Bokanmeldelse

Odd-Magnus Williamson: Kongen din og Kongen din, bok 2

Kongen din 2 Kongen din

Odd-Magnus Williamson styrer den fiktive twitterbrukeren om Kong Harald eller @KongenDin som han heter på Twitter. I disse to tegneseriebøkene finner vi små tekster som han har publisert på Twitter, med illustrasjoner av Sindre Goksøyr.

I disse to bøkene får du et innblikk i vår konges hverdag som ikke bare består av snorklipping, statsråd, vinking til barnetoget 17. mai eller nyttårstaler. Disse bøkene viser den folkelige kongen, som at han sitter i sofaen og spiser kjeks mens han ser på Disney Channel. At han tar seg en apanasjepils med familien. At han lager disco med å slå lysbryteren av og på og blir lei seg når Osram 25W pæren blir ødelagt, og at han tror at barnebarna er blitt muslimer når de kaller han for HALLAL, HALLAL istedenfor Harald. At han liker å gjemme seg under sengen og skremme Sonja, og at han liker å skyte på de dårligste trolldeigskulpturene han får tilsendt.

Terningkast4Det er så mange positive og morsomme ting jeg kunne ha tatt med, men velger å ikke gjøre det fordi du burde lese disse bøkene selv. Det er ikke mye tekst på hver side om du ikke liker å lese altfor mye, Kongen din er en tegneserie med flotte bilder og humoristiske tekster. Bok 1 er lengre enn bok 2. Bok 1 er på 192 sider mens bok 2 er på 144 sider. Hvis du liker bøkene og har lyst på mer, så ligger det mange vitser ute på @KongenDin på Twitter. Jeg gir begge bøkene en 4-er. Jeg synes at begge bøkene godt kunne ha vært litt lengre. Man kan si det samme om disse bøkene som Knut Nærum sa om sin bok Ø: «Det er boken for deg som liker å lese, men ikke så mye om gangen». Og så avslutter jeg med det som står bakpå begge bøkene under papirinnbindingen: «Alt for Norge… og hockeypulver».

Robin Kjærnsmo, elev 12TRL

 

 

 

Linn T. Sunne: Lille ekorn

Lille ekornBoken er skrevet av Linn T. Sunne. Lille ekorn vant Brageprisen i 2012, og er den første boken hennes som er på bokmål. Boken er en lettlest ungdomsroman.

«Ingen har sagt noe sånt til meg før.

Ingen har sett meg på den måten før.»

Aurora er 14 år gammel og er den beste spilleren på håndballaget. Hun er flink på skolen og vil bli noe stort, men skammer seg litt over det. Aurora bryr seg ikke om gutter og har aldri vært forelsket. Alt dette forandrer seg når hun forelsker seg i Gaute.

Gaute er en 40 år gammel mann og håndballtreneren som alle liker. Aurora skader foten lett på trening. Alle drar mens Gaute venter med Aurora før hun blir hentet. De veksler få ord og han drar fingrene sine gjennom håret hennes. Aurora lener seg mot Gaute når de går mot bilen, hun føler seg trygg og har en god følelse i kroppen. Han har kraftige armer og en ømhet i stemmen.

Gaute sender henne meldinger. De snakker hver eneste kveld. Meldinger blir til telefonsamtaler. Aurora vet det er galt, men føler seg trygg rundt Gaute. Men så en dag vil Gaute plutselig sette en stopper for forholdet. Aurora blir helt knust og blir sengeliggende i flere dager…

Boken var grei å lese. Det manglet spenningstopper, dermed ble stemningen den samme utover hele boken. Man får ikke noe godt inntrykk av de andre karakterene i boken enn Gaute og Aurora. Boken ble i lengden litt kjedelig.

Elev vg1

Margarets frihet av Jessica McCann

Margarets frihet

Tittel: Margarets frihet
Originaltittel: All different kinds of free
Forfatter: Jessica McCann
Oversetter: Hilde Rød-Larsen, MNO
Utgitt: 2012
Sideantall: 354

Jessica McCann er født i 1970 og bor i Phoenix, California, sammen med mann og to barn. Hun er frilansjournalist og skribent. Margarets frihet er hennes første roman som hun vant Freedom in Fiction-prisen for.

