Dystopisk

Askepott i fremtida

Marissa Meyer, amerikansk forfatter, debuterte med ungdomsboka Cinder i 2012. Historien fortsetter i Scarlet (2013), Cress (2014) og Winter (2015). Bøkene har solgt som varmt hvetebrød og første del foreligger nå på norsk hos Vigmostad & Bjørke. De resterende bøkene kommer i løpet av året.

I Månekrøniken som serien heter, får fire kjente folkeeventyr nytt liv: Cinder tar utgangspunkt i Askepott, Scarlet i Rødhette og ulven, Cress i Rapunsel og Winter i Snehvit. Handlinga er lagt til ei fjern fremtid mange år etter avslutninga av fjerde verdenskrig. Den onde Levana – dronninga på månen – er heksa med stor X.

Settinga i Cinder er Ny Beijing og hovedpersonen er kyborgen Cinder som er halvt menneske, halvt maskin. Cinder er mekaniker, den beste i byen, og hun bor hos vergen sin, Adri, sammen med stesøstrene Pearl og Peony. I likhet med Askepott er Cinder trell. Det er hun som forsørger familien. Stefaren til Cinder er død: Han pådro seg blåfeber i Europa like etter at han adopterte henne. Pesten har nå blitt et så stort problem at det begynner å se stygt ut for jordas befolkning.

En dag på markedet får Cinder prins Kai som kunde, han skal ha reparert androiden sin. Samme dag bryter det ut pest på markedet, og da Cinders søster Peony blir smittet bare timer senere, legger Adri skylda på Cinder. Som straff doneres hun til pestforskninga og dermed havner hun ironisk nok på pestklinikken til doktor Erland på slottet. Før hun vet ordet av det er hun innblandet i kampen mot den onde månedronninga.

Jeg var veldig skeptisk til konseptet eventyr og science fiction, men innrømmer villig vekk at jeg var solgt før jeg var halvveis gjennom boka. Cinder er på ingen måte stor litteratur, men underholdningsverdien er høy og boka er en skikkelig sidevender. Selve askepottgestalten er original og stilig og boka har i tillegg en lun humor. Enkelte av karakterene er riktignok veldig endimensjonale: Adri, stesøstera Pearl og månedronninga er i likhet med sine alter egoer i eventyret gjennomført onde. Askepottgestalten er imidlertid langt mer kompleks.

Cinder er sterk, men samtidig sjarmerende smånevrotisk, noe som skyldes en kombinasjon av opphav og maskindeler – hånda og foten er av metall og hun har en datamaskin koplet til netthinna. Som kyborg er Cinder en utstøtt, kun lunaer har lavere rang på jorda enn dem. Cinder er med andre ord en typisk Askepottfigur. Som i det klassiske eventyret er hun utstyrt med en hjelper, en androide, men originalt nok er det en annen eventyrfigur, Snøhvit, som får rollen som magisk feen som sender Askepott avgårde på ballet.

Drivkrafta i historien er utviklinga av det forbudte kjærlighetsforholdet mellom Cinder og prins Kai, samt hemmelighetene knyttet til Cinders fortid. Hvor kommer hun fra? Hvem er foreldrene hennes? Bøkene i serien er ikke frittstående og Cinder har ikke noen virkelig slutt, noe som alltid er et drawback. Imidlertid er Cinder ei superspennende slukebok og et utmerket tidsfordriv, så jeg anbefaler den med glede for alle som liker en god røverhistorie. Herlig, original dystopisk science fiction!

Bibliotekari

En pageturner uten sidestykke

an-emberForfatter: Sabaa Tahir
Tittel:
An Ember in the Ashes (2015)
Sjanger: Dystopisk fantasy, ungdom
Forlag: Harper
Sider: 450 s.

An Ember in the Ashes er en dramatisk og nervepirrende  historie om forbudt kjærlighet i en mørk, brutal verden. Jeg ble helt tatt på senga av denne boka. Jeg hørte den som lydbok og ble så revet med og berørt av historien at jeg begynte å hylbælje da Leia holdt på å dø, men ble reddet av Elias venninne, Helena, som egentlig ikke kan utstå henne.

