Oversatt litteratur

Khaled Hosseini: Tusen strålende soler

Tusen strålende soler

Denne boken, skrevet av Khaled Hosseini, er en veldig sterk bok hvor handlingen finner sted i et krigsherjet Afghanistan. Dette er en fjern virkelighet som vi kommer tett innpå i boken, og fortellingen er preget av krig, sult og undertrykkelse spesielt blant kvinner. Forfatteren skriver godt og har noen fantastiske skildringer av både skjønnhet og av ondskap. Vi kommer nært inn på hovedpersonene i boken og blir i begynnelsen kjent med en alenemor og hennes datter Mariam. Helt fra starten av får vi sett Afghanistan fra kvinners ståsted. De lever et vanvittig tøft liv, og for å overleve må de gifte seg med brutale menn som er mye eldre enn dem selv.

Boken Tusen strålende soler følger hovedpersonene Mariam, en uekte datter av en rik forretningsmann, og Laila, som er en mer moderne kvinne fra Kabul. Mariam er kun 15 år når hun blir giftet bort til Rasheed, som er 30 år eldre enn henne. 20 år senere gifter han seg med Laila, som også er 15 på det tidspunktet. I starten kommer ikke kvinnene overens, men får etter hvert et nært vennskap, og bestemmer seg for å prøve å flykte fra ektemannen.

Forfatteren, som selv ble født i Afghanistan, forteller en historie som er veldig forenlig med samfunnet i Afghanistan de siste årene både når det kommer til styresettet og kulturen ellers. Mye av det som står i boken er sant, og selv om historien i seg selv er oppdiktet, er den likevel troverdig. Blant annet skildres den sovjetiske innovasjonen av Afghanistan, og Taliban som tar over makta, noe som er et faktum. Kvinnene blir undertrykket av mannen og vi får vite hva det vil si å være ekstremistisk muslim.

På grunn av dette lærer man ikke bare om et kvinneundertrykkende samfunn gjennom å lese denne boken, men om det afghanske samfunnet generelt. Sharialoven blir tatt opp flere ganger i boken, og reglene sjokkerer den ene etter den andre gjennom deres brutale og nådeløse undertone. Det er ulike regler for kvinner og menn, men hver og en av dem er særdeles forferdelig, og ville ikke vært tillatt i det norske samfunnet.

Tusen strålende soler er en fantastisk bok som forteller en lærerik og grusom historie.

Elev vg1

 

Ein aktuell bestseljar av Katarina Von Bredow

ok_9788205380608Det er mitt liv! er ein ungdomsroman skriven av Katarina Von Bredow, og den blei utgitt av Gyldendal i 2008. Boka omhandlar korleis det opplevast å bli gravid som tenåring, og problema som kan oppstå rundt ein slik situasjon. Ein får innblikk i ulike dilemma og kor vanskeleg det er å ta eit val. I løpet av boka blir ein kjent med 15 år gamle Jessica som får vite at den kjekke kompisen hennar, også beskriven som draumeguten, skal på same fest som ho – og det av ein heilt uventa grunn. I løpet av festen skjer det noko som skapar langsiktige problem for Jessica, og det får ein høyre meir om i boka.

Dette er ei god bok. Forfattaren har fått fram fleire tema ifrå forskjellige perspektiv, og det fører til at ho når fram til fleire folk. Den passar best til tenåringsjenter, men ei vaksen dame med barn sjølv kan også både lese og like den, vil eg tru. Ein som les boka lærer med andre ord å sjå ting frå andre sine vinklar. For eksempel kan boka treffe ein gravid tenåring og få tenåringen til å skjønne kvifor andre personar reagerer som dei gjer. Og ei mor som har ei gravid dotter forstår kanskje meir av kvifor dottera handlar som ho gjer.

Personane er ikkje skildra så mykje etter utsjånaden, men meir etter korleis dei er inni seg. Miljøet er delvis skildra. Vi får for eksempel vite at Siv, Jessicas mor, er litt spesiell. For eksempel driv ho på med kunst og yoga. Vi får også vite at ho oppfører seg veldig beskyttande overfor Jessica. Eit anna eksempel kan vere at vi finn ut at Louise, Jessicas bestevenninne, har ein del erfaring med gutar og er mykje mindre sjenert enn Jessica er. Ho har på ein måte komen litt lengre enn Jessica har når det gjeld erfaring. Miljøet er skildra der det trengst for å oppleve den riktige stemninga når ein les. Ein får for eksempel vite korleis høgtalarane held liv i festen samtidig som at det er mørkt i rommet. Slik informasjon må ein nesten berre vite av for å kunne sjå for seg korleis festen er. Forfattaren får med andre ord fram det nødvendige.

For å gjere boka så god som ho faktisk er, har forfattaren skrive ting litt annleis enn mange andre gjer. Som sagt er ikkje personane skildra så mykje etter utsjånaden, men meir etter korleis dei er. Det Bredow gjer som er litt annleis er at ho ikkje alltid skriv konkrete skildringar av folk. I staden lar ho det komme fram i dialogar. Det er nesten like mykje dialog som handling i tredje person. Bruken av dialog som eit verkemiddel gjer det lettare for oss som lesarar å bli kjent med menneska i teksten, sidan vi får oppleve korleis dei snakkar og oppfører seg med kvarandre, i staden for at vi berre ser for oss alt frå utsida. Vi får for eksempel mykje informasjon om Siv i ein dialog som denne:

«Jeg får stille ut! I januar.»
«Så fint!»
«Ikke sant? Synd at ikke John er her og kan se det!»
Jessica sukker.
«Handler alt fortsatt om pappa?»
Siv smiler.
«Selvfølgelig ikke! Men det hadde vært morsomt å få bevist at han har tatt feil hele tiden. Han har aldri trodd på kunsten min! Tenk om jeg endelig kan … ja, du skjønner … selge noe. Eller i det minste få omtale. Så jeg vet hvor jeg står.» (s31,32)

Vi får jo for eksempel vite at ho saknar John, Jessicas far, og at ho vil bevise for han at ho er ein flink kunstnar. Det er også bruk av symbol i boka, men ikkje berre på ein konkret måte. Graviditet eller eit barn som også er eit av dei viktigaste temaa i boka kan også vere eit eksempel på eit mindre konkret symbol for vakselivet. Eit konkret symbol som blir nemnt fleire gong i løpet av forteljinga er puslespelet. Jessica puslar ofte. Ho samanliknar puslespelet med livet, med tanke på at brikkane fell på plass litt etter litt, og til slutt blir eit heilt bilde. «Velger man riktig, vokser bildet fram som det skal etter et gitt mønster.» (s. 9). Forskjellen mellom livet og puslespelet er at ein ikkje kan angre og gjere ting om igjen i livet, i motsetning til med eit puslespel. «Velger man feil, er det bare å ta bort bitene og begynne på nytt. Det tar litt lengre tid, men ingen skade har skjedd. Bildet blir like perfekt likevel, litt etter litt.» (s. 9). Ho meiner også at det ikkje er nokon vanskelege val når ein puslar. Det er det dessverre i livet. Som sagt heng livet saman på same måte som puslespelet, men det står ikkje berre som ei samanlikning i boka. Det fungerer også som ein metafor.

