Engelsk litteratur

En hjerteskjærende historie

Eden har nylig begynt på high school da hun blir voldtatt av brorens bestevenn, som truer med å drepe henne hvis hun noensinne forteller det til noen. Hun  forsøker å betro seg til mora si, men ordene vil liksom ikke ut. De fem minuttene voldtekten varer, endrer Edens liv for alltid. Den blir en verkebyll som ikke slipper taket. Den klistrer seg til henne. Til alt hun gjør og alt hun er.

Året etter blir Eden kjæreste med en av de kjekkeste guttene på skolen, men hun lyger til han om alderen sin og om mye annet. Heller ikke til ham klarer hun å betro seg, og forholdet havarerer nesten før det har begynt. Etter det begynner Eden å ligge med tilfeldige gutter for å vaske voldtekten av seg, uten at det hjelper. Til slutt har hun forandret seg så mye at hun står i fare for å skyve unna alle sine nærmeste…

The Way I used to Be tar for seg fire år av Edens liv, fra den dagen hun blir voldtatt, til hun endelig klarer å betro seg til foreldrene og broren sin. Vi følger Eden gjennom hele videregående og er vitne til hvordan voldtekten endrer henne, hvordan hemmeligheten sakte, men sikkert eter henne opp innvendig. The Way I Used to Be er en hjerteskjærende skildring av konsekvensene av fortielse. Historien er troverdig og ektefølt og jeg kan tenke meg at mange voldtektsofre vil kjenne seg igjen i beskrivelsen. Boka tar også for seg temaer som mobbing og kjærlighet, og personlig ble jeg veldig beveget av historien. Ei fantastisk fin ungdomsbok som jeg med glede anbefaler videre.

Litt om forfatteren:  Amber Smith, amerikansk forfatter, debuterte med The Way I Used to Be i 2016. Boka endte på 12. plass i Goodreads Choice Awards i klassen young adult, 2016, men personlig synes jeg at den er sterkere enn vinnerromanen, Salt to the Sea av Ruta Sepetys. Neste år kommer Smith med ny bok, The Last to Let Go.

Bibliotekari

Sår kjærlighetsroman

Jonah Daniels har bodd i Verona Cove i California i en trygg og varm familie hele livet sitt. Men da faren dør, raser tilværelsen sammen. Mora synker inn i en dyp depresjon og overlater alt husarbeidet til de eldste barna sine, deriblant Jonah. Det blir barnas jobb å ta seg av familien. Men en dag dukker plutselig Vivi opp. Vivi er et muntrasjonsråd av dimensjoner og hun gjør livet lystigere for Johnas familie. Alle elsker henne og snart innleder Vivi og Jonah et forhold. Men etter hvert viser det seg at også Vivi sliter…

Det er Vivi og Jonah som er fortellere. Vi hopper frem og tilbake mellom de to ungdommene annet hvert kapittel. Jonah er utslitt og sliter med sorg etter farens død. Vivi har en bipolar lidelse. Hun føler seg fin, slutter å ta medisinene sine og det går som det må gå. Hun skrur opp tempoet, finner på de utroligste ting og til slutt går det galt.

When we collided er en kjærlighetsroman om to ungdommer som sliter. Vivis problem er først og fremst at hun ikke vil innse at hun er syk, dermed kan ikke Jonah hjelpe henne. Selve kjærlighetshistorien er sår, men troverdig. Bokas sterkeste side er imidlertid beskrivelsen av Vivis bipolare lidelse, og Jonahs og morens sorgreaksjon. When we collided var blant finalistene i ungdomsklassen i Goodreads choice award, 2016. En flott historie som anbefales for de av dere som likte John Greens Faen ta skjebnen.

  • When we collided
  • Emery Lord
  • Bloomsbury, 2016
  • Roman, ungdom
  • 336 s.

Bibliotekari

Charles Dickens’ A Christmas Carol

dead as a doornail

Both advertisers and writers use them to grab their audience’s attention – the hook hook . For Charles Dickens’ purpose the hook he uses is the repetition that his former partner “Marley was dead – dead as a door-nail”. Was Dead? Isn’t he dead? Either Marley IS dead or he isn’t – Right?!

bildeA door knocker that transforms into the face of a former colleague?! You’ve got to be kidding me! Old man Ebenezer believed that a bad piece of meat could bring on this type of vision – today we would just ask “what kind of hash brownie have you been eating lately?” The visual image alone is worth more than what every else the text is trying to sell you!

