Tromsungdom leser 2013

George R. R. Martin: I Vargens Tid

i vargens tidI Vargens Tid, engelsk originaltittel: A Game of Thrones, ble skrevet av George R. R. Martin, og først utgitt i 1996 i USA. Den ble utgitt i Norge for første gang i 2011 av Vendetta Forlag, mest sannsynlig på grunn av TV-serien Game of Thrones som har fått enorm suksess, og som er basert på boka. Denne boka går under sjangeren Fantasy. Det er den første boka i en serie på syv som på norsk heter En Sang av Is og Ild og den engelske originaltittelen er A Song of Ice and Fire.

Hovedpersonene i denne boka kan være ganske vriene å presentere, ettersom de faktisk er hele åtte stykker. Det er også gjennom hovedpersonene vi får oppleve handlingen, synspunktet blir byttet mellom karakterene for hvert kapittel. Den aller viktigste av hovedkarakterene er nok Eddard Stark, som er Herre over Winterfall i nord. Eddard, eller Ned, er en oppriktig, men tøff mann som setter ære aller høyest. Et annet ord som godt kan beskrive Ned er nok «jordnær» siden han virker som om han har hodet med seg, og prøver å gi folk verdig behandling på alle områder, også når han selv gjør feil og vanærer seg en sjelden gang.

Den andre hovedpersonen i boka er Catelyn Stark, Ned Starks kone. Hun er også en jordnær kvinne med hodet på rette plassen, og hun som ektemannen er opptatt av ære, rettferdig behandling, og det å gi andre sjanser til å gjøre det rette. Disse egenskapene kan derimot være litt vanskelige å oppdage hos henne når den tredje hovedpersonen er i nærheten; Jon Snø. Jon Snø er Neds sønn født utenfor ekteskap, bare et par måneder etter ekteparets førstefødte barn og sønn Robb. Selv om Ned tok ham til seg som sin egen sønn, nekter Catelyn å gjøre det samme. For henne er Jon er minne om utoskap, og over tid har hun utviklet et hat mot ham. Jon selv tar etter faren, og ser ut til å ha alle egenskapene familien Stark er kjent for. Det som gjør at han skiller seg ut, er behandlingen han får fra andre. Å få et barn utenfor ekteskap var skamfulle greier, og det var ikke mye ære til overs for «bastardene», så Jon må finne andre måter å hedre navnet sitt på.

Hovedperson fire og fem er Sansa og Arya Stark, som er døtrene til Ned og Catelyn. Selv om de er søstre, og aldersforskjellen ikke er så veldig stor, er de hverandres rake motsetninger. Sansa er pen og pyntelig, og rett og slett alt en «Lady» bør være. Hun elsker å ta seg ut i fine kjoler, og det vakre ytre har hun etter moren sin. Dagene bruker hun på å drømme om å gifte seg med en rik, kjekk og nobel ridder, eller kanskje til og med prinsen selv. Arya derimot har ikke lyst til å være en «Lady». Hun vil mye heller gå i bukser og fekte og slåss sammen med brødrene sine. Ikke er hun veldig pen heller. Hennes utseende kommer fra farens side av familien, noe som har resultert i kallenavnet «Arya Hesteansikt». En sjette hovedperson er Ned og Catelyns nest yngste sønn Brandon, eller bare Bran. Bran er bare et barn ennå, og hans største drøm er å bli en mektig og dyktig ridder. Dagene hans brukes til Catelyns misnøye til å klatre rundt på taket på borgen der familien bor, og hvem vet hva slags hemmeligheter og ulykker han kan havne i der.

En sjuende hovedperson er Tyrion Lannister. Lannisterslekten er en sterk slekt, og de er ikke direkte kjent for å være av de snilleste. I tillegg er Tyrions søster Cersei gift med Kong Robert Baratheon selv, altså er hun selve dronningen i landet. Problemet for Tyrion med å være i slik en ærefull, respektert slekt, er at han er dverg. Ikke en veldig attraktiv dverg heller kommer det fram i boka. Siden han da har mistet mange muligheter til respekt ved å være født som han er, har han brukt mye tid på å lese bøker og tilegne seg kunnskap, noe som har resultert i en alvorlig skarp tunge og et minst like skarpt sinn.

Den siste hovedpersonen vi møter i boka er Daenerys Targaryen, også kalt Dany. Daenerys historie foregår på et helt annet kontinent enn fortellingen om resten av hovedpersonene, selv om hun originalt kommer fra samme sted. Grunnen til det er at hun måtte flykte fra landet sammen med broren Viserys på grunn av opprøret om tronen som den eldste og avdøde broren Rhaenys satt på. Familien Targaryen skal visstnok ha vært de siste som eide drager, og det sies at de er tilknyttet dragene ennå, selv om skapningene er utdødd. Daenerys er en godhjertet person, men i begynnelsen virker hun ganske svak på grunn av brorens stramme grep om henne. Likevel er Daenerys en veldig sterk person, noe hun og mange andre får erfare senere.

Handlingen i boka foregår i en fiktiv fantasyverden med egne land og kontinenter. Tiden er satt til middelalderen. Landet til hovedpersonene, kalt «De Syv Kongedømmer», er et ganske langt land der det er iskaldt i nord og godt oppimot sydentemperaturer i sør. Helt nord i landet er Veggen. Det er en stor vegg av is som er flere hunder meter høy, og som har vært der helt siden de første mennene kom til landet for tusenvis av år siden. Den ble bygget for å holde diverse skumle skapninger borte, blant annet kjemper, vintervarger og De Andre. De Andre sies å være iskalde spøkelser som hater alt med varmt blod rennende i årene. Likevel har de ikke blitt sett på århundrer, og de blir mest brukt i historier for å skremme barn. En måte å beskrive normene i landet er vel egentlig å si at det er som i middelalderen, med jarler og riddere og konger og turneringer og hele pakken. I tillegg fungerer ikke årstidene i boka som de gjør i våre liv. De gode, varme somrene kan vare i over et tiår, og vintrene kan vare enda lengre enn det. I tillegg til at vintrene er lange, er de beinharde og bitende kalde, og selv den sterkeste mann frykter dem. Det er faktisk dette Stark-familiens slagord handler om: Stålsett dere; vinteren kommer.

Daenerys land, Vaes Dothrak, er enda varmere enn den sørlige delen av De Syv Kongedømmer, og folkene hun bor sammen med har varm, karamellfarget hud. Landet består stort sett av store gressletter, noen store fjell på en side, og en stor del stekende ørken. Hun reiser sammen med Dothraki-folket, ettersom at hun er blitt gitt i gave til lederen (khal) av en stor «flokk» (khalasar) med mennesker og hester. Hester og krig er stort sett det som betyr noe i livet til disse menneskene. De tar stolthet og seier ganske høytidelig, og hester er en grunnleggende del av livene deres, ettersom at de både rir på dem, spiser dem og drikker melken deres.

Boka begynner med at familien Stark finner et nyfødt kull med vintervarger uten mor på vei hjem etter å ha henrettet en rømling fra Veggen. Valpene skulle egentlig bli avlivet, men Jon mente at det var et tegn på at de skulle ha dem, siden det var akkurat én ulv til hvert barn, og siden familiens våpenskjold har en vintervarg på seg. Ikke lenge etter får Ned vite at Kong Roberts høyre hånd plutselig har gått bort, og at kongen vil ha Ned til å være hans nye Hånd. Ned er usikker på om han vil ta jobben og ansvaret på seg, men bestemmer seg fort for at det er det han er nødt til da han får brev fra den tidligere Håndens kone, som også er Catelyns søster, om at Håndens død ikke var så rent tilfeldig likevel. Enda mer spennende blir det da Bran faller ned fra et gammelt, forlatt tårn, og en mann utstyrt med Tyrion Lannisters kniv blir sendt for å kutte over strupen hans mens han ligger bevisstløs. Etter dette sklir det bare ut mer og mer, og det ender opp med et salig kaos av en krig som drar med seg hele kongeriket og enda mer til.

På den andre siden av havet blir Daenerys tvunget til å gifte seg med en khal sånn at broren Viserys skal få nok menn til å storme De Syv Kongedømmer og ta tronen som rettmessig tilhører ham. Dany er først redd, men så venner hun seg til livet som khaleesi, altså som dronning over ektemannens folk. Med tittelen kommer også ny makt, og Daenerys finner sider ved seg selv som hun ikke ante eksisterte.

