Oppvekst

Elizabeth Strout: Jeg heter Lucy Barton

I en kort, fortettet roman på knappe 180 sider møter vi Lucy Barton, en gift kvinne med to barn som lever i New York på 1980-tallet. Det er Lucy selv som forteller, eller prøver å gjøre det. Fortellingen er full av tidshull og viser bare bruddstykker av hennes fortid. Det tilbakeholdne preger i sterk grad både Lucy som person og fortellemåten, og utfordrer leseren til å gå inn i både Lucys her og nå og hennes fortid.

Tidshullene oppstår ikke fordi Lucy er en upålitelig forteller; hun minnes bare ikke klart sin egen fortid. På nåtidsplanet er hun innlagt på sykehus, uten at vi helt får vite hva som feiler henne. Ni uker varer sykehusoppholdet, og i løpet av denne tiden kommer moren på besøk. De to har ikke sett hverandre på flere år. Gjennom deres forsøk på samtaler trer konturene av barndommen fram; en barndom preget av omsorgssvikt, stor fattigdom og utenforskap. Kommunikasjonen mellom mor og datter er på ingen måte åpen, men trass den ordknappe formen aner vi både Lucys fortid og kjærligheten mellom de to. For begge gjelder det å holde ryggen rak. Elizabeth Strout makter på mesterlig vis å få fram hvordan det usagte eller det trivielle kan gjemme lag på lag med mening.

Romanen anbefales på det varmeste både som leseopplevelse og som et verk det går an å arbeide med i en litterær analyse.

Forfatter: Elizabeth Strout
Tittel: Jeg heter Lucy Barton
Forlag: Press, 2017
Sjanger: Skjønnlitteratur, voksen
Sider: 179

Kirsten E. Larsen

Advertisements

Fantastisk ungdomsbok

Julie Buxbaums Tell me three things var på lista over beste ungdomsbøker i Goodreads Choice Awards i 2016. Jeg likte boka veldig godt, og kastet med derfor selvsagt over hennes siste roman, What to Say Next, da den kom for noen uker siden. Jeg ble ikke skuffet. What to Say Next kan best beskrives som en krysning mellom Nicola Yoons Verden er en boble og Jennifer Nivens Dager med blå himmel. Ei fantastisk bok som jeg med glede anbefaler videre.

Hovedpersonene i What to Say Next er Kit Lowell og David Drucker. Kit er en veltilpasset tenåring, men hun sliter med sorg etter farens død. David er skolens enstøing og han holder seg stort sett for selv. Etter farens død klarer ikke Kit å forholde seg til lystigheten til venninnene sine lenger, så hun tilbringer lunsjpausen sammen med David, som av en eller annen grunn sier akkurat de rette tingene. Kit og David blir gode venner og snart beveger vennskapet seg over i noe mer.

David har Asperger syndrom og det er ikke alltid like lett å forstå han. Han er uhyre intelligent, men sliter sosialt. Han har imidlertid et stort hjerte og han forsøker virkelig å forstå konteksten og sette seg inn i andres følelser. I den grad diagnosen hans er noe problem, er det andre som lager problemet…

What to Say Next er en medrivende roman som tar for seg viktige tema som sorg, døden, mobbing, isolasjon og identitet. Persongalleriet i boka er flott, særlig herlig er beskrivelsen av David, som av og til gjør noen skikkelig pinlige, sosiale blundere. Historien er spennende og boka kan skilte med en overraskende vri på slutten. What to Say Next er kort sagt ei fantastisk bok. Løp og lån!     

Litt om forfatteren: Julie Buxbaum, tidligere advokat, debuterte med The Opposite of Love i 2008. I 2009 kom After you. Tell me three things (2016) er hennes første bok for ungdom. What to say next kom nå i sommer.