Margarets frihet er en historie som handler om ei ung svart kvinne, Margaret Morgan, født som ei fri kvinne. En forferdelig natt blir livet hennes snudd på hodet, da hun og hennes tre barn blir kidnappet og solgt videre som slaver. Boken er basert på en sann historie.

Boken starter med at Margaret er i byen på vei for å se på de nye stoffene hos McFarlands da hun støter på ei venninne. Venninna Nellie er overrasket over å treffe på Margaret akkurat da, for dagen før var det en mann fra Maryland som gikk rundt og spurte etter Margaret. Han het Mr. Prigg og Nellie tror han er dusørjeger, men Margaret bekymrer seg ikke, for Mr. Prigg var naboen hennes da hun og mannen bodde i Mill Green i Maryland, han vil ikke gjøre henne noe vondt. Det tror hun i alle fall.

Dette er en bok som starter fengende og når man først har begynt å lese, er det vanskelig å legge den fra seg. Fortellingen er hjerteskjærende og river deg langt inn i hjerteroten, den får deg til å grøsse samtidig som den får deg til å smile. Du blir med på en reise med Margaret på vondt og godt, en reise som får deg til å bli rasende, en reise som får deg til å skamme deg over hvordan hvite kunne behandle svarte. Om en mann ikke hadde fribrevet sitt i jakkelommen kunne han risikere å bli slått ned og solgt videre som slave, i verste fall bli drept. I tillegg til Margaret blir vi kjent med advokaten i Pennsylvania, Thomas Hamley, Mrs. Ashmore og slaven hennes, Jim.

Forfatteren tok meg tilbake på 1830-tallet og skriver Margarets historie så levende at jeg ikke helt forstår at hun ikke har opplevd det selv. Hun skriver så enkelt og troverdig og tar deg tilbake til en tid der svarte ble så urettferdig behandlet, du blir vitne til noen av de forferdeligste hendelser som blir lenge hos deg. Måten forfatteren skrev boken på, gjør det vanskelig for deg som leser å legge den fra deg, du vet aldri hva som kommer til å skje. Du blir helt oppslukt av boken, den overrasker deg når du minst venter det.

Jeg synes forfatteren gjorde en utrolig bra jobb med denne boken, det er ingenting hun kunne gjort annerledes. Hun fikk virkelig fram Margarets historie på en bra og troverdig måte, og måten hun skriver på er så fengende at det ikke tar lang tid før du er ferdig med boken. Dette er virkelig en bok som gjør deg irritert, forbauset, smilende og den får deg til å ville klappe Margaret på ryggen. Boka er basert på en sann historie og både Margaret og andre karakterer har levd.

Fatumata, elev vg1

 

Unni Lindell: Sørgekåpen

Sørgekåpen

Sørgekåpen er en del av en serie på foreløpig 10 bøker hvor vi følger politietterforskeren Cato Isaksen og hans team i Kripos mens de løser landsdelens verste drapssaker. Boka er en kriminalroman skrevet av den anerkjente norske forfatteren Unni Lindell. Sørgekåpen ble første gang utgitt i år 2000 av forlaget Aschehoug.

Unni Lindell var født 03. april 1957 og er en av Norges mestselgende forfattere. Hun har skrevet barne- og ungdomsbøker, dikt og noveller, men er nok mest kjent for kriminalserien om Cato Isaksen. Bøkene er oversatt til en rekke språk og noen er også filmatisert.

Ester Synnøve Lønn blir funnet drept i sin egen leilighet i Odinsgate i Oslo. Hun er midt i 30-årene og har en sønn, Markus, på 8 år. Ester har vært gift med ungdomskjæresten Johnny Svendsen siden de gikk på videregående, men har nå skaffet seg hemmelig adresse. Sønnen bor sammen med hennes forelde på Enger på grunn av truslene eksmannen hennes stadig sender, og bare dager etter drapet mens han er på skolen, blir Markus kidnappet. Faren Johnny blir fort hovedmistenkt i kidnappingen…

Politiet prøver å få tak i offerets beste venninne, Lise Sommer, uten hell, men til slutt åpner hun døra og slipper dem inn. Hun sier hun har slitt i det siste og har ikke gått ut, hun har sett på TV eller lest aviser. Hun har bare sittet inne.

