Fra virkeligheten

Fremragende arkiv- og detektivarbeid

De siste årene er det skrevet en rekke bøker av barn av jøder som overlevde holocaust. I tillegg til Frida, min ukjente farmors krig, har vi på biblioteket blant annet Mors historie av Mona Levin og Vi snakket aldri om holocaust av Irene Levin.

I Frida, min ukjente farmors krig nøster Grünfeld i historien til bestemora si, Frida. Frida kom fra en liten landsby i Karpato-Rutenia i dagens Slovakia, helt mot grensen til Ukraina. Som voksen livnærte hun seg som prostituert og hun ga fra seg sønnen sin, Berthold, rett etter fødselen. Med stor innlevelse tegner Grünfeld bildet av ei kvinne verken hun eller faren kjente. Som prostituert jøde levde Frida farlig, og hun ble til slutt et offer for holocaust. Forlaget presenterer boka slik:

Første gang Frida Grünfeld ble registrert i en politisak, var våren 1931. Hun var jødisk, prostituert, mistenkt for spionasje – og hun var gravid.

Frida ble født i Østerrike-Ungarn i 1908 og levde et omflakkende liv i Sentral-Europa. Hun fødte sønnen Berthold og satte ham bort da han var bare én uke gammel. Han kom senere til Norge som flyktning og ble en av våre mest kjente psykiatere.

Men hva skjedde videre med Frida? I denne boken drar barnebarnet Nina F. Grünfeld tilbake og leter etter farmoren sin. I avhør, rettsdokumenter og arkiver finner hun små spor og opplysninger, og hun ser hvordan nettet snører seg stadig tettere rundt henne. Myndighetene var ute etter slike som Frida. Så kom nazistene til makten.

Historien om Frida er en rystende fortelling om tilhørighet, savn og tap.

Jeg lo og jeg gråt mens jeg leste, og jeg satt hele tiden med kartet foran meg for å se hvor Frida beveget seg. Av og til måtte jeg laste ned historiske kart siden grensene mellom Ungarn, Slovakia og Ukraina stadig ble flyttet. Det ligger et enormt arkiv- og detektivarbeid bak denne boka, som underveis også trekker opp de store historiske linjene. Jeg sier meg enig i blurben til Guri Hjeltnes på omslaget: «Leseren mister nesten pusten!»

Bibliotekari

  • Nina Grünfeld
  • Frida. Min ukjente farmors krig
  • Aschehoug, 2020
  • Sakprosa, voksen
  • 307 s.

Oppvekst på livets skyggeside

Er du en av dem som liker historier fra virkeligheten? I så fall anbefaler jeg et knippe oppvekstskildringer fra livets skyggeside. Det er ikke helt mørk her. Det går bra med de fleste personene, og det er jo interessant og lærerikt å lese om miljøer man ikke kjenner så godt til fra før.

Første bok er jeg anbefaler er Hillbilly elegy av J. D. Vance. Boka kom på engelsk i 2016, på norsk i 2017. Den engelske utgaven har vi på biblioteket. Den norske kan du lese i Bookbites. Hillbilly elegy gir innblikk i livet på bunnen av den hvite arbeiderklassen i USA. Boka kan best beskrives som tv-serien UxA i bokform, men med på kjøpet får du en sterk oppveksthistorie og en klassereise. Boka er filmatisert og ligger på Netflix.

I Tara Westovers Educated (2018) skal vi til et lukket prepper- og mormonermiljø på landsbygda i Idaho. Westover var 17 år første gang hun satte sin fot i et klasserom, og boka skildrer en oppvekst i en mormoner-familie, med en psykisk syk, voldelig, kontrollerende far med en fiks idé om at undergangen nærmer seg. Hvordan det amerikanske samfunnet kan tillate at grupper isolerer seg til de grader fra samfunnet, er et mysterium, men kanskje er vi ikke stort bedre i Norge? Educated er ei bok du lærer mye av, samtidig som det er kjekt å lese om ei ressurssterk jente som kommer seg frem i verden på tross av alle prøvelsene. Bokas tittel er illustrerende, veien til frihet går gjennom utdannelse. Biblioteket har boka på norsk og på engelsk.