Forfatter: Julie Buxbaum
Tittel: What to Say Next
Forlag: Delacorte, 2017
Målgruppe: Ungdom
Sider: 292

 

  

 

 

Sterk kost

Per Knutsens Broren til Hugo er usedvanlig sterk kost. Handlinga i boka er lagt til en liten gård på norskekysten i etterkrigstida. Vi følger Erkki, broren til Hugo, gjennom oppveksten. Faren til Hugo drikker og går ikke av veien for å straffe kona og barna med fysisk vold. Også mora er kald og voldelig. Oppveksten til Erkki og Hugo preges med andre ord både av vold og alkoholisme. Når det blir klart at Hugo, Erkkis bror er homofil, forsøker foreldrene alle mulige slags «kurer». Den ene verre enn den andre…

Broren til Hugo er en sterk leseopplevelse og en fantastisk god roman. Boka skildrer de fattigslige kårene mange vokste opp under på bygda i Norge i etterkrigstida, samtidig som den viser hvor vanskelig det var å være annerledes og homofil. Det er lett å glemme at homofili var forbudt her i landet helt frem til begynnelsen av 70-tallet, og at det før den tid ofte ble regnet som en styggedom som kunne kureres.

Broren til Hugo anbefales varmt for alle. Den passer særlig godt til forrdypningsoppgaven på vg3 sammen med en annen roman som tar for seg oppvekst i Norge, eventuelt homofili.

Litt om forfatteren: Per Knutsen (f. 1951) har skrevet en rekke romaner og skuespill for barn, ungdom og voksne. Broren til Hugo stakk av med Havmannprisen i 2017.

 

  • Per Knutsen
  • Broren til Hugo
  • Cappelen Damm, 2016
  • Roman, voksen
  • 190 s.

Bibliotekari

Underholdende kjærlighetshistorie i e-postformat

Før avstemninga var avsluttet i slutten av november i fjor, tittet jeg på ungdomsbøkene i kategorien Best young adult fiction i Goodreads choice awards 2016, og merket meg Tell me three things. Boka fikk høy skår, så jeg forventet vel egentlig at den skulle nå høyere enn den 15. plassen den endte opp på. Men plassering til tross, boka er god og den anbefales herved varmt.

Ungjenta Jessie har mistet mora si i kreft. Faren har giftet seg på nytt og Jessie må flytte fra Chicago til Los Angeles, hvor den nye stemora bor sammen med sønnen sin, som er jevngammel med Jessie. Stemora er rik, svært rik, og møtet med den nye, kostbare privatskolen blir litt av kultursjokk for Jessie, som langt fra får noen enkel start i LA. Men så en dag skjer det plutselig noe uventet. Jessie mottar en e-post fra en ukjent avsender, Sombody/nobody. SN vil det beste for Jessie, han anbefaler henne venner og kommer med velmente råd, og brevvekslinga blir starten på et vennskap som etter hvert beveger seg over i noe annet. Men hvem er denne SN, og er han nå egentlig så interessert i å møte Jessie ansikt til ansikt?

Tell me three things kan skilte med viktige temaer som bearbeiding av sorg, kjærlighet og mobbing, og boka har svært gode person- og miljøkarakteristikker: Det snobbete miljøet på Jessies nye privatskole er sikkert tegnet og konfliktene mellom Jessie, den nye familien og faren er troverdige skildret og lett å leve seg inn i. Jessie er ei sympatisk, løsningsorientert og tøff jente som klarer seg til tross for all motgangen, og som person utvikler hun seg fint i løpet av historien. Personene er i hovedsak ikke stereotype, den fæle stebroren og stemora viser seg etter hvert å være både hjelpsomme og empatiske. Eneste unntak fra regelen er skolens mest populære jente, som ikke har et eneste forsonende trekk.

Det som driver historien i boka fremover, er spenninga knyttet til SNs identitet. Gjetter Jessie rett og vil de noensinne møtes? Om ikke løsninga på mysteriet kommer som noe stort sjokk, inneholder oppklaringsscenen en overraskende vri som jeg fant svært fornøyelig.

Tell me three things er ei realistisk og humoristisk fortelling om å lære seg å leve med sorg, om vennskap og mobbing og om å finne seg selv og kjærligheten. En solid historie som både er spennende og underholdende. Et godt alternativ til John Green.

Litt om forfatteren: Julie Buxbaum, tidligere advokat, debuterte med The Opposite of Love i 2008. I 2009 kom After you. Tell me three things (2016) er hennes første bok for ungdom. Ny ungdomsbok, What to say next, er nylig kommet på engelsk.