Da politiet drar ut til Enger hvor foreldrene og sønnen til Ester Synnøve bor, får de vite at en gammel klassevenninne, Vesla Mortensen, har vært forsvunnet i over ett år. Politidistriktet som hadde saken har ikke kommet noen vei, så de har konkludert med at Vesla har begått selvmord. Stemmer det, eller er det kanskje en sammenheng mellom disse sakene?

Språket i boka er det ikke noe spesielt ved. Den er skrevet på bokmål, også alle dialogene. Sørgekåpen er ei lettlest bok med tanke på språket.

Boka er en kriminalroman og dem finnes det selvfølgelig ganske mange av. Men forfatteren av denne boka, Unni Lindell, er en av Norges beste forfattere som klarer å skrive romanen på en fantastisk måte med en forskrudd og syk slutt. Sørgekåpen er en veldig kreativ kriminalroman.

Boka starter med en pangstart. Vi blir slengt rett inn i dramatikken med et blodig drap i løpet av de første sidene i boka. Den er både fengslende og oppslukende og veldig vanskelig å legge fra seg. Sørgekåpen er skrevet på en finurlig måte. Det er bygd opp til en fantastisk spenningstopp og du kjenner det klør i fingrene når det nærmer seg en oppklaring. Boka hadde veldig mange overraskelsesmomenter og sluttet aldri å overraske. Hele handlingen får flere ganger en ny vri og du får stadig nye synsvinkler og nye ideer om hva som har skjedd.

Boka ender ganske brått, men ufattelig uventet. Sørgekåpen er alt annet enn forutsigbar. Det følger flere bøker etter denne, men handlingen i denne er frittstående. Eneste sammenheng mellom bøkene i denne seien er etterforskerne og deres familier. Det går med andre ord bra å ikke lese disse bøkene i rekkefølge.

Jeg vil si at denne boka passer for alle som liker spenning og oppklaring av drapssaker. Aldersmessig passer den nok best for folk fra 15-16 år og oppover.
Jeg anbefaler boka videre til alle på det sterkeste. Man trenger ikke å måtte like å lese spesielt godt, for her vil spenningen fengsle deg rimelig fort og gjøre slik at du vil lese videre.

 

Regine, elev vg1

Mari Lindbäck: Kom hjem

kom hjemMari Lindbäck debuterte som forfatter i 2004 med romanen Balladen om Jenna. I 2011 kom Jeg har ganske rolige hender. Kom hjem, som er hennes tredje roman, ble utgitt på Tiden tidligere i år. Mari Lindbäck er utdannet kunstfotograf.

Kom hjem handler om ungjenta Lisbeth. Hun har droppet ut av skolen og jobber som kurer for en mann kalt svensken. Lisbeth er ensom. Foreldrene er skilt. Faren og søstera bor i Tromsø. Mora, som er i overkant spirituell og egosentrisk, har overlatt Lisbeth til seg selv og flyttet til Thailand. Lisbeth bor alene i en kjellerleilighet sammen med en katt hun har overtatt etter en tidligere leieboer, men en dag forsvinner plutselig katten. Lisbeths liv begynner nå å rakne for alvor. Ikke at hun var så glad i katten, det er bare det at den var hennes eneste virkelige holdepunkt i verden. Etter at den er blitt borte, begynner Lisbeth å oppføre seg mer og mer aggressivt. Hun mister impulskontrollen, og i et forsøk på å skape seg et liv uavhengig av mora og svensken, vikler hun seg lenger og lenger inn i en verden full av dop og vold…

Kom hjem er ei lettlest bok om samfunnets skyggeside, om veien til skråplanet og den videre nedoverbakken. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor Lisbeth har havnet i uføret. Hun har vært utsatt for alvorlig omsorgssvikt, og uten støtte fra faren eller andre voksne har hun ingen mulighet til å hente seg inn igjen. Jeg likte boka svært godt. Språket er rått og enkelt, og passer bra til bokas tema. Kom hjem er ei fin lita bok som passer for unge voksne i alle aldre. Den står på 100-lista til Leser søker bok, og med sitt enkle språk og aktuelle tema er den spesielt velegnet til bruk i den videregående skolen, både til fordypningsoppgaven på vg3 og norsk som andrespråk.

Kari Brenden-Bech. Opprinnelig publisert i Karis bokprat

Ronny Trælvik: Hjemgjeld

hjemgjeldRonny Trælvik er forfatter, frilansjournalist og driver sitt eget forlag, «Bok i nord».  Han har gitt ut en rekke bøker innen forskjellige sjangere, flest om lokalhistorie. Hjemgjeld er hans første kriminalroman. Trælvik er fra Husøy og bor i dag på Finnsnes.

