sammol har ingen andre å støtte seg til enn en av lærerne, som har lært seg litt samisk for å avhjelpe den håpløse situasjonen til de samiske elevene som ikke forstår noe som helst, fordi all undervisning er på norsk. Både rektor og de andre voksne slår hardt ned på hvert eneste lille tilløp til å snakke samisk. Det er forbudt.

Jeg skal ikke røpe hva som skjer videre i boka, men historien er troverdig. Ikke alle karakterene er like komplekse, likevel må de mest endimensjonale være akkurat slik de er, fordi systemet avfødte ondskap. Det jeg liker aller best ved historien er fremstillingen av Sammol. Han holder motet oppe på tross av alle påkjenningene. Han lar seg ikke knekke. Men til tross for sin styrke, ødelegges identiteten hans likevel. Han passer ikke lenger inn noen steder.

Lappjævel! gir oss en perfekt oppskrift på fremmedgjøring, og er medrivende, treffende og effektiv i sin skildring av fornorskningspolitikken i forrige århundre.

Legg merke til at forlaget bruker Sammols fornorskede navn Samuel i forlagsbeskrivelsen. Ikke bare er det pinlig, det viser også hvor langt vi er kommet.

Bibliotekari

  • Kathrine Nedrejord
  • Lappjævel
  • Aschehoug, 2020
  • Roman (barn, ungdom, voksen)
  • 198 s.

Superspennende og lettlest

Jente (17) ikke savnet av Camilla Sandmo har true crime-oppbygging og kan minne om Courtney Summers Sadie. Mens Summers nøster opp i historien gjennom podcasts, bruker Sandmo Messenger og Facebook som virkemiddel.

Kristiane forsvinner sporløst da hun er 17, men ingen savner henne før Beatrice, niesen hennes, begynner å nøste i saken mange år senere. Gjennom Facebook- og Messenger-innlegg får vi innblikk i Beatrices undersøkelse. Kristianes egen historie rulles ut i en førstepersonfortelling. Synsvinkelen skifter fra kapittel til kapittel mellom Beatrices undersøkelse og Kristianes fortelling.

Etter at faren til Kristiane dør, går familien i oppløsning. Mora er psykisk syk og tror at Kristiane er skyld i alle ulykker, også farens død. Kristiane, som ikke føler seg forstått verken av mora eller av søsteren si, flytter i et kollektiv. Alt går sin skjeve gang helt til Kristiane får ei ny venninne som får stor innflytelse på livet hennes. Men hvor ble det egentlig av Kristiane?

Jente (17) ikke savnet er vond å lese, samtidig som man blir så grepet av historien at det er vanskelig å legge boka fra seg. Historien har kul oppbygging og godt driv, og boka anbefales for de av dere som liker superspennende historier med uventede vendinger.

Bibliotekari

  • Jente (17) ikke savnet
  • Camilla Sandmo
  • Roman, ungdom
  • Vigmostad Bjørke, 2021
  • 268 s.

Amy Giles: Nå er alt

Wow. For ei bok! Hvorfor i all verden har jeg ikke lest denne før? Jeg er søkkimponert, og lykkelig. Nå er alt er en sjelden god leseopplevelse.

Familien McCaualey er perfekt. På overflaten. Men bak fasaden skjuler det seg en stygg hemmelighet. Faren i huset er en kontrollfrik som ikke nøyer seg ord når han ikke får det som han vil. Han slår og sparker. Vold er en del av hverdagen til den lille familien på fire.

Hovedpersonen i boka er Hadley. Hadley går siste året på high school og er en tilsynelatende veltilpass tenåring. Men som så mange andre i sin situasjon, skjuler Hadley slagene, sparkene og blåmerkene for omgivelsene sine. Ingen må vite.

Boka er bygd opp etter mønsteret nå og da. Vi har en nåtidshistorie og en fortidshistorie, og fortidshistorien kulminerer i flyulykken som nåtidshistorien starter med. På denne måten bygges det opp en spenning i boka. Hva skjedde egentlig da familien McCaualeys fly styrtet og mora og faren til Hadley mistet livet?

