Thriller

Nervepirrende thriller! Myrkongens datter av Karen Dionne

Helena er oppvokst i ødemarka sammen med mora og faren sin. De er helt isolert og har ikke kontakt med noen som helst. Det er flere kilometer til nærmeste nabo og ingen vet om den lille rønna midt uti myrområdet. Forholdende de lever under er mildt sagt spartanske. Familien lever av det de fanger i området, de hogger ved til fyring, har ingen eiendeler og kun ett sett med klær til hver. Faren i huset er psykopat. Hverken Helena eller mora får forlate området.

Det man ikke vet, har man ikke vondt av?

Det blir snart klart at Helenas mor er kidnappet. Hun har bodd på myra sammen med voldsforbryteren i mange herrens år. Helena har rukket å bli tolv år da det går opp for henne at faren holder dem fanget, og hun endelig klarer å rømme sammen med mora. Før vi har kommet så langt, har han herjet vilt med familien i mange år. Han har satt dattera opp mot mora og han har også klart å gi dattera en følelse av tilhørighet og kjærlighet til naturen.

Overskriving av H.C. Andersens eventyr Myrkongens datter

Myrkongens datter er en overskrivning av H.C. Andersens eventyr med samme navn. Boka har to tidslinjer. Én i nåtid, hvor Helenas far har rømt fra fengsel og hvor Helena forsøker å finne ham før han finner henne og familien hennes, og en i fortid, hvor vi ser tilbake på Helenas oppvekst. Fortidskapitlene starter alle med et avsnitt fra Andersens eventyr.

Bokas styrke ligger etter min mening i beskrivelsen av livet i det isolerte myrområdet. Kjærligheten til naturen og indianernes levemåte står her sentralt. Myrkongen, Helenas far, er skildret med både kjærlighet og hat. Han er langt fra noen endimensjonal person. Likevel er det aldri tvil om at forbrytelsene hans er av det onde. Selve thrilleren, beskrivelsen av Helenas jakt på faren i nåtidshistorien, er bokas svakeste del. Dette blir litt for forutsigbart. Samlet sett er Myrkongens datter med sin henvisning til det gamle eventyret og med den flotte beskrivelsen av villmarkslivet likevel en original thriller. Flott spenningsroman!

  • Karen Dionne
  • Myrkongens datter
  • The March King’s Daughter, 2017
  • Oversatt av Marianne Fjellingsdal
  • Juritzen, 2017
  • Thriller, voksen
  • 315 s.

 

Hodejegerne

HodejegerneRoger Brown er – ifølge seg sjølv – den beste hovudjegeren i landet, men han har også ein jobb på fritida: profesjonell kunsttjuv. Brown treng pengar for å halde kona Diana tilfredsstilt, fordi han nektar ho barn. På ein av Dianas vernissasjar i galleriet, blir Roger presentert for ein tilsynelatande perfekt kandidat til toppstillinga i eit GPS-firma, ved namn Clas Greve. Det viser seg også at kandidaten eig eit måleri verdt fleire hundre millionar, og å stele måleriet ville vore løysninga på alle Brown sine problem. Dessverre skjuler det seg meir bak Clas sin visitt i galleriet…

Hodejegerne er ei bok med god språkleg variasjon. Boka har ei blanding av korte setningar, lange skildringer, eller kjeder av replikkar. Forfattaren skriv formelt, relevant for sjangeren og språket inneheld få banneord (helst i replikkar).

Nokre stadar i teksten kan ein tydeleg skilje dialektar. Eit eksempel kan vere på side 126, der vi finn Sindre Aa si dialekt:

Det er itte billig. Og det er itte bilen din, det er Kjikerud’ns. Åssen skal han komme seg hit?

Jo Nesbø er kjent for svært nøyaktig skildring av ansikt, noko som synest godt i boka. Eit kort, men godt eksempel er på side 119:

Kjevepartiet var skutt enda lenger frem enn vanlig og fikk ham til å ligne en krysning mellom steinfigurene på Påskeøya og Bruce Springsteen.

Fortellinga er original, som krimfortelling er den fantasifull og har få klisjear. Handlinga er noko som godt kunne skjedd på ekte, men nokre få av scenane kan til ein viss grad verke usannsynleg.

Boka var fengande. Som ei bok i eg-person har den både ei ytre og ei indre spenning, og høgdepunkta blir markert. Slutten er overraskande, akkurat som ei krimforteljing skal vere, men avsluttast slik at det neppe blir nokon bok to.

Jo Nesbø (1960) er kjent til og med internasjonalt, med bøker omset til 34 språk på det tidspunktet Hodejegerne kom ut. Han debuterte som 37-åring med Flaggermusmannen, og har fått bokhandlarprisen to gongar.

Som erfaren krimforfattar greidde han for min del å fange interessa mi gjennom handling og varierte personskildringar.

