Siri Pettersen

Siri Pettersen: Jernulven

Siri Pettersen er ute med første bok i en ny fantasyserie, Vardari. I Jernulven skal vi til et univers med tilknytning til forrige serie, Ravneringene, og underveis i lesningen ventet jeg hele tiden på at Hirka og Rime skulle dukke opp. De dro tross alt ut på reise til nye verdener helt på slutten av Evna. Jeg ventet dessverre forgjeves, de kom aldri gjennom portalen, til Náklav, uten at det dro ned leseopplevelsen av den grunn. Men det skulle ikke forbause meg om de dukker opp som perifere bipersoner senere i serien.

I Jernulven heter hovedpersonen Juva. Hennes hjemby, Náklav, er et voldelig, ugjestmildt og bitende kaldt sted, full av korrupsjon og dop. Enkleste reisemåte til ishavsøya går gjennom steinportalene. Båt er en reisemåte man ikke unner sin verste fiende. Det som driver steinportalene, er ulveblod, samt menneskeblod infisert av blodperler fra ulv eller vardari, varige mennesker som er evigunge. Blodperler er dopet alle i Náklav er besatt av, men overforbruk fører til transformasjon, man får spisse hjørnetenner og blir gal. Man blir med andre ord en slags vampyr:

Et øyeblikk trodde han det hadde rablet for henne, men så la han merke til hjørnetanna. Den var hvass. Litt kortere og blekere enn de andre tennene. Ny. Ikke utvokst. Rugen rygget tilbake. «Hva i vargkusa?!» (64)

Juvas familie tilhører stedets blodleserkaste, de synske som kan se inn i fremtiden. Juva vil imidlertid ikke ha noe med sin morsarv å gjøre. Hun vil heller jakte på ulver og ulvesjuke. Men da familien hennes utslettes samtidig som byen rammes av en ulvesjuke-epidemi, kan hun ikke lenger rømme fra arven sin. Hun må beskytte byen mot den trusselen de varige og ulvesjuka utgjør, noe som fører henne dypere og dypere inn i blodlesernes og byens hemmeligheter.

Som i Odinsbarn tar det også i Jernulven tid før spenningen fester sitt grep om leseren. Men når du først kommer dithen, blir boka så intenst spennende at det er umulig å legge den fra seg. Djevelen har mange ansikter i Náklav, og for Juva er det nærmest umulig å vite hvem hun kan stole på. Alle har sin egen agenda. Karakterene i boka er sammensatte, ingen er bare onde eller bare gode, og Juva selv er både engstelig og fryktløs. Klarer Juva å få kontroll over angsten sin, og klarer hun å redde byen sin fra de varige? Det får du svar på i denne boka, hvis historie ender i en cliffhanger og en katastrofe som ikke lover godt for Náklavs fremtid. Gleder meg til oppfølgeren!   

Siri Pettersen er er født og oppvokst ikke så mange kilometre fra her jeg sitter og skriver i Finnfjordbotn, i Midt-Troms. Hun er vår alles store lokale helt, og vi heier høyt og lenge hver gang hun gir ut ny bok ❤

Bibliotekari

Odinsbarn – eit menneske

odinsbarnTittel: Odinsbarn
Forfattar:
Siri Pettersen
Gitt ut: 2013
Sider: 115
Sjanger: Fantasy
Forlag: Gyldendal

Hirka har vakse opp aleine med faren sin. Ho har alltid følt seg annleis. I hennar verd er ho den einaste utan hale og som ikkje kan favne. Hirka har bestandig trudd at det var ulvane som tok halen hennar da ho berre var eit lite barn, men når ho er 15 vintrar får ho vite at ho er eit Odinsbarn – eit menneske, ein halelaus råte frå ei anna verd. Forhatt. Ho aner ikkje lengre kven ho er, og i tillegg vil nokon drepe ho for at ho framleis skal vere ein hemmelegheit. Ei gammal myte fortel at Odinsbarn spreier råttenskap til alle som kjem i kontakt med dei på romantisk vis. Og det er heilt klart sterke kjensler mellom Hirka og Rime, barndomsvenen hennar.