Laia er slave, Elias er soldat. Ingen av dem er fri. De står egentlig på hver sin side, men må sloss sammen mot et totalitært, undertrykkende regime. An Ember in the Ashes ble kåret til årets YA-roman på Amazon i 2014 og boka er en pageturer uten sidestykke.

På biblioteket finner du boka på engelsk. An Ember in the Ashes fortsetter i A Torch against the Night (2016)

Litt om forfatteren: Sabaa Tahir er oppvokst i Mojaveørkenen i California. Hun studerte ved UCLA og har jobbet i Washington Post. Sabaa Tahir bor i dag i San Francisco Bay-området med familien sin.

Bibliotekari

 

 

En sikker vinner

MandelForside_highresForfatter: Emily St. John Mandel
Tittel:
Fordi overlevelse ikke er nok
Forlag:
Font, 2016
Sjanger:
Voksen, dystopisk
Oversetter:
Kirsti Vogt
Originaltittel: Station eleven, 2014

 

Fordi overlevelse ikke er nok har fått strålende kritikker og boka var nominert til National Book Award og PEN/Faulkner Award i 2014. I 2015 stakk den av med Arthur C. Clarke Award. Du kan lese mer om forfatteren, kanadiske Emily St. John Mandel, her

Fordi overlevelse ikke er nok åpner med en scene fra et teater i Toronto. Under ei oppsetting av Shakespeares King Lear faller hovedrolleinnhaveren, Arthur, om på scenen. En publikummer, Jeaven, styrter til for å hjelpe, men Arthurs liv lar seg ikke redde. Gjennom resten av romanen følger vi mennesker i fjern og nær tilknytning til Arthur, også Jeaven, som tidligere har jobbet som journalist og papparazifotograf og som har levd godt på bilder av Arthur.

Kort tid i forveien bryter det ut en influensaepidemi i Georgia. Viruset sprer seg som en pest rundt i verden, det har allerede nådd Toronto, og innen to uker er nesten alle de ansatte på teateret døde. Viruset likner ikke noe man har sett tidligere, og snart er 99 prosent av jordas befolkning utradert. Alt kollapser og verden er plutselig ikke så veldig annerledes enn på Shakespeares tid.

Handlinga i Fordi overlevelse ikke er nok følger to tidslinjer: Arthur og menneskene som krysser hans vei i årene før epidemien og et omreisende teaterensemble tjue år etter. I år tjue er grensene opphevet og de overlevende i Nord-Amerika bor spredt omkring på små, isolerte stasjoner eller tettsteder. En av bokas hovedpersoner, Kirsten, reiser rundt med et teater. Som barn var Kirsten med på oppsettinga av King Lear, og hun husker Arthurs dødsfall som om det var i går. Hos Arthur fikk hun en tegneserieroman, Station eleven, hvis verden ikke er helt ulik hennes egen dystopiske virkelighet, selv om Station eleven ligger i verdensrommet. Tegneserien blir altså en slags miniatyrkopi av hovedfortellinga, så det er ikke tilfeldig at romanen på engelsk har fått navnet Station eleven.

Etter hvert som handlinga i boka skrider fremover, møtes både de to tidslinjene og Arthurs venner og bekjente – de av dem som overlever vel å merke. Boka dveler egentlig ikke så mye ved selve apokalypsen, den handler heller om tap og savn, og kanskje mest av alt om kunst. Det holder nemlig ikke bare å overleve som det så fint heter i Star Trek: «Survival is insufficient», overlevelse er ikke nok. Fordi overlevelse ikke er nok er en mørk og vakker dystopisk fortelling og et friskt pust i en sjanger overrepresentert av diktaturer. Den er garantert zombiefri og en sikker vinner også for de av dere som normalt sett ikke leser denne typen litteratur.