Boka har ikkje noko spesielt bodskap, men fortel heller ei spennande forteljing som gjer at den er verd å lese! Eit eventuelt tema kan kanskje likevel vere det at ein må vere kritisk til kven ein kan stole på. Eg trur boka er rekna for begge kjønn, og passar godt for ungdom og vaksne.

terningkast6Hodejegerne er ei spennande bok som med sitt varierte språk og sin originalitet har fanga mi interesse. Den geniale måten å skildre ansikt på gjer det enkelt å forstå miljøet, noko ein kanskje forventar av ein slik berømt forfattar. For min del var dette ei bok eg syntes var vanskeleg å leggje ifrå meg, og eg anbefaler derfor boka vidare. Slutten var for meg spesielt bra, men det kan du lese i boka. Terningkast 6.

Elev 11STCD

Sandmannen – Lars Kepler

SandmannenFaktaopplysninger
Forfatternavn: Lars Kepler
Tittel: Sandmannen – lydbok, 9 CD-er
Forlag: Cappelen Damm 2013
Oversetter: Henning J. Gundersen
Lest av: Ivar Nergaard

Lars Kepler er et forfatternavn som brukes av det svenske forfatterekteparet Alexander Ahndoril og Alexandra Coelho Ahndoril når de sammen skriver kriminalromaner om politimannen Joona Linna. Sandmannen er den fjerde krimromanen paret har skrevet om politimannen Joona. Bøkene har blitt veldig godt mottatt, med fine anmeldelser og meget positiv omtale i media. Noen av bøkene gis også ut som lydbøker i Norge, slik som Sandmannen som består av ni CD-er. Dette er en meget spennende krimbok som også kan kalles en grøsser.

En ung mann blir funnet gående på ei bru i Stockholm. Han er syk og fraktes til sykehuset hvor de oppdager at han egentlig forsvant for tretten år siden og ble erklært død for sju år siden. Da mannen forsvant var han bare et barn og han forsvant sammen med søsteren sin. Det er veldig mystisk at denne mannen blir funnet i live etter så mange år. Hvor har han befunnet seg hele denne tiden? Hva har skjedd? Mannen sier også at søsteren lever, kan det stemme, og hvor er hun? Dette må politimannen Joona finne ut av. Joona har tidligere jobbet med en vanskelig sak hvor de klarte å fange en seriemorder som hadde tatt mange liv i den svenske hovedstaden. Kan denne saken ha noe med den gamle saken å gjøre? Hvis søsteren lever så haster det med å finne henne.

Det jeg synest er positivt med denne lydboken og det jeg liker med den, er at den er veldig spennende. Den er nesten så spennende at den blir uhyggelig. Vi får møte mange personer som er involvert i historien og det går mye fram og tilbake mellom de ulike personene, men likevel beholdes spenningen. Personbeskrivelsene virker ekte selv om noen av personene ser ut til å ha en del personlige problemer. Språket i boken var veldig lett å forstå og levende slik at storyen virker veldig realistisk.

Denne boken er en grøsser, og jeg tenker at det som skjer i boken absolutt kunne skjedd i virkeligheten også. I tillegg hadde jeg som lytter, lyst til å høre historien videre hele tiden.
Når en bok blir så spennende, kan den derfor anbefales – terningkast 5.

Elev vg1

 

 

Erebos, spillet som dreper: Ursula Poznanskis Erebos

ErebosErebos er en thriller og ei ungdomsbok. I denne boka møter vi Nick, en 17 år gammel basketballspiller. Vennene hans har begynt å oppføre seg veldig hemmelighetsfullt, det samme har mange andre på skolen. Han ser at noe blir sendt i hemmelighet fra person til person, og blir mistenksom. Det er en CD, Erebos, spillet som ikke bare er et spill.

Boka er relativt lettlest. Siden Nick er en tenåring, bruker han et språk som passer for ham. Det involverer blant annet slang og banning. Språket passer dermed veldig godt til boka, som handler om et spill. Som tenåring kjenner man seg godt igjen i Nick, og må unne boka et smil fra tid til annen. Omgivelsene skildres veldig presist, slik at man ikke kobles vekk fra fortellingen mens noe beskrives.

Forfatteren har vært veldig kreativ med denne boka. Den handler ikke om vampyrer eller andre trender i litteraturen, men om noe ganske enkelt: videospill. Jeg har aldri vært borti en bok slik som denne. Man skulle trodd det var en tenåring som hadde skrevet den når man ser på handlingen, men likevel er boka veldig godt skrevet.

Man kommer rett inn i handlingen fra første setning. Forfatteren har brukt mye humor i fortellingen, i den form at man kjenner seg igjen i det Nick føler og gjør. Jeg følte at sidene raste forbi i denne boka, på grunn av simpelheten i den.

Bokas forfatter heter Ursula Poznanski, og kommer fra Østerrike. Erebos kom ut i 2010, og var den første thrilleren hun ga ut. Bortsett fra thrillere har hun skrevet barnebøker og krimbøker. Erebos ble veldig godt likt, og vant flere priser.

Erebos er en veldig god ungdomsbok, og svært underholdende. Så snart man har begynt å lese, vil man ikke legge boka fra seg. Det er skikkelig lett å kjenne seg igjen i den, og man nesten smile når man gjør det. Jeg vil si at boka passer godt for ungdom i alderen fra 15 år og opp, spesielt for gutter. Hvis du liker å lese og er ute etter en ny bok, prøv denne!

 Elev vg1