Forfattaren har skrive boka på ein slik måte at ein enkelt lever seg inn i ho, og ein blir lett rive med. Når ein først har begynt å lese boka kan ein ikkje legge ho frå seg. Eg syntest kanskje det var litt vanskeleg i begynninga å skjønne kva eg las, heilt til eg var kommen litt inn i boka, fordi det var mange vanskelege ord som ein ikkje skjønner med det første.

Boka er bygd opp av fire delar:
Første del: Hirka får vite meir om seg sjølv
Andre del: første vendepunkt: Hirka bestemmer seg for å flykte.
Tredje del: andre vendepunktet.
Fjerde del: siste vendepunktet: Den kjem ¾ ut i boka, det er det som set i gang avslutninga, som også innleiar neste bok.

Odinsbarn er ei original fantasyforteljing bygd på norrøne myter. Oppgjer med framanddfrykt, blind tru og retten eller viljen til å leie, er sentrale motiv. Odinsbarn er den første av tre bøker om Hirka, i serien Ravneringene. Råta som er andre bok i serien kom ut i 2014. Den tredje boka er enno ikkje kommen ut. Odinsbarn blei nominert til Bokhandlarprisen, Bokbloggerprisen, Kulturdepartementet sin debutantpris og vann Fabelprisen.

Boka Odinbarn er ei veldig god bok som passar for alle ungdom og vaksne. Eg vil anbefale alle å lese ho.

Elev 11STC

Siri Pettersen: Råta

RåtaSiri Pettersen opplevde stor suksess med første del av fantasy-trilogien Odinsbarn i fjor. Boka fikk strålende mottakelse og ble blant annet nominert til Bokbloggerprisen 2013. Endelig er fortsettelsen Råta her. Jeg likte Odinsbarn veldig godt og var selvsagt spent på oppfølgeren.

Råta fortsetter der Odinsbarn slutter. Hirka, det halelause odinsbarnet, er kommet til vår verden. Nærmere bestemt til York i England. Hun kan ikke språket, klarer så vidt å gjøre seg forstått, men finner til slutt ly i kirka i York, hvor hun hjelper presten med arbeidet. Hun merker imidlertid snart at noen følger med henne. Hva de vil, er ikke like opplagt. Til slutt blir trusselen så reell at hun ikke ser noen annen løsning enn å rømme fra kirka. Flukten utløser et ras av hendelser, men Hirka får mot all formodning hjelp fra uventet hold…

Råta har ikke den samme trege starten som Odinsbarn hadde. Nei, her kastes vi rett inn i en historie som vi siden nødig vil forlate. Boka er en stor sidevender fra ende til annen. Visst inneholder Råta en del språklige klisjeer, og enkelte ting gjentas kanskje et par ganger for mye. Likevel er dette en av de beste historiene jeg har lest i år. Personskildringene er flotte, særlig beskrivelsene av Hirka og Rime, som begge er umulig ikke å elske. Også Graal fremstår etter hvert som en solid, sammensatt person. Vanskeligere å forstå er kanskje Stefan og Naill, uten at jeg kan si at det trekker ned, motivene deres er rett og slett mer diffuse.

Siri Pettersen har i denne boka lekt seg med gral- og vampyrmytene, men blodslavene, eller Vardar som de kalles i Råta, er ikke som de romantiserte vampyrene i andre ungdomsbøker. De er noe helt for seg selv. Det er akkurat det som gjør Råta til den fantastiske boka den er. Siri Pettersen har skapt et unikt og originalt univers ulikt noe annet. En tvers igjennom troverdig verden, kjemisk fri for den gjengse ungdomsbokas pubertale nykker. Jeg skal ikke si så mye mer enn at historien ikke slutter her. Ravneringene er en fantasy-trilogi om parallelle univers, og veien går videre til en ny verden etter Råta. I denne sammenhengen spiller selvsagt Stonehenge-mytene en sentral rolle!terningkast6

Råta er en vidunderlig crossover-roman på høyde med det beste innen fantasy. Må leses! Terningkast 6

Kari Brenden-Bech, tidligere publisert i Karis bokprat