Handlinga i Hjemgjeld starter i Oslo, men etter hvert beveger vi oss nordover mot Senja: til Hamn, Skaland og Bøvær. Hovedpersonen i boka, William Blix, har lagt journalistikken på hylla og flyttet fra Tromsø (via Husøy) til Oslo etter at kjæresten hans forsvant på mystisk vis i Syden. I Oslo lufter han hunder. William sliter med tapet av kjæresten og baler i tillegg med andre spørsmål. Han har vokst opp i fosterhjem, og etter at han ble voksen har han funnet ut at han har to halvsøsken, ei søster og en bror fra Bøvær på Senja. Søsknene vet ikke om ham. Boka åpner med at William finner halvbroren sin ruset, med pistol i handa, i Oslo. Han plukker ham opp, tar ham med seg hjem, men må senere sende ham på sykehus. Før ambulansepersonalet bærer broren ut, har imidlertid William sikret seg nøklene til leiligheta hans. I leiligheta finner han et dokument som forteller om søsteras død ved Kråkeslottet i Bøvær året før. Politiet antar at søstera har drept pakistanske Hakimurrah, en gjest på Kråkeslottet, for så å ta livet av seg selv. Broren vet imidlertid bedre. Han har undersøkt saken på egenhånd, og er nå på tur nordover til Bøvær for å hevne seg på morderen. Men han er ikke alene om å dra dit. Dit drar nemlig også William, Hakimurrahs sønn og svigerinne, en tilfeldig forlagsredaktør og en leiemorder. Dermed blir det kaos på Kråkeslottet i Bøvær…

Bokas tittel, Hjemgjeld, er et litt merkelig ord. I gammelt talespråk het det å « tage skade for hjemgjæld», som betydde at man skulle «lide forskyldt skade», eller svare for skaden. Ordet kommer av det tyske «einem etwas heimzahlen», å måtte gjengjelde for noe. På forskjellige måter må vel flere av personene i boka gjøre nettopp det…

Trælvik bruker i boka en tredjepersonforteller som går inn i tankene til personene. Som resultatet blir vi godt kjent med alle personene, som jevnt over fremstår som sammensatte og troverdige. Det er et pluss. Også spenningskurven i boka er fin, og slutten er veldig spennende. Artig er det at handlinga utspiller seg i lokalområdet. Bøvær og Kråkeslottet har vel de fleste her i området et forhold til. Trælvik burde nok brukt litt mer ressurser på korrektur og språkvask, og boka hadde også tjent på en strammere komposisjon. Men alt i alt er Hjemgjeld en hederlig krimdebut. Jeg venter spent på fortsettelsen!

Løp og lån!

Kari Brenden-Bech

Lasse W. Fosshaug: Over Brua

Over bruaI Over Brua av Lasse W. Fosshaug, er det en ung gutt med romeriksdialekt som er fortelleren. Setningene flyter lett og har et muntlig og direkte preg. Skildringene er nære og personlige uten for mye unødig snikk-snakk.

Vennene til Jonas begynner å studere etter videregående, mens han får seg jobb på sagbruket og bor hjemme med mora. Også kjæresten, Nina, har valgt å satse på utdanning, og det er vanskelig å opprettholde et forhold gjennom telefonkontakt.

Det er mye snakk om polakkene som har tilhold i bygda, om sommeren er de jordbærplukkere og noen av dem blir igjen om høsten. De har slått seg ned på campingplassen og blir henta inn av rikfolka i bygda til å gjøre svarte handverkjobber. Jonas møter ei polsk jente, uten jobb og boplass. De blir kjærester og han lar henne bo i kjellerstua si hjemme hos mora.

Konfliktstoffet i boka er ganske tydelig rissa opp. Det står mellom rikfolk og middelklasse, a4-familier og eneforsørgere, studenter og fagarbeidere, fremmedfrykt og vidsyn. Likevel virker det troverdig, skildringene er ekte formidla og særlig første del av boka har et godt driv over seg.

