vigmostadbjørke

Camilla Sandmo: Kan vi bare late som

Ei herlig lita bok er det, Camila Sandmos Kan vi bare late som. Emma sliter med forventningene hjemme, får ikke like gode karakterer som søstera si og bruker all fritida på kunstløp, som hun heller ikke føler at hun mestrer til fulle. På skolen er hun sosialt utilpass, og når laget hennes må dele bane med hockeyspillere, fører det bare til mer irritasjon.

Gnisningene mellom de to lagene utløser et veddemål om hva som er enklest, hockey eller kunstløp, og Emma må lære seg hockey, mens hockeyjenta Jossi må lære kunstløp. De trener i lag, og etter hvert utvikler de et vennskap som snart skal gli over i noe mer…

Kan vi bare late som er roman om å finne seg selv og om å tørre å si fra når det er nok. Viktige stikkord er forventninger og press, vennskap og kjærlighet. Sammen med Jossi og hockeylaget utvikler Emma seg som person. Hun lærer å skille det viktige fra det uviktige og å stå for det hun tror virkelig på. Med det følger ikke annet enn respekt, og Emmas liv tar en helt ny retning.

Jeg slet litt med stereotypiene i begynnelsen av boka og kjente at jeg av og til ble skikkelig irritert på Emma fordi hun er så negativ til alt og fordi hun ikke våger å sette foten ned. Etterhvert begynte jeg imidlertid å like henne. Emma er egentlig tøff og uredd. Hun sier fra både til mora, søstera og til elevene på skolen, som ikke ser henne og ikke godtar henne som den hun er.

Kan vi bare late som føyer seg fint inn i gullrekka av herlige, skeive romaner for ungdom utgitt de siste årene, som Monika Steinholms Nærmere kommer vi ikke, Becky Albertallis Simon og homo sapiens-agendaen og John Greens Will Grayson, Will Grayson. Kan vi bare late som er ei herlig lita bok og en roman du absolutt bør få med deg!

  • Camilla Sandmo
  • Kan vi bare late som
  • Roman, ungdom
  • Vigmostad og Bjørke, 2017
  • 189 s.

Bibliotekari

Reklamer

Drivende god ungdomsroman om homofili

Monika Steinholm (f. 1983) er fra Kvaløya og bor dag i Tromsø. Hun er utdannet litteraturviter og har også et forfatterstudium bak seg. Steinholm debuterte i 2015 med ungdomsboka Fuck verden, om ungjenta Gunn som søker sine røtter etter å ha flyttet til Håkøya sammen med mora si. Den vanskelige andreboka, Nærmere kommer vi ikke, står på ingen måte tilbake for den kritikerroste debutromanen.

Nærmere kommer vi ikke er en frittstående fortsettelse av Fuck verden, men denne gangen er Gunn og Niklas´ roller marginale. Hovedpersonene er Edor og Niklas´ bestevenn, Jens. Andre skoleår på videregående er over. Det er sommer på Kvaløya og Niklas og Gunn som er nyforelskede, bruker enhver anledning til å klå på hverandre. Dette blir smertefullt for Jens som er forelsket i Niklas, og en dag får han nok og reiser til Finnsnes til onkel Torstein og onkel Phil. Men først kommer han ut av skapet. På Finnsnes møter han Edor og kjæresten hans, Beate. En gnist tennes og Edor og Jens utvikler et forhold.

Herlige personkarakteristikker

Personkarakteristikkene i boka er originale og komplekse: Den karikerte beskrivelsen av de homofile onklene som går i de lilla paljettjakkene 80-tallsduoen Bobbysocks brukte i Grand Prix, setter farge på fortellinga. Beskrivelsene av Edor og Jens gir historien dybde: Boka er skrevet i førsteperson og Jens og Edor får tildelt hver sine kapitler. Denne synsvinkelen gjør at vi kommer tett innpå personene, deres tanker og følelser.

Den digre, rødhårede Jens kjører lettmotorsykkel, men er ellers svært forsiktig: Han kan ikke svømme, er redd for blod og er litt for opptatt av hva andre tenker om ham. Skateren Edor bærer på en stor sorg og en nagende skyldfølelse. Han plages av tvangstanker, lever farlig og oppfører seg til tider usmakelig. Når han forelsker seg i Jens kompliseres hans verden ytterligere. Man kunne nok ønske seg en klarere forståelse for Edors melodramatiske oppførsel. Men Edor tenker ikke over hva han gjør, og siden perspektivet er hans, får vi ingen klare svar. Vi må lese mellom linjene.

