Oppvekst

Amy Giles: Nå er alt

Wow. For ei bok! Hvorfor i all verden har jeg ikke lest denne før? Jeg er søkkimponert, og lykkelig. Nå er alt er en sjelden god leseopplevelse.

Familien McCaualey er perfekt. På overflaten. Men bak fasaden skjuler det seg en stygg hemmelighet. Faren i huset er en kontrollfrik som ikke nøyer seg ord når han ikke får det som han vil. Han slår og sparker. Vold er en del av hverdagen til den lille familien på fire.

Hovedpersonen i boka er Hadley. Hadley går siste året på high school og er en tilsynelatende veltilpass tenåring. Men som så mange andre i sin situasjon, skjuler Hadley slagene, sparkene og blåmerkene for omgivelsene sine. Ingen må vite.

Boka er bygd opp etter mønsteret nå og da. Vi har en nåtidshistorie og en fortidshistorie, og fortidshistorien kulminerer i flyulykken som nåtidshistorien starter med. På denne måten bygges det opp en spenning i boka. Hva skjedde egentlig da familien McCaualeys fly styrtet og mora og faren til Hadley mistet livet?

Hadley er eneste overlevende etter ulykken, hun ligger på sykehus, senere på psykiatrisk avdeling fordi hun ikke takler traumet. Nåtidshistorien handler altså om Hadleys vei tilbake til livet.

Fortidshistorien handler om det som skjedde forut for ulykken. Om Hadleys kjærlighetsforhold til Charlie, om omsorgen for lillesøstera Lila, om forholdet til mora og om faren, som bare blir verre og verre etter hvert som tida går.

Hovedtemaet i boka er vold i nære relasjoner og personlig synes jeg at faren er veldig godt beskrevet. Det er også mora, som ikke gjør noe med hjemmesituasjonen og som later som hun ikke vet noe om volden som Hadley utsettes for og som drukner sorgene sine i alkohol. Nå er alt er en rystende ungdomsbok. Denne MÅ du bare lese!

 

Bibliotekari

Amy Giles
Nå er alt
Roman, ungdom
Oversatt av Fartein Døvle Jonassen
Gyldendal, 2018
383 s.

Neda Alaei: Dette er ikke oss

Dette er ikke oss er ei ungdomsbok om omsorgssvikt. Men i motsetning til mange andre bøker med dette temaet er det lys i enden av tunellen i denne historien. Nettopp dette er det jeg liker så godt med boka, at det ikke er bekmørk og at det går bra selv om alt synes håpløst i utgangspunktet.

Sanna går på ungdomsskolen. Mora er død og faren har sunket inn i mørket. Han klarer ikke å ta seg av Sanna og alt faller på henne: rydding, rengjøring, innkjøp og måltider. At Sanna må ta seg av faren sin, går ut over livet hennes. Hun mister kontakten med bestevenninna si Mie, som får en ny bestevenn, og hun synker ned i skolens pariakaste.

Men så begynner det en ny gutt i klasses, Yousef. Yousef viser Sanna interesse etter at han oppdager at de har en felles interesse, fotografering. Samtidig synes det som om han er flau over å vise seg sammen med henne. Han henger mest sammen med guttene i klassen, Mie og Mitra, Mies nye venninne. Både Mitra og Sanna forelsker seg i Yousef og trekantdramaet er et faktum.

Neda Alaei, bildet er lånt fra Gyldendal

Dette er ikke oss er ei nydelig lita bok om livets mørkeside. Som tittelen sier, har ting gått i oppløsning. «Dette er ikke oss» henspeiler i så måte både på Sanna, faren og på forholdet til Mie. Sanna er imidlertid en sterk karakter. Hun klarer seg selv når det er som vanskeligst. Men hun er jo fortsatt et barn, og det er ikke meningen at barna skal ta seg av foreldrene sine.

Dette er ikke oss passer både til lystlesing og til fordypningsoppgaven på vg3. Lettlest bok som anbefales på det sterkeste. Løp og lån!