Forholdet mellom Jonas og Magda skranter, han erkjenner at de har lite til felles. Han savnet en kjæreste, og det var lett å synes synd i Magda, sida mora hennes er død og hun i likhet med Jonas heller aldri har kjent faren sin. Hun skal likevel få bo i kjellerstua hans til hun finner noe for seg selv. Her synes jeg fortellinga punkterer noe, selv om utviklinga av et hastig etablert kjæresteforhold mellom to ungdommer er realistisk nok skildra. Det går heller dårlig med Magda etter bruddet, hun er tydelig deprimert og ute av stand til å ta vare på seg selv eller finne seg en jobb og eget bosted. Jonas prøver å aktivisere seg med fisking, og treffer en barndomsvenn, Pål, sønnen til en av rikingene i bygda. Pål uttaler seg like kritisk og fordomsfullt om polakkene som mange andre, men det viser seg at far hans har engasjert onkelen til Magda, Bopek, til svart arbeid på gården sin. Bopek er tidligere skildret som en svært sympatisk mann, og ved et tilfelle insisterer han på å betale for seg selv og Magda på kafé når han like godt kunne ha utnyttet andre. Dette er en kontrast til den generelle oppfatninga av den alminnelige polakk og skal vise seg å bli et viktig poeng senere i boka.

Spenninga i boka tar seg opp igjen når Bopek blir skada under arbeidet på gården til foreldrene til Pål, og han antyder overfor Jonas at dette ikke er en tilfeldig ulykke.

Tematikken i boka blir aldri usynlig, det er gjestearbeiderens kår som skal synliggjøres og nordmenns dobbeltmoral overfor billig arbeidskraft og trang til å peke ut syndebukker i et lokalsamfunn. I og for seg er ikke dette noe minus ved boka, men det gjør noe med hovedpersonenes mulighet til å utvikle seg fritt ut over konfliktstoffet. Det er kanskje derfor jeg blir litt skuffet over at Magda ikke får lov til å videreutvikle interessen sin for Polanski-filmer og utnytte evnen hun har til å lære språk. Men så er vel det også en konsekvens av det fordomsfulle samfunnet hun prøver å etablere seg i. Over brua er en skremmende realistisk skildring av et samfunn der naturalismens lover fremdeles rår. Boka er debutromanen til forfatteren. Den skaper forventninger.

Sigrid Merethe Hanssen

Sanne Munk Jensen: En dag skinner sola også under hundens hale

En dag skinner solaBoka jeg har lest heter «En dag skinner sola også under hundens hale» og er skrevet av Sanne Munk Jensen. I Norge ble den utgitt av Cappelen Damm 1. april 2008. Dette er en ungdomsroman som i følge forlaget passer best til ungdom mellom 14 og 18 år.

Handlinga foregår flere steder. I en dansk liten by, i København og på en internatskole på et lite sted i Danmark. Omgivelsene er ikke veldig detaljert beskrevet, men jeg klarer likevel å se for meg omtrent hvordan det må se ut. Vi skifter mellom Almas barndom og hennes liv som 20-åring, men noen betydelig endring i miljøet er det egentlig ikke. Handlingen foregår i vår tid.

Alma er hovedpersonen i boka, og har en polsk mor og dansk far. Hun er mellom 18 og 25 år gammel og bor i Danmark. I løpet av boka får vi flere glimt fra barndommen og ungdomstiden hennes. Alma har mot sin vilje tatt på seg rollen til moren, og passet på sin yngre søster Amelia. Alma har hatt det ganske tøft, og i slutten av boka skjer det en overraskende vending som viser at hun som følge av flere vanskelige opplevelser, kanskje ikke har det så bra som det blir gitt uttrykk for. Som leser sitter man igjen og lurer på hvor mye av det Alma har fortalt som virkelig har skjedd, og hva hun bare hare funnet på.

Almas mor er mildt sagt ute og kjører. Hun er fra Polen, og har ikke lenger kontakt med faren til Alma. Hun er alkoholisert, selvopptatt og ikke i stand til å ta seg av barna sine.

Amelia er Almas lillesøster, og likner mer på moren sin enn det Alma gjør. Hun begynner i ung alder med narkotika og alkohol, og rømmer flere ganger både fra moren og Alma. Moren til Amelia verken klarer eller vil ta vare på Amelia, så Amelia bor en stund sammen med Alma.