Intens kjærlighetshistorie

Nærmere kommer vi ikke tar for seg et viktig tema – homofili. Og det er utviklinga av forholdet mellom Edor og Jens som er drivkrafta i denne historien, som er fortalt med både inderlighet og med lun humor. Selve kjærlighetshistorien er intens, fengslende og sår, og personene baler både med egne og andres fordommer:

– Vi ses i morgen, sier Jens.
– I morgen, sier jeg og kysser ham.
(…) Da jeg snur meg, ser jeg det. Trynet til pappa i stuevinduet. Jeg vet ikke hvor lenge han har stått der. Lenge nok ser det ut som. Han er som forsteina. Rører seg ikke, selv om jeg ser rett på ham. Fuck! (210-211)

Nærmere kommer vi ikke har et enkelt, likefrem og ungdommelig språk som er godt tilpasset målgruppa. Imidlertid er historien såpass kompleks og interessant at boka godt kan leses av voksne også.

Populært tema med lokal vri

Det siste året er det utgitt en rekke skeive romaner for ungdom: Leons hemmelighet av Tor Fretheim, Som ild av Sara Lövestam og Simon og Homo Sapiens-agendaen av Becky Albertalli. Samtidig har Skamserien gitt temaet særlig aktualitet gjennom kjærlighetshistorien mellom Isak og Even.

At nord-norske forfattere kan behandle temaet minst like godt som andre, viser Steinholm med Nærmere kommer vi ikke. Boka står på ingen måte tilbake for amerikanske blockbustere som Will Grayson, Will Grayson. Selv om den lokale koloritten ikke gjør temaet i seg selv mer aktuelt, får man en større nærhet til historien fordi den utspiller seg i vårt eget nabolag. Den karikerte skildringa av det erkehomofile onkelparet som arrangerer Finnsnes første Gay Pride, kan nok bli for mye for enkelte. Men denne leseren finner dem både sjarmerende, fargerike og ekte. Finnsnes blir aldri det samme igjen etter denne utgivelsen.

Alt i alt en fengslende historie som både er ektefølt og realistisk.

  • Monika Steinholm
  • Nærmere kommer vi ikke
  • Roman, ungdom, 238 s.
  • Vigmostad & Bjørke, 2016

Bibliotekari, tidligere publisert i Karis bokprat

Fengslende kjærlighetsroman

Lyst til å lese en spennende og meningsfull kjærlighetsroman for ungdom? I så fall anbefaler jeg Jennifer Nivens Holding up the Universe. Niven er amerikansk forfatter. Hun har skrevet en rekke romaner og debuterte som ungdomsbokforfatter med All the bright places i 2015 (Dager med blå himmel, 2016). Boka vant førsteplassen i kategorien Young adult fiction i Goodreads Choice Awards samme år, og ble kåret til en av årets beste av Time Magazine, NPR, The Guardian og Publisher’s Weekly. I fjor kom Holding up the universe. Boka er nylig utgitt på norsk med tittelen Fordi du ser meg på Vigmostad & Bjørke.

Hovedpersonen i Holding up the Universe er Libby Strout (som i lbs, vektenhet). Da mora dør, begynnner Libby å trøstespise. Hun spiser og spiser helt til hun en dag ikke lenger er i stand til å forlate rommet sitt. Etter noen år med hjemmeundervisning og en lang slankekur er Libby endelig klar for å begynne på skolen igjen. Hun vet at det kommer til å bli tøfft, og det er ikke fritt for slibrige kommentarer fra medelevene.

Så en dag kaster en gutt seg over henne i kantina og holder fast, i et spill som går ut på å holde lengst mulig rundt ei tjukk jente. Libby reagerer med sinne og slår til ham. Dette blir starten på et vennskap som snart skal bevege seg over i noe mer. Jack er kjekk og kul, men han er også ansiktsblind. Han kjenner ikke folk igjen på ansiktene deres. Ikke engang vennene sine, familien eller seg selv. Trekkene viskes ut når han ser en annen vei.

Holding up the Universe anskueliggjør, sammen med andre bøker, en tendens i ungdomslitteraturen – kjærlighetsromaner hvor den ene eller begge hovedpersonene er syke, har en sjelden diagnose eller sliter. Dette er en trend som ble særlig populær etter John Greens bestselger The fault in Our Stars fra 2012 (Faen ta skjebnen, 2013). Ander bøker som tar for seg slike vanskelige temaer er Nivens egne All the bright places, kjærlighetshistorien mellom den bipolare gutten som bare vil dø og ungjenta som sørger over søstera si, og Emily Barrs The one memory of Flora Banks (2017), en fortelling om hukommelsestap. Holding up the Universe handler ikke bare om fedme og ansiktsblindhet, et annet viktig tema i boka er mobbing. Historien er gripende og spenningsfaktoren høy. Likte du The Fault in our Stars eller Finding Audrey, liker du sikkert også denne. Du finner boka på norsk og på engelsk på biblioteket.

Bibliotekari