Hodejegerne

Bokmelding av «Hodejegerne»

HodejegerneBoka eg skal vurdere heiter Hodejegerne og kjem inn under sjangeren kriminallitteratur. Forfattaren er ingen ringare enn Jo Nesbø. Boka vart filmatisert på i 2010, og det jobbas med ein versjon på amerikansk. Boka vart første gang utgitt på Aschehoug i 2008.

Jo Nesbø (født 1960) er ein anerkjent krimforfattar, særlig har romanane med etterforskaren Harry Hole begeistra lesarar både i inn- og utland. Bøkene til Jo Nesbø er oversatt til 37 forskjellege språk og han har fått tildelt ein rekke prisar.

Roger Brown er ein liten mann med stor suksess som hodejeger. Han har ei vakker og dyr kone, eit alt for dyrt hus og ein alt for dyr bil. Når inntekta som hodejeger ikkje strekk til, har han ei biinntekt å støtte seg på, han arbeider nemleg også som kunsttjuv.

Under opninga av galleriet til kona, finn han eit kustmaleri som kan løyse alle hans økonomiske problem for resten av livet. Eigaren, Clas Greve, kjem han i kontakt med i forbindelse med jobben som hodejeger. Eit tjuveri til, så er det over. Men ting er ikkje alltid slik dei ser ut, ei heller i dette tilfellet…

Boka er skrive med eit enkelt språk og korte setningar, det gjer ho lett å lese. Ho er skrive slik at du aldri klarer å gjette deg til kva som kjem til å skje på neste side. Samtidig er det ikkje slik at du må sitte konsentrert for å få med deg handlinga. Boka vil derfor fenge både dei som les bøker for hjernetrim, og for oss som ønsker noko lettlest utan for mykje tenking. Boka er slik at du sit med hovudpersonens følelsar på fanget. Du kan derfor kjenne deg igjen i reaksjonmønstret til hovudpersonen og av den grunn ha ei viss forståing for og sympati for «tjuven».

Dette er ein klassisk Jo Nesbø-bok kor det ikkje er eit klart høgdepunkt, derimot ein rekke periode der spenninga er på topp og du er fanga inne i historia/handlinga. Det betyr ikkje at den er dårlig, tvert om heile boka er spennande. Når den da daler litt i spenning er det godt ein får litt slakk og kan hente seg inn igjen. Jo Nesbø har skrive fleire bøker der han skriv om personer som ikkje er vellykka jfr. Harry Hole. Hovudpersonen er god på eit område, der han ikkje får full annerkjenning på grunn av sine «unotar» på andre område. Her skriv han også enkelt. Han er kanskje ute etter å vise at ein må sjå bak fasaden?

Det berre ein ting meir å seie, boka ender overraskande og er full av spenning.

Elev 11STD

Hodejegerne

HodejegerneRoger Brown er – ifølge seg sjølv – den beste hovudjegeren i landet, men han har også ein jobb på fritida: profesjonell kunsttjuv. Brown treng pengar for å halde kona Diana tilfredsstilt, fordi han nektar ho barn. På ein av Dianas vernissasjar i galleriet, blir Roger presentert for ein tilsynelatande perfekt kandidat til toppstillinga i eit GPS-firma, ved namn Clas Greve. Det viser seg også at kandidaten eig eit måleri verdt fleire hundre millionar, og å stele måleriet ville vore løysninga på alle Brown sine problem. Dessverre skjuler det seg meir bak Clas sin visitt i galleriet…

Hodejegerne er ei bok med god språkleg variasjon. Boka har ei blanding av korte setningar, lange skildringer, eller kjeder av replikkar. Forfattaren skriv formelt, relevant for sjangeren og språket inneheld få banneord (helst i replikkar).

Nokre stadar i teksten kan ein tydeleg skilje dialektar. Eit eksempel kan vere på side 126, der vi finn Sindre Aa si dialekt:

Det er itte billig. Og det er itte bilen din, det er Kjikerud’ns. Åssen skal han komme seg hit?

Jo Nesbø er kjent for svært nøyaktig skildring av ansikt, noko som synest godt i boka. Eit kort, men godt eksempel er på side 119:

Kjevepartiet var skutt enda lenger frem enn vanlig og fikk ham til å ligne en krysning mellom steinfigurene på Påskeøya og Bruce Springsteen.