Tobi er kjæresten til Alma, og forholdet deres er til tider ganske ustabilt. De blir sammen, slår opp, og så videre. Men siden de ikke klarer å glemme hverandre innser de at det kanskje er meningen at de skal være sammen.

På internatskolen møter Alma Julie. Hun og Alma blir gode venninner. Det viser seg at Julie er lesbisk og forelsket i Alma. I løpet av boken blir Alma usikker på sin egen seksuelle legning, fordi hun mistenker at hun kan ha gjensidige følelser for Julie.

Bernt er stefaren til Alma, og kommer inn i livet hennes når hun begynner på internatskole. Jeg mener han er en viktig person å nevne, fordi han er snill og prøver å hjelpe Alma når moren ikke strekker til.

Boka handler om Almas liv fra hun er en liten jente til hun er rundt 20 år. Vi møter først Alma når hun er i tjueårene, og hun leter febrilsk etter søsteren Amelia, som er forsvunnet og som hun føler hun har sviktet. I løpet av boka gir hun oss tilbakeblikk på barndommen. På slutten av boka skjer det en overraskende vending som jeg tviler på at mange hadde sett skulle komme.

Da moren blir sammen med en ny mann, sender hun Alma på «Bisnapgård Efterskole», hvor hun møter Julie. De blir gode venner, og etter hvert viser det seg at Julie er lesbisk og forelsket i Alma. Alma vet ikke helt hvordan hun skal takle dette, for hun blir usikker på om hun også er lesbisk. Hun liker Julie, men på hvilken måte?

Når Alma begynner å studere i København møter hun Tobi. De blir sammen og er ennå sammen når Alma er i tjueårene. Forholdet deres er komplisert og de slår stadig opp med hverandre, for så å bli sammen igjen.

Det med at søsteren til Alma er borte, ligger gjennom hele boka rett under overflaten. Vi slipper liksom aldri fra det faktum at hun er forsvunnet og at Alma føler skyld for det. Først i slutten nøstes trådene sammen, og samtidig som man blir helt forvirret, skjønner man litt mer hvorfor boken er som den er. Det er helt klart noe med Alma som vi ikke får vite før i slutten av boka, og som har en hel del å si for hennes oppfatning av det som skjer rundt henne.

Fortellingen er både i fortid og «nåtid». Alma er i tjueårene i «nåtiden», men over halvparten av boken består av tilbakeblikk på barndommen hennes. Først kan det være litt forvirrende at hun stadig skifter mellom fortid og nåtid, men etter hvert blir det naturlig, og man tenker ikke over det.

Slutten har en vending som er veldig overraskende. Det er ikke en åpen slutt, fordi jeg får vite hvordan det går med nesten alle personene i historien, men likevel sitter jeg igjen med noen spørsmål. For eksempel: «Hvordan går det egentlig med Alma?» og «Får hun hjelp?»

Jeg synes handlingen til tider blir fortalt på en morsom måte, men samtidig har den en trist og kanskje litt bitter undertone. For eksempel når Alma forteller at hun hater moren: «Og det gjorde jeg virkelig. Jeg hatet henne. Kanskje det ikke var fordi hun var ond. Og kald og beregnende, og følelsesløs, uintelligent og sosialt handikappet.»

Dette er tross alt ikke en koselig historie som blir fortalt. Både moren og søsteren Amelia er begge ute på kjøret og dette har gjort at Alma har blitt fortere voksen enn mange andre på hennes alder. Historien blir fortalt på en realistisk måte, og det som skjer er dessverre noe som godt kunne hendt i virkeligheten.

Sanne Munk Jensen skriver på en enkel og forståelig måte, men det blir samtidig ikke simpelt, og jeg liker måten hun hopper fra fortid til nåtid på. Det er både korte og lange setninger, og jeg synes det er greit at hun varierer, slik at språket ikke blir forutsigelig og kjedelig. I tillegg er det replikker og dialog, noe som gjør at vi slipper 200 sider med handlingsreferat. Siden boken er skrevet fra Almas synsvinkel blir det veldig subjektivt. Når personene blir beskrevet er det viktig at man husker på dette, det at det er hva Alma synes om dem som blir beskrevet. Derfor må man ta det med en klype salt om personene blir beskrevet som slemme eller forferdelige mennesker.