Hadley er eneste overlevende etter ulykken, hun ligger på sykehus, senere på psykiatrisk avdeling fordi hun ikke takler traumet. Nåtidshistorien handler altså om Hadleys vei tilbake til livet.

Fortidshistorien handler om det som skjedde forut for ulykken. Om Hadleys kjærlighetsforhold til Charlie, om omsorgen for lillesøstera Lila, om forholdet til mora og om faren, som bare blir verre og verre etter hvert som tida går.

Hovedtemaet i boka er vold i nære relasjoner og personlig synes jeg at faren er veldig godt beskrevet. Det er også mora, som ikke gjør noe med hjemmesituasjonen og som later som hun ikke vet noe om volden som Hadley utsettes for og som drukner sorgene sine i alkohol. Nå er alt er en rystende ungdomsbok. Denne MÅ du bare lese!

 

Bibliotekari

Amy Giles
Nå er alt
Roman, ungdom
Oversatt av Fartein Døvle Jonassen
Gyldendal, 2018
383 s.

Neda Alaei: Dette er ikke oss

Dette er ikke oss er ei ungdomsbok om omsorgssvikt. Men i motsetning til mange andre bøker med dette temaet er det lys i enden av tunellen i denne historien. Nettopp dette er det jeg liker så godt med boka, at det ikke er bekmørk og at det går bra selv om alt synes håpløst i utgangspunktet.

Sanna går på ungdomsskolen. Mora er død og faren har sunket inn i mørket. Han klarer ikke å ta seg av Sanna og alt faller på henne: rydding, rengjøring, innkjøp og måltider. At Sanna må ta seg av faren sin, går ut over livet hennes. Hun mister kontakten med bestevenninna si Mie, som får en ny bestevenn, og hun synker ned i skolens pariakaste.

Men så begynner det en ny gutt i klasses, Yousef. Yousef viser Sanna interesse etter at han oppdager at de har en felles interesse, fotografering. Samtidig synes det som om han er flau over å vise seg sammen med henne. Han henger mest sammen med guttene i klassen, Mie og Mitra, Mies nye venninne. Både Mitra og Sanna forelsker seg i Yousef og trekantdramaet er et faktum.

Neda Alaei, bildet er lånt fra Gyldendal

Dette er ikke oss er ei nydelig lita bok om livets mørkeside. Som tittelen sier, har ting gått i oppløsning. «Dette er ikke oss» henspeiler i så måte både på Sanna, faren og på forholdet til Mie. Sanna er imidlertid en sterk karakter. Hun klarer seg selv når det er som vanskeligst. Men hun er jo fortsatt et barn, og det er ikke meningen at barna skal ta seg av foreldrene sine.

Dette er ikke oss passer både til lystlesing og til fordypningsoppgaven på vg3. Lettlest bok som anbefales på det sterkeste. Løp og lån!

  • Neda Alaei
  • Dette er ikke oss
  • Gyldendal, 2019
  • Roman, ungdom
  • 190 s.

 

En moderne klassiker

9788203363290

Det er kanskje litt drøyt å kalle ei bok en moderne klassiker året etter at den er utgitt. Men jeg gjør det likevel. Maria Kjos Fonns Kinderwhore er nemlig så fantastisk godt skrevet, med så mange presise og gode observasjoner fra begynnelse til slutt at det er umulig å ikke la seg imponere. Bare hør på denne begynnelsen:

Hanskene til mamma var av skinn, de kjentes som huden hennes. De var myke, med noen små rynker i læret. Jeg prøvde å se for meg at de var bleke, med negler og blodårer. Jeg var sju år, det var formiddag, mamma sov. Jeg tok den ene hansken i hånda, gikk ut i den grå lufta, det blåste, men hansken var varm i hånda mi. Hvis jeg konsentrerte meg, syntes jeg at jeg kunne kjenne pulsen hennes slå gjennom skinnet. Vi gikk til butikken, gjennom veiarbeid og eksos og tåke, jeg kjøpte en bolle i kiosken, spiste den i den våte lufta mens jeg holdt hansken med den andre hånda. Jeg fikk melis i ansiktet og lot hansken tørke den bort. Det var lørdag, og mamma og jeg gikk sammen gjennom tåka.