Også Unorthodox (2012) av Deborah Feldman skildrer en oppvekst i et konservativt religiøst miljø. Denne gangen skal vi til det ultraortodokse jødiske Brooklyn. I likhet med Westover, går Feldmans vei til frihet gjennom utdannelse. Det er derfor ikke så rart at enkelte grupper er motstandere av nettopp det. Unorthodox er ikke like sjokkerende som Educated, men også her lærer du om et miljø du kanskje ikke kjenner til fra før. Boka er filmatisert og ligger på Netflix. Den engelske utgaven finner du på biblioteket. Den norske kan du lese i Bookbites.

Siste bok i denne omgangen er norsk. I Den mørke hemmeligheten i Tysfjord av Ann-Britt Harsem skal vi til et lukket læstadiansk miljø. Dette er en rystende historie om en oppvekst på livets skyggeside. Temaet i denne boka er først og fremst seksuelle overgrep, men også her lærer man mye om et miljø man ikke kjenner. Det Unorthodox, Educated og Den mørke hemmeligheten i Tysfjord har til felles, er at de skildrer omsorgssvikt i lukkede miljøer. På grunn av begrenset kontakt med storsamfunnet, kan det holdes skjult. Lenge.

God lesing!  

Last ned appen, logg inn med Feide via Troms og Finnmark fylkeskommune

Trist, men lærerikt om schizofreni

Hidden valley road: Inside the mind of an American family er en av de aller beste bøkene jeg har lest i år. I boka forteller Robert Kolker historien til Galvin-familien i Colorado Springs i USA. Ekteparet Galvin kom fra relativt velstående familier. De giftet seg under 2. verdenskrig og i årene mellom 1945 og 1965 fikk de tolv barn. Don Galvin jobbet i militæret, Mimi var hjemme med barna. Familien var velrespektert. Etter hvert begynte det imidlertid å rakne for dem. En etter en ble barna deres diagnostisert som schizofrene. Hele seks av tolv ble alvorlig syke i ung voksen alder.

Boka ser ikke bare på indre forhold i familien, som mangel på kontroll og voldshandlinger søsknene imellom, men også på ytre faktorer som overgrep og behandlingstilbud. Samtidig som boka forteller om en familie i USA, sier den også mye om psykiatriens historie fra begynnelsen av 1900-tallet, frem til i dag. Særlig fremheves konflikten mellom de forskningsmiljøene som mente at schizofreni går i arv og de som mente at miljøet har avgjørende betydning, og de vidt forskjellige behandlingsmetodene de to fraksjonene tilbød: psykofarmaka eller terapi. Som resultat hadde syke i velstående familier langt bedre prognoser, fordi de dyrere behandlingstilbudene brukte betraktelig mye mer tid på terapi enn det offentlige tilbudet, som utelukkende behandlet symptomer, med psykofarmaka og elektrosjokk, for å gjøre pasientene lettere å hanskes med.

For Galvin-familien fikk det psykiatriske tilbudet i samtiden katastrofale følger. Likevel kunne nok Galvin-familien også selv ha gjort noe annerledes. Mangelen på konsekvenstenking og ideen om at ungene ordner opp seg imellom, gjorde stor skade. Mest interessant er likevel betydningen familien fikk for forståelsen av schizofreni. Som følge av studier av familiens arvemateriale, vet vi i dag at både arv og miljø har betydning for utviklingen av schizofreni og psykiske lidelser. Boka kan dermed både leses som en familiekrønike og som en slags lærebok i psykiatriens historie. Hidden valley road er både en fascinerende, trist og lærerik fremstilling av en familie og av en sykdom. Boka er intet mindre enn et imponerende stykke arbeid.  

Bibliotekari

  • Hidden valley road
  • Robert Kolker
  • Sakprosa, voksen
  • Doubleday, 2020
  • 400 s.