Samer

En skamplett i norsk og svensk historie

Herrene sendte oss hit tar for seg en skamplett i norsk og svensk historie – norsk forbud mot svenske samers bruk av tradisjonelle sommerbeiteområder i Norge, og svenske myndigheters tvangsflytting av samer, hovedsakelig fra Karesuando, Kiruna og Tornedalen, til områder lengre sør i Sverige, som Jokkmokk- og Arjeplog kommune. Om boka sier forlaget følgende:

I 1919 blir Norge og Sverige enige om å begrense hvor mye rein som får flytte over grensen, den norske staten vil ha utmarka til sine egne. Med det innledes flyttingen av et stort antall samiske familier med reinflokker. Myndighetene kaller løsningen en dislokasjon, på samisk fødes ordet bággojohtin, tvangsflytting.

De nomadiske samene som hittil har bodd i Sverige om vinteren og Norge i sommerhalvåret, får ikke lenger komme tilbake til Norge. I stedet blir de plassert ulike steder i Sverige. De første som tvinges av gårde, forlater hjemmene sine i den tro at de skal få vende tilbake. Samiske Elin Anna Labba, som selv kommer fra en familie som ble flyttet på 1920-tallet, forteller nå historien sett gjennom de tvangsflyttedes øyne. Teksten bygger på nærmere hundre intervjuer med tvangsflyttede samer i Sverige. Labba har samlet beretninger, bilder, brev og joiker, og fremmaner et kor av røster fra de som ikke lenger kan fortelle. Boken skildrer harde liv, store reinflokker som går tapt, barn som overlates til slektninger i Norge og som ikke får se familien på mange år.

Labba gir stemme til flere tvangsflyttede familier, som forteller om sine opplevelser fra siste året de oppholdt seg på sine beiteplasser i Norge, til mange år etter at de var tvangsflyttet. Boka starter med opplevelsen til en kvinne som hadde sommerbeite på Senja, de andre familien som omtales mistet retten til å bruke beiteplassene sine på Ringvassøy og i Lyngen.

Siden jeg befinner meg på Finnsnes, føltes historien veldig nær. Jeg kan bare forestille meg sorgen over å være persona non grata på Senja, for så å flyttes langt inn i de mygg- og knott-befengte svenske granskogene, hvor du helt mister oversikten over terrenget. Det må ha vært helt fryktelig. Det er derfor ikke så rart at mange av de tvangsflyttede i alderdommen, da minnet begynte å svikte, ble notorisk oppsatt på å dra hjem til Norge. For hvem drømte vel om vinterbeiteområdet? Det var sommerbeiteområdet som var hjemme. Det drømte man om hele vinteren.

Herrene sendte oss hit er en sterk fortelling som sier noe om overgrepene mot det samiske folket i forrige århundre. Hvis jeg skal pirke på noe, må det være at alle stedsnavnene står på samisk. Jeg kunne ønske meg norske og svenske stedsnavn i fotnoter. Det hadde gjort leseprosessen betraktelig mye enklere. I ei bok som dette vil man jo vite hvor man befinner seg på kartet, og all googlingen virket forstyrrende inn på flyten i leseprosessen. Når det er sagt, er herrene sendte oss hit ei lærerik bok som jeg med glede anbefaler videre.

Bibliotekari

  • Herrene sendte oss hit: om tvangsflyttingen av samene
  • Elin Anna Labba
  • Oversatt av Trude Marstein
  • Sakprosa, voksen
  • Pax 2021
  • 202 s.    

Lappjævel!

Om Lappjævel! ikke er den desidert beste boka jeg har lest i år, er den en av de beste. Blant bøkene som kan måle seg er Hidden valley road, Hillbillyens klagesang, Herrene sendte oss hit, Jeg blir borte i mørket , Høgspenning livsfare og Hør her’a. Alle med vidt forskjellige temaer.

Om Lappjævel! sier forlaget følgende:

Samuel begynner på internatskole og havner nederst på rangstigen fordi han er samisk. Han savner foreldrene, samtidig som han prøver å glemme dem, prøver å være mindre samisk. Snart hører han ikke hjemme noe sted lenger. Han plages av medelevene og like mye av lærerne. Helt til han en dag får nok – og rømmer. Men hvor skal han dra? Hva er hjemme – hvor hører han til?

Lenge ble barn i Finnmark tvunget til å flytte på internat som et ledd i fornorskingspolitikken. Samuel i denne fortellingen er en av dem. Nedrejord løfter frem et stykke norgeshistorie det ikke snakkes mye om. Hun spinner en fortelling inspirert av faktiske hendelser som engasjerer, provoserer og berører.