Bedre beskrivelse av fravær skal man lete lenge etter. Boka er full av denne typen bilder, som både beveger og sjokkerer.

Charlotte har ei mor som er pillemisbruker. Hun sover det meste av tiden og når hun ikke sover er hun ute på leit etter en mann. Mennene blir aldri lenge. De forsvinner stort sett før Charlotte har rukket å bli kjent med dem.

Da Charlotte er 12 år, får mora en kjæreste som forgriper seg på Charlotte. Fraværet av en forsørger og seksuelle overgrep driver Charlotte over i rusens verden. Veien tilbake til en normalisert hverdag blir lang og kronglete.

Kinderwhore er satt sammen av korte, fortettede bilder av en barndom og oppvekst på livets mørkeside. Romanen er sjokkerende, jeg tror aldri jeg har lest ei bok som er så kompromissløs i sin beskrivelse av fravær, omsorgssvikt og overgrep. Kinderwhore er kanskje litt krevende, så den anbefales for den litt mer erfarne leseren. Boka egner seg særlig godt til fordypningsoppgaven på vg3.

  • Kinderwhore
  • Maria Kjos Fonn
  • Roman, voksen
  • Aschehoug, 2018
  • 228 s

Brynjulf Jung Tjønn: Smadra

Smadra er en oppvekstroman som er vondt å lese. Angsten til hovedpersonen setter seg i magen. Man føler skrekken, blir helt skvetten.  Smadra handler om å vokse opp med ei mor som er fysisk utagerende. Hun slår. Hvorfor det er blitt sånn, kan man lese mellom linjene. Den bakenforliggende årsaken hjelper imidlertid ikke hovedpersonen i boka, Oda, som er offer for slagene og sparkene, og som er den som må bortforklare blåmerkene for bestevennen sin, for faren og for læreren på skolen. Oda har det ikke bra, men hva skal hun gjøre når hun er så glad i den som slår?

Boka er skrevet på enkel nynorsk. Setningene er korte. Det er bare en setning per linje og nye avsnitt starter på ny side. Dermed blir også sidene luftige. Smadra passer dermed godt for deg som ikke liker så mye tekst, men som samtidig er opptatt av at innholdet skal ha mening.

Smadra har i likhet med Tjønns Brageprisvinner Så vakker du er en sterk historie. Begge bøkene er knallgode og anbefales herved varmt.

Litt om forfatteren: Brynjulf Jung Tjønn (1980) er norsk forfatter. Han debuterte i 2002 med Eg kom for å elske. Siden har han skrevet en rekke romaner og fortellinger for barn, ungdom og voksne.

  • Smadra
  • Brynjulf Jung Tjønn
  • Roman, ungdom
  • Flamme, 2018
  • 112 s.

Emily Fridlund: History of Wolves

History of Wolves var kortlistet til Bookerprisen i fjor og er ei av de beste bøkene jeg har lest så langt i år. Det er ikke så mye fart og spenning i denne boka. History of wolves er av den mer stille typen, men historien lever videre i deg og slipper ikke taket på lenge. Her er det mye å tygge på.

Hovedpersonen i History of Wolves er Linda. Historien er fortalt retrospektivt. Linda ser tilbake på hendelsene det året hun var fjorten, og historien ses til dels i etterpåklokskapens lys.

Linda er den venneløse outsideren. Hun vokser opp på et tidligere kollektiv i Minnesota, et godt stykke fra nærmeste landsby. Foreldrene lar henne seile sin egen sjø, så da hun får tilbud om å være barnevakt for Paul, hvis familie synes perfekt, slår Linda til.

For første gang på mange år finner Linda en mening i tilværelsen. Hun tilbringer mesteparten av tida hos Patra og Paul, og til tross for at det er noe som ikke stemmer med Paul, reagerer ikke Linda…

Viktige motiver i boka er ensomhet og utenforskap, skyld er imidlertid det mest sentrale temaet. Er vi skyldige i det vi ikke gjør? Parallelt med historien om Paul fortelles historien om en av Lindas lærere, som blir uskyldig dømt for overgrep mot ei jente på skolen. Han har ikke gjort noe, men er likevel lettet over dommen, for i fantasien er han skyldig. Paul foreldre frikjennes på sin side på religiøst grunnlag for noe de har gjort – unnlate å søke legehjelp for sønnen sin.