Jeg likte boken fordi jeg syntes den fortalte en bra historie, og jeg likte måten forfatteren vendte om på nesten alt på slutten. Det viser hvor mye makt forfatteren har over leseren. Selv om historien til tider er trist og dyster, synes jeg den viste bra at selv om man har dårlige utgangspunkt er det mulig å ende opp noenlunde bra. Det som er litt morsomt er at vi har fått møte forfatteren av boka, Sanne Munk Jensen. Hun fortalte at historien har tatt utgangspunkt i en mor og hennes to døtre. Disse to døtrene har samme mor, men utvikler seg til å bli to helt forskjellige personer. Jeg synes det var spennende at hun tatt utgangpunkt i noe hun faktisk har hørt om. På originalspråket heter boken «En dag skinner solen også på en hunds røv». Forfatteren selv sier at hun ikke er fornøyd med at det danske ordet «røv» er blitt oversatt med «hale». Forlaget begrunnet det med at det å kalle det «ræv» ville blitt for vulgært. Jeg vil anbefale «En dag skinner sola også under hundens hale» til folk som ønsker å lese noe litt annerledes. Det er ikke en lykkelig historie, men den har sine lysglimt. Alt i alt en god bok.

Elev vg1 e/f

Referanser:Utdrag fra «En dag skinner sola også under hundens hale», side 183.

Varulvene i Montpellier av Jason

varulvene

  • Tittel: Varulvene i Montpellier
  • Forfatter: Jason (John Arne Sæterøy)
  • Utgitt i: 2010
  • Forlag: Magikon forlag
  • Sjanger: Skjønnlitterær tegneserie

Hovedpersonen i boka er Sven. Han er juveltyv og kler seg ut som varulv når han går ut for å stjele. Dette gjør han fordi han mener at folk blir redde og får panikk når de ser varulver, og dermed ikke får tid til å skyte eller ta bilde av han. Sven er ganske ensom og på fritiden liker han å spille sjakk. Han er forelsket i naboen sin, Audrey, men problemet er at Audrey allerede har en samboer.

Handlinga er lagt til en vakker og ganske stor by på sørkysten av Frankrike som heter Montpellier. I selve boka er byen skildret som en svært fin by med masse store og flotte bygninger og parker. Jeg legger spesielt merke til at Montpellier er en by med masse fin og spesiell arkitektur. Jeg tipper at tegneren har lagt stor vekt på å få fram den flotte arkitekturen i Montpellier. I tillegg får jeg inntrykk av at det er et varmt klima i byen når jeg leser og ser på bildene i boka. Store deler av handlinga foregår på toppen av de mange høye bygningene og husene i Montpellier. Men handlinga er også lagt til andre plasser i byen som på gata, i parken, på kirkegården, på stranda, i husene Sven er på tyvetokt i og rundt det godt brukte sjakkbrettet til Sven. Handlinga foregår i nyere tid og jeg får inntrykk av at det som forfatteren har fått frem i boka, skjer på sensommeren og høsten på 2000-tallet.

Boka starter med at Sven er på en av sine mange tyvetokter midt på natta i et hus i Montpellier. Han kryper inn vinduet, lister seg stille inn i stua og begynner å rote i noen skuffer.  Plutselig blir lyset i stua slått på, og eieren av huset trer inn i stua. Når hun ser at Sven er utkledd som varulv får hun panikk. Hun løper rundt i stua og roper. Sven hopper ut vinduet i en fei, løper hjem og legger seg. Neste dag våkner han til en kraftig overraskelse. Han er avbildet på forsiden av den lokale avisen midt i tyvetokten. Dette leser de ekte varulvene i Montpellier, og de liker absolutt ikke at en vanlig person kler seg ut som de. De kaller inn til et møte, og der bestemmer de seg for å prøve å drepe Sven.

Resten av boka handler om Svens intense kamp mot varulvene, i tillegg til hans følelser for nabojenta Audrey. Vil Sven klare å bekjempe varulvene samtidig som han klarer å kapre Audreys hjerte?

Fortellingen i denne boka er fortalt i en kronologisk rekkefølge. Det vil si at handlingene i boka skjer dag for dag etter hverandre, uten tilbakeblikk.

En vet ikke helt hva som skjer videre etter slutten og den er absolutt åpen for ulike tolkninger. Med andre ord er en åpen slutt!