Eg synest at boka er veldig god. Den er spennande heilt i frå starten av, så ein slepp å vente på at det skal skje noko. Nokre gongar følte eg at forfattaren hinta om kva som kom til å skje, men det gjer ikkje noko, fordi plutseleg endrar alt seg igjen, sjølv om du trur at du veit kva som skal skje. Eg fekk i alle fall berre lyst til å lese meir for å finne ut korleis det blei å ende.

Boka tar opp aktuelle tema og moralske spørsmål om rett og gale, og sjølv om ho får ein til å tenke og til å lese mellom linjene, er språket i boka enkelt. Den er også lærerik når det gjeld sosiale samanhengar, og eg trur at både vaksne og ungdom kan kjenne seg igjen i mange av situasjonane. Det eg har skrive om her er berre nokre av dei mange grunnane til å anbefale boka, og den passar nok best til tenåringsjenter. Likevel kan som sagt også vaksne har utbytte av den.

Av elev 11STAB

Internasjonal bestseljar

Vakre skapningerBeautiful Creatures, eller Vakre Skapninger på norsk, er ei bok av Kami Garcia og Margaret Stohl. Denne versjonen blei gitt ut av Penguin Books, men opphavleg er ho gitt ut av Little Brown and Company i 2009. Eg valde å lese boka fordi eg liker Fantasy-sjangeren veldig godt og fordi eg har høyrt både godt og vondt om boka, og derfor følte eg at eg måtte gjere meg opp mi eiga meining.

Hovudpersonen er Ethan Wate, ein 16 år gammal gut som vi følgjer gjennom boka. Han mista mora for eit år sidan og no har han berre ein forkomen far, som praktisk talt er låst inne på kontoret sitt heile dagen, og hushalderska Amma, som har vore som ei bestemor for han i alle år. Han og bestevennen, Link, er einige om at livet i Gatlin er ufatteleg keisamt, heilt til ein dag at ein mystisk song dukkar opp på Ipoden hans og ei annleis jente flyttar til byen og snur livet hans opp ned.

Lena Duchannes er den andre hovudpersonen, og ho har nettopp komen til byen etter ei lang tid med flytting mellom fleire byer. Ho er veldig annleis i forhold til dei andre jentene i Gatlin, både i personlegdom og klede, og alt ho har lyst til er å vere ei normal jente. Ingen liker henne fordi mange uforklarlege hendingar har begynt å skje, slik som at vindauge ein dag blir knuste, eller at merkelege stormar plutseleg oppstår. Ho har aldri møtt foreldra sine og ho er veldig opptatt av datoen som endrar livet hennar for alltid. Så møter ho Ethan ein dag, og livet blir alle fall litt lysare.

Handlinga i boka utspeler seg slik at Ethan Wake er ein heilt normal gut som går på vidaregåande skule, i det siste har han vore plaga med fæle mareritt som handlar om ei nydeleg mørkhåra jente. På skulen går det rykte om at ei ny jente skal begynne, men uheldigvis er ho niesa til gale Macon Ravenwood som ingen har sett utanfor huset sitt på mange år. Det går ikkje lenge før Ethan forstår at Lena er jenta i draumane hans, og ho og familien er langt ifrå normale, faktisk finn Ethan ut at det er mykje i livet hans som langt ifrå er så normalt som han trur. Lena og familien har magiske krefter som hekser og magikarar, men ikkje alle i familien er like gode. Alt oppstyret rundt Lena får mange i byen og skulen til å sette i gang ei heksejakt der Lena endar opp som offer. Ethan og Lena har blitt hovudstups forelska i kvarandre, men Lena går ei mørk framtid i møte, for kvar dag som går er ho ein dag nærmare bursdagen sin og dagen som endrar livet hennar for alltid. Kan Ethan hjelpe Lena frå sin skjebne?

Vakre Skapninger er debutromanen til forfattarane Kami Garcia og Margaret Stohl, og dei har skapt ei ny verd av magi som utspeler seg i Gatlin, ein fiktiv liten by i South Carolina. Dei har gjort ein utmerkt jobb med å skrive ein fantasyroman for ungdom, både personar og miljø er godt skildra. Boka er skriven slik at det ikkje er for mykje skildringar, men ein god balanse mellom handling, tankar og skildringar. Her er eit eksempel på balansert bruk av skildringar i handlinga.

Jeg prøvde å ikke smile mens jeg så over til parkeringsplassen da jeg tok det neste skuddet. Jeg så en floke av svart hår, bak rattet av en lang, svart bil.
En begravelsesbil. Jeg stivnet. Hun snudde seg, og gjennom det åpne vinduet, kunne jeg se at jenta så i min retning […]. s.22-23

Skildringar brukast ikkje for ofte i boka, men når det brukast er det godt uført og ein kan verkeleg sjå for seg personer og miljøet.

Mens Macon tredde gjennom døråpningen, kom han inn entréen perfekt kledd, ikke et hårstrå feil på hans hode, ikke en rynke på buksene hans eller på den nystrøkede skjorten. Han så ikke overhodet ut som det han gjorde bare noen minutter siden […]. s. 295

Boka er komponert slik at vi følger eg-personen som er ein gut, noko som er annleis i forhold til andre bøker i denne sjangeren, der ein jenteforteljar er meir normalt. I tillegg til å følgje Ethan får vi tilbakeblikk frå Genevieve Duchannes om hennar tragiske ending gjennom ein mystisk amulett. Dato og dagar er viktige element i boka, ved starten av kvart kapittel får du vite datoen, og du kan sjå at du kjem nærmare og nærmare bursdagen til Lena.

Eg personleg er veldig glad i fantasybøker så dette var garantert ei bok for meg, men til trass for min kjærleik til sjangeren var boka litt føreseieleg. No som fantasysjangeren begynner å bli ganske så utskriven, må det meir til enn ei kjærleikhistorie mellom ein dødeleg og ein overnaturleg for å fange inn dei som begynner å gå lei. Spesielt sidan boka fokuserte litt for mykje på forholdet mellom hovudpersonene enn eg føretrekker, og Lenas venleik blei nemnd alt for mange gongar.

Ei fantasybok med ein god dose kjærleik for ungdom på 563 sider. To ungdommar som forelskar seg i kvarandre, men opplever at livet ikkje er så enkelt som dei hadde håpa. Viss du liker slike bøker, er dette ei bok eg anbefaler. Det er ei god bok, til trass for sine skavanker, det finst betre Fantasybøker der ute, men det finst verre enn denne også. Vakre skapninger er den første boka i ein serie på fire, så lesaren må vere førebudd på at slutten ikkje vil vere komplett etter å ha lese den første boka. Eg anbefaler boka til ungdommar som liker det overnaturlege og romantikk.

