humor

Årets morsomste? The Gentleman’s Guide to Vice and Virtue av Mackenzi Lee

Dette er den absolutt beste boka jeg har lest i år. Historien er lettbent, humoristisk og underholdende, og jeg lo så jeg hikstet ved flere anledninger.

Vi er i England på slutten av 1700-tallet. Den unge hovedpersonen, Monty, kommer ikke så godt overens med faren sin. Han lever hardt og tenker ikke på annet en fest og moro. I begynnelsen av boka skal han akkurat til å sette avgårde på en heidundrende fylletur sammen med bestevennen, Percy, og søstera, Feliciti. Uheldigvis har faren gått lei av ham. Han finner seg ikke lenger i at Monty oppfører seg som en levemann, og sender huslæreren med ham på reisa. Det som i utgangspunktet skulle bli en heisatur, ser ut til å bli verdens kjedeligste dannelsesreise.

Det tar imidlertid ikke lang tid før Monty roter det til. Og før vi vet ordet av det, er det lille reisefølget forfulgt av banditter.

The Gentleman’s Guide to Vice and Virtue er en hysterisk morsom dannelsesreise og en røverhistorie som jeg tror kommer til å slå bredt an. Viktige stikkord er kjærlighet, homofili, homofobi, alkoholisme, epilepsi, alkymi og rasisme. Personskildringene er sterke. Både Monty, Percy og Felicity er tegnet med ironi, humor og varme. Felicity er vel i grunnen alt en far kan ønske seg av en sønn, men hva hjelper det når hun er datter? Hennes snarrådighet redder skinnet til det lille trespannet ved flere anledninger. Og det går bra helt til Monty igjen åpner munnen…

The Gentleman’s Guide to Vice and Virtue er første del av en planlagt serie. Fortsettelsen kommer i 2018. Les denne og du er hektet!

  • The Gentleman’s Guide to Vice and Virtue
  • Mackenzi Lee
  • Roman, ungdom
  • Katherine Tegen, 2017
  • 477 s.

Bibliotekari

    

 

Reklamer

Sprelsk roman om sorg

Det høres kanskje litt rart ut at en roman som tar for seg sorg kan være sprelsk, men det er altså denne. Men så er vel kanskje ikke familien til June helt A4.

Faren til June dør, og i begravelsen stiller elskerinna hans opp for å tale. Bidraget hennes blir ikke mottatt med velvilje, og når June skriver brev til henne er det både for å avreagere og fordi mora har bedt henne om takke alle som bidro i begravelsen.

Papirfly er en festlig brevroman. June skriver blant annet til mora, til sjefen på kjøpesenteret og til politiet. Etter farens død mister hun litt taket på tilværelsen, noe som gjør at hun ender i de merkeligste situasjoner. Noen av brevene er altså reine forklaringer på hvorfor ting ble som de ble. Jeg lo hjertelig gjennom hele denne romanen og anbefaler den med glede videre. Fantastisk bok!

  • Liv Gulbrandsen
  • papirfly
  • Roman, ungdom
  • Aschehoug, 2017
  • 122 s.

Bibliotekari

Ei herlig bok om å finne seg selv og sin plass i verden

9788203259272Forfatter: Liv Marit Weberg:
Tittel: Det er heldigvis ingen som trenger meg
Sjanger: Skjønnlitteratur, ungdom
Sider: 167
Forlag: Aschehoug

Det er heldigvis ingen som trenger meg er en frittstående fortsettelse av Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til, som handler om den unge jenta som flytter til Oslo for å studere, men som ikke finner seg til rette i det nye livet sitt. Hun dropper ut av studiene og ser seg nødt til å finne seg jobb når utbetalingene fra Lånekassen uteblir.

I Det er heldigvis ingen som trenger meg har jeg-personen flyttet til Tromsø sammen med kjæresten sin for å jobbe i dyrebutikk. Men usikkerheten slipper ikke taket. Man blir ikke et nytt menneske ved å flytte til et nytt sted: «[…] jeg husker at jeg er i den samme verden, uansett hvor jeg drar». Bokas jeg føler seg utilpass i de fleste sosiale settinger. Hun klarer ikke å finne seg til rette i jobben, i forholdet til kjæresten sin og i relasjonen med familien hans. Hun flytter derfor hjem til mamma, men der kan hun jo ikke bli værende i all evighet…

Det er heldigvis ingen som trenger meg handler om identitet, om å finne seg selv og meningen med livet. Boka er lettlest, har korte kapitler med beskrivende overskrifter, og det karakteristiske for den er den herlige, svarte humoren. Jeg lo høyt ved flere anledninger og anbefaler boka varmt for de av dere som liker Erlend Loe.