Dickens opens up the possibility of the supernatural, drawing his readers into the realm of beings that are neither dead nor alive. Ghosts are SO cool! Ol’ Marley paves the way for not only the existence of ghosts (establishing ethos) but for nobler spirits as well. It is important that the reader believes in ghosts in order for the message of the story to have any credence.

The demographic group Ebenezer and Marely represents is that of outcasts (another attention grabbing hook), if you will, of the Victorian society, a group of money hungry vultures only interested in profit instead of their fellow workers. Obviously Marely has seen the error of his ways and wishes that he could live his life over but hey! Who hasn’t had that wish once or twice ….. alright LOTS of times when we’ve screwed up royally!

All of us would rather get through whatever is unpleasant as soon as possible (drinking Tran in the mornings comes to mind) and would endorse Ebenezer’s wish to suffer all three spirits at the same time. However, for the purpose of having a good story Ebenezer’s psychological anguish of having to suffer the spirits individually serves a purpose. It allows for the build-up of rising tension. And of course rising tension leads to a climax but we won’t go there – you’ll need to read the story yourself to find out what happens!

Elever vg3, Engelsk litteratur og kultur

Norbert anbefaler

Verden av i gårJeg er glad i biografier. Et mesterverk i så måte er Verden av i går. En europeers erindringer (Aschehoug 2013) av Stefan Zweig. Autobiografien kom ut etter at Zweig og kona hans, Lotte, hadde tatt livet av seg i sitt søramerikanske eksil i 1942, i fortvilelse over nazismens herjinger i Europa. Zweigs erindringer går langt ut over det personlige, de tegner et bilde av både Zweigs generasjon, av Mellom-Europa i første halvdel av 1900-tallet og av Wien i sine glansdager. Zweigs skildring er fantastisk og veldig interessant lesning.

Keiser Wilhelm i NorgeDe fleste biografier har en viss historisk kvalitet og jeg liker bøker med historisk vri. Ta for eksempel Svein Skotheims Keiser Wilhelm i Norge (Spartacus 2011). Den siste tyske keiseren, Wilhelm II, besøkte Norge mange ganger i årene før første verdenskrig brøt ut. ”Reisekeiseren” er dermed en direkte forløper til pølsetyskere som i våre dager lager kø på E6 med bobilene sine. Wilhelm II kom i yachten sin, køen bak bestod av eskorterende marineskip. Keiseren var fasinert av landet i nord, og befolkningen var lidenskapelig opptatt av keiseren. Han var svært populær, han ble omtalt i avisene med begeistring, og fjelltopper som han hadde besteget ble kalt opp etter han. Flere ganger satt han kursen mot midtnattsolens rike og da seilte han faktisk gjennom Solbergfjorden og Gisundet. Ved siden av å tegne et bilde av keiseren forteller boka mye om de nære forbindelser mellom Tyskland og Norge og om forholdene i Norge på denne tiden.

AdjutantenKeiserens Norgesturer danner utgangspunktet for Jørgen Norheims roman  Adjutanten (Samlaget 2008). En fiktiv offiser fra keiserens følge lever nå som olding i en hytte høyt over Sognefjorden. Der grubler den gamle prøyssiske offiseren over krigen som ble til Europas ”urkatastrofe”, han tenker bakover og reflekterer over sin egen rolle i det hele. Han blir venn med en norsk sosialist og pasifist og med hans datter. På denne måten fører forfatteren sammen ikke bare to forskjellige tidsaldere, men også to forskjellige verdener. Sosialistens datter har for øvrig et litt spesielt forhold til keiseren.

