Pax

En skamplett i norsk og svensk historie

Herrene sendte oss hit tar for seg en skamplett i norsk og svensk historie – norsk forbud mot svenske samers bruk av tradisjonelle sommerbeiteområder i Norge, og svenske myndigheters tvangsflytting av samer, hovedsakelig fra Karesuando, Kiruna og Tornedalen, til områder lengre sør i Sverige, som Jokkmokk- og Arjeplog kommune. Om boka sier forlaget følgende:

I 1919 blir Norge og Sverige enige om å begrense hvor mye rein som får flytte over grensen, den norske staten vil ha utmarka til sine egne. Med det innledes flyttingen av et stort antall samiske familier med reinflokker. Myndighetene kaller løsningen en dislokasjon, på samisk fødes ordet bággojohtin, tvangsflytting.

De nomadiske samene som hittil har bodd i Sverige om vinteren og Norge i sommerhalvåret, får ikke lenger komme tilbake til Norge. I stedet blir de plassert ulike steder i Sverige. De første som tvinges av gårde, forlater hjemmene sine i den tro at de skal få vende tilbake. Samiske Elin Anna Labba, som selv kommer fra en familie som ble flyttet på 1920-tallet, forteller nå historien sett gjennom de tvangsflyttedes øyne. Teksten bygger på nærmere hundre intervjuer med tvangsflyttede samer i Sverige. Labba har samlet beretninger, bilder, brev og joiker, og fremmaner et kor av røster fra de som ikke lenger kan fortelle. Boken skildrer harde liv, store reinflokker som går tapt, barn som overlates til slektninger i Norge og som ikke får se familien på mange år.

Labba gir stemme til flere tvangsflyttede familier, som forteller om sine opplevelser fra siste året de oppholdt seg på sine beiteplasser i Norge, til mange år etter at de var tvangsflyttet. Boka starter med opplevelsen til en kvinne som hadde sommerbeite på Senja, de andre familien som omtales mistet retten til å bruke beiteplassene sine på Ringvassøy og i Lyngen.

Siden jeg befinner meg på Finnsnes, føltes historien veldig nær. Jeg kan bare forestille meg sorgen over å være persona non grata på Senja, for så å flyttes langt inn i de mygg- og knott-befengte svenske granskogene, hvor du helt mister oversikten over terrenget. Det må ha vært helt fryktelig. Det er derfor ikke så rart at mange av de tvangsflyttede i alderdommen, da minnet begynte å svikte, ble notorisk oppsatt på å dra hjem til Norge. For hvem drømte vel om vinterbeiteområdet? Det var sommerbeiteområdet som var hjemme. Det drømte man om hele vinteren.

Herrene sendte oss hit er en sterk fortelling som sier noe om overgrepene mot det samiske folket i forrige århundre. Hvis jeg skal pirke på noe, må det være at alle stedsnavnene står på samisk. Jeg kunne ønske meg norske og svenske stedsnavn i fotnoter. Det hadde gjort leseprosessen betraktelig mye enklere. I ei bok som dette vil man jo vite hvor man befinner seg på kartet, og all googlingen virket forstyrrende inn på flyten i leseprosessen. Når det er sagt, er herrene sendte oss hit ei lærerik bok som jeg med glede anbefaler videre.

Bibliotekari

  • Herrene sendte oss hit: om tvangsflyttingen av samene
  • Elin Anna Labba
  • Oversatt av Trude Marstein
  • Sakprosa, voksen
  • Pax 2021
  • 202 s.    

Brutal og fengslende historie

I Katja Kettus Nattsvermer møter vi ungjenta Irga. Vi er i Lappland i 1937. Irga, dattera til hvitegeneralen, er gravid. Hun jages av mobben og flykter over til Sovjetunionen på ski til sin elskede Ulvetann, en sovjetisk agitator. Men mottakelsen blir ikke helt som forventet. Før Irga vet ordet av det er hun innesperret i en av Stalins gulag-leirer i Vorkuta, langt nord i Russland. På veien til Vorkuta blir hun kjent med Elna, en marier som tror at hun er frivillig arbeider, men som også plasseres som fange i leiren. Leirlivet er steinhardt, og Irga skjønner etter hvert at sjansen for å overleve som politisk fange er minimal…

Nattsvermer er fortalt i førsteperson og vi hopper frem og tilbake i tid mellom trettitallet og nåtid. I nåtidshistorien følger vi Irgas barnebarn, Verna. Etter at faren dør, forsøker hun å finne ut hva som skjedde med bestemora i fangeleiren i Vorkuta, hvor hun forsvant. Sporene leder til marienes republikk, Mari El, Elnas hjemsted. Men Elna er lite lysten på å snakke om fortida.

Nattsvermer er en spennende historie som tar for seg en skamplett i Russlands historie, Stalins folkemord, tvangsflyttingen av sivile, behandlingen av immigranter og det brutale livet i gulag-leirene. Det er altså mye historie i denne romanen. Nattsvermer har flere vrier og en overraskende slutt. Språket er som i Kettus forrige roman, Jordmora, oppfinnsomt. Teksten er utstyrt med russiske, finske og mariske ord og setninger som oversettes underveis. Det som ikke er oversatt finner man forklart i ordlista bakerst i boka. Nattsvermer er en brutal og fengslende historie og den anbefales herved varmt.

Litt om forfatteren: Katja Kettu (f. 1978) er finsk forfatter. Nattsvermer er hennes andre roman på norsk.

  • Katja Kettu
  • Nattsvermer
  • Oversatt av Turid Farbregd
  • Roman, voksen
  • Pax, 2017
  • 312 s.

Bibliotekari