Litt om forfatteren: Liv Marit Weberg (f. 1988) debuterte med Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til i 2014. Det er heldigvis ingen som trenger meg er hennes andre roman. Weberg har studert ved Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning og holder på med master i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo.

Bibliotekari

Dav Pilkey: Kaptein Supertruse og de drittleie doene

Kaptein supertruseForfatter: Dav Pilkey
Tittel: Kaptein Supertruse og de drittleie doene, 2012
Originaltittel: Captain Underpants and the attack of the talking toilets, 1999
Oversettelse: Vibeke Ekeland Grønn
Forlag: Schibsted
Sjanger: Humor, barn

Hehe! Dette var morsomt. Tenk dere at de to mest rampete elevene på skolen hypnotiserer rektor slik at han blir superhelt hver gang noen knipser. Sånn er det med rektoren i Kaptein Supertruse-serien. Hver gang noen knipser, blir han en superhelt. Han flyr avgårde, finner seg en passende underbukse og går så løs på oppgaven sin med overmot. Får han vann på seg, blir han til rektor igjen.

I Kaptein Supertruse og de drittleie doene må rektor og de to rampstøvlene Harald og Thomas redde skolen fra de drittleie doene som går rundt og roper: Nam, nam, spis alle! Og hvor kom så disse doene fra? Jo fra den Gigafotoatomiske-adapteren som en av elevene har laget til årets oppfinnerkonkurranse…

Høres dette teit ut? Det er det ikke! Det er faktisk hysterisk morsomt. Supertruse-serien er opprinnelig skrevet for barn, men passer like godt for ungdom og voksne. Serien inneholder like mye tekst som bilder i form av tegneseriestriper, og den passer derfor spesielt godt for de av dere som ikke er så veldig glad i å lese lange tekster i utgangspunktet. Superduper bok i en fantastisk serie! Anbefales varmt for alle humorister!

Bibliotekari

Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant

HundreåringenForfattar: Jonas Jonasson
Tittel på boka: Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant
Sjanger: Skjønnlitterær
Forlag: Piratforlaget
Omsettar: Elisabeth Bjørnson
Sider: 515

Hovudpersonen i boka er den hundre år gamle mannen, Allan Karlsson. Allan er ein gammal mann som elskar å sprenge ting i stykkar og å drikke. I boka hamnar han opp i forskjellige situasjonar, nokon morosame, nokon alvorlege og han møter stadig nye folk som får ein viktig betyding for forteljinga. I boka går vi både tilbake og ser på kor han har vore, og kven han har møtt, men vi ser også kva som skjer no og korleis han kjem seg ut av ulike situasjonar han hamnar i.

Språket i boka er veldig enkelt, men samtidig ikkje barnsleg. Det er nokon banneord, men det er berre når det er replikkar. Det er nokon stader i boka der dei snakkar eit anna språk, som svensk, engelsk og litt spansk. Men det er berre i nokon få replikkar, så det gjer så å seie ikkje noko. Det er også litt dialekt, men det er også berre i replikkane.

Boka er verkeleg original, det er ikkje nokon andre bøker som kan minne om denne. Boka går også inn på historia frå 1900-talet på ein humoristisk måte, og det er også ei utruleg morosam forteljing i notida. Denne boka har fått mange gode kommentarar frå forskjellege aviser og andre kjente forfattarar.

 «Jeg har lest verre skitt enn dette». – forfattaren sin onkel Hans.

Boka startar med at Allan er på gamleheimen, men det som er spesielt med denne dagen er at det er bursdagen hans og at han fyller 100 år. Både lokalavisa og ordføraren er til stades, men før det blir servert kaffi og kake til alle på gamleheimen klatrar Allan ut igjennom vindauget på soverommet sitt og stikk av. Han kjem seg til ein togstasjon og kjem seg på eit tog, men før han går på toget møter han ein mann som gjev han ein koffert som han skal passe på medan han er på do. Det han ikkje veit er at i kofferten er det 50 millionar kroner, og at han som eigde kofferten er kriminell. Etter ei stund blir han kjent med nokre andre som blir rive med inn i rotet om den sakna 100-åringen, dei stolne pengane og andre ting som ingen av dei hadde sett føre seg kom til å skje med dei i heile sitt liv.

Dette er debutboka til forfattaren, og han har berre skrive ei anna bok: Analfabeten som kunne regne. Denne selde også godt, og er utgitt på forskjellige språk. Det einaste eg synest kunne ha vore gjort annleis er dei kapitla der det er tilbakeblikk. Dei kunne gjerne ha vore litt kortare, sidan nokre av dei går over 30 sider, og det synest eg blir litt for langt.