Vi, de druknedeDansken Carsten Jensen har skrevet en murstein av en roman. Den heter Vi, de druknede (Press 2006) og er på godt og vel 800 sider. I romanform tar Jensen for seg vekst og fall av byen Marstal. Fortellingen om den danske sjøfartsbyen Marstal, som også er forfatterens hjemby, starter med den tysk-danske krigen i 1848 og følger fire generasjoner frem til mai 1945. Med stor fortellerglede fører Jensen leseren ut på alle verdenshav og i alle menneskets avgrunner. Det er spennende lesning, spesielt når man vet at romanen bygger på historier og snutter som forfatteren fikk fortalt av byens befolkning. I den tyske utgaven av boka røper Jensen mye av grunnlaget for romanen og påstår at de mest vanvittige og mest burleske episoder i boka alltid er de sanne; det normale og uspektakulære i boka står forfatteren for. Virkeligheten er nå engang mer oppfinnsom enn fantasien. Da jeg var ferdig med boka skulle jeg ønsket at Jensen hadde skrevet noen hundre sider til.

Water musicLesing kan være morsomt. Historiene skal være spennende, underholdende og ikke minst interessante. På fagspråket kaller man det for eskapisme når man leser for å unnslippe den trasige og gråe virkeligheten som hverdagen har å by på. Da kommer Thomas Coraghessan Boyle godt med. Han er en veldig produktiv amerikansk forfatter som skriver bl.a. historiske romaner. Han legger mye arbeid i bakgrunnsarbeidet og er veldig nøye med selv de minste detaljene. Hans  Drop cityførste roman Water Music ble en braksuksess. Den forteller om en britisk oppdagelsesreisende som på død og liv skal finne frem til munningen av elven Niger. Han finner den aldri. Boka finnes etter det jeg vet ikke på norsk. Det gjør heller ikke Drop City, den elleville romanen om et hippiekollektiv som reiser fra California til Alaska for å slå seg ned der. Det er fornøyelig lesning når hippiene som ellers bare er opptatt av sex, drugs and rock ’n’ roll, plutselig må jobbe og slite for å overleve i et Budding Prospectslivsfiendtlig landskap. De må også prøve å komme overens med lokalsamfunnets medlemmer som lever heller alminnelige liv. Når hippiene i tillegg reagerer som det forhatte småborgerlige establishment i visse situasjoner, er lesegleden stor. Eller hva med Budding Prospects av samme forfatter? Tre rare typer drømmer om raske penger og bestemmer seg for å dyrke marihuana nord for San Francisco. Det går ikke som planlagt, problemene tårner seg opp, og penger blir det heller ikke ut av prosjektet.

oppmålingen av verdenSå må jeg vel nevne en bestselger fra en tysk forfatter også: Daniel Kehlmann gjorde det stort i de tyskspråklige land med vitenskapsromanen Oppmålingen av verden (Gyldendal 2008). Boka handler om matematikeren Gauß og om oppdageren Alexander von Humboldt. Men den spesielle språkstilen til Kehlmann kommer ikke til sin rett i den norske oversettelsen – heller ikke i den engelske. Uten referatkonjunktiven virker boka bare søkt og rar. Berømmelse. En roman i ni historier (Gyldendal 2012) funker derimot også utmerket på norsk. Kehlmann leker seg elegant og som leser får man glede seg over det. Ni historier som tilsynelatende ikke har noe med hverandre å gjøre, henger likevel sammen på et finurlig vis og lager til sammen en roman.

TcshikOg til sist et tips til dem som vil lese på tysk. Det går faktisk an det også. Tschick (Rowohlt 2010) er historien om to fjortiser fra mer eller mindre ødelagte hjem. Hos Maik er mammaen på avrusning og pappa nytter anledningen til å reise på ”forretningsreise” med den kvinnelige sekretæren. Tschick er russer, kommer av og til småfull til skolen, og er ikke spesielt velintegrert i samfunnet. De stikker i en gammel stjålen Lada og kjører mot øst. En morsom og litt trist fortelling om vennskap og det å være utenfor.

Goodreads choice awards 2012

The casual VacancyHvert år siden 2009 har brukerne av nettstedet Goodreads stemt frem årets favorittbøker, og listene over de beste engelspråklige bøkene i 2012 er klare. Vinneren av kategorien «skjønnlitteratur» er J.K. Rowlings The Casual Vacancy, eller Den tomme stolen som boka heter på norsk. Barry Fairbrother er i begynnelsen av førtiårene da han helt uventet dør, og etterlater den engelske landsbyen Pagford i sjokk. Stedet fremstår som en engelsk idyll, med sitt brosteinslagte torg og historiske kloster. Men under den vakre fasaden er det en by i krig. Det ledige setet Barry etterlater seg i sognerådet blir snart kilde til den største konflikten byen har opplevd. Hvem vinner dette valget preget av lidenskap, dobbeltspill og uventede avsløringer? (Forlagets omtale).