Tidligere publisert i Karis bokprat

Ei herlig bok

Da jeg som tiåring skulle begynne på ny skole på et nytt sted, kom jeg til å si at jeg skulle begynne i tredjeklassen under oppropet i skolegården, ikke i fjerde som var det riktige. Dermed havnet jeg i feil klasse, på feil trinn. Etter å ha oppdaget fadesen gikk det i alle fall en halvtime før jeg endelig rakk opp hånda og sa at det hadde skjedd en feil. Og det først etter å ha resonert meg frem til at det var bedre å si fra enn å gå hele året om igjen. Nesten sånn er det med hovedpersonen i Hest, hest, tiger, tiger. Hun svarer feil, ender i de merkeligste situasjoner, men i motsetning til meg blir hun værende.

Hest, hest, tiger, tiger er en direkteoversettelse av det kinesiske ordtaket ”mama huhu”, som betyr noe a la ”kunne vært verre”. Akkurat sånn er livet til hovedpersonen, Honey: ikke helt bra, men kunne vært verre. Honey har hareskår og føler seg langt i fra vakker. Hun har ei hjerneskadet storesøster som krever mye oppmerksomhet, og selv om mora gjør så godt hun kan, faller mye av ansvaret for søstera på Honey. Faren bor et par kvartaler unna. Han går på steroider, driver en eller annen lyssky virksomhet og bommer stadig penger av dattera si. Alt for tidlig har Honey måtte lære seg å ta seg av andre og klare seg selv.

Når Honey svarer feil – eller lyger som hun selv kaller det – er det enten fordi hun trenges annetsteds, ikke vil skape besvær eller rett og slett drives med av situasjonen: Hun blir værende på kinesiskkurset selv om hun egentlig bare skal hente passeren på klasserommet sitt. Og hun går på bussen når sjåføren spør om hun ikke skal være med, selv om hun bare står der og tenker. En slik situasjon er det som fører Honey til hospitset til den dødende Marcel. Han har ingen andre, så hun fortsetter å komme tilbake på besøk.

Honey har et stort hjerte og hun tenker sjelden på egne behov. Hun er strengt tatt ganske forsømt, uten at boka blir sentimental av den grunn. Honey er nemlig sterk. Hun klarer seg selv. Hest, hest, tiger, tiger er ei lun fortelling om ei jente fra en familie litt utenom det vanlige. Boka har mye ironi og humor og er full av ubehagelige situasjoner som Honey selv definerer som ”for mye”: Ting som i utgangspunktet er kult, men som når grensa overskrides bare blir pinlig, som farens muskler:

Far min har svære overarmar. Kolossale, faktisk. Dei er så store at han ikkje kan halde dei rett ned langs sidene. Dei står alltid et stykke ut frå kroppen og strittar som på ein actionhelt, sjølv om det eigentleg ikkje er mykje action i han. Ein gong jobba han som flyttemann, så fekk han vondt i ryggen og slutta. Så vidt eg veit, ser han temmeleg mykkje på tv. Men heldigvis kan han fremdeles løfte vekter på treningssenteret eit par gongar i veka. (5)

Boka er skrevet i førsteperson og det er Honey som er forteller. Vi ser altså verden med barnets øyne. Mye av humoren i boka har opphav i den naive fortellerstemmen, som i avsnittet over, hvor vondt i ryggen og løfte vekter nevnes i samme åndedrag. Som person utvikler Honey seg fint i løpet av fortellinga. Hun lærer etter hvert både å tenke på seg selv og sette grenser for hva hun kan godta av andre, uten at hun blir mindre godhjertet av den grunn.

Hest, hest, tiger, tiger er ei herlig bok som tar for seg viktige temaer som familie, oppvekst og grensesetting. Andre stikkord er søskenkjærlighet og forelskelse. Historien er tragikomisk og jeg fniste meg gjennom store deler av fortellinga. Boka er nydelig oversatt fra dansk til nynorsk av Brit Bildøen. Den er tiltenkt barn i aldersgruppen 9-12 år, men kan godt leses av ungdom og voksne også. Passer for alle mellom 9 og 90.

Litt om forfatteren: Mette Eike Neerlin (f. 1979), dansk forfatter, skriver bøker for barn og unge. Hun debuterte i 2011 med romanen I anden række. Den prisbelønnede Hest, hest, tiger, tiger kom i 2015.