Lappjævel! er egentlig beregnet på barn i alderen 9-12, men boka passer like godt ungdom og voksne. Historien er vond. Fra det øyeblikket Sammol setter foten sin innenfor internatskolen, forandres livet hans til et helvete. Han har ikke vært der lenger enn en halv time, før en av romkameratene, en kvensk gutt, får de andre barna til å pisse i senga hans. Dette setter standarden for oppholdet. De samiske elevene står nederst på hierarkiet, under de kvenske og de norske, og Sammol har ingen andre å støtte seg til enn en av lærerne, som har lært seg litt samisk for å avhjelpe den håpløse situasjonen til de samiske elevene som ikke forstår noe som helst, fordi all undervisning er på norsk. Både rektor og de andre voksne slår hardt ned på hvert eneste lille tilløp til å snakke samisk. Det er forbudt.

Jeg skal ikke røpe hva som skjer videre i boka, men historien er troverdig. Ikke alle karakterene er like komplekse, likevel må de mest endimensjonale være akkurat slik de er, fordi systemet avfødte ondskap. Det jeg liker aller best ved historien er fremstillingen av Sammol. Han holder motet oppe på tross av alle påkjenningene. Han lar seg ikke knekke. Men til tross for sin styrke, ødelegges identiteten hans likevel. Han passer ikke lenger inn noen steder.

Lappjævel! gir oss en perfekt oppskrift på fremmedgjøring, og er medrivende, treffende og effektiv i sin skildring av fornorskningspolitikken i forrige århundre.

Legg merke til at forlaget bruker Sammols fornorskede navn Samuel i forlagsbeskrivelsen. Ikke bare er det pinlig, det viser også hvor langt vi er kommet.

Bibliotekari

  • Kathrine Nedrejord
  • Lappjævel
  • Aschehoug, 2020
  • Roman (barn, ungdom, voksen)
  • 198 s.

Sigbjørn Skåden: Våke over dem som sover

sigbjørnI forrige uke var det forfattermøte med Sigbjørn Skåden på Lenvik bibliotek, hvor Aud Tåga, rådgiver på fylkesbiblioteket, og Sigbjørn Skåden snakket om romanen Våke over dem som sover som ble utgitt i fjor på Cappelen Damm. Bokbadet inspirerte til å si litt om boka, som forøvrig er veldig bra.

Våke over dem som sover er en slektsroman lagt til Skånland i Sør-Troms og til Kautokeino. Boka har to handlingslinjer. Ei i fortid, om oldemor, bestefar og mor, og ei i nåtid, om sønnen Amund, eller Sønn som han betegnes som i store deler av romanen. Hovedtemaet i boka er fornorsknings-prosessen samene har vært utsatt for i det norske samfunnet. Oldemor og bestefar snakket samisk hjemme, de kunne ikke norsk før de begynte på skolen. På skolen ble de mobbet, så da bestefargenerasjonen ble voksen, lærte de ikke barna sine samisk for å skåne dem. Men så slår den samiske revitaliseringsprosessen inn, og Sønn får muligheten til å lære samisk på skolen. For Sønn er imidlertid problemet at han er en av veldig få som lærer språket, og som tidligere generasjoner blir han hundset av de andre, som ironisk nok også er av samisk ætt. Paradoksalt nok er han samtidig ikke samisk nok i det kjernesamiske området. Han er plutselig hverken same eller norsk.

våke over dem som soverDet andre temaet i boka er de seksuelle overgrepene som ble avslørt i Kautokeino på midten av 2000-tallet. Menn i 40-årsalderen innledet forhold med tretten-fjorten-åringer. Sønn er kunstneren som vil lage en slags kunstinstallasjon for å dokumentere denne praksisen. Han reiser til Kautokeino, oppholder seg der i noen uker uten at vi får vite hva arbeidet hans går ut på, men vi får en ekkel forutanelse…

Våke over dem som sover en viktig roman som tematiserer overgrep, makt og misbruk på flere plan. Boka beskriver kulturmøter i et nordnorsk landskap, og boka anbefales blant annet til fordypningsoppgaven på vg3.

Forfatteren har tidligere skrevet en bloggroman, De fortapte barns frelser, under psevdonymet Ihpil, og ei faktabok for barn, Samer. For diktsamlinga Skomakernes konge, ble han nominert til Nordisk råds litteraturpris i 2007. Våke over dem som sover er hans første roman på norsk. Den er nominert til P2-lytternes romanpris og Havmannprisen.