History of Wolves er en sterk og klok historie som gjør inntrykk. Ei nydelig bok som du absolutt bør få med deg!

Litt om forfatteren: Emily Fridlund har doktorgrad i litteratur og kreativ skriving. Hun har skrevet en rekke noveller. History of Wolves er hennes første roman.

  • Emily Fridlund
  • History of Wolves
  • Weidenfeld & Nicolson, 2017
  • Roman, voksen
  • 275 s.

 

 

 

Fengslende kjærlighetsroman

I etterordet til It ends with us, sier Colleen Hoover at alle de tidligere romanene hennes er rene underholdningsromaner. Hun skriver hverken for å oppdra, påvirke eller informere. It ends with us er imidlertid annerledes. Her ønsker hun å sette ord på noe hun selv har opplevd – vold i nære relasjoner.

Hovedpersonen i It ends with us er Lily. Lily vokser opp i en familie hvor vold er en del av hverdagen. Mora mishandles kontinuerlig av faren, men velger å ikke forlate ham. Hun gjør alt hun kan for å skjule og dekke over. Da Lilly i high school-alder oppdager at en av elevene på skolen hennes har flyttet inn i den fraflyttede rønna i nabolaget, forsøker hun å hjelpe ham med mat, varme klær og en dusj i ny og ne. Etter hvert innleder hun et forhold med Atlas, som gutten heter. Men faren setter en stopper for forholdet da han tar dem på fersk gjerning.

Noen år senere flytter Lily til Bosten. Etter farens begravelse møter hun Ryle, en dødskjekk kirurg. Ryle og Lily blir kjærester, men Ryle har et problem. Han tyr til vold når han blir sinna. Samtidig dukker Atlas opp i livet hennes igjen…

It ends with us ble kåret til årets kjærlighetsroman i Goodreads i 2016. Boka er både lettlest og underholdende, samtidig som den tar for seg et tema man helst ikke snakker om, vold. Historien er fortalt i førsteperson i presens. På denne måten får vi en nærhet handlinga, samtidig som vi blir godt kjent med Lily. Hendelsene fra ungdommen får vi innblikk i gjennom Lilys dagbok, som hun leser gjennom underveis i historien.

It ends with us er både fengslende og tankevekkende og anbefales for de av dere som liker legeromaner.

  • It ends with us
  • Colleen Hoover
  • Roman, voksen
  • Språk: engelsk
  • Simon & Schuster, 2016
  • 376 s.

 

Annerledes roman om kjærlighet og sorg

Adam Silveras History is all you left me føyer seg fint inn rekken av nye, spennende ungdomsromaner som tar for seg homofili. Men i motsetning til de fleste andre romaner som behandler temaet, er ikke dette noen komme-ut-av-skapet-historie. Det betyr ikke at alt er like enkelt for hovedpersonen, Griffin. Han og bestevennen, Theo, åpner seg for hverandre samtidig og blir kjærester. Men når Theo er ferdig med high school og flytter til California, slår Griffin opp. Theo får seg ny kjæreste før han plutselig dør i en ulykke. Griffins verden raser sammen.

Hovedtemaet i History is all you left me er sorg. Psykiske lidelser får også en plass i romanen. Griffin, som har en tvangslidelse, klarer hverken å forsone seg med tapet av sin første, store kjærlighet eller med Theos nye kjæreste. Han føler seg sveket, selv om det var han selv som slo opp. Som en del av sorgprosessen reiser han likevel fra New York til California sammen med Theos kjæreste. Her lærer han mer om seg selv og Theo.

History is all you left me er en litt annerledes historie om sorg. Det er selvsagt vondt å lese om all smerten Griffin føler, likevel er ikke dette noen deprimerende roman. Griffin klarer å forsone seg med fortida si og med savnet av Theo, og han går til slutt videre.