  • Neda Alaei
  • Dette er ikke oss
  • Gyldendal, 2019
  • Roman, ungdom
  • 190 s.

 

En moderne klassiker

9788203363290

Det er kanskje litt drøyt å kalle ei bok en moderne klassiker året etter at den er utgitt. Men jeg gjør det likevel. Maria Kjos Fonns Kinderwhore er nemlig så fantastisk godt skrevet, med så mange presise og gode observasjoner fra begynnelse til slutt at det er umulig å ikke la seg imponere. Bare hør på denne begynnelsen:

Hanskene til mamma var av skinn, de kjentes som huden hennes. De var myke, med noen små rynker i læret. Jeg prøvde å se for meg at de var bleke, med negler og blodårer. Jeg var sju år, det var formiddag, mamma sov. Jeg tok den ene hansken i hånda, gikk ut i den grå lufta, det blåste, men hansken var varm i hånda mi. Hvis jeg konsentrerte meg, syntes jeg at jeg kunne kjenne pulsen hennes slå gjennom skinnet. Vi gikk til butikken, gjennom veiarbeid og eksos og tåke, jeg kjøpte en bolle i kiosken, spiste den i den våte lufta mens jeg holdt hansken med den andre hånda. Jeg fikk melis i ansiktet og lot hansken tørke den bort. Det var lørdag, og mamma og jeg gikk sammen gjennom tåka.

Bedre beskrivelse av fravær skal man lete lenge etter. Boka er full av denne typen bilder, som både beveger og sjokkerer.

Charlotte har ei mor som er pillemisbruker. Hun sover det meste av tiden og når hun ikke sover er hun ute på leit etter en mann. Mennene blir aldri lenge. De forsvinner stort sett før Charlotte har rukket å bli kjent med dem.

Da Charlotte er 12 år, får mora en kjæreste som forgriper seg på Charlotte. Fraværet av en forsørger og seksuelle overgrep driver Charlotte over i rusens verden. Veien tilbake til en normalisert hverdag blir lang og kronglete.

Kinderwhore er satt sammen av korte, fortettede bilder av en barndom og oppvekst på livets mørkeside. Romanen er sjokkerende, jeg tror aldri jeg har lest ei bok som er så kompromissløs i sin beskrivelse av fravær, omsorgssvikt og overgrep. Kinderwhore er kanskje litt krevende, så den anbefales for den litt mer erfarne leseren. Boka egner seg særlig godt til fordypningsoppgaven på vg3.

  • Kinderwhore
  • Maria Kjos Fonn
  • Roman, voksen
  • Aschehoug, 2018
  • 228 s

Brynjulf Jung Tjønn: Smadra

Smadra er en oppvekstroman som er vondt å lese. Angsten til hovedpersonen setter seg i magen. Man føler skrekken, blir helt skvetten.  Smadra handler om å vokse opp med ei mor som er fysisk utagerende. Hun slår. Hvorfor det er blitt sånn, kan man lese mellom linjene. Den bakenforliggende årsaken hjelper imidlertid ikke hovedpersonen i boka, Oda, som er offer for slagene og sparkene, og som er den som må bortforklare blåmerkene for bestevennen sin, for faren og for læreren på skolen. Oda har det ikke bra, men hva skal hun gjøre når hun er så glad i den som slår?

Boka er skrevet på enkel nynorsk. Setningene er korte. Det er bare en setning per linje og nye avsnitt starter på ny side. Dermed blir også sidene luftige. Smadra passer dermed godt for deg som ikke liker så mye tekst, men som samtidig er opptatt av at innholdet skal ha mening.

Smadra har i likhet med Tjønns Brageprisvinner Så vakker du er en sterk historie. Begge bøkene er knallgode og anbefales herved varmt.

Litt om forfatteren: Brynjulf Jung Tjønn (1980) er norsk forfatter. Han debuterte i 2002 med Eg kom for å elske. Siden har han skrevet en rekke romaner og fortellinger for barn, ungdom og voksne.