Handlingen er fortalt i kronologisk rekkefølge. Den starter med en liten prolog som blir mer og mer relevant jo lenger ut i boka du kommer, og handlingen går stort sett rett framover. Den eneste formen for tilbakeblikk du finner, er når karakterene selv ser tilbake og husker, altså i form av tankereferat. Tiden handlingen spenner seg utover blir ikke nøyaktig fastsatt, men likevel kan du merke at det går oppimot et år fra boka starter til den slutter. Slutten er ikke det som ville karakteriseres som en åpen slutt, ettersom det er ganske tydelig hva som skjer. Likevel vet du ikke helt hva som skjer videre. Boka blir avsluttet, men det blir ikke handlingen, så for å vite hva som skjer videre må du lese andreboka, og kanskje hele resten av serien også.

Handlingen i boka er temmelig brutal, til tider direkte tragisk. Det er mye drama og alvorlige saker som skjer, og forfatteren er utrolig flink til å få deg til å tro at sånne ting faktisk kan skje. Han blander gammel virkelighet og mystiske skapninger på en måte som gjør at det virker helt naturlig at det skal finnes spøkelser og drager og gud vet hva. Mye av handlingen blir vist gjennom replikker og kommunikasjon mellom karakterene. Det er ofte replikker i bruk, men ikke så hyppig at boka minner mer om et skuespill enn om en roman. Språket ellers er også veldig godt. Det er lite å klage på, selv om det til tider kan virke rimelig avansert. Språket er tøft, men det fungerer godt med handlingen.

Jeg syntes dette var en veldig god bok. Av og til var kapitlene litt trege å komme seg igjennom, men det gikk fort over siden boka har en tendens til å overraske deg med uventede hendelser når du minst venter det. Det er et brutalt univers de lever i, for det var jo sånn det var i middelalderen. Forfatteren prøver ikke å dekke over brutaliteten, noe som gjør handlingen mer troverdig. Han er også flink til å påvirke følelser hos leserne. Jeg er nesten sint på ham fordi han får meg så påvirket av lesingen, og så fryktelig involvert; noen ganger smilte jeg fra øre til øre på grunn av det som skjedde, men aller mest hadde jeg bare lyst til å kaste boka gjennom rommet eller eventuelt gi en av karakterene en skikkelig omgang juling. Som sagt er det et veldig brutalt univers, og det er mye trist og tragisk som skjer, så dette er ikke en bok jeg ville anbefalt for sarte lesere. Heller ville jeg ikke anbefalt boka til de som ikke er veldig glad i å lese, for det er nokså tungt stoff å ta inn, men hvis du liker bøker som Harry Potter, Ringenes Herre eller Eragon, er dette helt klart boka for deg.

Elev 1 EF

Reklame

Matilda av Roald Dahl

MathildaBoka jeg har lest, heter Matilda. Den er skrevet av den britiske forfatteren Roald Dahl. Boka ble utgitt i 1988 av Jonathan Cape i London og har illustrasjoner av Quentin Blake. Denne boka er en blanding av barnelitteratur, fantasi, humor og fiksjon. Den handler om Matilda Wormwood som er seks år og har foreldre som overhodet ikke bryr seg om henne og ikke vet noe om hvor smart hun egentlig er. I tillegg har hun telekineseevner og dette aner foreldrene heller ikke noe om. Foreldrene hennes er rike, fordi faren driver et bilfirma. Mora er gal etter bingo og vinner noen ganger en storgevinst som sper på inntektene. Foreldrene ser på Matilda som et lite barn med få talent, men hun har egentlig mange talent. For eksempel er hun flink til å regne store tall uten kalkulator og sluker voksenbøker.

Før Matilda begynte på skolen, lærte hun seg å lure foreldrene med sine overnaturlige evner, men også med andre apestreker. En gang gjemte hun en papegøye i pipen så de trodde det spøkte, en annen gang hadde hun superlim i hatten til Mr. Wormwood. Matilda begynte senere på skolen og der møtte hun en fantastisk lærer, Miss Jennifer «Jenny» Honey. Hun ble fort sjokkert over hvor smart Matilda er. Hun vil flytte Matilda til en høyere klasse hvor hun kan lære mer. Dette likte ikke rektoren, Miss Trunchbull, så hun nekter. Miss Honey snakker med foreldrene, men ingen tror på henne. Matilda får et sterkt bånd med Miss Honey.  Ofte er de sammen i Honeys lille hytte i skogen.  Der forteller Miss Honey om sin traumatiske barndom og om huset som tanten Trunchbull så kaldhjertet tok fra henne.

Matilda utvikler sin evner ved å øve hjemme på dette. Under en time som Miss Trunchbull leder, bruker Matilda sine telekinetiske evner og tar en bit kritt mot tavla og skremmer Miss Trunchbull og later som hun er Magnus ånd og beordrer Miss Trunchbull til å gi huset og pengene tilbake til datteren. Livredd flykter Trunchbull fra huset.

Matilda blir av den nye rektoren satt inn i sjette-klassen, og der oppdager hun at hun ikke lenger kan bruke telekinese-kreftene sine.  Miss Honey tror grunnen er at Matilda bruker mer tid på skolen.  Møtene mellom Miss Honey og Matilda skjer fortsatt i barndomshjemmet hennes, men en dag kommer Matilda hjem og ser at foreldrene pakker ned sakene sine. De flykter fra politiet som har oppdaget farens ulovlige aktiviteter. Matilda får da tillatelse av foreldre til å bo hos Miss Honey.

Denne boka leste jeg på engelsk.  Språket i boka var noe gammeldags, og skrevet på en veldig formell måte, men handlingen er veldig spesiell og morsom. Boka har på en åpen slutt og alt kan skje for Matilda. Hun har mistet evnene sine og hun bor ikke lenger hos foreldrene sine. De kunne ikke gi henne den kjærligheten en seksåring trenger.

Min personlige mening om boka er at den er helt fantastisk. Lenge har jeg hatt planer om å lese boka, fordi jeg har sett filmen sikkert tjue ganger. Aldri kjedet jeg meg når jeg leste boka og jeg la den bare bort når jeg skulle sove. Den er morsom, har mange metaforer og viser hvor fantastisk godt Roald Dahl skriver. Hjernen hans må ha vært et fantastisk sted, med alle disse ideene og fantastiske historiene! Boka er skrevet på en søt, utrolig morsom måte.  Jeg har lest så utrolig mange bøker av Roald Dahl, men jeg må si at dette er den beste. Jeg anbefaler boka Matilda til alle!

Elev, 11STF

Kildeliste:
http://www.brighthubeducation.com/homework-help-literature/63343-matilda-book-vs-movie/
http://en.wikipedia.org/wiki/Matilda_(novel)
http://en.wikipedia.org/wiki/Matilda_(1996_film)

Dmitry Glukhovsky: Metro 2033

Metro 2033Boka jeg skal anmelde heter Metro 2033 og er skrevet av russiske Dmitry Glukhovsky. Boka ble først utgitt som elektronisk bok i 2002, og i bokform i 2005. I 2012 ble den utgitt på norsk på Bokforlaget. Boka forteller om tilstandene i Moskvas metro i år 2033. Jeg valgte å lese boka som krim rundt påsketider, men en mer passende sjanger vil være fantasy, eller kanskje post-apokalyptisk science fiction.

Handlingen finner som sagt sted i Moskvas undergrunn akkurat 20 år fra nå. Allerede nå, i 2013, ødelegger menneskene for seg selv med atombomber, og jorda blir liggende tilsynelatende ubebodd og øde. Etter at bombene er blitt sluppet, klarer noen mennesker i Moskva å redde seg selv nede i metroen. Denne undergrunnen ble i virkeligheten under andre verdenskrig brukt som bomberom, og har i senere tid blitt enda bedre utrustet til slikt bruk. Dette var nok med på å inspirere forfatteren til å skrive boka.

Boken har nesten 600 tettskrevne sider med lange kapitler, men til tross for det var det ingen problem å lese den på en uke. For hver side man leser skjønner man at det er noe mer mening med den enn at Artjom skal nå målet. Det viser seg at målet han har satt seg ikke er det virkelige målet i det hele tatt. I hvert kapittel er det skuddveksling, mareritt, overnaturlige hendelser, mysterier og store spørsmål som både reflekteres over og på en måte svares på, og det er utrolig hva forfatteren har fått presset inn i en spennende framtidsroman.

Boka er fylt med kjennetegn og fellestrekk med annen litteratur, for eksempel Dantes vandring i underverdenen, verdenen i Orwells 1984 og Frodos reise med ringen. Ikke nok med det, men alle folkeslag er representert, og han beskriver hvordan resultatet av alt vi mennesker har gjort slår tilbake på oss selv. Mot slutten av boka spør man seg selv om det virkelig er «de svarte» som må bekjempes, eller om det er alle de andre.