Av Malene 11STAB

Fantastisk leseoppleving med Miss Peregrine og øyas hemmelighet

Miss Peregrine og øyas hMiss Peregrine's Home for Peculiar Childrenemmelighet er skriven av Ransom Riggs. Den er omsett frå engelsk til norsk, og den originale boktittelen er Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children. Den blei fyrst publisert av Quirk Books, Philadelphia, Pennsylvania i 2011, men den norske utgåva blei publisert av Schibsted Forlag AS i Oslo i 2012. Hovudpersonen i boka heiter Jacob, han er seksten år og er veldig alminneleg, trur han. Jakob har ein bestefar som heter Portman og han er dement. Etter ei traumatisk oppleving heime i USA får Jakob ei gåte av bestefaren sin, og i løpet av historia må han prøve å finne ut kva bestefaren hans held skjult. Jakob drar til ei øy utanfor Wales, der bestefaren hadde budd då han var liten. Jakob finn ut mykje om bestefaren sin og seg sjølv, og dette fører til at han må ta eit vanskeleg val.

Boka er skriven på ein slik måte at lesarane må kunne ein del fakta før dei les den. Eit eksempel er at boka si handling av og til skjer i året 1940, og dermed også under andre verdskrig. Lesaren burde ha nokre generelle opplysingar om andre verdskrig for å få den spesielle kriblinga i magen når ein les. På grunn av dette vil eg seie at boka er skriven for ungdommar og vaksne. Problemet er det at handlinga er for barnsleg for denne aldersgruppa. Mykje av det som skjer mellom dei to permane er urealistisk, og det er som om forfattaren har henta historia frå eit barnehovud. I mine auge er denne boka perfekt for ungar frå ti år og opp, for dei har god fantasi og dei ville synest at forteljinga var spennande.

Noko som gjer denne boka spesiell, er at den inneheld autentiske bilete. Forfattaren av boka samlar på gamle bilete, og det var på denne måten han fann ut at han ville skrive ei bok. Han bygger handlinga i boka rundt bileta, og det er eit veldig fint konsept. Bilete kan beskrive både menneske og natur like godt som ein tekst kan, og derfor meiner eg at det å ta med bilete i boka var ein fantastisk idé.  Bileta er ofte brukt i samanheng med bestefar Portman og historia hans om dei spesielle barna han kjende. Ein får sjå merkelege hendingar og objekt på disse bileta, og det gjer at ein blir interessert i å lese vidare i boka. Det at det dukkar opp eit bilete av og til gjer at boka blir lettare å lese. Ein får ein pause frå lesinga når ein studerer biletet, og det gjer at ein får ny energi til å lese meir. Alle bileta i boka er svart-kvite, og når ein ser på dei får ein følelsen av at dei er gamle. Dei svart-kvite bileta gjer at dei mystiske hendingane og tinga som skjer på bileta verkar skummelt. Den svart-kvite effekten gjer at bileta passar perfekt til handlinga i boka.

Det at handlinga føregår både i notid og i fortid gjer at boka er spesiell. Når Jakob kjem til øya studerer han ein gamal barneheim som bestefaren ein gong budde i. Barneheimen ligg på den andre sida av øya, og når Jakob har gått dit nokre gongar, finn han ut at han kan gå tilbake i tid på ein heilt spesiell måte. Han kjem tilbake til 3.september 1940 der han blir kjent med mange spesielle barn og Miss Peregrine, som er sjefen på barneheimen. Sjølv om både fortid og notid er på øya, er det to heilt forskjellige stadar. Dei to verdene blir sett opp mot kvarandre slik at den eine verkar som ein fantastisk stad, og den andre verkar som ein forferdelig stad. Denne kontrasten blir understreka gjennom bileta i boka.

Miljøet i forteljinga er delt i to fordi Jakob kan vere både i notid og i fortid. I notid er øya litt mørk og mystisk. Vêret er dårlig, og merkelege ting skjer. Øya er isolert frå omverda, og menneska som bur på øya er ikkje veldig imøtekommande. Når Jakob kjem tilbake til 1940 er det strålande sol og mykje varme, og han møter mange hyggelege menneske som han etter kvart blir veldig godt kjent med. I sentrum av øya køyrer menneska fortsatt hest og vogn, og alt er generelt gamaldags.  Miljøet blir godt skildra i boka, for forfattaren fortel det som skjer mellom linjene i staden for å seie det rett ut. Det å skrive ting mellom linjene gjer at boka blir meir spennande, for da må ein følgje med, og tenkje seg til ting sjølv.

Sjølv om handlinga i boka var veldig barnsleg og urealistisk, var ho også god. Det var ei veldig fin og lettlesen bok, med mykje spesielt og spennande i. Ein får ei heilt ny leseoppleving av å lese denne boka, fordi ho inneheld så mykje merkeleg og rart. Det er kanskje litt for merkeleg av og til, og derfor synest eg at den passar betre for tiåringar enn ungdommar og vaksne. Men er du ein person som liker fantasy og rare vesen, er dette boka for deg.

Av elev 11STAB

Kortstokken

JokerenBoka som eg har lese heiter Jokeren og er skriven av Markus Zusak. Den blei gitt ut i Norge på forlaget Cappelen Damm i 2012.

I boka møter vi Ed Kennedy som er 19 år og bur i ein drabantby utanfor ein større by. Ed er håplaust forelska i Andrey. Til vanleg er Ed saman med henne, ­Marv og Ritchie. Dei speler kort heile tida, eit spel som dei kallar Annoyance. Ed bur i noko som han sjølv beskriv som ei rønne, og der har han ein illeluktande og kaffidrikkande hund som heiter Dørvakta.

Heile forteljinga begynner med at denne vennegruppa er i ein bank der dei er vitne til eit ran. Som folk flest ville blitt skulle ein tru at desse også hadde blitt redde når dei fekk ein pistol retta mot seg, men desse fire begynte å krangle om ein gamal bil. Det heile resulterte i at Ed klarte å ta pistolen til ranaren då han sprang ut og greidde å stikke av med bilen til Marv, men Ed klarte å stoppe han med hans eigen pistol.

Etter denne hendinga fekk Ed eit kort i posten, eit spa ess. Der stod det tre adresser og tre klokkeslett. Han veit ikkje kor det kom ifrå eller kva han skulle gjere der. Han veit berre at han må finne det ut og gjere det han må, sjølv om han er skeptisk og usikker på kva som ventar han. Han meiner sjølv at han er ei pyse, så dette er ei utfordring for han.

Når han endeleg klarer å møte opp på desse plassane på dei bestemte tidspunkta, møter han tre ulike personar i tre ulike aldersgrupper, og alle treng hjelp på forskjellig vis, og det er Eds oppgåve å hjelpe dei.