Fortellinga er original, som krimfortelling er den fantasifull og har få klisjear. Handlinga er noko som godt kunne skjedd på ekte, men nokre få av scenane kan til ein viss grad verke usannsynleg.

Boka var fengande. Som ei bok i eg-person har den både ei ytre og ei indre spenning, og høgdepunkta blir markert. Slutten er overraskande, akkurat som ei krimforteljing skal vere, men avsluttast slik at det neppe blir nokon bok to.

Jo Nesbø (1960) er kjent til og med internasjonalt, med bøker omset til 34 språk på det tidspunktet Hodejegerne kom ut. Han debuterte som 37-åring med Flaggermusmannen, og har fått bokhandlarprisen to gongar.

Som erfaren krimforfattar greidde han for min del å fange interessa mi gjennom handling og varierte personskildringar.

Boka har ikkje noko spesielt bodskap, men fortel heller ei spennande forteljing som gjer at den er verd å lese! Eit eventuelt tema kan kanskje likevel vere det at ein må vere kritisk til kven ein kan stole på. Eg trur boka er rekna for begge kjønn, og passar godt for ungdom og vaksne.

terningkast6Hodejegerne er ei spennande bok som med sitt varierte språk og sin originalitet har fanga mi interesse. Den geniale måten å skildre ansikt på gjer det enkelt å forstå miljøet, noko ein kanskje forventar av ein slik berømt forfattar. For min del var dette ei bok eg syntes var vanskeleg å leggje ifrå meg, og eg anbefaler derfor boka vidare. Slutten var for meg spesielt bra, men det kan du lese i boka. Terningkast 6.

Elev 11STCD

Hodejegerne av Jo Nesbø

HodejegerneHodejegerne er en kriminalroman av Jo Nesbø, og kom ut i 2008 på forlaget Aschehoug. Nesbø har skrevet en tøff bok hvor hovedpersonen, Roger Brown, er en liten kar på 1.68. Manglende høyde kompenseres imidlertid med suksess og stor selvtillit. Roger Brown er en vellykket hodejeger, men det å være hodejeger er ikke det eneste han lykkes i. Han vil være en god ektemann for sin kone Diana, som riktignok er en dyr kvinne. Han tjener godt som hodejeger, men med en så dyr livsstil Roger har skjemt Diana til å få, er ikke inntekten som hodejeger god nok. Biinntekten er derimot en helt annen sak. Denne lille karen har nemlig to jobber: hodejeger og kunsttyv.

Roger Brown blir ansett som Norges beste hodejeger. Han bor i en altfor dyr villa på Voksenkollen sammen med sin nydelige kone. Diana har et kunstgalleri hvor Roger møter det han tror er den perfekte kandidaten til enhver toppstilling, Clas Greve. Roger får Greve til å komme på et intervju hos han ettersom Greves tidligere arbeidsplass HOTE var kjøpt opp, og Greve derfor var arbeidsledig. Ettersom Roger ikke klarer å skille jobbene sine helt, blir kunst lett et samtaleemne under deres business-samtale. Greve kom til å fortelle at han hadde funnet et maleri i den nye leiligheten som egentlig tilhørte hans avdøde bestemor. Maleriet hadde tittelen «Jakten på det kalydonske villsvin» og er malt av ingen ringere enn Rubens. Roger ser på dette som nøkkelen til en bedre økonomisk tilværelse, og Diana vil være hans for alltid. For Roger har det å stjele fra sine klienter aldri vært et problem, og han ser på dette som den eneste løsningen. Han bryter seg inn i leiligheten til Greve og får tak i det han vil ha. Men han finner også noe mer, noe som tydet på at hans og Dianas forhold kanskje ikke var som han trodde.

Dessverre får Roger Brown bare mer trøbbel etter tyveriet på det han trodde skulle være den beste løsningen på hans økonomiske problemer. Han finner sin såkalte «partner in crime», Ove Kjikerud, død i framsetet på hans Volvo S80. Roger begynner å skjønne alvoret og får bare flere og flere problemer. Roger, den vellykkede hodejegeren og kunsttyven på 1.68, var rett og slett blitt bytte til en menneskejeger.