Terningkast4Boka Hundreåringen som klatret ut igjennom vinduet og forsvant er ei morosam bok og eg ville gjerne ha anbefalt den vidare til nokon som likar morosame bøker, men ein må vite litt om historie frå 1900-talet for å forstå samanhengen. Boka er også litt tjukk, så den er kanskje ikkje for dei som mistar motivasjonen av tjukke bøker. Men, den  finst på lydbok, og det er også laga ein film av boka. Boka passar best for ungdomar og vaksne. Eg gir boka terningkast 4.

Elev 11stc.

Bokmelding av Forrest Gump

Forrest GumpForrest Gump er ei bok skrive av forfattaren Winston Groom. Boka blei utgitt i 1986, på norsk av forlaget Cappelen Damm i 1996. Boka er ein blanding av komedie og drama. Den handlar om Forrest Gump. Forrest er ein mentalt tilbakeståande mann med IQ på berre 70. For det meste sit han på ein benk og fortel si livshistorie til tilfeldige som vil høyre på. Forrest Gump har vore med på ganske mykje, blant anna Vietnamkrigen, bordtennismeisterskap og han har også vore musikar. Han har vore med på det meste.

Boka var ikkje så vanskeleg å lese. Det var eit ganske lett språk. Det var nokre vanskelege ord, men forståeleg for dei fleste. Boka hadde lange setningar og for min del blei det litt for kjedeleg. I heilskap var ikkje boka noko spennande, forutan når Forrest Gump var på oppdrag i Vietnam.

Det er brukt mykje dialekt, men det er ikkje vanskeleg å forstå. Elles er det eit fint språk, utan noko banning og stygge ord, med nokre unntak. Det er også ein del ganske enkle sitat som alle forstår, og dei får deg til å reflektere over livet. Språket i boka passar ganske bra til temaet i boka.

Sjølve boka er eigentleg ganske spesiell. Boka startar med at ein får eit innblikk i kvardagen til ein amerikansk gut som ikkje kan gå ordentleg og som i tillegg er tilbakeståande. Vietnamkrigen, rekefiskinga i sør og dei kjente gule skolebussane er med på å forsterke inntrykket. Det er ei kreativ bok, men eg synest at det er litt for langt i mellom hendingane.

Boka startar ganske langsamt og det tar ei stund før den kjem i gang. Boka beskriv mykje i starten, personane og omgivnadane. Starten er ganske keisam, men etter kvart når ein kjem ut i boka, begynner det å bli meir spennande. Det var også fleire overraskingar, noko som gjorde at den var spennande. Boka var litt opp og ned. Nokre plassar var det ganske spennande og eg klarte ikkje å legge boka frå meg, mens andre plassar var det kjedeleg.

Boka er lett å leve seg inn i, men berre i dei spennande periodane. Der beskriv forfattaren veldig godt, både følelsane og omgjevnadene. Det er ei slags indre spenning i boka som gjer handlinga litt interessant. Vendepunktet er nok når Forrest stoppar å fortelje og drar til sin barndomsvenn.

Winston Groom er ein gammal amerikansk forfattar. Han har skrive mange bøker, både romanar og sakprosa. Forrest Gump er den mest kjente boka han har skrive. Debutboka hans er Better times than this og den kom ut i 1978.

Terningkast4Winston er veldig god til å beskrive følelsar og omgjevnader. Han greier å skape eit bilde hos lesaren og gir lesaren ein følelse av å vere med der det skjer.

Alt i alt gir eg boka eit terningkast 4. Det er fordi det blir litt keisamt til tider å lese den, men viss ikkje det hadde vore nokre spennande episodar hadde terningkastet vore dårligare. Beskrivinga er også noko som gjer boka litt betre. Boka er også filmatisert, og eg synest filmen er betre. Derfor anbefaler eg heller å sjå filmen.

 Elev 11STCD

Erlend Loe: Vareopptelling

VareopptellingJeg ler enda, og det kommer jeg nok til å fortsette med ei stund fremover. Vareopptelling er nemlig hysterisk morsom. Til og med når den er ekkel. Tidligere har vi ikke helt funnet tonen, Loe og jeg, men jeg skjønner jo nå at jeg må gi ham en ny sjanse.