  • Hest, hest, tiger, tiger
  • Mette Eike Neerlin
  • Barn, 9-12 år, 126 s.
  • Samlaget, 2017

Bibliotekari

Drivende god ungdomsroman om homofili

Monika Steinholm (f. 1983) er fra Kvaløya og bor dag i Tromsø. Hun er utdannet litteraturviter og har også et forfatterstudium bak seg. Steinholm debuterte i 2015 med ungdomsboka Fuck verden, om ungjenta Gunn som søker sine røtter etter å ha flyttet til Håkøya sammen med mora si. Den vanskelige andreboka, Nærmere kommer vi ikke, står på ingen måte tilbake for den kritikerroste debutromanen.

Nærmere kommer vi ikke er en frittstående fortsettelse av Fuck verden, men denne gangen er Gunn og Niklas´ roller marginale. Hovedpersonene er Edor og Niklas´ bestevenn, Jens. Andre skoleår på videregående er over. Det er sommer på Kvaløya og Niklas og Gunn som er nyforelskede, bruker enhver anledning til å klå på hverandre. Dette blir smertefullt for Jens som er forelsket i Niklas, og en dag får han nok og reiser til Finnsnes til onkel Torstein og onkel Phil. Men først kommer han ut av skapet. På Finnsnes møter han Edor og kjæresten hans, Beate. En gnist tennes og Edor og Jens utvikler et forhold.

Herlige personkarakteristikker

Personkarakteristikkene i boka er originale og komplekse: Den karikerte beskrivelsen av de homofile onklene som går i de lilla paljettjakkene 80-tallsduoen Bobbysocks brukte i Grand Prix, setter farge på fortellinga. Beskrivelsene av Edor og Jens gir historien dybde: Boka er skrevet i førsteperson og Jens og Edor får tildelt hver sine kapitler. Denne synsvinkelen gjør at vi kommer tett innpå personene, deres tanker og følelser.

Den digre, rødhårede Jens kjører lettmotorsykkel, men er ellers svært forsiktig: Han kan ikke svømme, er redd for blod og er litt for opptatt av hva andre tenker om ham. Skateren Edor bærer på en stor sorg og en nagende skyldfølelse. Han plages av tvangstanker, lever farlig og oppfører seg til tider usmakelig. Når han forelsker seg i Jens kompliseres hans verden ytterligere. Man kunne nok ønske seg en klarere forståelse for Edors melodramatiske oppførsel. Men Edor tenker ikke over hva han gjør, og siden perspektivet er hans, får vi ingen klare svar. Vi må lese mellom linjene.

Intens kjærlighetshistorie

Nærmere kommer vi ikke tar for seg et viktig tema – homofili. Og det er utviklinga av forholdet mellom Edor og Jens som er drivkrafta i denne historien, som er fortalt med både inderlighet og med lun humor. Selve kjærlighetshistorien er intens, fengslende og sår, og personene baler både med egne og andres fordommer:

– Vi ses i morgen, sier Jens.
– I morgen, sier jeg og kysser ham.
(…) Da jeg snur meg, ser jeg det. Trynet til pappa i stuevinduet. Jeg vet ikke hvor lenge han har stått der. Lenge nok ser det ut som. Han er som forsteina. Rører seg ikke, selv om jeg ser rett på ham. Fuck! (210-211)

Nærmere kommer vi ikke har et enkelt, likefrem og ungdommelig språk som er godt tilpasset målgruppa. Imidlertid er historien såpass kompleks og interessant at boka godt kan leses av voksne også.

Populært tema med lokal vri

Det siste året er det utgitt en rekke skeive romaner for ungdom: Leons hemmelighet av Tor Fretheim, Som ild av Sara Lövestam og Simon og Homo Sapiens-agendaen av Becky Albertalli. Samtidig har Skamserien gitt temaet særlig aktualitet gjennom kjærlighetshistorien mellom Isak og Even.

At nord-norske forfattere kan behandle temaet minst like godt som andre, viser Steinholm med Nærmere kommer vi ikke. Boka står på ingen måte tilbake for amerikanske blockbustere som Will Grayson, Will Grayson. Selv om den lokale koloritten ikke gjør temaet i seg selv mer aktuelt, får man en større nærhet til historien fordi den utspiller seg i vårt eget nabolag. Den karikerte skildringa av det erkehomofile onkelparet som arrangerer Finnsnes første Gay Pride, kan nok bli for mye for enkelte. Men denne leseren finner dem både sjarmerende, fargerike og ekte. Finnsnes blir aldri det samme igjen etter denne utgivelsen.

