Krig

Malala Yousafzai: We are displaced

Malala Yousafzai er fra Pakistan, men bor i dag i England. Hun er mest kjent som menneskerettighetsaktivist og forkjemper for kvinners rett til utdannelse. I 2014 ble hun som 17-åring den yngste mottaker av en nobelpris noensinne. Yousafzai har tidligere gitt ut boka Jeg er Malala. I fjor kom ei ny bok, We are displaced.

We are displaced er ei kort, lettlest bok om flukt og om det å være fordrevet. Yousafzai forteller i boka først sin egen historie, deretter slipper hun andre stemmer til. Flyktningkvinner fra Midtøsten, Afrika og Sør-Amerika forteller sine historier: om hvordan det er å leve med krig, vold og uro, om konfliktene de har flyktet fra, om viktigheten av utdannelse og om arbeidet sitt for å skape en bedre verden.

We are displaced er en brennaktuell bok i en tid hvor mange ser seg nødt til å forlate hjemstedet sitt i hui og hast og begi seg på reise. Den ser på kvinners rettigheter og deres arbeid for å skape et verdig liv. Løp og lån!

  • Malala Yousafzai
  • We are displaced
  • Sakprosa, ungdom
  • Weidenfeld & Nicolson
  • Engelsk tekst
  • 288 s.

Overbevisende roman om krig og flukt

Det som engang var jordForfatter: Simon Stranger
Tittel: Det som en gang var jord
Sjanger: Dystopi, voksen
Forlag: Tiden
Sider: 166

Denne boka ble jeg vilt begeistret for. Simon Stranger har med Det som en gang var jord skrevet en overbevisende roman om krig og flukt.

Handlinga i Det som en gang var jord utspiller seg på et udefinert sted. Heller ikke tida er fastsatt. Vi kunne altså godt befinne oss her og nå. Byen er beleiret og rundt den er det bygd en høy mur. Det er rasjonering på maten og stort sett tomt i alle butikkene. Mikael, Rakel og sønnen Isak er en helt vanlig familie som før okkupasjonen lever et helt vanlig liv i byen. Rakel og Mikael jobbet på universitetet, men mistet stillingene sine og flyttet til utkanten av byen etter okkupasjonen. De lever på et eksistensminimum. Mikael holder på å grave en tunnel under jorda til andre siden av muren sammen med noen andre menn, og etter at de har gravd seg gjennom, begynner de å smugle mat. Men så stilles Mikael overfor et ultimatum som ikke bare får konsekvenser for hans eget liv…

Det som en gang var jord er en fortettet, klaustrofobisk roman som tar for seg en del viktige problemstillinger. Er det egentlig mulig å holde seg helt utenfor en konflikt når man lever midt i den? Hvor mye skal til før man gjør seg delaktig i terrorhandlinger? Hvilke valgmuligheter har man egentlig? Boka tar også for seg temaer som skyld og forsoning. I tillegg beskriver den mekanismene som gjør at folk begynner å flykte. Det som en gang var jord er ei lettlest, spennende fortelling som kan leses av alle. Boka passer spesielt godt til fordypningsoppgaven på vg3.

Litt om forfatteren:  Simon Stranger har skrevet en rekke romaner for barn og ungdom. Det som en ganv var jord er hans niende roman.

Bibliotekari

Khaled Hosseini: Tusen strålende soler

Tusen strålende soler

Denne boken, skrevet av Khaled Hosseini, er en veldig sterk bok hvor handlingen finner sted i et krigsherjet Afghanistan. Dette er en fjern virkelighet som vi kommer tett innpå i boken, og fortellingen er preget av krig, sult og undertrykkelse spesielt blant kvinner. Forfatteren skriver godt og har noen fantastiske skildringer av både skjønnhet og av ondskap. Vi kommer nært inn på hovedpersonene i boken og blir i begynnelsen kjent med en alenemor og hennes datter Mariam. Helt fra starten av får vi sett Afghanistan fra kvinners ståsted. De lever et vanvittig tøft liv, og for å overleve må de gifte seg med brutale menn som er mye eldre enn dem selv.

Boken Tusen strålende soler følger hovedpersonene Mariam, en uekte datter av en rik forretningsmann, og Laila, som er en mer moderne kvinne fra Kabul. Mariam er kun 15 år når hun blir giftet bort til Rasheed, som er 30 år eldre enn henne. 20 år senere gifter han seg med Laila, som også er 15 på det tidspunktet. I starten kommer ikke kvinnene overens, men får etter hvert et nært vennskap, og bestemmer seg for å prøve å flykte fra ektemannen.

Forfatteren, som selv ble født i Afghanistan, forteller en historie som er veldig forenlig med samfunnet i Afghanistan de siste årene både når det kommer til styresettet og kulturen ellers. Mye av det som står i boken er sant, og selv om historien i seg selv er oppdiktet, er den likevel troverdig. Blant annet skildres den sovjetiske innovasjonen av Afghanistan, og Taliban som tar over makta, noe som er et faktum. Kvinnene blir undertrykket av mannen og vi får vite hva det vil si å være ekstremistisk muslim.

På grunn av dette lærer man ikke bare om et kvinneundertrykkende samfunn gjennom å lese denne boken, men om det afghanske samfunnet generelt. Sharialoven blir tatt opp flere ganger i boken, og reglene sjokkerer den ene etter den andre gjennom deres brutale og nådeløse undertone. Det er ulike regler for kvinner og menn, men hver og en av dem er særdeles forferdelig, og ville ikke vært tillatt i det norske samfunnet.