Nina Faber har opp gjennom årene skrevet en rekke diktsamlinger. Hun har imidlertid aldri vært i takt med tida og har derfor ikke klart å skape seg noe navn. Når boka åpner, har det vært stilt fra henne i mange år. Men endelig skal hun, i moden alder, gi ut ei ny samling, Bosporos. Forlaget har tro på samlinga, men Nina er likevel nervøs for utgivelsen. Veldig nervøs. På utgivelsesdagen skjer det som ikke må skje, samlinga slaktes av en unison presse, og verst behandling får den av en jypling i Universitas. Men forsmedelsen stopper ikke her. På toppen av det hele avlyses opplesninga på universitetsbokhandelen Akademika under dekke av vareopptelling. Denne avlysninga avstedkommer et ras av hendelser. For Nina er ikke tapt bak ei vogn. Hun er en sint lyriker, og sinte lyrikere skal man ikke kødde med…

Det som gjør boka så bra, er karakteristikken av hoved- og bipersonene. Nina er ikke akkurat mors beste barn. Hun er både selvopptatt og hoven, og jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier at alkoholismen er hennes mest forsonende trekk. Samme regel gjelder jyplingen i Universitas og den ansatte på Akademika, de er ikke fremstilt som ofre, og tåler dermed den hardhendte behandlingen de får. Disse tre kan vi med andre ord godt le av. Så selv om konflikten i boka egentlig er ganske triviell, poeten som er følsom for kritikk satt opp mot den selvgode kritikeren som egentlig bare er ute etter å forherlige seg selv, er behandlinga temaet får helt fantastisk: En liten bagatell, en bokhandel avlyser et forfattermøte, avstedkommer en serie mildt sagt uheldige episoder. Ja, dominoeffekten av avlysninga av møtet med Nina Faber må du absolutt få med deg! Ustyrtelig festlig og akkurat passe guffen. Jeg leste ut boka på jobb en stille formiddag, og jeg måtte lukke døra mot de nærmeste kontorene fordi jeg lo så fælt.

Bibliotekar Kari Brenden-Bech

David Walliams: Gangster-Bestemor

Gangster-bestemorSynes du at bestemoren din er kjedelig? Det synes Ben. Hver bidige fredag må Ben være hos sin kjedelige bestemor i hennes kålstinkende hus. Han får ikke annet å spise enn kål og han må spille Scrabble hele kvelden. Han hater å være der. Bestemor er så kjedelig…

Grunnen til at han må være der er at foreldrene alltid skal på «Stjernene danser» og se Flavio Flavioli danse. Foreldrene hans vil at Ben skal bli profesjonell danser istedenfor rørlegger. En dag drar Ben til kioskeieren Raj for å kjøpe månedens rørleggernytt. Der forklarer han til Raj hvor kjedelig bestemoren er. Men Raj sier at han ikke er så sikker på det. Og det får han rett i…

En kveld Ben er hos bestemoren får han nok av kål og får lyst på kjeks, noe som han vet at bestemoren har i kakeboksen sin. Han klatrer opp og tar ned kakeboksen. Men innholdet er noe helt annet enn det Ben hadde trodd. Kakeboksen er full av ringer, smykker og juveler. Han skynder seg å sette boksen på plass og skynder seg tilbake til plassen sin og den tamme kålsuppen.

Senere når Ben er hos bestemoren begynner hun å fortelle historier. Hun ber han hente kakeboksen, det er nå det hele starter. Hun forteller om den første ringen hun stjal, hvordan det gikk til og at alle tyvers drøm er å få tak i kronjuvelene. Ben klekker så ut en plan om hvordan han og bestemoren skal stjele kronjuvelene og dermed begå tidenes ran.

Gangster-Bestemor er en morsom fortelling som jeg anbefaler for deg som har lyst til å høre om en litt annerledes bestemor. Det er deler i boken som ikke er så spennende at det gjør noe, men som likevel er med på å holde historien oppe.

Robin Kjærnsmo, elev 12TLB

 

 

 

 

Odd-Magnus Williamson: Kongen din og Kongen din, bok 2

Kongen din 2 Kongen din

Odd-Magnus Williamson styrer den fiktive twitterbrukeren om Kong Harald eller @KongenDin som han heter på Twitter. I disse to tegneseriebøkene finner vi små tekster som han har publisert på Twitter, med illustrasjoner av Sindre Goksøyr.

I disse to bøkene får du et innblikk i vår konges hverdag som ikke bare består av snorklipping, statsråd, vinking til barnetoget 17. mai eller nyttårstaler. Disse bøkene viser den folkelige kongen, som at han sitter i sofaen og spiser kjeks mens han ser på Disney Channel. At han tar seg en apanasjepils med familien. At han lager disco med å slå lysbryteren av og på og blir lei seg når Osram 25W pæren blir ødelagt, og at han tror at barnebarna er blitt muslimer når de kaller han for HALLAL, HALLAL istedenfor Harald. At han liker å gjemme seg under sengen og skremme Sonja, og at han liker å skyte på de dårligste trolldeigskulpturene han får tilsendt.