I boka blir vi godt kjent med Ed, vi ser alt frå hans synsvinkel og vi får innblikk i hans tankar. Vi får oppleve korleis han møter desse utfordringane og korleis han løyser dei. Boka er spennande å lese og når eg las ho ville eg ikkje stoppe heller. Du vil berre vite kva det neste som kan skje er.

Boka er bygd opp på ein spesiell måte. På første side ser vi spaesset med alle adressene på. Dei tolv neste kapitla er Spa 2, Spa 3 osv. Når du har lese deg igjennom Spa-delen får du sjå eit nytt kort, men denne gongen er det bilde av eit kløveress. Så er dei neste 12 kapitla Kløver-delen i ein korstokk. Så kjem det ein Spa-del til, og så ein Hjerter-del, og til slutt kjem Jokeren. Gjennom heile boka føler eg at eg les meg igjennom eit kortspel. Berre oppsetjinga i seg sjølv gjer boka spennande. Og kvar kortsort har kvar si historie og oppgåve.

Det første eg tenkte då eg såg bilde av den første Spa-essen var at dette var ei krimbok, sidan Spa-ess ofte symboliserer dauden. Eg synest boka handlar om samvit, om korleis ein så ung person får ei sterk kjensle av å ville beskytte dei han skal hjelpe, han gjer det mest utrulege for å gjere liva deira betre. Ed er jo ung, og det er mykje ansvar som leggjast på han, men eg synest han klarer det veldig bra.

Spørsmålet om kven som sendte korta er fortsatt eit mysterium, og det plagar Ed, i alle fall sidan han ikkje har fortalt nokon om korta. Ein kveld Ed kjem heim frå speling hos Marv luktar det rart i huset hans, og inne på kjøkkenet sit det to menn med finnlandshette på seg. Dei gir han fyrst ein omgang med juling før dei begynner å prate med han. Mens samtalen går, finn han ut at desse karane er sendt frå same person som sender Ed korta. Dette gjer handlinga endå meir spennande. Kor kjem dei ifrå? Saman med personane får Ed eit nytt kort der det ikkje er nokon ledetrådar, korleis skal han finne denne plassen når han ikkje har noko å gå etter?

Jokeren er ei bok eg anbefaler ungdommar som liker litt spenning og gåter. Boka er skriven på eit ungdommelig vis og sett frå ein ungdoms perspektiv. Boka byr på mange utfordringar og lesarane blir godt kjent med Ed, og vi følgjer han på ei vanskelig reise, og vi ønsker også at han skal lykkast med dei oppgåvene han får.

Av elev i 11STA

Den spenningsfylte The Hunger Games

dødslekeneI 2008 blei den fyrste boka i ein trilogi som seint blir gløymd gitt ut av Scholastic i USA. The Hunger Games av Suzanne Collins har blitt trykt i over 3 millionar eksemplarar, berre i USA.

The Hunger Games handlar om ei jente med namn Katniss Everdeen, som lever i det fattige distrikt 12. Distrikt 12 og elleve andre ligg i ruinane av det som ein gong var Nord-Amerika, og blir brutalt styrt av Capitol. For å minne distrikta om kven som har makta, arrangerer Capitol kvart år noko dei kallar The Hunger Games, eller på norsk – Dødslekene. To deltakarar frå kvart distrikt skal kjempe om å bli vinnaren av Dødslekene. Vinn du, ventar ære og rikdom på deg når du kjem ut av arenaen, men å tape er det same som å dø. Med andre ord, berre ein person kjem ut i live. Katniss Everdeen blir saman med bakarens son Peeta, deltakar i Dødslekene. Arenaen byr på alle slags moglege, skitne triks, men for Katniss ligg det i hennar natur å overleve. Ho må ta nokre tøffe val mellom kva som er viktigast av rein menneskelegheit og det å overleve.

Suzanne Collins kunne ikkje ha lykkast meir med prosjektet sitt – å skape ein spenningsfylt ungdomsroman. Spenninga er bygd opp på ein måte som gjer at ein aldri vil legge boka ifrå seg, og timane kan passere mens du sit i di eiga verd og les. Boka begynner ganske roleg, og vi blir kjent med Katniss og heimstaden hennar. Men så, når ho kjem seg til Capitol og blir gjort klar for leikane, begynner spenninga for alvor. Bogeskyting, knivkasting og nærkamp er berre delar av kva du kan vente deg viss du skal lese The Hunger Games. I delen kor Katniss er ute på arenaen, er det endelaus spenning.  Suzanne har brukt korte, konkrete setningar som saman med actionfylte scenar skapar ei spenning som gjer at hjartet bankar og at adrenalinet pumpar rundt i kroppen. Det er ikkje så mykje bruk av metaforar og andre verkemiddel i boka, ho speler mest på dei korte setningane.

Det er ikkje berre vald og spenning i denne romanen, langt ifrå. Samtidig som spenninga aldri minkar, og det alltid er noko som skjer, får vi følgje det hjarteskjerande trekantdramaet mellom Katniss, Peeta og Storm. Ikkje nok med det, men vi får også smake på sterke band mellom venar og familie.

Måten boka er bygd opp på, gjer at det aldri blir keisamt å lese. Personane er skildra godt, og som lesar får ein eit sterkt innblikk i korleis personane er, kva dei gjer og korleis dei ser ut. Som lesar blir ein ordentleg kjent med Katniss og Peeta, og ein blir også kjent med fleire av dei andre personane. Historia er fortalt av Katniss, og vi får komme inn i hennar tankar og observasjonar. Gjennom heile boka heiar vi på Katniss, og håpar at ho skal komme seg levande ut av Dødslekane.

I gjennom heile boka får ein ei kjensle av å vere til stades. Du kan sjå det Katniss ser, høyre det ho høyrer, føle det ho føler. Miljøet og personane er skildra så bra og nøye, at du blir sugd inn i boka, og tar del i alt som skjer der inne.

The Hunger Games er ein ungdomsroman proppa full av spenning. Blod, sveitte og kjærleik er sett saman til noko som utgjer ein perfekt kombinasjon, som ein kvar ungdom burde få med seg. Eg fekk rett og slett ikkje nok av denne boka, og eg er sikker på at ein kvar fan av både spenning og kjærleik, vil sluke den rå.

Av Tora 11STA

Velskriven ungdomsroman

Eg har lese boka En dag skinner solen også under hundens hale, som er skriven av den danske forfattaren Sanne Munk Jensen. Dette er hennar andre ungdomsroman og den var stor på marknaden då den blei gitt ut i 2008. Boka er skriven på dansk, men har blitt omsett til norsk av Sverre Knudsen. Boka er også omsett til mange andre språk, og har vunne mange prisar og fekk Gyldendals store Børne- og Ungdomspris. Forlaget som har gitt ut boka er Cappelen Damm.