Det er deilig å lese en framtidsspådom som ikke inneholder umulig teknologi og ekstrem rikdom blandet med litt magi. Metro 2033 er rett og slett en reel framtidshistorie, hvis en atomkrig skulle bryte ut. Den viser at vi også må ta store tilbakeskritt, ikke bare arbeide oss opp og frem. Barn som er født nede i undergrunnen har aldri sett overflaten, og mangelen på sol og vitaminer gjør at alle er spinkle, underernærte albinoer. Menneskene i metroen gjør nytte av rester av dagens hverdagslige gjenstander. Strøm er de nesten fri for, maten oppe i verden er farlig, og maten nede i undergrunnen er muggen, menneskene er fattige, men allikevel er det noen som klarer å skrape til seg alt de kan og bli rikere. Metroen er litt som Husøy med hele verden representert på et lite område, selvfølgelig uten sammenligning for øvrig.

Forfatteren virker kritisk til menneskeheten i seg selv, og får fram mange av våre svakheter. Til tross for det klarer han å vekke en slags medfølelse for nesten alle som kommer inn i Artjoms liv. Etter å ha lest boka fikk jeg inntrykk av at den først og fremst var skrevet for å skildre livssyn. Vi møter som sagt satanister, som etter å ha havnet nede i undergrunnen tror at de er utvalgt og at alt de trenger å gjøre er å grave dypt nok, så kommer de til helvete. Vi møter kannibaler som ikke kan snakke, men som tror på Store Orm, en slange som tygger stein for å grave tuneller som menneskene kan leve i. Noen venter på Jehova og sprer budskapet i Bibelen. Artjom selv håper på at myten om Iakttakerne er sann, og at noen virkelig passer på beboerne i metroen hele tiden.

Kievskaya

Kievskaya metrostasjon. Bildet er lånt fra Wikipedia

Etter å ha lest boka har jeg fått ganske stort innblikk i russisk arkitektur. Metrostasjonenes store marmorsøyler, mosaikkbilder og store messingstatuer, det gamle Leninbiblioteket og TV-tårnet i Moskva er nøye skildret, både de estetiske og de praktiske funksjonene i byggene. Men når jeg leste boka så jeg ikke for meg at det kunne være vakkert der nede.

Da jeg arbeidet med anmeldelsen, fant jeg ut at det var laget et dataspill basert på boka, altså et spill hvor bare farene, våpnene, mutantene og drapene blir med. Dette overrasket meg. I en slik produksjon faller mye av essensen i boka ut, og bare den nokså banale actionhistorien blir igjen.

Metro 2033

Bilde fra spillet

Språket i boka var bra, sett bort fra noen manglende bokstaver og mellomrom. Det kommer ikke av forfatterens språk, men av dårlig korrekturlesing av den norske oversettelsen, noe som er veldig vanlig for bøker som skal komme ut i norsk pocket i full fart.

Historien var skrevet kronologisk, og det eneste uregelmessige var Artjoms drømmer som man ikke før senere skjønte var bare drømmer og ikke noe mer. Boka har dialoger, men de er for det meste lette å følge. Det vanskeligste var alle de russiske navnene på stasjoner, bygninger og mennesker. Heldigvis var det et metrokart fremst i boka, så nå har jeg full kontroll på alle stasjonene.

Jeg likte boka, til tross for at framtidshistorier ikke er det jeg liker best. Jeg sitter igjen med inntrykk av at Dmitry Glukhovsky har skrevet mange store, lure tanker, og gjemt dem inni en akkurat passe komplisert historie. Det er en bok man lærer mye av, samtidig som den er spennende. Forfatteren kan sammenliknes med en flink geografilærer; han er ikke redd for å stille de store spørsmålene, for han vet at det ikke finnes noe eksakt svar. Glukhovsky har rett og slett fylt en hel bok med gode svar, så får vi se hvilket eller hvilke av dem som stemmer til slutt.

Elev e/f

Gunnhild Corwin: Idas dans – en mors beretning

idas dansEn av de sterkeste bøkene som noensinne er skrevet, skjuler seg bak tittelen «Idas dans – en mors beretning». Boken er en biografi skrevet av Gunnhild Corwin, mor til dødssyke Ida, som lever i frykten om at kreften en dag skal ta knekken på datteren. Boken er en fabelaktig bok som virkelig beskriver hva ordene sorg, motgang, familie og ikke minst, kjærlighet, er. Boken er gitt ut av forlaget Dinamo i 2005.

Boken handler først og fremst om Ida, hovedpersonen i boken. Ida hadde tidligere vært en livlig og aktiv 18-åring, som brant for ballettdansing, kjæresten og sine beste venner. Kreften kom brått på da Ida og moren var på sykehuset for å ta noen tester på noe de trodde var kyssesyken. Sammen med både venner og familie går de inn i en ny reise i kampen mot kreft, langt vekk fra alt som er godt og kjent. Moren Gunnhild, blir en veldig sentral støttespiller, den sterkeste av dem alle. Hun føler seg så liten i forhold til den sterke sykdommen, men vet at hun må stille opp for datteren. Hun definerer seg selv flere gang som «verdensmesteren», den som klarer alt og aldri går i møte med murveggen. Det er det hun må være for Ida. Hun kan ikke bryte sammen, Ida trenger henne.

Sammen med «verdensmesteren» har Ida flere gode støttespillere. Pappa Bjarne er alltid god å ha, og passer alltid på pappas prinsesse. Selv om han noen ganger rømmer på jakt for å få en pause fra all kreften (selvfølgelig med tillatelse fra hans prinsesse), vet Ida at pappa alltid er der for henne. Ida er ikke bare pappas prinsesse, men også Jonas. Jonas er Idas kjæreste, men for familien Corwin er han mer som en sønn.

Ellers får Ida mye hjelp fra resten av familien. Søster Vibeke, som er utdannet helsesøster, hjelper stadig til med blodprøver og diverse, noe som gjør det mye lettere for Ida å være hjemme når hun føler for det. Sykehuset gjør meg kvalm og gir meg en følelse av døden, var noe Ida ofte sa og ga uttrykk av i boken. Ved at Ida ofte har den muligheten til å være hjemme, er det med på å gjøre familiebåndene sterkere. Søster Cecilie er også sentral i boken. Sammen med sitt barn er de ofte på besøk hos Ida. Tanterollen er viktig for henne og er til god hjelp når sykdommen er på sitt verste. Familie er et begrep som står sterkt i boken. Det bygges også opp gjennom denne skrevne biografien. Til sammen danner de et team, et team som står sammen når livet ikke er en dans på roser. Nemlig «Team Corwin».

Ida har også mange gode venner som hun vet stiller opp når hun vil ha noen som står litt utenfor sykdommen å snakke med. Bestevenninne Anniken er en av dem, men vet også når det er lurt å gi Ida litt tid for seg selv. Det er noe hele familien Corwin sitter stor pris på.

Det er store kontraster mellom miljøene i boken. Ida går fra å leve et aktivt liv der hun var i fysisk aktivitet store deler av dagen gjennom skole, dans og andre sosiale aktiviteter, til et liv som omhandler en sykdom som setter stort preg på hennes livsstil og gjør det slik at hun må tilbringe store deler av dagen i en sykehusseng. En aktiv mor som elsket jobben sin har også gått over til et annet miljø som inneholder hjemmekontor og sykehusbesøk hver dag. Ida kjemper mot en slik kraftfull sykdom, noe som gjør at også kontrasten mellom liv og død er sterk, og veldig brutal. Hun hopper flere ganger fra det ene stadiet til det andre. Av og til ender hun også i midten, i gråsonen, hvor alt kan skje og ingen vet når det smeller. Livet og å leve får plutselig en annen betydning, og det handler om å leve i nuet. «Det kommer en dag i morgen» er ikke et ordtak som familien Corwin lenger kan stole på. Ida, sammen med familien, blir dermed satt i et helt annet lys enn det hun har vært vant til.

Handlingen foregår for det meste hjemme i Mariesvei, hvor Ida, mamma, pappa og bror bor. Vibeke og Cecilie, sammen med familien, og Jonas er ofte innom. Mest for å besøke Ida, men også for sosiale sammenkomster når det arrangeres. Handlingsrommet er fra start til slutt på Idas sykdom, noe som tilsvarer rundt ett år.

Det blir reflektert mye rundt og om sykdommen. Boken inneholder mye fakta om leukemi, om hvordan sykdommen opptrer, hva den fører til, forskjellige bivirkninger og hva som må til og hva som må gjøres. Det er også et kapittel i boken, «Leukemiens sanne ansikt», der Gunnhild forteller mye fakta om selve sykdommen og hva som gjør det til en slik brutal ødeleggelse på kroppen. Boken kan også presenteres som faglitteratur på grunn av innholdet og faktaopplysningene om sykdommen.

