Steampunk

Lajla Rolstad: Nekronauten

nekronautenLajla Rolstad (1978) er født og oppvokst på Lillehammer. Hun har studert filosofi og litteraturvitenskap og skrev sin hovedoppgave i litteraturvitenskap om Bram Stokers Dracula. Rolstad debuterte som forfatter i 2009 med Nekronauten, siden har det vært stilt fra henne. Det er synd, for Rolstad er en virkelig original stemme i norsk litteratur.

Nekronautens hovedperson er legen Martinus Janss. En kveld blir han kontaktet av vakre Celeste, grossererens datter. Celeste er bekymret for faren sin, som har oppført seg merkelig de siste dagene. Han har vært direkte ondsinnet. Janss oppsøker grossereren, finner ham i psykisk ubalanse og planlegger en tvangsinnleggelse. Men dagen etter er grossereren død. Merkelig nok tilsier forråtnelsesprosessen at grossereren må ha vært død i en uke, og Janss blir tilkalt av borgermesteren for å bistå politiet i den medisinske etterforskningen. Sammen med vennen og psykiateren Jonas, begynner han å nøste i saken. Til sist klarer de å løse den, men før de kommer så langt, er flere prominente innbyggere i byen brutalt myrdet…

Nekronauten kan best beskrives som en blanding av steampunk og kriminallitteratur. Settingen i boka er lagt til byen Comulodunum i det viktorianskinspirerte imperiet Britannia, en stor og brutal kolonimakt. Fiksjonsuniverset er foruroligende, mørkt og dystert, og både moten, kunsten og arkitekturen er gotisk og grotesk. Ja, boka er faktisk oversvømt av groteske motiver. Her nevnes evighetsmaskiner, tidsmaskiner, tidsreiser, dødsreiser, katatone tilstander, skinndødhet, roboter, varulver og vampyrer, og vold, sadisme, masochisme og tortur er langt fra uvanlig.

I denne mørke, voldelige verden lever legen Janss, en heller myk mann. Han er opp etter ørene forelsket i Celeste, og er villig til å gjøre hva som helst for å finne ut hvem som drepte faren hennes. Janss er i boka fremstilt som en typisk Watson-figur. Han er den eminente detektiven Jonas underlegen, og han er også Jonas’ hjelper. Jonas på sin side setter som Sherlock Holmes sin lit til vitenskapen, og som den Holmes-figuren han er, er han selvsagt både forkledningskunstner og narkoman. Rolstad har faktisk fulgt sjangerkravene for både streampunk og detektivromanen til punkt og prikke. Og hva er resultatet? Jo, en meget vellykket, beksvart gotisk kriminalroman. Rolstad leker i boka så helt opplagt med motivene i de kjente klassiske grøsserne, hun tjuvlåner litt både her og der. Nekronauten fremstår dermed som en krysning mellom Sannheten om tilfellet M. Valdemar, Hunden fra Baskerville, Frankenstein og En verdensomseiling under havet, bare for å nevne noen. Jeg likte boka kjempegodt, og anbefaler den for alle som liker gotiske romaner og krimgrøssere.

Kari Brenden-Bech, tidligere publisert i Karis bokprat

Snow Crash, dyster høyteknologisk framtid. Neal Stephensons Snow Crash

Snow crashSluppet ut i 1992, og skrevet av Neal Stephenson. Kanskje hans mest kjente bok, og boken som gjorde han kjent som en av de store science-fiction skriverne. Neal Stephenson er spesielt kjent for sine bøker i cyberpunk-undersjangeren av science fiction.

Vi befinner oss i en mørk og dyster framtidig verden; de forente stater har stort sett ingen makt, og verden er kontrollert av mektige korporasjoner. Til og med kriger blir bekjempet av sikkerhetsstyrker trent og utsendt av de store firmaene. Det som en gang var Amerika har blitt delt opp i mange små enklaver, eller små selvstendige kommuner, for eksempel «Mr. Lee’s greater Hong Kong.»

Hovedpersonen, Hiro Protagonist jobber på dagtid som pizza-bud for onkel Ezzos Cosa Nostra pizza-kjede, men i metaverset er han kjent som en av de siste selvstendige hackerne. Metaverset er en virtuell verden som etterfølger dagens Internett, som en freelance programmerer var Hiro med på å utvikle metaverset. Sammen med andre hackere bygde Hiro «Den Svarte Solen», et virtuelt sted som få har sett innsiden av.

Hiro er ikke involvert i den svarte solen lenger, selv om han kunne tjent svært mye penger på det. Men Hiro har ikke lagt datakunnskapene sine på hylla, i tillegg til å være pizza-bud jobber han også med å finne informasjon. All informasjon han kommer over som kan være nyttig for de store korporasjonene, laster han opp til biblioteket, en stor database som inneholder all informasjon du kan tenke deg. Hver gang noen bruker informasjon som Hiro har fått tak i, får Hiro betalt en liten sum. Selv om han har to jobber lever ikke Hiro veldig glamorøst, bortsett fra datamaskinen og fibernett-oppkoplingen til Internettet.

Hiro mister jobben sin som pizza-bud etter han krasjer bilen sin i et svømmebasseng, og er nødt til å gå tilbake til den sorte solen for å få jobb, han må snakke med sin gamle partner Da5id. Når han tar turen inn i metaverset møter han på en mystisk afrikansk mann; han vil selge Hiro noe som kalles «Snow Crash», et slags dop. Hiro avviser mannen, og drar inn på Da5ids kontor. Det viser seg senere att Da5id ikke var så lur, og tok imot «stoffet». Da5id blir kastet ut av den sorte solen, av sin egen programvare.

Noe jeg liker med Neal Stephensons roman er hvor mye «research» han har gjort med tanke på alt «teknisk innhold» i boken. Han skriver om daimoner som tilbyr enkle tjenester, og strør om seg med andrepotenser der det er mulig.

Han beskriver også hackere som tilhengere av det elegante, i form av teknisk eleganse og ikke estetisk eleganse. Et eksempel er at den sorte solen er en enkel trekant, mange hackere er ikke så god med estetisk design og liker heller å fokusere på de underliggende systemene. Hiros valg av en veldig enkel avatar kan også nevnes.

Noe jeg også ser positivt på er bruken av ordet «hacker». Media har over lang tid kuppet dette ordet og har gitt det en negativ betydning. I denne boken går ordet mer over til den eldre og mer tradisjonelle meningen, som er enhver person med en dyp forståelse og glede for komplekse systemer av forskjellige slag, spesielt datasystemer.

Alt i alt er dette en meget god bok, spesielt for den som liker science fiction og cyberpunk-thrillere.

Vurdering: 9/10

Elev vg1