ShadowInnen kategorien «overnaturlig fantasy» stakk Deborah Harkness Shadow of the Night (Nattens skygge) av med seieren. Oxford, 1590: Heksen Diana og vampyren Matthew har reist tilbake i tiden for å gjemme seg for fiendene sine. De trenger også å finne en lærer til Diana, så hun kan forstå og mestre de mektige kreftene sine. Mens Diana prøver å finne ut av livet i hekseprosessenes Europa, må Matthew konfrontere en fortid han trodde han hadde lagt bak seg for godt. Sammen fortsetter de jakten på det mystiske manuskriptet Ashmole 782 og på hemmelighetene det skjuler – hemmeligheter som kan ha avgjørende betydning, ikke bare for hekser, vampyrer og demoner, men også for menneskene. Nattens skygge er andre bind i en storslått trilogi som tar deg med til engelske herskapshus, franske slott og spøkelseshus på den amerikanske østkysten. Dette er spenning, underholdning og magi fra øverste hylle – en internasjonal suksess som er under utgivelse i over 30 land (Forlagets omtale).

The fault in our starsI kategorien «unge voksne» vant John Greens The fault in our Stars. Den norske oversettelsen Faen ta skjebnen kommer ut i disse dager. Boka er fjorårets amerikanske ungdomsboksensasjon, den er beskrevet som «nesten genial» av New York Times og den er også en av de mest populære bøkene her på biblioteket: Hazel er 17 år, og kommer aldri til å bli frisk igjen. Det har hun visst siden den dagen hun fikk kreftdiagnosen. I tre år har legene behandlet henne. I tre år har hun levd med dødsdommen. Hazel og Augustus møtes i en støttegruppe for kreftsyk ungdom. Begge har vært syke lenge, men nekter å være den tapre kreftpasienten som heroisk kjemper mot sykdommen med umenneskelige krefter og som aldri klager eller slutter å smile. Nei. De vet begge at de har hatt maks uflaks og at sjansen er stor for at de dør unge er stor. Kreft er noe dritt. Men de liker hverandre. Etter hvert mer og mer. Og langsomt og forsiktig nærmer de seg, så forsiktig som det kan bli når én har et kunstig bein og den andre går rundt med en oksygentank på slep og en slange inn i nesa. Og kjærlighetshistorien deres skal bli en sånn som poetene skriver dikt om. E p i s k. Dette er en roman om liv og død. Om hvor morsomt, spennende og tragisk livet er. «Kreftbøker suger», sier hovedpersonen Hazel i romanen. Det gjør ikke denne. Derimot får den deg til å tenke over de store spørsmålene i livet, til å le høyt, og til å gråte innsjøer. Det er ikke en bok om kreft og død. Det er en himmelstormende vakker og gripende historie om Hazel Grace og Gus. Om å være ung og likevel stå med den ene foten i graven. Om å tro at man aldri kommer til å bli overrasket igjen. Og om å få sitt siste ønske oppfylt. Å bli berørt på så mange måter; le og gråte om hverandre mens man stadig forstår litt mer, det er litteratur når den er som aller, aller best (Forlagets omtale).

InsurgentBoka Insurgent av Veronica Roth fikk flest stemmer innen to kategorier: «fantasy og science fiction for unge voksne» og «beste bok». Insurgent er bok to i Divergent-trilogien, og den første boka i serien, Divergent, vant i 2011 de samme prisene som Insurgent vant i år: Tris har overlevd et brutalt angrep på sitt tidligere hjem og sin familie, men har betalt en fryktelig pris. Hun er tynget av sorg og skyldfølelse og blir stadig mer dumdristig i forsøket på å tilpasse seg sitt nye liv. Men skal hun klare å avsløre sannheten om den verdenen hun lever i, må hun bli enda sterkere, for foran henne ligger både forsakelser og vanskelige valg.

The walking deadInnen kategorien «grafiske romaner» vant bind 16 i zombiserien The walking dead. I dette bindet oppdager Rick samfunn med overlevende i nærheten, og begynner å utforske et større område. The Walking Dead er filmatisert og TV-serien er svært populær.