Idas og familiens frykt ovenfor sykdommen og døden er  tema gjennom disse 300 sidene av boken. Idas tanker om døden er tatt med, noe som løfter nivået på boken enda høyere. Vi lesere får høre tanker om kreften innenfra, fra en person som går igjennom den utenkelige kampen for oss alle. En kamp som vi alle tenker «Nei, det hender jo ikke med meg».

Gunnhild og Ida utvikler et sterkt mor-datter forhold gjennom boken. De reflekterer ofte sammen om Idas tanker om døden og hvordan «det perfektet stedet» må være. Ida deler også sine tanker om hvordan hun tror mor vil takle døden, og formulerer det slik at det er en av hennes største bekymringer. Eksempler på disse bekymringene er: «Alle sier at det å miste et barn er det verste noen kan oppleve. (..) Jeg vil ikke gå fra deg, mamma. Jeg vil ikke at du skal få det vondt.»

Vi kan også få et innblikk i hva sykdommen gjør med en person. Hvordan en person sakte men sikkert brytes ned mentalt, og får store belastninger både på seg selv og dens selvbilde. Et utdrag fra Idas dagbok er tatt med i boken, der hun reflekterer over akkurat dette. «Min største frykt nå er vel å miste meg selv. (..) Det er vanskelig å se seg selv i speilet når jeg vet at personen som stirrer tilbake, er en kreftsyk utgave av meg selv.»

Dette er en viktig bok, fordi den omhandler så ufattelige mange viktige tema. En viktig bok om kreft, sinne, latter, sorg og død, men også om ubeskrivelig kjærlighet og kampvilje fra de som står midt i og utenfor kampen mot kreft. Den reflekterer over liv og død på en sterk måte, og viser virkelig hvor fort livet kan bli snudd opp ned. At det er viktig å leve der og da er også noe som virkelig kommer godt fram i boken. Dette er en bok som jeg anbefaler på det sterkeste. Boken har gitt meg et annet syn på enkelte ting i livet, og den setter virkelig merker etter seg.

elev vg1 e/f

Varulvene i Montpellier av Jason

varulvene

  • Tittel: Varulvene i Montpellier
  • Forfatter: Jason (John Arne Sæterøy)
  • Utgitt i: 2010
  • Forlag: Magikon forlag
  • Sjanger: Skjønnlitterær tegneserie

Hovedpersonen i boka er Sven. Han er juveltyv og kler seg ut som varulv når han går ut for å stjele. Dette gjør han fordi han mener at folk blir redde og får panikk når de ser varulver, og dermed ikke får tid til å skyte eller ta bilde av han. Sven er ganske ensom og på fritiden liker han å spille sjakk. Han er forelsket i naboen sin, Audrey, men problemet er at Audrey allerede har en samboer.

Handlinga er lagt til en vakker og ganske stor by på sørkysten av Frankrike som heter Montpellier. I selve boka er byen skildret som en svært fin by med masse store og flotte bygninger og parker. Jeg legger spesielt merke til at Montpellier er en by med masse fin og spesiell arkitektur. Jeg tipper at tegneren har lagt stor vekt på å få fram den flotte arkitekturen i Montpellier. I tillegg får jeg inntrykk av at det er et varmt klima i byen når jeg leser og ser på bildene i boka. Store deler av handlinga foregår på toppen av de mange høye bygningene og husene i Montpellier. Men handlinga er også lagt til andre plasser i byen som på gata, i parken, på kirkegården, på stranda, i husene Sven er på tyvetokt i og rundt det godt brukte sjakkbrettet til Sven. Handlinga foregår i nyere tid og jeg får inntrykk av at det som forfatteren har fått frem i boka, skjer på sensommeren og høsten på 2000-tallet.

Boka starter med at Sven er på en av sine mange tyvetokter midt på natta i et hus i Montpellier. Han kryper inn vinduet, lister seg stille inn i stua og begynner å rote i noen skuffer.  Plutselig blir lyset i stua slått på, og eieren av huset trer inn i stua. Når hun ser at Sven er utkledd som varulv får hun panikk. Hun løper rundt i stua og roper. Sven hopper ut vinduet i en fei, løper hjem og legger seg. Neste dag våkner han til en kraftig overraskelse. Han er avbildet på forsiden av den lokale avisen midt i tyvetokten. Dette leser de ekte varulvene i Montpellier, og de liker absolutt ikke at en vanlig person kler seg ut som de. De kaller inn til et møte, og der bestemmer de seg for å prøve å drepe Sven.

Resten av boka handler om Svens intense kamp mot varulvene, i tillegg til hans følelser for nabojenta Audrey. Vil Sven klare å bekjempe varulvene samtidig som han klarer å kapre Audreys hjerte?

Fortellingen i denne boka er fortalt i en kronologisk rekkefølge. Det vil si at handlingene i boka skjer dag for dag etter hverandre, uten tilbakeblikk.

En vet ikke helt hva som skjer videre etter slutten og den er absolutt åpen for ulike tolkninger. Med andre ord er en åpen slutt!

Handlingen i boka er humoristisk, spennende, fantasifull og overnaturlig. Den er humoristisk, fordi karakterene i boka kommer med mange artige kommentarer som fikk meg til å le. I tillegg har tegneren tegnet karakterene og situasjonene i boka på en ganske humoristisk måte, så humor er absolutt et sterkt virkemiddel i boka. Jeg synes også boka er spennende. Det er nok mest på grunn av varulvenes jakt på Sven. Spenningen tar seg opp i slutten av boka når varulvene finner ut at de skal drepe Sven. Det siste jeg kan si om handlingen er at den er fantasifull og ganske overnaturlig, fordi forfatteren har brukt varulver sentralt i boka, noe som for meg er ganske så overnaturlig. Den er fantasifull fordi Sven kler seg ut som varulv når han skal ut på tyvetokt. I tillegg er det ganske fantasifullt at en stor del av handlingen finner sted på takene til de mange store bygningene i Montpellier.

Jeg synes språket er bra og i tillegg er den ganske kort og inneholder masse bilder.

Mitt inntrykk av boka har vært bra. Jeg likte boka, fordi forfatteren brukte mange av de virkemidlene jeg liker å lese om, for eksempel spenning og humor. Jeg må også rose han som har fargelagt bildene i boka. Det er en som går under pseudonymet Hubert. (Jeg fant ikke ut hva hans egentlige navn var). Han har brukt fine farger. Jason har selv illustrert boka. Han har tegnet karakterene og de ulike hendingene i boka på en fin og morsom måte.

Min konklusjon av boka er at det alt i alt var ei bra bok. Det som var bra med boka var blant annet virkemidlene som ble brukt, språket, tegningen og ikke minst spenningskurven som ble bygd gradvis opp helt fra starten av. Jeg vil absolutt anbefale denne boka. Jeg vil anbefale den til alle over 10 år, fordi de som er yngre enn dette vil nok ikke skjønner humoren i boken helt.

Terningkast: 5

Tobias, elev i vg1 e/f

Opp i flammer – Lekene er ikke over: En bokanmeldelse

Opp i flammerOpp i flammer er den andre boken i den spennende og eventyrlige actiontrilogien Dødslekene. Den er skrevet av den amerikanske forfatteren Suzanne Collins, og ble først utgitt på engelsk i 2009 av forlaget Scholastic. Den norske utgaven kom ut i 2010, utgitt av Gyldendal Norsk Forlag. Ikke bare har trilogien mange prestisjefulle rekorder, men den skal også filmatiseres.

I boken Opp i flammer møter vi Katniss Everdeen, hovedpersonen gjennom hele trilogien. Handlingen foregår i et framtidssamfunn der normene vi kjenner i dag er sterkt endret. Katniss er en seksten år gammel jente som mirakuløst klarte å vinne dødslekene sammen med Peeta, en gutt som har kjempet ved hennes side siden begynnelsen. Dødslekene er et nådeløst spill der to tributter ifra hvert av de tolv distriktene, en gutt og en jente, skal kjempe mot hverandre til kun en står igjen. Katniss og Peeta er tributtene ifra Distrikt 12, det fattigste distriktet. Da Katniss og Peeta vant, trosset de Capitol, noe som inspirerte de andre distriktene til opprør mot Capitol. De truet med å ta sine egne liv, slik at Capitol måtte erklære Katniss og Peeta som vinnere, til tross for at det bare skulle være en vinner. Måten de trosset Capitol fører til at både Katniss og Peeta blir truet gjentatte ganger, og de blir også tvunget til å være med i neste års dødsleker. Opp i flammer handler om hvordan livet til Katniss og Peeta utvikler seg etter de første dødslekene, og fører videre til det andre oppholdet i arenaen.