Alt i alt en fengslende historie som både er ektefølt og realistisk.

  • Monika Steinholm
  • Nærmere kommer vi ikke
  • Roman, ungdom, 238 s.
  • Vigmostad & Bjørke, 2016

Bibliotekari, tidligere publisert i Karis bokprat

Maren Uthaug: Sånn ble det

Sånn ble detForfatter: Maren Uthaug
Tittel: Sånn ble det
Originaltittel: Og sådan blev det
Forlag: Bastion
Sider: 222
Sjanger: voksen, skjønnlitteratur

Da Risten er 7 år gammel, tar faren henne med seg og flytter fra Ristens mor, samiske Rihtta, fra Finnmark til Sør-Jylland i Danmark. Risten, som av sin velmenende stemor får det mer danskklingende navnet Kirsten, ser ikke mora si igjen. Men da hun mange år senere selv får barn, kontakter hun mora og reiser til Finnmark på besøk. Gjensynet blir ikke helt som forventet…

Sånn ble det er en historie om oppvekst, identitet og møte mellom kulturer. Visst er Ristens samiske familie ganske dysfunksjonell, men det er nå engang deres kultur hun kjenner og hun tar den med seg på flyttelasset til Danmark sammen med all overtroen bestemora har fostret henne opp på. Konflikten er selvfølgelig et faktum da stemora tar fra henne sølvringen som beskyttelser henne mot underjordiske…

Maren Uthaug ser med skrått blikk på det meste, ikke bare det samiske, og karakteristisk for boka er den litt knappe, konstaterende humoristiske tonen som i avsnittet under, som illustrerer Ristens overtro – frykten for å bli tatt av nordlyset:

Når folk senere hørte at hun hadde nordnorske aner, spurte de ofte om ikke nordlyset var et fantastisk syn. «Jo» svarte hun da og fortet seg til å snakke om noe annet. Sannheten var at hun aldri hadde sett det. Hun var jo ikke helt idiot heller. (24)

Et annet karakteristisk trekk er at egenskaper, karaktertrekk, lyter og laster forstørres til det hyperbolske slik at teksten får et komisk-grotesk skjær.

terningkast 5Sånn ble det er en mørk, men humoristisk roman som passer for de fleste, både ungdom og voksne. Det er ikke akkurat noe glansbilde Uthaug maler av det samiske, men det er for så vidt greit siden det danske også får gjennomgå. Jeg fniste meg gjennom store deler av historien og anbefaler boka på det varmeste! Løp og lån! Terningkast 5

Litt om forfatteren: Maren Uthaug (1972) debuterte med romanen Sånn ble det i Danmark i 2013 og fikk utelukkende strålende kritikk fra dansk presse. Hun er fast tegner for den danske avisen Politiken med tegneseriestripen ‘Ting jeg gjorde’, og er en av Danmarks mest leste bloggere. Maren er halv samisk, halvt norsk og bosatt i København med sin kjæreste Allan og barna Kamille, Mynte og Anemone.

Tidligere publisert i Karis bokprat

”Det store muligens”

Hvem er du. AlaskaHvem er du, Alaska? er John Greens debutroman og ble utgitt i USA i 2005. Romanen ble gitt ut på norsk av Gyldendal forlag i 2013. Green er også forfatteren av storsuksessen The Fault in Our Stars også kjent som Faen ta skjebnen.

Romanen handler om Miles, en spinkel sjenert gutt fra Florida, USA. Miles er ganske ensom, han har ingen søsken og få venner. Miles har gått lei. Han bestemmer seg for å komme seg bort fra dette stedet, på jakt etter ”det store muligens”. Han begynner på videregående der faren hans gikk, på Culver Creek pensjonatskole. Dette forandrer livet hans for alltid. På skolen blir han kjent med flere, blant annet «Obersten» og «Takumi», to gutter som etter hvert blir Miles første ordentlige kompiser. Han blir også kjent med ei jente som heter Alaska Young. Alaska er ei sta, mystisk og opprørsk jente. Hun er veldig pen og snurrer de fleste gutter rundt lillefingeren. Miles forelsker seg i Alaska, men det er ikke så lett fordi hun har allerede en kjæreste. De blir en liten vennegjeng, og sammen finner de på mye faenskap. Det er nemlig ikke «engelebarna» på Culver Creek han har rotet seg borti, men Miles henger på og gjør som dem.