Bokas styrke ligger etter mi mening i måten homofilien er behandlet. Hovedpersonene kommer fra New York, en by som er så stor at man ikke nødvendigvis føler seg annerledes selv om man ikke er helt A4. Dermed blir ikke det å være annerledes noe stort tema i denne boka. For Theo og Griffin er ikke homofili noen stor sak. Heller ikke for foreldrene deres. Dermed blir kjærlighetshistorien mellom Griffin og Theo som enhver annen kjærlighetshistorie, hvor frykten for å bli avvist er større enn frykten for å stå frem som homofil. En nydelig og annerledes historie om sorg og kjærlighet.

  • Adam Silvera
  • History is all you left me
  • Roman, ungdom
  • Simon & Schuster, 2017
  • 294 s.

    Bibliotekari

Vakkert, men mørkt: Alt det lyse og alt det mørke av Brynjulf Jung Tjønn

Gravide Hildegunn møter mor si, Vibeke, på en institusjon. Hun har ikke sett henne på mange år. Møtet får Vibeke til å tenke på oppveksten sin i ei bygd på Vestlandet. Mora er borte, faren alkoholiker. Forholdet mellom far og datter er varmt og nært, men det er mye som ikke er på stell i hjemmet. En ulykke fører til at Vibeke skilles fra faren sin. Hun vokser opp hos tanta, i et kjærlighetsløst, rigid hjem.

Det er mye mørke i Alt det lyse og alt det mørke, men boka er likevel vidunderlig vakker. Hva er det som gjør oss til den vi er? Hvordan påvirker de nære relasjoner oss? Alt det lyse og alt det mørke er en oppvekstroman hvor et av temaene er alkoholisme. Boka er skrevet på et enkelt nynorsk, med lite tekst på hver side. Alt det lyse og alt det mørke anbefales spesielt til fordypningsoppgaven på vg3 sammen med f.eks. Meg eier ingen av Åsa Linderborg.

Litt om forfatteren: Brynjulf Jung Tjønn (f. 1980) er litteraturkritiker og forfatter. Han debuterte i 2002 med Eg kom til å elske. Siden har han skrevet en rekke romaner for barn, ungdom og voksne.

  • Brynjulf Jung Tjønn
  • Alt det lyse og alt det mørke
  • Roman, voksen
  • Cappelen Damm, 2017
  • 298 s.

Bibliotekari

Elizabeth Strout: Jeg heter Lucy Barton

I en kort, fortettet roman på knappe 180 sider møter vi Lucy Barton, en gift kvinne med to barn som lever i New York på 1980-tallet. Det er Lucy selv som forteller, eller prøver å gjøre det. Fortellingen er full av tidshull og viser bare bruddstykker av hennes fortid. Det tilbakeholdne preger i sterk grad både Lucy som person og fortellemåten, og utfordrer leseren til å gå inn i både Lucys her og nå og hennes fortid.

Tidshullene oppstår ikke fordi Lucy er en upålitelig forteller; hun minnes bare ikke klart sin egen fortid. På nåtidsplanet er hun innlagt på sykehus, uten at vi helt får vite hva som feiler henne. Ni uker varer sykehusoppholdet, og i løpet av denne tiden kommer moren på besøk. De to har ikke sett hverandre på flere år. Gjennom deres forsøk på samtaler trer konturene av barndommen fram; en barndom preget av omsorgssvikt, stor fattigdom og utenforskap. Kommunikasjonen mellom mor og datter er på ingen måte åpen, men trass den ordknappe formen aner vi både Lucys fortid og kjærligheten mellom de to. For begge gjelder det å holde ryggen rak. Elizabeth Strout makter på mesterlig vis å få fram hvordan det usagte eller det trivielle kan gjemme lag på lag med mening.

Romanen anbefales på det varmeste både som leseopplevelse og som et verk det går an å arbeide med i en litterær analyse.

Forfatter: Elizabeth Strout
Tittel: Jeg heter Lucy Barton
Forlag: Press, 2017
Sjanger: Skjønnlitteratur, voksen
Sider: 179

Kirsten E. Larsen