Jeg synes forfatteren når ut til lesegruppen, blant annet fordi hun så tydelig får fram hvordan det er å føle seg hjelpeløs og hvordan det er når håpet nesten forsvinner. Katniss’ tid på arenaen i denne boken gjør også at man innser hvor brutale dødslekene egentlig er. På arenaen foregår det alt ifra bedrag til tributter som ofrer seg for andres liv. Forfatteren klarer å skildre det som foregår på arenaen og omgivelsene der så forbløffende bra at man blir dratt inn i handlingen og opplever den på nært hold. Et av virkemidlene hun bruker når hun skal skildre action, er korte setninger. For eksempel skriver hun korte setninger om hva som foregår i Katniss’ hode idet hun løper unna en gass som sakte men sikkert kommer til å kvele henne. Dette gjør at man forstår hvor motivert Katniss er for å beholde sin plass på arenaen, men samtidig hvor mye hun frykter Capitol og det de har makt til å gjøre.

Peeta sin karakter er ikke like mye skildret, men en ting som boken virkelig klarer å skildre er hans følelser for Katniss. For å komme seg gjennom de første dødslekene lot de som de var et par, slik at sponsorene skulle legge merke til dem som unike og dermed støtte dem. Peetas følelser er ekte, mens Katniss bare spiller. I Opp i flammer settes dette «forholdet» på prøve, og man forstår hva Peeta føler ved å se på hva han gjør. Boken er skrevet i Katniss’ perspektiv, så man får innblikk i hva hun tror om Peeta og hans tankegang. Katniss presenterer forskjellige alternative tenkemåter som Peeta kan ha, så man blir like usikker og forvirret som Katniss selv. Resultatet av disse virkemidlene gjør boken til en ekstremt spennende roman. I tillegg blir man fengslet av hva folk føler, fordi det gjemmer seg mer i spillet enn vold og dødsfall.

Opp i flammer er absolutt en bok jeg vil anbefale for hvem som helst som liker en spennende actionbok. I tillegg er her mellommenneskelige spenninger, og man sitter og lurer på hva som vil skje med forholdet mellom Peeta og Katniss, og hvordan det hele ender. Boken er skrevet slik at man ikke kan legge den ifra seg, og man kan lage en egen film av hvordan alt skjer i hodet sitt. I tillegg får man forhåpninger om hva som skjer videre, så jo mer man leser jo bedre blir det.

Elev 1cd

Kilder:

Wikipedia, Catching Fire (18.03.2013)
http://en.wikipedia.org/wiki/Catching_Fire
[Lesedato: 21.03.2013]

Snømannen – En iskald fortelling

SnømannenJeg har lest romanen Snømannen av Jo Nesbø, publisert i 2007 av Aschehoug forlag. Snømannen har fått bokhandlerprisen og den norske leserprisen, i tillegg har den også fått mange gode kritikker. Dette er den syvende boken som handler om Harry Hole. Noen av de tidligere bøkene om Harry Hole er blant annet Rødstrupe og Frelseren, som begge har fått gode kritikker.

Handlingen begynner i en villa onsdag 5. november 1980 i Oslo, der den første snøen i året akkurat har falt. Sara kjører frem til garasjen ved et hus, og ber sønnen bli sittende i bilen mens hun går inn i huset til en mann hun har tenkt å være utro mot sin ektemann med. Da hun kommer ut til bilen igjen bøyer gutten seg mot henne og sier «Vi kommer til å dø». Deretter hopper fortellingen til november 2004 der Harry Hole får et anonymt brev signert «Snømannen». Like etterpå får de beskjed om at en kvinne som het Birte Becker er forsvunnet. Da etterforskerne kommer til huset der Birte bor, blir de møtt av en snømann. Birte forsvant natten da den første snøen i året falt over Oslo.

Etter en stund dukker en ny sak opp, der en kvinne har blitt drept og hodet hennes har blitt kappet av og brukt som hode på en snømann. Dermed setter Hole sammen et team med etterforskere for å løse mordgåtene. De finner ut at enda en kvinne har forsvunnet samme kveld som den første snøen hadde falt. De ser også på forsvinningen til en politimann som jobbet i Bergen, Rafto. Han var hovedmistenkt til et tidligere drap på en kvinne som døde da den første snøen hadde falt. Men etter drapet forsvant han på mystisk vis. Vi får også høre om Kathrine, som er en ny etterforsker fra Bergen. Hun får også være med på å fange «Snømannen».

Jeg synes Nesbø har skrevet en fantastisk god krimroman som virkelig kan skremme deg. Det jeg likte mest var at Nesbø har klart å formulert seg på en så god og enkel måte som gjør det lett for leseren å se den «røde tråden». Jeg synes Snømannen er en av beste bøkene innen krimsjangeren jeg har lest hittil, den er noe helt for seg selv. Jeg anbefaler den sterkt for alle. Boka er svært underholdende og full av spenning.

Elev 1cd

Kildehenvisning

http://no.wikipedia.org/wiki/Sn%C3%B8mannen

http://snl.no/Jo_Nesb%C3%B8

http://www.aschehoug.no/litteratur/krim/katalog?productId=48281694

Nedlastingsdato 22.03.2013

Terror – Det mest omtalte temaet i vårt århundre

TerrorjegerneDette er en thriller som forandrer ens syn på terrorvirkeligheten. Terrorjegerne er en underholdende roman om en ny terrortrussel som sjokkerer de vestlige etterretningene. Osama Bin Laden er død, og hans etterfølger har lagt store planer for en hevn så stor at den ville ødelegge hva den vestlige verden står for.

Boken er skrevet av forfatter og journalist Tom Bakkeli, også forfatter av tidligere dokumentarbøker som Norges hemmelige krigere (2007) og Ett skudd. Én død (2008). Han har jobbet som journalist i VG siden 1984, og blant annet dekket kriger og konflikter i utenriksredaksjonen.

Terrorjegerne tar leseren med inn i dagens konfliktområder og skrekkscenarier. Svært mange ekstreme grupper skyr ingen middel for å nå sine mål, men det har vist seg å være mye vanskeligere enn en hadde trodd å få tak i kjernefysiske våpen. Al-Qaidas etterfølger ser nå på nye alternativer, noe den vestlige etterretningen etter hvert oppdager. Mags og Bjørnar, som er oppdratt i den norske marinejegerkommandoen, og senere i Hærens jegerkommando, blir sendt på et ekstremt viktig, og samtidig hemmelig oppdrag. De skal samarbeide med en kvinne med navn Raheel, en tidligere kollega av Bjørnar fra da de jobbet sammen i Iran noen år tidligere. Raheel var opprinnelig fra Aserbajdsjan. Hun er fysisk tøff og tåler skader på både kropp og sjel. Mags og Bjørnar er vanligvis ikke vant til å jobbe sammen med kvinner, men de er sikre på at hun passer perfekt sammen med gruppa.

Det oppstår spenning når ting ikke helt går etter planen. Noen ganger kan det skje noe helt uventet, som noen aldri hadde forutsett. Ting er ikke alltid slik en hadde trodd på forhånd.

Boken er lett forståelig og kan leses av de enkle språksjeler. Selv om den er skrevet i tredjeperson, går forfatteren litt inn i personenes tanker og følelser. Perspektivet endrer seg underveis og Bakkeli danner bevisst etterligninger av virkelighetens viktige organer og ledere. Boken tar også opp problemer og konflikter som preger verden i dag, noe som legger opp til både politiske og etiske avgjørelser. Vi får også realistiske beskrivelser av utstyr, våpen og militær strategi, slik at det oppleves som det ikke er langt fra enn sann historie.

Terrorjegerne passer for både de som liker action, thrillere og fortellinger ikke så langt fra den virkelige verden. Den er å anbefale for dens aktualitet til problemstillinger i det vestlige samfunnet og også for dens underholdende måte å fortelle en skikkelig thriller på.

Elev 1cd

Zlatan Ibrahimović: Jeg er Zlatan

Jeg er ZlatanFortalt til: David Lagercrantz
Forlag: Font
Utgivelsesår: 2011
Antall sider: 380
Oversatt til norsk av: Sverre Knudsen

«Burde vært pensum for norske trenere og idrettsforeldre.» – Adresseavisen

Jeg er Zlatan er en biografi om den berømte fotballspilleren Zlatan Ibrahimović. Biografien tar oss med til hans barndom, der vi får møte en liten gutt med mangel på både kjærlighet og mat som har kjempet seg fram i verden. Boka er svært kritikerrost for sin råe stil og sitt direkte språk, og er, som VG sier «Julegaven til alle slemme gutter.»