The Hunger Games

The hunger gamesTittel: The Hunger Games (første bok i en trilogi)
Forfatter: Suzanne Collins
År: 2008
Sjanger: Science fiction / thriller
Antall sider: 453
Terningkast: 5

The Hunger Games er en spenningsserie som er utgitt av den kjente forfatteren Suzanne Collins. Romanen er den første i serien av tre bøker som alle er filmatisert. Romanen ble publisert i 2008 og hadde solgt 800.000 kopier før februar i 2010. Per i dag er det solgt over tre millioner kopier bare i USA. Den er oversatt til 26 forskjellige språk, blant annet norsk. Serien har vunnet flere priser og fått flere hyllester fra kjente forfattere.

Handlingen finner sted i en ny stat i Nord-America som kalles Panem. Her møter vi den 16 år gamle jenta Katniss Everdeen, som også blir romanens jeg-forteller. Du skjønner kjapt at handlingen fortelles fra en annen tid, siden vi ikke har mye av de instrumentene som beskrives. Noen eksempler på dette er måten hun beskriver teknologien på, hvordan overklassen er kledd, samt hvordan politiet oppfører seg. Her har klasseskillet virkelig spilt inn. For å slippe opprør, har de delt middelklassebefolkingen inn i 12 forskjellige distrikter med høyt bevæpnet sikkerhet. En apokalyptisk hendelse har rammet de andre kontinentene, og det er derfor forholdene er slik de er. For å holde befolkningen i sjakk, arrangeres det et live tv-show der du kan vinne friheten og nøkkelen til et bedre liv.

Det er denne konkurransen som kalles «Hunger games». De som deltar i konkurransen er 12 jenter og 12 gutter, i alderen mellom 12 og 18 år, trukket ut blant hele befolkningen. Det er to stykker fra hvert distrikt. Disse 24 deltakeren har kun en regel å forholde seg til, drep eller bli drept.

Hovedpersonen er som nevnt den 16 år gamle Katniss Everdeen. Du blir raskt kjent med hovedpersonen, og du får et godt innblikk i livet og tankegangen hennes. Hun har en liten familie med en mor og en søster. Faren døde under en gruveulykke, og moren er tydelig preget av dette. Ellers er det flere venner som nevnes, blant annet «Gale» og «Peeta» som er to ganske viktige personer for Katniss. Katniss’ involvering i «The Hunger Games» er annerledes enn alle de andres. Det er egentlig lillesøsteren som blir trukket ut til å være med på de brutale lekene, men Katniss tar plassen fordi hun frykter at lillesøsteren aldri vil klare å overleve. Det gir fortellingen en ekstra gnist. Den generelle oppfatningen av lekene er at det egentlig er en dødsstraff og om du blir sendt dit, forventer ingen at du overlever.

Dette tv-showet er det største arrangementet som foregår i Panem, og det er derfor mye som må forberedes før de kan starte. Deltakerne blir blant annet lært opp til å slåss og må ha flere oppvisninger slik at sponsorene kan bestemme hvem de skal satse på. Sponsingen går ut på at deltakerne kan få hjelp i spillet, der de kan få forskjellige forsyninger med for eksempel våpen og mat. Med andre ord, ting som gjør det lettere å overleve. Men for at de skal få sponsorer må de imponere eller skille deg ut, slik at sponsorene skjønner hvem de skal satse pengene sine på.

Hvem overlever? Hvem dør? Les boken og finn ut.

Romanen er fartsfull og nervepirrende, der det er mye som foregår samtidig. Når du først kommer i gang med å lese, raser du kjapt gjennom de 453 sidene, og det største problemet blir å kunne legge boken ned.

Jeg vil anbefale boken for alle som liker romaner med høy spenningskurve og uforventede handlinger. Romanen passer for aldersklassen 14 år og oppover, fordi den kan oppleves som litt voldsom og kanskje litt vanskelig å forstå for de aller minste. Jeg gir den terningkast 5, fordi jeg opplever boken som spennende og overraskende. Perfekt for min smak. Du får ikke mange pauser fra spenningen.

Anbefales!