«Per-fucking-fekt! En gudbenådet realistist forfatter.»
– Kari Sønsthagen, Berlingske Tidende

I boka blir vi kjent med den polsk-danske jenta, Alma. Alma er ei artig jente med mykje sjølvironi. Ho har mange problem med blant anna kjærasten Toby, forelskinga i bestevenninna Julie, den problemfylte mora og ikkje minst slit ho med minste systera si. Systera til Alma heitar Amelia. Amelia har verkeleg ikkje kontroll på livet sitt og ho hamnar alltid oppi ein eller annan form for trøbbel. Alma føler seg plikta til å ta vare på henne ettersom mora ikkje stiller opp for dei.

Temaene som blir tatt opp i boka er blant anna familieforhold, ungdomstid og seksualitet. Språket i boka er røft og veldig direkte. Forfattaren bruker mykje bannskap, mange morosame samanlikningar, detaljrike beskrivingar og nye ungdommelege utrykk. Fleire gongar i boka kallar ho for eksempel barberhøvelen for buskryddaren og moras mange kjærastar for trøstepikkar.

Boka er skriven på ein nokså uvanleg og spennande måte. Den er delt opp i tre forskjellige delar som kryssar kvarandre fleire gongar i løpet av boka. Desse tre delane tar for seg tre forskjellige periodar av livet til Alma.  Den eine delen er ifrå då Alma var ei lita jente i barneskolealder, den andre frå då ho gjekk på internatskule og den siste er frå notida. Det blir tatt utgangspunkt i notida, men dei andre delane er likevel ikkje skrivne som tilbakeblikk. Verknaden av dette er at boka blir meir interessant å lese.

Tittelen, En dag skinner sola også under hundens hale, er spennande og gjer at vi allereie i starten skjønner at her handlar det om noko dystert. Det var moras kjærast, Bent, som brukte dette utrykket. I fleire forskjellige samanhengar drar han fram dette utrykket, og etter kvart blir Alma utruleg lei av at han alltid seier dette. Ein gong blir ho til og med irritert på han, men i slutten av boka skjønner ho meininga med det og at det eigentleg er eit ganske godt utrykk. Meininga med tittelen er at sjølv om livet ser mørkt ut nokre gongar, så vil det gå bra til slutt.

Sanne Munk Jensen har skrive ei knallgod ungdomsbok. Utifrå språket å dømme er det tydeleg at det er til ungdom ho skriv. Sjølv om nokre delar av boka var absurde og barnslege, blei ikkje boka i seg sjølv det. Skildringane av miljø og personar var svært bra. Eit eksempel frå boka er når Alma skal beskrive moras nye kjærast, Bent:

«Han het Bent og var blek, halvskallet og pære dansk. Han snakket en god del mer enn det Vlad hadde gjort, men stemmen hans var så hul og spinkel at det egentlig hadde vært ønskelig om han også hadde holdt smella.»

Handlinga i boka er dyster og det oppstår stadig fleire problem som er vanskelege å løyse. Dei dystre hendingane og problema blir lagt fram på ei morosam og useriøs måte, til trass for at mykje av det er ganske alvorleg.

På forfattarbesøket fortalte Sanne Munk Jensen at denne boka blei ho inspirert til å skrive etter å ha møtt ei polsk dame som hadde to døtrer. Sjølv om begge døtrene hadde hatt ein lik oppvekst så var dei blitt til heilt to forskjellige jenter. Sanne fortalte også det at ho ikkje likte bøker som berre inneheldt eitt problem som var lett å løyse, det burde vere mykje drama og vanskelege problem. Dette var lett å skjønne når eg las boka fordi Alma fekk store utfordringar og problema hopa seg opp utan at nokon av dei blei løyst.

Når eg begynte å lese boka syntest eg den var merkeleg og eg likte den ikkje noko særleg, men etter kvart som eg las blei den berre betre og betre. Slutten av boka var kjempegod og kom som svært uventa. Boka er lettlesen og har eit enkelt språk.  Noko av det eg likte best med boka var at språket var så direkte og at den inneheldt ei rekke kraftfylte utrykk. Boka er jo som tidlegare sagt, ein ungdomsroman. Eg vil anbefale den for ungdom i aldersgruppa 15-18 år. Er du ute etter ei morosam bok kor ikkje alt er som «ein dans på roser» er dette ei bok for deg.

Av Ida 11STB

Nyansert og levande skildring av ei daud framtid

zWorld War Z er ein post-apokalyptisk roman, skriven av forfattaren Max Brooks i 2006, og utgitt på Vendetta forlag som Z: en muntlig gjenfortelling om zombiekrigen.

Boka er ein oppfølgjar til Brooks’ fyrste bok, The Zombie Survival Guide, kor størsteparten av befolkninga er blitt smitta av ein sjukdom som verkar slik at dei, etter at dei døyr, kjem tilbake som hjernedaude zombiar. I The Zombie Survival Guide skildrar forfattaren korleis sjukdommen frå World War Z spreidde seg, korleis zombiane blei til, og kva ein måtte gjere for å overleve. World War Z finn stad 10 år etter krisa frå The Zombie Survival Guide. Bokas hovudperson, Max Brooks, er ein FN-agent som ynskjer å ta vare på historia om korleis menneskeheita vart driven i kne. Han reiser derfor rundt over heile verda og intervjuar forskjellige folk som var essensielle i krigen mot dei sjuke. Boka ser tilbake på det som skjer i krigen gjennom auga til dei som tek del i den.

Noko av det som gjer World War Z så bra, er korleis den hoppar inn i den menneskelege psyken, riv den i bitar, del for del, for så å fordøye alle reaksjonane, ikkje ulikt det zombiane gjer med sine offer. Boka gjer ein fantastisk jobb med å vise kor skjørt samfunnet er, ved å vise korleis politikk, grådigheit og korrupsjon får fyrste prioritet når dei levande døde bankar på døra. Dei som blir intervjua i boka blir godt beskrivne, og dei har alle mange forskjellige personlege trekk som gjer dei til truverdige karakterar som det er lett å sympatisere med. Tankegangen til karakterane blir påverka av situasjonane dei endar opp i, noko som gjer at ein må tenkje seg fram til kva ein trur blir å skje, da det gir karakterane det typisk menneskelege uføreseielege trekket. Dei forskjellige personane i boka har også forskjellige måtar å fortelje kva dei har opplevd, og dei forskjellige omgjevnadane skildrast på eksepsjonelt godt vis. Miljøet er godt og detaljert skildra, og forfattaren målar eit levande bilde av eit scenario kor dei daude ikkje er fullt så daude.