Boka har et innledende kapittel som er hentet fra midten av boka når den er på det mest anspente og «kritiske» punktet. Dette gjør at leseren blir nysgjerrig og vil fortsette å lese. Det neste kapitlet er retrospektivt og viser oss Zlatans barndom og oppvekst. Zlatan er en gutt med skilte foreldre, en mor fra Kroatia og en far fra Bosnia. Spesielt én episode illustrerer veldig godt hvordan han hadde det hjemme. Zlatan hadde ramlet ned fra et tak og slått seg, og sprang hjem for å få trøst hos moren, men i stedet for fikk han en ørefik og spørsmålet «hva i helvete gjorde du på taket?» De hadde en leilighet i innvandrerstrøket Rosengård i Malmö i Sverige. Da Zlatan blir 10 år får faren omsorgen for han, men han er alkoholisert og Zlatan blir derfor nesten bestandig alene. Zlatan forteller det slik at «vi var ensomme i hvert vårt hjørne».

Med en lidenskap for fotball spiller Zlatan hver dag, og øver og øver helt til både teknikker og triks sitter i hodet på han. Når han spiller fotball kjører han sitt eget løp, og i mange fotballklubber har foreldrene til de andre barna drevet med underskriftskampanje for å få han ut av klubben. Han gjør som han selv sier, «driter i alle sammen», og han føler selv at han aldri passer inn noe sted. Han får i tillegg til dette kjenne på at han ikke er helt opprinnelig svensk, noe som selvfølgelig ikke er hans feil. Men han gjør sin greie uansett, selv om det ikke er noen der for å se på når han gjør det. Hverken moren eller faren kommer for å se på når han spiller eller trener, helt til en dag han oppdager faren som står litt i bakgrunnen for å se. Helt siden den dagen har han vært blodfan av alt Zlatan gjør, og har tatt vare på alt som har blitt skrevet om han og alt som har vært en del av fotballkarriæren hans. Zlatan har selv sagt i et intervju at det er som et helt Zlatan-museum hjemme hos faren, og at det har vært som en slags terapi for faren. Her legges det ikke skjul på noe som helst.

«En bok for alle de som drømmer» Trønder-Avisa

Språket i Jeg er Zlatan er brutalt, åpent og direkte, og det føles svært ekte. Vi føler vi hører stemmen til Zlatan, at David Lagercrantz ikke har gjort store endringer fra hva som egentlig har blitt sagt. Mange vil kanskje si at forfatteren har brukt et sterkt språk, men jeg vil si at det er en del av virkemidlene Lagercrantz har brukt med vilje. Zlatan forteller historia uten å legge skjul på så veldig mye, noe som teller veldig mye, og han har fortalt i detaljer.

Vi blir presentert veldig mange personer, noe som kan by på problemer, derfor er det en «innholdsfortegnelse» fremst i boka med forklaringer på personene som er nevnt. Det er en viktig del for dem som kanskje ikke er helt kjent med fotballverdenen og som vil lese boka.

Jeg anbefaler gjerne boka. Du blir tatt med på en reise sammen med Zlatan og man får et innblikk i hvordan fotballsporten egentlig fungerer, og hvordan det er å jobbe seg helt til toppen og samtidig aldri være helt som alle andre.  Jeg er Zlatan fungerer etter mitt syn like godt for fotballfrelste lesere som for dem som ikke har interesse for sporten.

Elev 1cd

søkeord: ayotzintli: Om små havskilpadder og sårbare mennesker

søkeordMarit Kaldhol, født i 1955, er utdannet lærer og har skrevet flere bøker både for barn, ungdom og voksne. I 2010 kom hun med ungdomsboka søkeord: ayotzintli på nynorsk som ble utgitt av Samlaget. Samme år fikk hun kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomsbøker for den. Boka handler om Mikke som går siste året på videregående. I dagbokform skriver han litt om menneskene rundt seg, om mamma og Idar og pappa og Siri og Sverre, litt om dagene, tankene og følelsene sine, men aller mest skriver han om små havskilpadder og fisk uten øyne, om global oppvarming og utrydningstruede dyrearter. Omtrent midt i boka skjer det noe som forandrer boka og måten den er skrevet på drastisk. Gjennom den neste delen er det Mikkes mamma som er forteller. Hun skriver til Mikke om sine tanker og følelser, om da Mikke var mindre, om da hun møtte faren hans og om hendelser fra de siste ukene.

Kaldhol lykkes svært godt i å skape kontraster mellom de forskjellige fortellerne gjennom de ulike skrivemåtene deres. Mikke skriver kort og minimalistisk, uten riktig tegnsetting eller store bokstaver der de skal være. Dette brukes som et virkemiddel, da det gjenspeiler hvordan Mikke føler seg. Mammaen til Mikke skriver annerledes. Hun har riktig tegnsetning og store bokstaver der de skal være, og hun skriver mer utfyllende. Mye av det Mikke skriver om kan sees på som metaforer hvis man leser mellom linjene. For å forstå Mikke og finne ut hva han egentlig prøver å si, er man nødt til å lese mellom linjene siden han skriver så lite om sine egne følelser. Noen få ganger ser vi tydeligere sammenlikninger, som for eksempel når han skriver om en fisk som lever i totalmørke i underjordiske grotter: «kva er slektskap? eg sit i halvmørket på rommet mitt og kjenner plutseleg at eg er i slekt med ein fisk utan hav».

En ting som er spesielt med søkeord: ayotzintli er at skildringer av miljø og personer vektlegges i svært liten grad. Vi aner ikke om de befinner seg i en by eller ei bygd, vi vet ingenting om hvordan de forskjellige personene ser ut. Dette er ikke viktig. Det er menneskenes tanker, følelser og relasjonene mellom dem som står i fokus. De ulike personene vi leser om blir heller ikke introdusert for leseren, vi får bare kastet navn i ansiktet uten å vite hvem de egentlig er og hva slags relasjon de har til Mikke. Dette er med på å skape en viss spenning og nysgjerrighet. Etter hvert får vi svar på hvem de er, hva slags mennesker de er, gjennom det Mikke og mammaen hans forteller.

Det er vanskelig å si noe om konfliktene i boka, fordi de er så diffuse. Man kan ane indre konflikter hos de forskjellige personene, alle har noe å stri med, spørsmål de ikke får svar på. Hos noen er dette tydeligere enn hos andre. Når det gjelder ytre konflikter berører man så vidt et par uoverensstemmelser mellom menneskene, men det gjøres ingenting ut av dem, de bare ligger der i bakgrunnen og er til stede uten å ha så mye å si. De er med på å skape den melankolske stemningen som er gjennomgående for hele boka, og de gir oss denne følelsen av at noe ikke er riktig, noe er galt.

Boka på 134 sider går raskt å lese, og Marit Kaldhol lykkes godt i nå ut til leseren; hun griper oss og rører oss. Selv om hun i veldig liten grad skildrer menneskene og omgivelsene deres, får man følelsen av at de er svært ekte og troverdige. Handlingene deres, tankene deres, det de sier, man tror på det. Dette, at hun uten å bruke mange ord eller forklaringer skaper ei stor virkelighet, gjør boka god. Hun drar oss inn i Mikkes verden med en gang, og vi blir glad i han og menneskene rundt han. Selv om boka plasseres under sjangeren ungdomsroman, passer den like godt for voksne. Og det er absolutt ei bok jeg vil anbefale, på grunn av ærligheten og ektheten. Det som kommer så tydelig fram er at vi er bare mennesker, vi har våre feil og mangler, våre mørke sider, men vi gjør så godt vi kan, og dette er noe alle kan kjenne seg igjen i.

Elev 1cd

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Marit_Kaldhol

http://linesbibliotek.files.wordpress.com/2012/06/kaldhol-marit-sokeord-ayotzintli.jpg

Silmarillion – En edelsten av episke proporsjoner

Silmarillion..Jeg har lest fantasi-boken Silmarillion av John Ronald Reuel Tolkien, publisert av George Allen & Unwin i 1977. Boken er en samling av arbeidet til Tolkien, som senere ble satt sammen til en historie av hans sønn Christopher Tolkien.