Jeg tror at denne boken vil treffe lesergruppen ganske bra. Boken er skrevet på en ungdommelig måte, og jeg kjente meg igjen i en del av ungdomsproblemene som oppstår i livene deres. Samtidig er boken ganske særegen. Personene i boken er litt spesielle, noe som resulterer i at jeg ikke skjønte alt hele tiden og kunne til tider miste interressen for boken. Likevel ville romanen vært veldig kjedelig hvis persone var helt vanlig. Hvem er du, Alaska? er godt skrevet, og jeg likte måten ting ble fortalt på. Boken er på en måte delt i to. Det hele bygger seg opp ved nedtelling til en uventet hendelse. Så fortsetter den med å telle dagene etter hendelsen. Skolen og området rundt hendelsene blir godt beskrevet. Du klarer lett å lage deg et bilde oppi hodet ditt. Likevel er det noen ting som er åpent, slik som utseende til personene. De blir stort sett beskrevet i grove trekk. Uten detaljbeskrivelser er du fri til å lage deg et bilde selv av hvordan de ser ut.

Romanen får en tommel opp fra meg. Den anbefales, spesielt til folk som er glad i bøker litt utenom det vanlige. Jeg leser ikke så mye, men denne boken appellerte til meg. Den er ganske lett å lese, og har en passelig lengde på 265 sider.

Elev 11STE

Men får Jarle sin store kjærlighet?

Mannen som elsket yngveTore Renberg er en norsk barne- og voksenforfatter som har fått massiv ros og hyllest for sine fantastiske romaner. Han startet sin karriere på 1990-tallet, men fikk ikke gjennomslag før han ga ut romanen Mannen som elsket Yngve i 2003.

I romanen blir vi kjent med en ung gutt kalt Jarle Klepp, som har et perfekt ungdomsliv. Jarle går andre året på Kongsving videregående skole i Stavanger. Sammen med bestekompisen Helge og kjæresten Katrine er de de tøffeste typene på skolen, de både sniker seg ut på fester på fredagskveldene og har sterke politiske meninger. Sammen med Helge og en annen kompis har Jarle startet et band, «Mathias rust band», som har som mål og fremme deres meninger og få fram deres kommunistiske syn. Jarle omtaler også seg selv som den heldigste gutten i verden som får lov til å være sammen med kjæresten Katrine, og mener at hun er perfekt på alle mulige vis og måter. Men så skjer en vending. Tankene og følelsene til Jarle dras plutselig i en helt annen retning da Yngve kommer inn i bildet, og skaper usikkerhet for fremtiden hans. Jarle blir helt oppslukt av Yngve. Han gjennomgår en stor forandring, og setter vennskap og familie på prøve. Han er helt i en annen verden og går imot det han tidligere har stått for for å nå fram til det eneste han vil ha, Yngve.

Mannen som elsket Yngve er en spenningsroman som tematiserer den usikkerheten unge mennesker møter på sin vei for å finne seg selv. Sterke meninger om hvordan det var å være ungdom på 1990-tallet kommer tydelig fram i teksten. Handlingen kretser rundt Jarles kjærlighetsliv, følelser og usikkerhet. I det store bildet skildrer forfatteren miljøet, samfunnet og personene. Skildringene er ganske detaljert og bygger opp til høydepunktene i boken, der Jarle mister grepet på seg selv og begynner å oppføre seg annerledes. Personene vi møter blir kontrastert ved at de forskjellige typene mennesker (nerdene, de kristne, populære, kule, tøffe osv.) blir satt opp mot hverandre, som man ofte gjør når man er på deres alder.

Jarles spesielt dårlige forhold til faren kommer også fram i boken, der faren prøver veldig hardt å ha et godt forhold til Jarle, men ikke greier det fordi han har nok med å takle sorgen og ensomheten etter skilsmissen med moren. Samværet med han blir dermed negativt. Moren og Jarle på deres side har et mye bedre forhold.