Boka er skriven i fyrsteperson, og lesaren hoppar inn i tankane hos dei forskjellige intervjuobjekta. Dette gir ei naturleg inndeling i boka, og kvar historie følast som eit nytt kapittel i historia om menneskeheitas overleving. Eg synest i tillegg at intervjuforma passar godt til boka, og gir ein ekstra dimensjon av realisme og truverdegheit til scenarioet i boka. Etter å ha lese boka følast det som om det kan skje. I tillegg gir intervjuforma moglegheita til å introdusere små karakterar innimellom, som kan gi morosame små historier og liknande. Eg meiner at slike karakterar ikkje passar heilt inn i tradisjonelle romanar, men det gjer seg absolutt godt her, og Max Brooks bruker å utnytte dei storslagent som trykkavlastingar i boka. Dei gir rett og slett ein liten pustepause, og det gjer den mykje lettare å kose seg med. Ein blir likevel slått av følelsen av utappa potensiale når ein er ferdig med boka. Eg synest rett og slett den var for kort. Det er fleire scenario som kunne ha vore utforska, og eg hadde hatt stor glede av det om dei hadde blitt sett på. For ei bok som er sett saman av fleire små historier, føler eg det blir for gale å la nokre gå uskrivne.

Zombiar i underhaldningsmedia, i både spel, film og litteratur har gjort eit solid comeback dei siste åra, og det er ingen tvil om at World War Z er i toppsjiktet blant zombie-litteraturen. Max Brooks har ein leiken og tilgjengeleg måte å skrive på, som gjer det å lese bøkene hans til ein leik. Han vrir og vendar på historia, og får noko så surrealistisk som levande daude til å verke som eit fullt mogleg og plausibelt scenario. Med djupe og godt skildra karakterar og gode skildringar gir forfattaren oss ei av dei mest fargerike og nyanserte zombieromanane frå i nyare tid. I same stil som H.G. Wells’ The War of the Worlds, gir Max Brooks oss eit innblikk i vår eigen psyke, og kva vi er villig til å gjere for å overleve. Alt i alt ei fantastisk bok som eg absolutt vil anbefale til alle som likar ei god zombie-historie.

Av elev i 1AB

12IB anbefaler

MofongoDenne uka er det elevene i 12IB som anbefaler litteratur på bloggen vår. De har satt opp ei svært spennende liste, og første bok de anbefaler er Cecilia Samarins Mofongo (2010). Cecilia Samartin er cubansk-amerikaner. Hun bor for tiden i California og skriver bøkene sine på engelsk. Samartin debuterte som forfatter i 2004 med romanen Drømmehjerte (Ghost Heart), men hun ble kjent her i landet med Señor Peregrino som kom ut på norsk i 2006. Mofongo er hennes fjerde roman i norsk oversettelse: Sebastian drømmer om å være som de andre gutta, å kunne løpe fort over fotballbanen og sparke ballen rett i krysset. Men en hjertefeil gjør at han ikke er helt som andre barn, men må stå på sidelinjen. Sebastian finner sin arena på kjøkkenet hos Abuela Lola, og sammen lager de store middager med eksotiske retter fra bestemors hjemland Puerto Rico. Dette fører en splittet familien sammen rundt middagsbordet. Et måltid tilberedt med kjærlighet nærer ikke bare kroppen, men også sjelen, sier bestemora (Forlagets omtale).

Stolthet og fordom12IB anbefaler videre en klassisk, engelsk dannelsesroman og kjærlighetshistorie, Jane Austens Stolthet og fordom (Pride and Prejudice, 1813). Jane Austen skrev også Fornuft og følelser (Sense and Sensibility, 1811), Mansfield Park (1814), Emma, Northanger Abbey (1818) og Persuasion (1818). Alle bøkene er filmatisert. I Stolthet og fordom foregår handlinga på den engelske landsbygda på 1800-tallet. Elizabeth er en av fem søstre. De daglige gjøremål består av sang, piano og daglige visitter, og søstrenes mor er svært opptatt av å få døtrene godt gift. Når Mr Bingley flytter til Netherfield, og Elizabeth møter hans venn Mr. Darcy, bestemmer hun seg for å mislike ham, til tross for at han er både flott og attraktiv. Denne feilvurderingen kan i sin tåpelighet bare måle seg med Darcys egen arrogante stolthet. De første inntrykkene må imidlertid etter hvert vike plassen for ekte følelser (DnBB).

PersepolisDen neste boka som anbefales er Persepolis av Marjane Satrapi. Satrapi er en prisbelønt iransk tegneserieskaper, barnebokforfatter og illustratør, og hun er i dag bosatt i Frankrike. Hun vakte stor oppmerksomhet med den selvbiografiske tegneserieromanen Persepolis, som opprinnelig ble utgitt i 4 bind i årene 2000-2003. På norsk kom den ut i ett bind i 2005. Persepolis handler om å vokse opp i Iran. Som enebarn av intellektuelle foreldre, og oldebarn av en av Irans siste keisere, er hennes barndom knyttet til landets historie på en helt spesiell måte. Hun gir et bilde av dagliglivet i Iran: de absurde motsetningene mellom det private og offentlige livet, og prøvelsene forbundet med politisk undertrykkelse (DnBB).

12IB anbefaler også et dikt, «Dråpen» av Jan Erik Vold. Vold er norsk lyriker, oversetter, litteraturskribent og formidler, og han har gitt ut en mengde diktsamlinger. Diktet «Dråpen» inneholder bare fire ord, og hvis du er nysgjerrig på det finner du det her, eller i diktsamlinga Spor, snø fra1970.

Den digitale festningenNeste bok på lista er Dan Browns debutroman Den digitale festningen (Digital Fortress), som ble en suksess da den kom ut i 1996: Når NSAs uovervinnelige supercomputer stilles overfor en mystisk kode den ikke klarer å knekke, blir sjefskryptograf Susan Fletcher tilkalt. Det hun avdekker, sender sjokkbølger gjennom maktens korridorer. NSA, en av USAs mektigste og hemmeligste organisasjoner, blir holdt som gissel med en kode som er så genial at den vil lamme landets samlede etterretning. Susan fanges i et desperat kappløp på liv og død. Hun opplever svik på alle kanter, og må ikke bare kjempe for sitt land, men også for mannen hun elsker. Denne utgaven er en lydbok i MP3-format. Den kan kun spilles i CD-spillere som kan spille av dette formatet (DnBB). Med spenningsboka Da Vinci-koden (The Da Vinci Code) fra 2003 ble Brown en litterær sensasjon på verdensbasis.

The story of stuffNeste bok som anbefales er Annie Leonards The Story of Stuff, med den nette undertittelen How Our Obsession with Stuff is Trashing the Planet, Our Communities, and Our Health – and a Vision for Change: How Our Problem … and Our Health – and What to Do About It. Annie Leonard er opphavsmann bak filmen og internettsensasjonen The Story of Stuff, som kan skryte av ikke mindre enn 6 millioner visninger. Boka forteller hvor alle tingene vi bruker til hverdags kommer fra, hvordan de lages og distribueres, og hvor de ender opp etter at vi har kastet dem. Dette er en bok om det globale miljøet. Den kaster lys over vårt overforbruk, og viser hvordan det er med på å ødelegge planeten og skade vår helse. Boka er ikke utelukkende pessimistisk. Den gir oss håp om at ting kan endres.