Handlingen i boka er humoristisk, spennende, fantasifull og overnaturlig. Den er humoristisk, fordi karakterene i boka kommer med mange artige kommentarer som fikk meg til å le. I tillegg har tegneren tegnet karakterene og situasjonene i boka på en ganske humoristisk måte, så humor er absolutt et sterkt virkemiddel i boka. Jeg synes også boka er spennende. Det er nok mest på grunn av varulvenes jakt på Sven. Spenningen tar seg opp i slutten av boka når varulvene finner ut at de skal drepe Sven. Det siste jeg kan si om handlingen er at den er fantasifull og ganske overnaturlig, fordi forfatteren har brukt varulver sentralt i boka, noe som for meg er ganske så overnaturlig. Den er fantasifull fordi Sven kler seg ut som varulv når han skal ut på tyvetokt. I tillegg er det ganske fantasifullt at en stor del av handlingen finner sted på takene til de mange store bygningene i Montpellier.

Jeg synes språket er bra og i tillegg er den ganske kort og inneholder masse bilder.

Mitt inntrykk av boka har vært bra. Jeg likte boka, fordi forfatteren brukte mange av de virkemidlene jeg liker å lese om, for eksempel spenning og humor. Jeg må også rose han som har fargelagt bildene i boka. Det er en som går under pseudonymet Hubert. (Jeg fant ikke ut hva hans egentlige navn var). Han har brukt fine farger. Jason har selv illustrert boka. Han har tegnet karakterene og de ulike hendingene i boka på en fin og morsom måte.

Min konklusjon av boka er at det alt i alt var ei bra bok. Det som var bra med boka var blant annet virkemidlene som ble brukt, språket, tegningen og ikke minst spenningskurven som ble bygd gradvis opp helt fra starten av. Jeg vil absolutt anbefale denne boka. Jeg vil anbefale den til alle over 10 år, fordi de som er yngre enn dette vil nok ikke skjønner humoren i boken helt.

Terningkast: 5

Tobias, elev i vg1 e/f

Stephen King: Varulvens år

Er du interessert i Stephen Kings grøsserromaner? Kommer du kanskje fra utlandet og er ikke ennå så sikker i språket? En veldig god og lettlest bok av Stephen King heter Varulvens år. Det er en kort og spennende bok som er ikke er spesielt utfordrende verken språklig eller tematisk. Boka har ikke bare tekst, det finnes også mange illustrasjoner som gjør handlingen tydelig.

Varulvens årForfatteren av Varulvens år er altså Stephen King. Han er en veldig kjent amerikansk forfatter. Varulvens år inneholder illustrasjoner av Berni Wrightson, og disse tydeliggjør handlingen som allerede nevnt. I tillegg representerer illustrasjonene spennende kunst, og leseren blir trukket med i handlingen på grunn av bildene.

Boka er publisert i 1986 og er utgitt av Fredhøis Forlag A/S.

Handlingen utspiller seg i en by som heter Tarker’s Mills. De viktigste personene i fortellingen er Marty Coslaw og Pastor Lowe. Marty Coslaw er en ung gutt som sitter i rullestol. Lowe er pastor i stedets kirke. Boka handler om varulvens framferd og herjinger i 12 måneder. Hver fullmåne oppstår en varulv som angriper enkelte personer fra Tarker’s Mills. De aller fleste kan ikke forsvare seg mot varulvens angrep… de fleste… men det finnes en i boka som kan forsvare seg… han heter Marty Coslaw.

Men før så skjer rammer ulykken mange, og skrekken brer seg i byen.

Romanen kan leses som en kritikk av sider ved kirken. King vil kanskje gjøre det tydelig gjennom pastoren at personer knyttet til kirken ikke alltid er så entydige og gode som de ser ut. Kirken kan ha en fin fasade, men det ser kanskje ikke like bra ut på innsiden når vi undersøker enkeltindivider nærmere. Vi finner mange eksempler i både fortiden og nåtiden som beviser det.

Varulvens år er en kjempefin bok for ungdommer. Den fungerer også bra dersom norsk ikke er ditt morsmål. Jeg har bare bodd noen måneder i Norge, og følte romanen fungerte godt som en kombinasjon av språktrening og underholdning. Konflikten er lett å forstå, og språket er enkelt og lettlest. Handlingen er ikke noe spesiell rent litterært, men underholdende og spennende. På bakgrunn av dette vil jeg anbefale å lese Varulvens år.

Elev 1cd