Elev 11STEF

Ukens bok: Adam Johnson, Barnehjemsbestyrerens sønn

Barnehjemsbestyrerens sønnAdam Johnsons roman The Orphan Master’s Son kom ut i USA i 2012, den norske oversettelsen i 2013.

Forfatteren tar oss med til Nord-Korea, et lukket skrekkregime der folks hverdag preges av vold, sult, løgner, angiveri og propaganda. Kim Jong Ils styre innebærer et nådeløst jerngrep om alle samfunnsforhold. Miljøet romanen tar oss inn i er et beksvart avhumanisert helvete. Likevel er her innslag av både varme og humor, bitende ironi, og sentralt i fortellingen blir etter hvert kjærligheten.

Romanen er todelt. I første del møter vi Pak Jun Do, og blir dratt inn i hans merkverdige historie. Han vet han er spesiell, og ser alle oppdrag han får i lys av dette. Vi møter han først på et barnehjem. Som 14-åring må han flytte derfra på grunn av sultkatastrofen, og kommer i statens tjeneste. Først er han tunnelsoldat og får opplæring i kamptrening i stummende mørke, dernest agent og kidnapper, og så mannskap på en fiskebåt der hans oppgave er å drive avlytting. Her vikles han inn i hendelser som fører han til Texas.

I andre del er kommandør Ga og den legendariske skuespilleren Sun Moon sentrale karakterer. Hvordan Pak Jun Do hører hjemme i denne delen bør leseren finne ut selv.

Flere har pekt på det problematiske i at Adam Johnson, en amerikaner som aldri har satt sine ben i Nord-Korea, skaper fiksjon ut av forholdene der. Hvor sant blir det bildet han tegner av landet? Til dette nevnes at Johnson har forholdt seg til et stort, seriøst og troverdig kildemateriale.

Her skal man ikke la seg skremme av at romanen er en 500 siders ”murstein”. Adam Johnson forteller med et sterkt driv som suger leseren inn i fortellingen, samtidig som han gir en rystende studie i politiske og sosiale forhold.

Norsklærer Kirsten Elisabeth Larsen

Ukens bok: Marie Lus Legend

Liker du The hunger Games og Divergent? Da bør du prøve deg på Marie Lus Legend-serie som representerer noe av det beste innen dystopi-sjangeren. Første bok i serien er Legend (2011), som fortsetter i Prodigy (2013) og Champion (2013). Serien skal filmatiseres og det er CBS som har kjøpt rettighetene.


LegendUSA slik vi kjenner det, eksisterer ikke lenger. En naturkatastrofe har endret landskapet og helt siden katastrofen har øst kriget mot vest. I Republikken på vestkysten er De forente stater redusert til en vag drøm av noe fint som engang har vært. Militæret har overtatt makta, og det er enorme forskjeller mellom fattige og rike. I denne verdenen vokser Day og June opp. Day i den fattige delen av befolkningen, June i den rike.

Det året innbyggerne i Republikken fyller ti år, skal de gjennom en test for å finne sin plass i systemet. De flinkeste ender i militæret, de svakeste tas fra familiene sine og sendes bort i skam. Day strøk på sin prøve, men klarte å rømme. Som femtenåring lever han som en lovløs fiende av Republikken, og han gjør alt han kan for å motarbeide den.

June vokser opp på solsiden. Foreldrene er døde. Det er storebroren Metias, kaptein i militæret, som tar seg av henne. Femtenårige June er et vidunderbarn. Hun er den flinkeste eleven på Drake, og som alle de flinke, er hun tiltenkt en karriere i militæret. Så da broren hennes blir drept av Day, blir det Junes oppgave å finne Day…


Legend er en lettlest og spennende sidevender som passer perfekt for deg som liker dystopisk litteratur. Boka er ventet utgitt på norsk 1. april på Front forlag, men på biblioteket finner du hele serien på engelsk. Den er veldig bra og anbefales varmt 🙂

Under finner du en presentasjon av de dystopiske titlene som vi har på biblioteket. Det er bare å bla i dokumentet