Etter utgivelsen av Hobbiten ba Tolkiens forlegger om en oppfølger til boken, og Tolkien sendte dem et tidlig utkast av det som skulle bli Silmarillion. Gjennom en misforståelse avviste forleggeren utkastet før det hadde blitt lest ferdig. Resultatet av det var at Tolkien startet arbeidet på «A long expected party» som var første kapittel i det han beskrev som en ny fortelling om hobbiter, men som viste seg å senere bli begynnelsen på Ringenes herre.

Silmarillion forteller en rekke historier og består hovedsakelig av fem deler:

  • ”Ainulindale” forteller historien om hvordan Iluvatar, «Alltings far», skapte ainurene, ånder som fulgte han og hadde hans visdom. En dag ga Iluvatar ainurene en verden de kunne herske over, og mange ainurer tok fysisk form og dro til Arda, verdenen der historiene tar plass.
  • ”Valaquenta” forteller om hver av de 14 «valaene» (åndene som hadde tatt seg inn i verdenen), og et par av maiarene, valaenes hjelpere og undersåtter. Historien forteller også om Melkor, en av ainurene som hadde funnet sin egen vei før skapelsen av verdenen og senere hadde tatt seg inn i Arda.
  • ”Quenta Silmarillion” utgjør mesteparten av boka og forteller en rekke historier, blant annet hvordan verdenen ble formet av valaene, hvordan menn og alver kom til i Arda og krigene om Silmarillene, tre edelstener som var lagd av valaene og stjålet av Melkor.
  • ”Akallabeth” forteller hvordan menneskene på den hellige øya Numenor går under da de blir korrumpert av Sauron, en av den avdøde Melkors undersåtter. Menneskene på Numenor blir drept av Iluvatar selv, men noen av menneskene forble tro overfor sine skapere og seilte øst, mot Midgard, overlevde og ble til det man kjenner som mennesker i Ringenes herre.
  • ”Om maktens ringer og den tredje tidsverv” forteller om hendelsene i Midgard i den andre og tredje tidsverv idet Sauron hadde kommet til makten i Midgard i den andre tidsverven. Alvene hadde laget maktens ringer til de store herskerne i Midgard, men Sauron hadde laget sin egen for å kontrollere de andre maktene. Dette førte til krig mellom Sauron og resten av Midgard. I den tredje tidsverv fortelles det om en av ringene som kommer på avveie. Dette leder til historien i Ringenes herre.

Boken er preget av det faktum at historiene ble skrevet separat, og det kan bli litt vanskelig å følge med til tider. Derimot, om man virkelig setter seg inn verket er historien veldig interessant og fortryllende. Personlig minner boken meg om Bibelen i sin oppbygning med forskjellige deler, og det at Iluvatar skapte ainurene minner meg om Gud og englene hans. Det at Melkor bryter med Iluvatar og går sin egen, mørke vei, minner meg om den falne engelen Lucifer.

Om man har iherdighet til å sette seg inn i historien og greier å huske de forskjellige navnene og uttrykkene Tolkien har funnet opp, er boken definitivt verdt å lese. Er man derimot veldig utålmodig og vil ha en sammenhengende historie med en hovedperson, er ikke denne boken for deg. Selv hadde jeg problemer med å henge med først, men etter hvert som jeg tok meg tid til å huske hva de forskjellige ordene betyr, gikk boken fort unna.

Elev 1cd

Idas dans: «man er aldri så tett på livet som når man er tett på døden»

Idas Dansen mors beretning er skrevet av Gunnhild Svenning Corwin (født 1947). Gunnhild har skrevet mye, men dette er hennes første bok. Den ble utgitt i 2005 av Dinamo forlag. Boken er basert på Gunnhilds egne opplevelser av datterens blodkreft. Gjennom 297 sider får vi høre om Idas kamp gjennom de fjorten månedene kreften herjet i kroppen hennes.

HANDLING

Ida er en frisk og sporty ballettdansende 18 åring. Hun går i tredjeklassen på Stabekk videregående skole. Drømmen er å få en solodans. Dette får hun muligheten til i forestilling som er satt opp av danseakademiet hun er medlem av.

idas dansSom den yngste i en søskenflokk på fire er hun den eneste som bor hjemme med mamma og pappa i Mariesvei i Oslo. Her er hun omringet av gode venner som kommer godt med siden det er avgangsår og russetid som står for tur. I tillegg til alle vennene har Ida en kjæreste, Jonas. Han er en kompis av broren, og det var dette som førte dem sammen. Jonas blir en viktig støttespiller. Det han gjør har stor innvirkning på Ida og hennes kamp.

Hele marerittet starter den dagen Ida og moren drar til legen. Ida føler seg ikke særlig bra. Det er da de får den grusomme beskjeden. Ida har fått lymfatisk leukemi (blodkreft). Her blir familiens verdens snudd på hodet. Den lille øyenstenen er blitt dødssyk.

Kreften bryter ned Ida, utseendemessig og innvendig. Ganske raskt blir hun tynnere og svakere. Formen hennes svinger fra å være ok til å bli kjempedårlig. Dette gjør at hun må tilbringe mye tid på Rikshospitalet.

Til tross for alt det triste som skjer i Idas liv får hun også mange positive og gode opplevelser før hun dør 19 år gammel, som for eksempel å bli tante til en nydelig liten gutt. Det er også andre store opplevelser i Idas liv i perioden før døden, men de kan jeg ikke avsløre. For å finne ut hvilke bør du lese boken.

HVORDAN ER DET Å VÆRE LESER?

Som leser blir du dratt inn i en fortløpende fortelling. Vi tas med inn i ulike hendelser som omhandler Ida, familien hennes og de nærmeste vennene hennes. Forfatteren tar oss inn i sine innerste og vondeste tanker og følelser. Hun setter ord på frykt, smerte og fortvilelse. Leseren blir fort en del av historien og da er det vanskelig å holde tilbake tårene. Heldigvis er ikke boken bare trist. Gunnhild makter å fortelle om de hyggelig og positive opplevelsene som hender i løpet av de fjorten månedene.

MENINGEN BAK

Forfatteren (som da er moren til Ida) har hørt at man kan skrive og male bilder som en del av terapien for å bli frisk. Derfor gjør hun tidlig avtale med Ida at de skal gjøre notater underveis. Disse notatene skal bli bok når sykdommen er over. Noe som blir en viktig del av notatene er «Ida news» som blir skrevet på bloggen til Gunnhild. Dette for at folkene rundt henne skal få vite hvordan det går med Ida og hva som skjer.

På slutten av boken tar forfatteren et «oppgjør» med «etablerte sannheter». For eksempel hvordan det er å miste et barn. Hun kaller dette for «det verste som kan skje et menneske».

«Dette er ikke en oppskrift om hvordan man skal takle sorg. Jeg ber ikke om medlidenhet, men om medfølelse – FØL med meg.»

Noe hun stiller spørsmål ved er uttrykk som «av motgang blir man sterkere» og «vi får ikke mer enn bi klarer med».

MIN MENING

Boken var verdt å lese, selv om jeg visste at Ida kom til å dø (dette står på baksiden av boken). Det å få være med på hennes siste måneder var spesielt. Det føles nå som jeg kjenner Ida og at jeg har vært der gjennom hele behandlingen.

Jeg anbefaler boken fra alderen 14 og oppover. Idas skjebne er trist og sår, og Idas dans kan kanskje derfor virke avskrekkende, men boka fremstår likevel med mye livskraft og visdom.

I 2011 kom oppfølgeren Etter dansen.

Elev 1cd

Hodejegerne av Jo Nesbø

HodejegerneHodejegerne er en kriminalroman av Jo Nesbø, og kom ut i 2008 på forlaget Aschehoug. Nesbø har skrevet en tøff bok hvor hovedpersonen, Roger Brown, er en liten kar på 1.68. Manglende høyde kompenseres imidlertid med suksess og stor selvtillit. Roger Brown er en vellykket hodejeger, men det å være hodejeger er ikke det eneste han lykkes i. Han vil være en god ektemann for sin kone Diana, som riktignok er en dyr kvinne. Han tjener godt som hodejeger, men med en så dyr livsstil Roger har skjemt Diana til å få, er ikke inntekten som hodejeger god nok. Biinntekten er derimot en helt annen sak. Denne lille karen har nemlig to jobber: hodejeger og kunsttyv.