Tusen strålende soler er en fantastisk bok som forteller en lærerik og grusom historie.

Elev vg1

 

Gripande historie frå debutforfattar Edin Kadribegovic

Jeg var et barnI 2012 lanserte Pax forlag boka Jeg var et barn, det var krig, av debutanten Edin Kadribegovic. Edin blei fødd i ein liten by med namn Travnik i Bosnia-Hercegovina i 1981. I 1991 braut krigen på Balkan ut, då Edin var i ein alder av berre 10 år. Edin måtte flykte til Noreg, fekk etter kvart opphaldsløyve, og snakkar og skriv i dag flytande norsk. Det har han utnytta i denne sjølvbiografien kor han fortel om å dra frå krigen, og likevel alltid bere han med seg. Han prøver å forstå den blodige konflikten, men også leggje den bak seg og leve eit vanleg liv.

Edin Kadribegovic har ein trygg og fin barndom. I gatene i heimbyen kan han leike fritt med venane sine utan noko otte. Lite veit Edin om at det ikkje vil vere slik for alltid. Sjølv om han i dag, når han ser tilbake, oppfattar mange hendingar som klare «teikn» på krig, var krig det siste Edin som 10-åring kunne tenkje på. Han visste ikkje av noko anna enn det trygge livet han hadde levd. Etter kvart som krigen utvikla seg i Bosnia-Hercegovina og nabolanda, byrja klassekameratar å flytte, mor og far krangla meir, heftige diskusjonar blant foreldrenes venar oppsto og lyd av skot var heller ikkje uvanleg. Ein dag fekk Edin vite at han skulle på ferie. «Men skulen er då ikkje ferdig endå?», seier Edin. Ein tidleg ferie til Kroatia sto på planen, ein ferie som for Edin skulle bli meir enn fire år lang og endre heile hans liv.

Både faren og broren blir igjen i Bosnia-Hercegovina for å arbeide, fortel mora. Etter ei stund skjønar Edin at det ikkje er nokon vanleg ferie dei er på, og før han veit ordet av det har han reist til Noreg, eit land han veit svært lite om. Edin er lei seg og vil ikkje dra til Noreg. Men Edin og mor hans har ikkje noko val, situasjonen på Balkan er stadig forverrande, og det tryggaste er å kome seg bort.

Edin Kadribegovic klarar på ein utmerka måte å få fram korleis det er for eit barn å oppleve krig og måtte vere ein flyktning. Han ønskjer å gjere kunnskapen om konflikten på Balkan tilgjengeleg for eit breiare norsk publikum og får tydeleg fram kva han meiner om mediadekninga under krigen på Balkan på 1990-tallet. Som flyktning i Noreg høyrde Edin, venar og familie frå Bosnia-Hercegovina svært lite nyheiter om ein av dei blodigaste krigane som nokon gong har vore i Europa. Det oppfatta han som merkeleg, og gjer nok heile krigen vanskelegare for eit barn å forstå. Når det er krig og elendigheit i eit land, korleis kan folk vere så glad og fornøgd i eit anna, trur eg Edin tenkte.

Boka er skriven i førsteperson og er prega av mykje skildringar og mange detaljar. Tankane Edin har i ulike situasjonar står i sentrum og ein blir verkeleg imponert over Edins presise hugs. Sjølv om mange episodar sjølvsagt har sett spor, har eg ein mistanke om at nokre detaljar er lagt til for å lage stemning. Uansett gjer det ikkje noko for boka si heilheit, slik er det nøydt til å bli.

Boka er inndelt i korte kapittel på 3-6 sider kor historia hans blir fortalt i kronologisk rekkefølgje. Innimellom kvart andre/tredje kapittel kjem det ei side eller to som er skriven i kursiv. På desse sidene skriv Edin om alle dei tinga han har funne ut i ettertid (ein faktadel). Korleis gjekk det eigentleg med krigen då han var på «ferie»? Og kvifor blei det krig? Kven sto bak det heile? Edin har prøvd å forstå i ettertid kva som eigentleg har hendt, og utviklinga i krigen har han sett inn i mellom kapitla.

Eg synest boka er veldig bra skriven. Fortellinga er sterk og utruleg lærerik. Krigane på Balkan har blitt alt for lite dekt i norsk media, slik Edin seier, og kvar og ein i Noreg har godt av å vite kva som eigentleg skjedde berre nokre tiår tilbake. Boka gir også ei djupare forståing for innvandrarar, og spesielt flyktningar. Det å sjå på flyktningar som ei stor gruppe står sterkare i Noreg enn å sjå på kvar og ein som eit individ med si eiga historie. Ein får verkeleg noko å tenkje over etter å ha lese denne sjølvbiografien av Edin.

Alle veit at å vere på flukt frå krig og brutale regimer ikkje er nokon spøk, men likevel har vi vanskeleg for å setje oss inn i situasjonen og verkeleg forstå kva for forandringar flyktningar gjennomgår i livet. Edin Kadribegovic gir oss eit innblikk i korleis livet til eit flyktningbarn kan vere. Sjølv om han berre var ein ti år gamal gut, har enkelte hendingar og minne verkeleg sett seg i minnet hans.

Boka kan anbefalast til ungdomar og vaksne som interesserer seg for krigshistorie, men også for dei som vil lære meir om korleis ein flyktning ber med seg krigen sjølv om han eller ho er milevis ifrå den. Å formidle noko som er så personleg og står ein så nært er imponerande gjort av debutantforfattaren Edin Kadribegovic.

Av elev 11STAB