Egalias døtrePå lista finner vi også Gerd Brantenberg. Gerd Brantenberg er norsk forfatter, og det var nettopp med boka 12IB anbefaler at hun slo gjennom som forfatter. Vi snakker om Egalias døtre fra 1977. Dette er en satire om fantasilandet Egalia, landet der alt er annerledes, men likevel likner noe vi kjenner. Her er det kvinnene som har makten og undertrykker menn. Til alles og mødrelandets beste tilpasser mennene seg deres fruedømme. Bortsett fra noen få. Romanens hovedperson, Petronius Bram, en svermerisk unggutt som drømmer om å bli mannlig froskekvinne, gjør opprør sammen med kameratene sine og starter maskulinistbevegelsen. Men hans mor, direktør Bram, mener at en mannsbevegelse er dømt til fiasko (DnBB).

beatlesNestsiste bok på lista til 12IB er Lars Saabye Christensens Beatles. Den kom ut første gang i 1984, og er blant de største salgssuksessene i moderne norsk forlagshistorie. Romanen ble Lars Saabye Christensens store gjennombrudd som forfatter, og leses stadig av nye generasjoner. Beatles er første bind i trilogien som fortsatte med Bly (1990) og avsluttes med Bisettelsen i 2008. Beatles er en munter og vemodig roman om fire Beatles-frelste Oslogutter av årgang 1951, fra de som syvendeklassinger står på spranget inn i voksenverdenen – «Vi tok framtida på forskudd, og den så sabla bra ut» – til 25. september 1972. Ingen går tørrskodd når dønningene fra ungdomsopprøret ute i Europa skyller inn over dem og deres beskyttende tilværelse. Aftenleserne har talt: Ingen etterkrigsroman beskriver Oslo bedre enn Lars Saabye Christensens oppvekstskildring fra Frogner (Forlagets omtale).

Bildet av dorian12IB avslutter med å anbefale en klassiker, Oscar Wildes Bildet av Dorian Gray (1891). Dette er en roman om besettelse, om det gode og det onde, om å ønske seg evig ungdom og skjønnhet uten å tenke på konsekvensene. Kunstneren Basil Hallward er oppslukt av den unge, vakre Dorian Gray, som han maler et portrett av. Når det er ferdig fremmer Dorian Gray sitt ønske om at portrettet skal eldes mens han selv får beholde sin ungdom for alltid. Som en Narsissus eller Faust ser Dorian sitt eget speilbilde og konstaterer at han beholder sin ungdoms skjønnhet mens portrettet eldes. Intens og spennende som en kriminalroman følger vi Dorian Gray som mer og mer likner et monster. Til slutt ønsker han å bryte pakten, men det går ikke helt slik han hadde tenkt seg (Forlagets omtale).

Kirsten anbefaler

FuglaneUtover våren skal elever og ansatte anbefale litteratur for hverandre på bibliotekbloggen, og første ut er norsklæreren Kirsten L. Kirstens liste inneholder for det meste norsk litteratur, både ny og gammel. Første roman ut er Fuglane (1957) av Tarjei Vesaas, ei bok som kan leses igjen og igjen. Mattis og søsteren Hege har bodd sammen i mange år i ei lita stue ved sjøen. Så finner Mattis ut at han vil gjøre nytte for seg som fergemann. Langt om lenge får han sin første passasjer, en tømmerhogger som slår seg til i huset deres. Nå er ikke Mattis alene om kjærligheten til søsteren lenger (DnBB).

BenoniAv Hamsun anbefaler Kirsten Hamsuns Benoni (1908) og Rosa (1908). For dem som ikke er kjent med Hamsuns forfatterskap, er disse bøkene en fin start. Hovedpersonen i Benoni (1908) er fiskeren og postbudet Benoni Hartvigsen. I likhet med Ove Rolandsen i Svermere er Benoni en mann med sosial oppdrift og hellet på sin side. Han har et godt øye til prestedatteren Rosa, og hans sjanser hos henne ser ut til å stige proporsjonalt med den sosiale fremgangen (forlagets omtale). I Rosa rosa(1908) videreføres handlingen fra Benoni. Med et par unntak er også persongalleriet identisk. Den omstreifende og kunstmalende student Parelius – som forelsker seg i Rosa – er én av de nye. Samtidig er han bokens jeg-forteller. En annen er Edvarda fra Pan, som gjør sin gjeninntreden i forfatterskapet i en forholdsvis sentral rolle (forlagets omtale). I Rosa forlover Benoni og Rosa seg.

TrollringenEn forfatter som nesten er glemt, er Sigurd Hoel. Sigurd Hoel har skrevet mange gode bøker, og blant bøkene som gjerne kan hentes frem er Trollringen fra 1958. Trollringen er forfatterens siste roman og en frittstående fortsettelse av Arvestålet. Den skildrer en avsidesliggende Østlandsbygd i 1820-årene. Dit kommer Håvard Gjermundsen Viland fra Telemark. Han gifter seg til en gård og forsøker umiddelbart å få i gang moderniseringer og forbedringer. Han møter motstand, og bukker til slutt under for fordommer og fornedrelse, skyldfølelse, og fortiden som ikke vil slippe taket i ham (DnBB).

gulldronning, perledronningAv nyere norske romaner anbefaler Kirsten Gulldronning, perledronning og Bli hvis du kan. Reis hvis du må. I Margaret Skjelbreds Gulldronning, perledronning (2004) forteller Signhild om sommeren da hun var sju. Den sommeren da morfaren prøvde å lokke henne ut av Berget det Blå med sine eventyr og fortellinger. Hun forteller om morfarens ekteskap med Signe, om et svik som aldri kan gjøres godt igjen og en reise til den andre siden av jorda. Om morens omgang med snille Hildermann, Lørrik og skrumle Skrakkle (DnBB).

bli hvis du kan. Reis hvis du måHelga Flatlands Bli hvis du kan. Reis hvis du må (2010) tar utgangspunkt i tre unge barndomsvenner og deres beslutning om å verve seg til de norske styrkene i Afghanistan. Ingen av dem kommer tilbake. Hvorfor dro de egentlig? Hva med de som er igjen? Hvilke krefter påvirker våre veivalg – bli eller reise? Romanen handler om å vokse opp i, være omgitt av og bryte opp fra en tilværelse som ikke lenger kjennes trygg. Rammen er lokalsamfunnet guttene kommer fra. Kapitlene gir stemme til to av guttene, og to av dem som står dem nær (Forlagets omtale).