Jo Nesbø har virkelig klart å skrive en god og spennende roman som når ut til leserne. Jeg ble personlig revet med i boka på første kapittel, og følte allerede da at jeg var en del av Browns kriminelle verden. Jo Nesbø har skildrer både personer og miljø så godt at man rett og slett skal føle man er en del av det luksuriøse, men samtidig gale samfunnet. Hodejegerne er skrevet i jeg-person og er fortalt fra Roger Browns synsvinkel. Siden boka består av Rogers tankegang og dialoger blir man fort kjent med han som person, og man føler man får et slags forhold til han som karakter.

Jeg vil så absolutt anbefale denne boken til alle. Jeg er selv ikke så glad i å lese bøker, men Jo Nesbø har virkelig klart å vinne hjertet mitt med denne boken. Den er ordentlig god og spennende, og boken blir ikke kjedelig på noe tidspunkt.

Elev 1CD

En anmeldelse av Jo Nesbøs Hodejegerne

HodejegerneKriminalromanen Hodejegerne av Jo Nesbø ble utgitt første gang av Aschehoug forlag i 2008. Boken ble i 2010 filmatisert på norsk og det jobbes nå med en amerikansk versjon.

Jo Nesbø (født 1960) er en anerkjent krimforfatter, der særlig romanene med etterforskeren Harry Hole har begeistret lesere både i inn- og utland. Bøkene til Jo Nesbø er oversatt til 37 forskjellige språk og han har fått tildelt en rekke priser.

Hodejegerne handler om Roger Brown som ser på seg selv som en av de fremste og mest underbetalte hodejegeren i Norge. Han har en vakker kone, Diana, som ønsker å drive kunstgalleriet sitt og få barn mer enn noe annet. Roger har ikke noe ønske om å bli familiefar, men vil gjerne blidgjøre sin kone, så han må stjele enda mer kunst for å kunne strø luksuriøse gaver over henne; noe Roger egentlig ikke har økonomi til.

Roger Brown søker etter en ny kandidat i firmaet, og Clas Greve fremstår som den perfekte kandidaten. Clas Greve er en nederlender som nylig har flyttet til Norge. Han har akkurat tatt avskjed med det nederlandske GPS-firmaet, HOTE, som er de fremste i bransjen innenfor GPS og sporingsapparater. Clas Greve er også eier av et Rubens-maleri i hundremillionerklassen. Roger Brown tenker at dette er det han har ventet på. Får han tak i dette maleriet vil det løse alle hans økonomiske problemer og han vil kunne fortsette skjemme bort konen sin med alt hun peker på i all evighet.

Jo Nesbø skriver slik at boken er lett å lese med korte setninger og lite avansert språk, men med et driv som gjør at man blir svært opphengt i handlingen. Tiden kan fort fly ifra deg mens du leser. Jeg synes forfatteren har klart å nå ut til leseren med gode person- og miljøskildringer. Man blir godt kjent med hovedpersonene og du får klare bilder i hodet om hvordan det ser ut i omgivelsene der handlingen foregår, men uten at det blir for detaljert. I Hodejegerne har Nesbø brukt en del symboler. Han bruker også en del ironi og tørre kommentarer for å få fram alvorlige situasjoner på en humoristisk måte, som når han forteller om tvillinger som omkom i bilulykke: «Født i samme sekund fra samme egg. Død i samme sekund i samme bil.» Nesbø klarer å holde leserens interesse fanget gjennom en spenningskurve som bygger seg fint opp med masse dramatikk og uventende hendelser.

Jeg har tidligere lest andre bøker som Jo Nesbø har skrevet, blant annet Flaggermusmannen. Hovedpersonene i de to bøkene er nokså ulike, men har likevel enkelte fellestrekk. I Hodejegerne møter vi Roger Brown, en norsk arrogant kunsttyv, i Flaggermusmannen møter vi på Harry Hole, en alkoholisert, ydmyk etterforsker. Selv om begge disse personene har ganske sterke negative sider og har få venner, er de høyt respektert for sine gode evner innenfor yrket sitt.

Hodejegerne er en velskrevet og spennende bok, som jeg kan anbefale på sterkeste. Dette er en bok som passer for ungdom og voksne som er glad i spennende kriminallitteratur. Man blir fra første stund revet med i den godt fortalte historien og det ville livet til Roger Brown.

Elev 1cd

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Hodejegerne_(roman)

http://tb.no/kultur/bok/jo-nesbos-makabre-eleganse-1.1443842