Terningkast4Det er så mange positive og morsomme ting jeg kunne ha tatt med, men velger å ikke gjøre det fordi du burde lese disse bøkene selv. Det er ikke mye tekst på hver side om du ikke liker å lese altfor mye, Kongen din er en tegneserie med flotte bilder og humoristiske tekster. Bok 1 er lengre enn bok 2. Bok 1 er på 192 sider mens bok 2 er på 144 sider. Hvis du liker bøkene og har lyst på mer, så ligger det mange vitser ute på @KongenDin på Twitter. Jeg gir begge bøkene en 4-er. Jeg synes at begge bøkene godt kunne ha vært litt lengre. Man kan si det samme om disse bøkene som Knut Nærum sa om sin bok Ø: «Det er boken for deg som liker å lese, men ikke så mye om gangen». Og så avslutter jeg med det som står bakpå begge bøkene under papirinnbindingen: «Alt for Norge… og hockeypulver».

Robin Kjærnsmo, elev 12TRL

 

 

 

Artigere enn Will Ferrell på sitt beste: Haikeres guide til galaksen av Douglas Adams

Haikerens guide til galaksenHaikeres guide til galaksen (1982) av Douglas Adams  er ei bok med mye latter og aliens. Denne boka vil få folk som ikke liker science fiction til å omvurdere sine tanker. Den har masse humor og en god fortelling. Boka egner seg best for personer fra 14 år og oppover, den funker kanskje fint for barn under 14 år, men det er ikke sikkert at de blir å forstå humoren, og da blir boka veldig slapp.

Boka starter med at kommunen hovedpersonen bor i, har bestemt seg for å rive hans gamle hus, fordi de skal bygge en vei der. Hovedpersonen heter Arthur Dent. Arthur bestemmer seg for å stoppe bulldoserne som er sendt for å rive huset hans ved å legge seg framfor dem og ikke røre på seg før de snur og drar hjem. Hele denne starten hinter til hva hovedhistorien i boka skal handle om. Bare at det ikke er huset til Arthur som skal bort, nå er det Jorda.

En dag kommer et par romskip til Jorda og forteller ved hjelp av høyttalere rundt på Jorda at de er kommet for å sprenge Jorda for å lage en intergalaktisk motorvei, og at folk har to minutter på seg til å forlate Jorda. Noen personer får koblet seg inn på en radiosender og begynner å kommunisere med skipene, og forteller at dette var galskap. Romvesenene svarer «det er ingen grunn til å late som om dere er overrasket. Alle tegninger og rivningsordre har ligget til offentlig gjennomsyn på deres lokale planleggingskontor i Alpha Centauri de siste femti årene». Etter hvert svarer menneskene over radio og sier at de ikke har utforsket annet enn sin egen måne, og ikke engang har peiling på hva Alpha Centauri er. Romvesenene blir fortvilet, og sier at det er deres egen feil at de ikke har fulgt med de siste årene.

Arthur har alltid hatt en bestevenn med navn Ford Prefect. Det Arthur ikke vet er at Ford egentlig kommer fra en galakse som heter Betelgeuse. Det er de som har laget den såkalte «Haikerenes guide til galaksen». Ford vet nøyaktig hvordan han og Arthur kan overleve i verdensrommet. De har liten tid før Jorda blir sprengt. Arthur har vanskelig for å tro at Ford er fra en annen galakse, men etter det som har skjedd den dagen, har han ikke så mange valg. Alt han trenger er et håndkle og passe på å ikke få panikk.

De klarer å lure seg på et av lasteskipene som går fra Jorda, men de som eier skipet er ikke «Haiker-glade», så de sender Ford og Arthur ut i verdensrommet, der de blir plukket opp av et skip som er stjålet av galaksens president. Her blir de kjent med Marvin og Trillian. Marvin er en robot som er veldig smart, men veldig deprimert. Og Trillian er en jente fra Jorda. Så vidt Arthur og Trillian vet, så er de de eneste overlevende fra Jorda.

Jeg vil ikke avsløre noe mer av boka en dette, men jeg anbefaler den på det sterkeste. Haikerenes guide til galaksen er ei av de beste bøkene jeg har lest i hele mitt liv. Den har mye humor og mange spennende scener. Det eneste jeg ikke likte var at det var så veldig mange rare navn, og vanskelig å holde styr på dem.

Elev vg1