Mannen som elsket Yngve er en jeg-fortelling der den voksne Jarle ser tilbake på og reflekterer over den unge Jarle. Handlingen fortelles kronologisk med mange tilbakeblikk, som virker givende og øker spenningen. Personene tegnes svært troverdig. Yngve er veldig tilbaketrukket; også dette gjør stemningen i boken til et veldig spenningsfullt og usikkert område for leseren. Vi får også et godt innblikk i hvor forvirret og redd Jarle blir når han er rundt Yngve, og vi får ta del i de magiske øyeblikkene der det virker som Jarle er i himmelen. De indre og ytre konfliktene blir særlig forsterket med særtrekkene forfatteren velger å bruke, som kontraster, sammenligninger og hans meget nøyaktige beskrivelser av situasjonen.

Denne boken er virkelig verdt å lese! Den gir deg en hel spesiell opplevelse, og når du først har lest noen sider greier du ikke å legge den ifra deg. Personlig synes jeg boken er tankevekkende. Den tematiserer hvordan det er å være ung og forelsket, og hvor forvirrende det kan være å finne ut både hvem man er og hvem man var. Politisk sett lærer vi også mye om historie, hvordan Jarles syn på verden er før og etter han har møtt Yngve. Historien er veldig fin, morsom og spennende med mange opp- og nedturer. Også tittelen sier mye om boka, og får leseren til å komme inn i handlingen med en gang

I 2008 ble romanen filmatisert og fikk svært god kritikk fra både andre forfattere og seere. Se gjerne filmen, men les boka først!

Elev 11STEF

 

 

 

 

 

Fordelene ved å være veggpryd av Stephen Chbosky

Fordelene av å være veggprydForfatteren Stephen Chbosky gjorde sin debut med denne romanen i 1999, og i 2013 ble den utgitt i norsk versjon av forlaget «Pantagruel». Boken slo godt an hos leserne, har solgt nesten 2 millioner eksemplarer og har fått strålende kritikk. I tillegg ligger romanen øverst på” The New York Times Bestseller list”. En film har også blitt produsert på bakgrunn av boka og går under samme tittel som den engelske versjonen The Perks of Being a Wallflower.

Boken handler om tenåringsgutten Charlie. Han har det vanskelig og er deprimert etter hans bestevenn tok selvmord forrige skoleår. Han må gå inn i det kommende skoleåret alene, og for han er dette en stor prøvelse. Charlie er veldig følsom og forsiktig, og det skal lite til for at han bryter sammen. Charlie er veldig usikker på seg selv og føler seg ofte alene nå som hans eneste venn er borte. Han sliter med å passe inn og holder seg mye for seg selv.

For å takle dagene bedre begynner Charlie å skrive brev. Lange, innholdsrike brev. De skriver han til en tilfeldig person, som han aldri avslører hvem er. I brevene skriver han om dagene sine, tanker og situasjoner han opplever. Disse brevene er de vi leser når vi leser boka. Så boken viser oss alt fra Charlies perspektiv. Personer og miljø er veldig godt skildret siden Charlie prøver å forklare alt i livet sitt på best mulig måte til den ukjente personen han skriver brevene til. Det er derfor lett å se inn i situasjonene og se for seg handlingen.

Selv om Charlie går inn i skoleåret alene og ikke gjør annet enn å lese bøker og skrive brev, blir han etter hvert tatt med på litt av hvert av søskenparet Sam og Patrick. Fester, narkotika, jenter, sjalusi og drama er noe av det Charlie opplever. Mye skjer i livet til Charlie dette året, både i vennekretsen og i familien og han går gjennom både oppturer, nedturer, forelskelse og sammenbrudd.

Fordelene ved å være veggpryd er en gripende roman om oppvekst, familieforhold og vennskap. Forfatteren har brukt virkemidler som gjentakelser, humor og overdrevne beskrivelser. Gjennom Charlie går forfatteren innom sterke tema som narkotika, homoseksualitet, vold og misbruk. Disse temaene har skapt store debatter rundt boka.

Personlig synes jeg det var en interessant bok. Noen ganger var språket litt rotete og det hoppet litt for mye fram og tilbake mellom temaene. Av og til måtte man følge ekstra godt med for å skjønne hva man leste, men utenom det var det ei grei bok. Boken var gripende og morsom, og kan gjerne anbefales.

Elev 11STEF