  • Smadra
  • Brynjulf Jung Tjønn
  • Roman, ungdom
  • Flamme, 2018
  • 112 s.

Emily Fridlund: History of Wolves

History of Wolves var kortlistet til Bookerprisen i fjor og er ei av de beste bøkene jeg har lest så langt i år. Det er ikke så mye fart og spenning i denne boka. History of wolves er av den mer stille typen, men historien lever videre i deg og slipper ikke taket på lenge. Her er det mye å tygge på.

Hovedpersonen i History of Wolves er Linda. Historien er fortalt retrospektivt. Linda ser tilbake på hendelsene det året hun var fjorten, og historien ses til dels i etterpåklokskapens lys.

Linda er den venneløse outsideren. Hun vokser opp på et tidligere kollektiv i Minnesota, et godt stykke fra nærmeste landsby. Foreldrene lar henne seile sin egen sjø, så da hun får tilbud om å være barnevakt for Paul, hvis familie synes perfekt, slår Linda til.

For første gang på mange år finner Linda en mening i tilværelsen. Hun tilbringer mesteparten av tida hos Patra og Paul, og til tross for at det er noe som ikke stemmer med Paul, reagerer ikke Linda…

Viktige motiver i boka er ensomhet og utenforskap, skyld er imidlertid det mest sentrale temaet. Er vi skyldige i det vi ikke gjør? Parallelt med historien om Paul fortelles historien om en av Lindas lærere, som blir uskyldig dømt for overgrep mot ei jente på skolen. Han har ikke gjort noe, men er likevel lettet over dommen, for i fantasien er han skyldig. Paul foreldre frikjennes på sin side på religiøst grunnlag for noe de har gjort – unnlate å søke legehjelp for sønnen sin.

History of Wolves er en sterk og klok historie som gjør inntrykk. Ei nydelig bok som du absolutt bør få med deg!

Litt om forfatteren: Emily Fridlund har doktorgrad i litteratur og kreativ skriving. Hun har skrevet en rekke noveller. History of Wolves er hennes første roman.

  • Emily Fridlund
  • History of Wolves
  • Weidenfeld & Nicolson, 2017
  • Roman, voksen
  • 275 s.

 

 

 

Fengslende kjærlighetsroman

I etterordet til It ends with us, sier Colleen Hoover at alle de tidligere romanene hennes er rene underholdningsromaner. Hun skriver hverken for å oppdra, påvirke eller informere. It ends with us er imidlertid annerledes. Her ønsker hun å sette ord på noe hun selv har opplevd – vold i nære relasjoner.

Hovedpersonen i It ends with us er Lily. Lily vokser opp i en familie hvor vold er en del av hverdagen. Mora mishandles kontinuerlig av faren, men velger å ikke forlate ham. Hun gjør alt hun kan for å skjule og dekke over. Da Lilly i high school-alder oppdager at en av elevene på skolen hennes har flyttet inn i den fraflyttede rønna i nabolaget, forsøker hun å hjelpe ham med mat, varme klær og en dusj i ny og ne. Etter hvert innleder hun et forhold med Atlas, som gutten heter. Men faren setter en stopper for forholdet da han tar dem på fersk gjerning.

Noen år senere flytter Lily til Bosten. Etter farens begravelse møter hun Ryle, en dødskjekk kirurg. Ryle og Lily blir kjærester, men Ryle har et problem. Han tyr til vold når han blir sinna. Samtidig dukker Atlas opp i livet hennes igjen…

It ends with us ble kåret til årets kjærlighetsroman i Goodreads i 2016. Boka er både lettlest og underholdende, samtidig som den tar for seg et tema man helst ikke snakker om, vold. Historien er fortalt i førsteperson i presens. På denne måten får vi en nærhet handlinga, samtidig som vi blir godt kjent med Lily. Hendelsene fra ungdommen får vi innblikk i gjennom Lilys dagbok, som hun leser gjennom underveis i historien.