De tolvBok to i Justin Cronins Passage-trilogi, The Twelve (De tolv), stakk av med seieren innen kategorien «grøssere». I sin internasjonalt bestselgende og kritikerroste roman The Passage (Overgangen – Den Ene) skapte Justin Cronin en uforglemmelig verden som var i total omveltning på grunn av et statlig eksperiment som gikk veldig galt. Nå utvides perspektivet, og intensiteten forsterkes idet den episke fortellingen blir videreført med De Tolv. Endetiden var bare begynnelsen. Idet den menneskeskapte apokalypsen utfolder seg, forsøker tre mennesker å orientere seg i kaoset. Lila, lege og kommende mor, er helt knust av all volden og smitten som sprer seg, men fortsetter å planlegge for barnets fremtid, samtidig som samfunnet løses opp rundt henne. Kittridge, kjent for verden som «Denvers siste skanse», er blitt tvunget til å flykte fra sitt sikre sted og er nå ute på veien. Han forsøker å unngå de smittede, er godt bevæpnet, men alene og veldig klar over at en tank bensin bare kan ta ham et stykke på veien. April er en tenåring som kjemper for å holde sin lillebror trygg i et landskap preget av død og ødeleggelse. Disse tre vil forstå at de ikke er helt overlatt til seg selv – og at det er i fellesskap det ligger håp, selv på den mørkeste natt. Hundre år frem i tid slåss Amy og de andre for menneskehetens frelse uten å kjenne til at reglene har endret seg. Fienden har utviklet seg, en ny mørk orden har steget frem med en visjon om en fremtid uendelig mye mer skremmende enn utryddelsen av menneske. Hvis De Tolv skal falle, må en av de som er ute etter å tilintetgjøre dem betale en dødelig pris.

Fifty shadesInnen kategorien «kjærlighet» vant tredje bind i E.L James Fifty Shades-trilogi. Fifty Shades: Freed (Fifty shades: Fri). Anastasia har alltid visst at det ikke er enkelt å elske Christian Grey, og forholdet stiller dem begge overfor utfordringer de ikke hadde forventet. Anastasia må lære seg å dele Christian Greys livsstil uten å miste sin egen integritet og uavhengighet, og Christian må legge fra seg sitt behov for alltid å ha kontroll og kvitte seg med fortidas demoner. Når det virker som de har fått alt de kan ønske seg, skjer en tragedie som får Anastasias verste mareritt til å bli virkelighet (DnBB).

The lightM. L Stedmans The Light Between Oceans (Lys mellom to hav) vant kategorien beste historiske roman. Den norske oversettelsen kommer ut i mai. Etter fire rystende år på vestfronten, vender Tom Sherbourne hjem til Australia og får seg jobb som fyrvokter på Janus Rock, en halv dags seilas fra land. Til denne isolerte øya, hvor forsyningsbåten kommer en gang i sesongen, tar Tom med seg sin kone Isabel. Årene går, og bringer med seg en stadig tyngre sorg over to spontanaborter og en dødfødt baby. En dag hører Isabel spedbarnsgråt. En båt har drevet i land, med en død mann og hans levende datter om bord. Den alltid ryddige og nøyaktige Tom, en mann som ikke har latt fire år i en skrekkelig krig gå ut over hans egne moralske prinsipper, vil avlegge rapport om mannen og babyen umiddelbart. Men Isabel har trykket det lille barnet til sitt bryst. Han går med på å beholde barnet, som de kaller Lucy. Når Lucy er to år gammel, vender den lille familien tilbake til fastlandet og blir minnet på at det finnes andre mennesker i verden. Deres valg har knust ett av dem (DnBB).

lets pretendÅrets morsomste bok var Let’s Pretend This Never Happened: a Mostly True Memoir av Jenny Lawson. Jenny innser at de mest ydmykende øyeblikkene i livene våre, de vi helst vil glemme, faktisk er de som definerer oss som menneske. I Let’s Pretend This Never Happened tar Lawson leseren med på en hysterisk morsom reise gjennom den bisarre oppveksten sin på landet i Texas, de oppskakende og pinlige årene på High School og gjennom forholdet til ektemannen Victor.

Det ble stemt frem bøker innen flere kategorier. Du finner dem alle her.

Goodreads