Roger Brown blir ansett som Norges beste hodejeger. Han bor i en altfor dyr villa på Voksenkollen sammen med sin nydelige kone. Diana har et kunstgalleri hvor Roger møter det han tror er den perfekte kandidaten til enhver toppstilling, Clas Greve. Roger får Greve til å komme på et intervju hos han ettersom Greves tidligere arbeidsplass HOTE var kjøpt opp, og Greve derfor var arbeidsledig. Ettersom Roger ikke klarer å skille jobbene sine helt, blir kunst lett et samtaleemne under deres business-samtale. Greve kom til å fortelle at han hadde funnet et maleri i den nye leiligheten som egentlig tilhørte hans avdøde bestemor. Maleriet hadde tittelen «Jakten på det kalydonske villsvin» og er malt av ingen ringere enn Rubens. Roger ser på dette som nøkkelen til en bedre økonomisk tilværelse, og Diana vil være hans for alltid. For Roger har det å stjele fra sine klienter aldri vært et problem, og han ser på dette som den eneste løsningen. Han bryter seg inn i leiligheten til Greve og får tak i det han vil ha. Men han finner også noe mer, noe som tydet på at hans og Dianas forhold kanskje ikke var som han trodde.

Dessverre får Roger Brown bare mer trøbbel etter tyveriet på det han trodde skulle være den beste løsningen på hans økonomiske problemer. Han finner sin såkalte «partner in crime», Ove Kjikerud, død i framsetet på hans Volvo S80. Roger begynner å skjønne alvoret og får bare flere og flere problemer. Roger, den vellykkede hodejegeren og kunsttyven på 1.68, var rett og slett blitt bytte til en menneskejeger.

Jo Nesbø har virkelig klart å skrive en god og spennende roman som når ut til leserne. Jeg ble personlig revet med i boka på første kapittel, og følte allerede da at jeg var en del av Browns kriminelle verden. Jo Nesbø har skildrer både personer og miljø så godt at man rett og slett skal føle man er en del av det luksuriøse, men samtidig gale samfunnet. Hodejegerne er skrevet i jeg-person og er fortalt fra Roger Browns synsvinkel. Siden boka består av Rogers tankegang og dialoger blir man fort kjent med han som person, og man føler man får et slags forhold til han som karakter.

Jeg vil så absolutt anbefale denne boken til alle. Jeg er selv ikke så glad i å lese bøker, men Jo Nesbø har virkelig klart å vinne hjertet mitt med denne boken. Den er ordentlig god og spennende, og boken blir ikke kjedelig på noe tidspunkt.

Elev 1CD

Ei fantastisk forteljing om Zlatans liv

Jeg er ZlatanZlatan Ibrahimovic er ei av de største fotballstjernene i verda. Han er ein person som mange mislikar og mange elskar. Han er kontroversiell på mange forskjellige måtar, men han er likevel Sveriges kanskje største idrettsstjerne gjennom tidene.

Boka Jeg er Zlatan, med originaltittel Jag är Zlatan, er ein sjølvbiografi om Zlatan Ibrahimovic, fortalt av Zlatan sjølv til David Lagercrantz som har ført i penn. Boka kom ut november 2011, på forlaget Font.

Grunnen til at han ønska å fortelje om livet sitt er for å vise at han hadde det hardt i oppveksten og opp i gjennom åra, men likevel har han klart å kjempe seg til topps i verdas største idrett. Han fortel om så mange personar i denne boka, men nokre av dei viktigaste personane er familien, Motti og nokre av trenarane hans. Familien betyr mykje for Zlatan og han hjelpte familien mykje når han fekk masse pengar frå klubben han spelte på. Helena som er kona hans betyr òg mykje for Zlatan og ho hjelpte han når han sleit, og det same gjer dei to ungane hans.

Zlatan Ibrahimovic er svensk, men har ein bosnisk far og kroatisk mor. Han fortel om livet sitt i denne boka, om korleis ein fattig gut som bur i eit område som heiter Rosengård som er eit fattig område i Sverige, klarte å bli ein av Sveriges største idrettsstjerner og ein av verdas beste i sin idrett. Han fortel om den tøffe oppveksten sin der det blei brukt mykje tid på fotball, men også på gale ting. Det store behovet hans for å kjenne adrenalinet bruse rundt i kroppen er ein ting han nemner ganske ofte. Til dømes var han ikkje skuffa over at han blei sendt heim frå ei landslagssamling, men over kva han gjorde for å bli sendt heim. Zlatan var ein person som mange mislikte uansett kva han gjorde, men han kjempa seg gjennom alt han fekk slengt mot seg. Boka tar deg med på ei reise om korleis han har hatt det i dei forskjellige klubbane han har spelt for, korleis han har blitt svindla, stjernestatusen hans, fiendskap, venskap, korleis han har blitt hata, elska, forholdet hans til familien og alle dei skandalane han har vore gjennom.

Dette er verkeleg ei bra bok. Zlatan og David Lagercrantz har gjort ein fantastisk jobb. Det er ei bok eg anbefaler alle å lese, den viser korleis ein fattig gut frå Rosengård har klart å bli ein av verdas beste fotballspelarar. Ei fantastisk historie. Dette er ei bok som ikkje bare passar for folk som er interesserte i fotball, den passar for dei fleste, men kanskje best for fotballinteresserte. Miljøet og personene som er med i denne boka er bra skildra. Miljøet han budde i då han var liten er veldig nøye skildra, sjølvsagt fordi dette er ein sjølvbiografi. Han fortel ofte om korleis media sette han i eit dårleg lys. Zlatan sitt møte med media har vore veldig opp og ned, ein dag kunne han få veldig mykje negativt om seg mens neste dag var det overskrifter som «Super Zlatan!». Expressen som er ein av Sveriges største aviser, hadde overskrifter som Zlatan ikkje likte, han hugsar det alltid og dermed har han utvikla eit hat mot den avisa. Dette beviser at Zlatan var ein som blei påverka av media, men han blei ikkje påverka negativt, han blei bare meir ivrig og ville bevise at dei tar feil.

På dei første 100 sidene er det trykt mange bilete av Zlatan, og vi kan lese litt om alle personane som blir nemnt i boka. Så startar boka med den tida då han spelte i FC Barcelona. Etter den delen går boka over til å skildre barndommen hans, og så til fyrste klubb i utlandet og så neste og så neste.

Boka er skriven på ein uformell måte, og eit eksempel på det er at replikkane hans i forskjellige situasjonar, til dømes i samtaler med folk, blir gjengitt direkte.

Mi meining om Zlatan er eigentleg ikkje så forandra etter å ha lese boka, men eg har fått eit endå betre syn på han, og meir respekt for han.

Eg anbefaler denne boka til alle som er interesserte i fotball. Den viser at alt er mogleg uansett bakgrunn. Du treng ikkje å vere nokon fan av fotball for å lese denne boka eingong. Boka handlar først og framst om ein mann med eit heilt forferdeleg utgangspunkt som klarte å kome seg på topp i verdas største idrett. Eg gir boka 5-6 i terningkast og eg anbefaler den til alle.

Av elev 11STAB

Ein ny slager av Jason

 Jeg drepte hitlerJeg drepte Hitler er ei ny teikneseriebok frå forfattaren John Arne Sæterøy (Jason). Boka kom ut i 2007 på Schibstedforlagene. John Arne Sæterøy blei født 16. august 1965 og har tidlegare hatt suksess med historier som Mjau Beibi, Pervo og The Left Bank Gang. Denne boka har eit stort persongalleri, men det er ingen som har namn, bortsett frå Hitler.

Boka Jeg drepte Hitler handlar om ein leigemordar som godtar den merkelegaste jobben i sitt liv, nemleg å reise tilbake i tid for å drepe Hitler. Tilbake i fortida går ikkje alt etter planen, og Hitler tar tidsmaskinen og reiser fram i tid. Mordaren lever alle åra fram til den tida han reiste ifrå, han finn sin gamle kjæraste og dei to prøver å finne Hitler.

Personane i boka er ei blanding mellom menneske og dyr, dei ser ut som dyr, men gjer menneskelige handlingar. Hovudpersonen ser ut som ein hund, han har svart kropp med kvitt i området rundt munnen. Han går alltid i svart bukse og bruker som regel frakk. Etter kvart som historia held fram og han blir eldre, får han fleire rynker i ansiktet og slik ser vi at han har blitt eldre. Hitler er teikna som eit dyr, men vi kan sjå at det er han på den spesielle barten og håret han har. Dei andre personane i boka er som sagt teikna som dyr og vi kan sjå korleis personane er ved måten teiknaren har teikna kledestilen deira osv. Stadane er og godt skildra i denne boka, vi kan sjå når han drar tilbake til Hitlers tid at veggane er einsfarga og at tinga er veldig gammaldagse.

Eg trur at forfattaren skriv til ungdom, og eg synest at han har klart å nå fram til lesargruppa. Eg kunne lese denne boka utan å kjede meg og eg syntest boka var interessant. Boka har eit godt språk, gode bilde, gode verkemiddel, og den er lett å lese.

Av elev 11STAB