It ends with us er både fengslende og tankevekkende og anbefales for de av dere som liker legeromaner.

  • It ends with us
  • Colleen Hoover
  • Roman, voksen
  • Språk: engelsk
  • Simon & Schuster, 2016
  • 376 s.

 

Annerledes roman om kjærlighet og sorg

Adam Silveras History is all you left me føyer seg fint inn rekken av nye, spennende ungdomsromaner som tar for seg homofili. Men i motsetning til de fleste andre romaner som behandler temaet, er ikke dette noen komme-ut-av-skapet-historie. Det betyr ikke at alt er like enkelt for hovedpersonen, Griffin. Han og bestevennen, Theo, åpner seg for hverandre samtidig og blir kjærester. Men når Theo er ferdig med high school og flytter til California, slår Griffin opp. Theo får seg ny kjæreste før han plutselig dør i en ulykke. Griffins verden raser sammen.

Hovedtemaet i History is all you left me er sorg. Psykiske lidelser får også en plass i romanen. Griffin, som har en tvangslidelse, klarer hverken å forsone seg med tapet av sin første, store kjærlighet eller med Theos nye kjæreste. Han føler seg sveket, selv om det var han selv som slo opp. Som en del av sorgprosessen reiser han likevel fra New York til California sammen med Theos kjæreste. Her lærer han mer om seg selv og Theo.

History is all you left me er en litt annerledes historie om sorg. Det er selvsagt vondt å lese om all smerten Griffin føler, likevel er ikke dette noen deprimerende roman. Griffin klarer å forsone seg med fortida si og med savnet av Theo, og han går til slutt videre.

Bokas styrke ligger etter mi mening i måten homofilien er behandlet. Hovedpersonene kommer fra New York, en by som er så stor at man ikke nødvendigvis føler seg annerledes selv om man ikke er helt A4. Dermed blir ikke det å være annerledes noe stort tema i denne boka. For Theo og Griffin er ikke homofili noen stor sak. Heller ikke for foreldrene deres. Dermed blir kjærlighetshistorien mellom Griffin og Theo som enhver annen kjærlighetshistorie, hvor frykten for å bli avvist er større enn frykten for å stå frem som homofil. En nydelig og annerledes historie om sorg og kjærlighet.

  • Adam Silvera
  • History is all you left me
  • Roman, ungdom
  • Simon & Schuster, 2017
  • 294 s.

    Bibliotekari

Vakkert, men mørkt: Alt det lyse og alt det mørke av Brynjulf Jung Tjønn

Gravide Hildegunn møter mor si, Vibeke, på en institusjon. Hun har ikke sett henne på mange år. Møtet får Vibeke til å tenke på oppveksten sin i ei bygd på Vestlandet. Mora er borte, faren alkoholiker. Forholdet mellom far og datter er varmt og nært, men det er mye som ikke er på stell i hjemmet. En ulykke fører til at Vibeke skilles fra faren sin. Hun vokser opp hos tanta, i et kjærlighetsløst, rigid hjem.

Det er mye mørke i Alt det lyse og alt det mørke, men boka er likevel vidunderlig vakker. Hva er det som gjør oss til den vi er? Hvordan påvirker de nære relasjoner oss? Alt det lyse og alt det mørke er en oppvekstroman hvor et av temaene er alkoholisme. Boka er skrevet på et enkelt nynorsk, med lite tekst på hver side. Alt det lyse og alt det mørke anbefales spesielt til fordypningsoppgaven på vg3 sammen med f.eks. Meg eier ingen av Åsa Linderborg.

Litt om forfatteren: Brynjulf Jung Tjønn (f. 1980) er litteraturkritiker og forfatter. Han debuterte i 2002 med Eg kom til å elske. Siden har han skrevet en rekke romaner for barn, ungdom og voksne.

  • Brynjulf Jung Tjønn
  • Alt det lyse og alt det mørke
  • Roman, voksen
  • Cappelen Damm, 2017
  • 298 s.