Samlede diktAv lyrikere anbefaler Kirsten blant annet Inger Hagerups Samlede dikt. Lån boka og gjør noen tekstdykk! I tillegg til diktene anbefales sønnen Klaus Hagerups biografi Alt er så nær meg (1988). I sin bok om moren vier Klaus Hagerup stor plass til hennes diktning, og han viser nettopp hvor kort veien var mellom liv og verk hos Inger Hagerup. Men i første rekke er dette en dypt personlig bok, skrevet med stor kjærlighet av en sønn som heller ikke kvier seg for å komme inn på de mindre lyse sidene ved morens liv. Med den sterke ærligheten som også var et av Inger Hagerups kjennetegn, gjør Klaus Hagerup både seg selv og moren levende for oss, og gir oss en ny og klarere innsikt i «dette som var Inger» (DnBB). Man kan også lese Inger Hagerups erindringsbøker: Det kommer en pike gående (1965), Hva skal du her nede (1966), og Ut å søke tjeneste (1968). Her forteller hun fra sin omskiftelige barndom, om gymnasårene – en tid fylt av sterke, forvirrede følelser, av lengsler, håp og drømmer – om sin tid som guvernante langt nord i Finnmark og helt fram til hun giftet seg. Bøkene gir oss både fin fortellerkunst og et verdifullt tidsbilde – ikke minst menneskelig varme og forståelse. I 2005 kom en samlet lydbokutgave av disse erindringsbøkene under tittelen Det kommer en pike gående.

Alle mine diktEn annen lyriker Kirsten anbefaler er Rolf Jacobsen. Les litt i Alle mine dikt, sier Kirsten. Samlinga inneholder hele Rolf Jacobsens lyriske produksjon fra samlingene Jord og jern, Vrimmel, Fjerntog, Hemmelig liv, Sommeren i gresset, Brev til lyset, Stillheten efterpå, Headlines, Pass for dørene – dørene lukkes, Pusteøvelse, Tenk på noe annet og Nattåpent. Kirstens favorittlyriker er imidlertid Olav H. Hauge. Og Dropar i austavind (1966) er i følge Kirsten en fin inngangsport til Hauges lyriske diktning.

Alt som førInnen novellesjangeren anbefales Kjell Askildsen og Sigrid Merethe Hanssen. Hos Kjell Askildsen er det bare å velge og vrake. Les for eksempel En plutselig frigjørende tanke (1987), som inneholder fire av Askildsens noveller: «Flyveren», «Hjemme fra krigen», «En plutselig frigjørende tanke» og «Martin Hansens utflukt» , eller Alt som før (2005), som presenterer 34 av Kjell Askildsens mesterlige noveller i et utvalg som veksler mellom eldre og nyere noveller (DnBB).

SprangAv Sigrid Merethe Hanssen anbefales de to novellesamlingene Sprang (2007) og Ingen heime (2009). Sprang inneholder 13 noveller. Novellene er lagt til ulike miljø, de skifter mellom kvinnelig og mannlig perspektiv, og skildrer barn, ungdom, voksne og eldre. I en nøktern og nådeløst avslørende tone tematiserer tekstene overgangsfaser, fra fellesskap til ensomhet, fra klaustrofobi til frihet, fra liv til død (DnBB). I Ingen heime møter vi personer som ikke kjenner seg hjemme i livene sine, og som på Ingen heimehver sin måte tar steget ut fra sine faste rammer – med de konsekvensene dette får. Vi møter en ung kvinne som vegrer seg for nære relasjoner, en familiefar som treffer en fremmed kvinne på en kirkegård, en eldre mann som legger ut på den siste kjøreturen sin, og i tittelnovellen oppsøker hovedpersonen fortida – for å kvitte seg med den (DnBB).

Svar på brev frå HelgaAv islandske forfattere trekker Kirsten frem Svar på brev fra Helga, Mellom trærne og Himmelrike og Helvete. I Svar på brev fra Helga (2012) av Bergsvein Birgisson svarer en tilårskommen sauebonde på brevet fra elskerinnen som bad han flytte med henne til byen en gang i tida. Det har tatt lang tid å svare, og det er mange valg som må svares for. Han fletter sladder fra bygdelivet inn i saftige fortellinger om det han kaller parringstida i livet sitt. Gammel kjærlighet og erotiske minner blander seg med anekdoter om glemte lik, lavfotede værer og dagen da Farmall-traktoren kom. Svar på brev frå Helga er historien om det livet som aldri ble realisert og de valgene man tar. Om den tapte kjærligheten, men også om en tapt kultur, slik vi ser den gjennom øynene til sauebonden Bjarne (Forlagets omtale).

Mellom trærneMellom trærne av Gyrðir Elíasson består av 47 små noveller, eller skisser, nærmest tablåer – alle med det felles at de utgjør utsnitt fra levd liv. Likevel er det ikke utpreget realisme som karakteriserer disse novellene; mens noen tar utgangspunkt i en lett gjenkjennelig hverdag, tar andre leseren med inn i andre tider og andre verdener. Detaljrikt og humørfylt, morsomt og melankolsk – Gyrðir Elíasson er en treffsikker stilist som beveger seg utvungent mellom samtid og fortid, mellom «finkultur» og populærkultur og mellom det lyse, lette og den nattsvarte desperasjonen. Mellom trærne er en særegen og medrivende samling fortellinger om mennesker som opplever underlige ting og rammes av uforklarlige hendelser, der det islandske landskapet og de islandske sagaene danner det historiske bakteppet (Forlagets omtale).

himmelrike og helveteHimmelrike og Helvete av Jón Kalmar Stefánsson er en tidløs fortelling om menneskenes drømmer i en liten fiskelandsby på Island (DnBB). Det er seks mann i en åpen båt, det er det store havet, det er torskens rikdommer, det er fjellene og skyene, det blåser opp. Det har vært slik i hundrevis av år, det har alltid vært like hardt, og like farlig. Bare Bardur kan tenke seg et annet liv. Det er derfor han bærer en bok i sekken. Ved siden av ham sitter gutten. Han har knapt begynt å leve, og nå må han forstå døden. Er det slik det er å være mann, å være menneske? Og hvordan kan man fortelle om det? Islendingen Jón Kalman Stefánsson har skrevet en roman om lykke og ulykke, om himmelen og bølgene, om sorgen og kjærligheten, om alle menneskenes drømmer i en liten fiskerlandsby ved havet. Det er en liten genistrek av en bok, som utspiller seg for mer enn hundre år siden – og i dag (Forlagets omtale).

Cyan Magenta Yellow BlackHelt til slutt anbefaler Kirsten en oversatt roman, Tigerens kone (2011) av Téa Obreht: På et krigsherjet Balkan sørger den unge Natalia over bestefarens død, og grubler over hvorfor han forlot familien for å dø på et feltsykehus langt hjemmefra. Etter hvert finner hun ut at bestefaren, som var en anerkjent lege, lette etter en mystisk vagabond som kalte seg «den udødelige mannen». Natalia bestemmer seg for å finne ham. Men den udødelige mannen er bare en liten del av mysteriet rundt bestefarens siste dager, et mysterium som leder henne til den fantastiske historien om tigerens kone (Forlagets omtale).