Bibliotekari

Elizabeth Strout: Jeg heter Lucy Barton

I en kort, fortettet roman på knappe 180 sider møter vi Lucy Barton, en gift kvinne med to barn som lever i New York på 1980-tallet. Det er Lucy selv som forteller, eller prøver å gjøre det. Fortellingen er full av tidshull og viser bare bruddstykker av hennes fortid. Det tilbakeholdne preger i sterk grad både Lucy som person og fortellemåten, og utfordrer leseren til å gå inn i både Lucys her og nå og hennes fortid.

Tidshullene oppstår ikke fordi Lucy er en upålitelig forteller; hun minnes bare ikke klart sin egen fortid. På nåtidsplanet er hun innlagt på sykehus, uten at vi helt får vite hva som feiler henne. Ni uker varer sykehusoppholdet, og i løpet av denne tiden kommer moren på besøk. De to har ikke sett hverandre på flere år. Gjennom deres forsøk på samtaler trer konturene av barndommen fram; en barndom preget av omsorgssvikt, stor fattigdom og utenforskap. Kommunikasjonen mellom mor og datter er på ingen måte åpen, men trass den ordknappe formen aner vi både Lucys fortid og kjærligheten mellom de to. For begge gjelder det å holde ryggen rak. Elizabeth Strout makter på mesterlig vis å få fram hvordan det usagte eller det trivielle kan gjemme lag på lag med mening.

Romanen anbefales på det varmeste både som leseopplevelse og som et verk det går an å arbeide med i en litterær analyse.

Forfatter: Elizabeth Strout
Tittel: Jeg heter Lucy Barton
Forlag: Press, 2017
Sjanger: Skjønnlitteratur, voksen
Sider: 179

Kirsten E. Larsen

Fantastisk ungdomsbok

Julie Buxbaums Tell me three things var på lista over beste ungdomsbøker i Goodreads Choice Awards i 2016. Jeg likte boka veldig godt, og kastet med derfor selvsagt over hennes siste roman, What to Say Next, da den kom for noen uker siden. Jeg ble ikke skuffet. What to Say Next kan best beskrives som en krysning mellom Nicola Yoons Verden er en boble og Jennifer Nivens Dager med blå himmel. Ei fantastisk bok som jeg med glede anbefaler videre.

Hovedpersonene i What to Say Next er Kit Lowell og David Drucker. Kit er en veltilpasset tenåring, men hun sliter med sorg etter farens død. David er skolens enstøing og han holder seg stort sett for selv. Etter farens død klarer ikke Kit å forholde seg til lystigheten til venninnene sine lenger, så hun tilbringer lunsjpausen sammen med David, som av en eller annen grunn sier akkurat de rette tingene. Kit og David blir gode venner og snart beveger vennskapet seg over i noe mer.

David har Asperger syndrom og det er ikke alltid like lett å forstå han. Han er uhyre intelligent, men sliter sosialt. Han har imidlertid et stort hjerte og han forsøker virkelig å forstå konteksten og sette seg inn i andres følelser. I den grad diagnosen hans er noe problem, er det andre som lager problemet…

What to Say Next er en medrivende roman som tar for seg viktige tema som sorg, døden, mobbing, isolasjon og identitet. Persongalleriet i boka er flott, særlig herlig er beskrivelsen av David, som av og til gjør noen skikkelig pinlige, sosiale blundere. Historien er spennende og boka kan skilte med en overraskende vri på slutten. What to Say Next er kort sagt ei fantastisk bok. Løp og lån!     

Litt om forfatteren: Julie Buxbaum, tidligere advokat, debuterte med The Opposite of Love i 2008. I 2009 kom After you. Tell me three things (2016) er hennes første bok for ungdom. What to say next kom nå i sommer.

Forfatter: Julie Buxbaum
Tittel: What to Say Next
Forlag: Delacorte, 2017
Målgruppe: Ungdom
Sider: 292