Bokanmeldelse

Linn T. Sunne: Lille ekorn

Lille ekornBoken er skrevet av Linn T. Sunne. Lille ekorn vant Brageprisen i 2012, og er den første boken hennes som er på bokmål. Boken er en lettlest ungdomsroman.

«Ingen har sagt noe sånt til meg før.

Ingen har sett meg på den måten før.»

Aurora er 14 år gammel og er den beste spilleren på håndballaget. Hun er flink på skolen og vil bli noe stort, men skammer seg litt over det. Aurora bryr seg ikke om gutter og har aldri vært forelsket. Alt dette forandrer seg når hun forelsker seg i Gaute.

Gaute er en 40 år gammel mann og håndballtreneren som alle liker. Aurora skader foten lett på trening. Alle drar mens Gaute venter med Aurora før hun blir hentet. De veksler få ord og han drar fingrene sine gjennom håret hennes. Aurora lener seg mot Gaute når de går mot bilen, hun føler seg trygg og har en god følelse i kroppen. Han har kraftige armer og en ømhet i stemmen.

Gaute sender henne meldinger. De snakker hver eneste kveld. Meldinger blir til telefonsamtaler. Aurora vet det er galt, men føler seg trygg rundt Gaute. Men så en dag vil Gaute plutselig sette en stopper for forholdet. Aurora blir helt knust og blir sengeliggende i flere dager…

Boken var grei å lese. Det manglet spenningstopper, dermed ble stemningen den samme utover hele boken. Man får ikke noe godt inntrykk av de andre karakterene i boken enn Gaute og Aurora. Boken ble i lengden litt kjedelig.

Elev vg1

Reklame

Unni Lindell: Sørgekåpen

Sørgekåpen

Sørgekåpen er en del av en serie på foreløpig 10 bøker hvor vi følger politietterforskeren Cato Isaksen og hans team i Kripos mens de løser landsdelens verste drapssaker. Boka er en kriminalroman skrevet av den anerkjente norske forfatteren Unni Lindell. Sørgekåpen ble første gang utgitt i år 2000 av forlaget Aschehoug.

Unni Lindell var født 03. april 1957 og er en av Norges mestselgende forfattere. Hun har skrevet barne- og ungdomsbøker, dikt og noveller, men er nok mest kjent for kriminalserien om Cato Isaksen. Bøkene er oversatt til en rekke språk og noen er også filmatisert.

Ester Synnøve Lønn blir funnet drept i sin egen leilighet i Odinsgate i Oslo. Hun er midt i 30-årene og har en sønn, Markus, på 8 år. Ester har vært gift med ungdomskjæresten Johnny Svendsen siden de gikk på videregående, men har nå skaffet seg hemmelig adresse. Sønnen bor sammen med hennes forelde på Enger på grunn av truslene eksmannen hennes stadig sender, og bare dager etter drapet mens han er på skolen, blir Markus kidnappet. Faren Johnny blir fort hovedmistenkt i kidnappingen…

Politiet prøver å få tak i offerets beste venninne, Lise Sommer, uten hell, men til slutt åpner hun døra og slipper dem inn. Hun sier hun har slitt i det siste og har ikke gått ut, hun har sett på TV eller lest aviser. Hun har bare sittet inne.

Da politiet drar ut til Enger hvor foreldrene og sønnen til Ester Synnøve bor, får de vite at en gammel klassevenninne, Vesla Mortensen, har vært forsvunnet i over ett år. Politidistriktet som hadde saken har ikke kommet noen vei, så de har konkludert med at Vesla har begått selvmord. Stemmer det, eller er det kanskje en sammenheng mellom disse sakene?

Språket i boka er det ikke noe spesielt ved. Den er skrevet på bokmål, også alle dialogene. Sørgekåpen er ei lettlest bok med tanke på språket.

Boka er en kriminalroman og dem finnes det selvfølgelig ganske mange av. Men forfatteren av denne boka, Unni Lindell, er en av Norges beste forfattere som klarer å skrive romanen på en fantastisk måte med en forskrudd og syk slutt. Sørgekåpen er en veldig kreativ kriminalroman.

Boka starter med en pangstart. Vi blir slengt rett inn i dramatikken med et blodig drap i løpet av de første sidene i boka. Den er både fengslende og oppslukende og veldig vanskelig å legge fra seg. Sørgekåpen er skrevet på en finurlig måte. Det er bygd opp til en fantastisk spenningstopp og du kjenner det klør i fingrene når det nærmer seg en oppklaring. Boka hadde veldig mange overraskelsesmomenter og sluttet aldri å overraske. Hele handlingen får flere ganger en ny vri og du får stadig nye synsvinkler og nye ideer om hva som har skjedd.

Boka ender ganske brått, men ufattelig uventet. Sørgekåpen er alt annet enn forutsigbar. Det følger flere bøker etter denne, men handlingen i denne er frittstående. Eneste sammenheng mellom bøkene i denne seien er etterforskerne og deres familier. Det går med andre ord bra å ikke lese disse bøkene i rekkefølge.

Jeg vil si at denne boka passer for alle som liker spenning og oppklaring av drapssaker. Aldersmessig passer den nok best for folk fra 15-16 år og oppover.
Jeg anbefaler boka videre til alle på det sterkeste. Man trenger ikke å måtte like å lese spesielt godt, for her vil spenningen fengsle deg rimelig fort og gjøre slik at du vil lese videre.

 

Regine, elev vg1

Ronny Trælvik: Hjemgjeld

hjemgjeldRonny Trælvik er forfatter, frilansjournalist og driver sitt eget forlag, «Bok i nord».  Han har gitt ut en rekke bøker innen forskjellige sjangere, flest om lokalhistorie. Hjemgjeld er hans første kriminalroman. Trælvik er fra Husøy og bor i dag på Finnsnes.

Handlinga i Hjemgjeld starter i Oslo, men etter hvert beveger vi oss nordover mot Senja: til Hamn, Skaland og Bøvær. Hovedpersonen i boka, William Blix, har lagt journalistikken på hylla og flyttet fra Tromsø (via Husøy) til Oslo etter at kjæresten hans forsvant på mystisk vis i Syden. I Oslo lufter han hunder. William sliter med tapet av kjæresten og baler i tillegg med andre spørsmål. Han har vokst opp i fosterhjem, og etter at han ble voksen har han funnet ut at han har to halvsøsken, ei søster og en bror fra Bøvær på Senja. Søsknene vet ikke om ham. Boka åpner med at William finner halvbroren sin ruset, med pistol i handa, i Oslo. Han plukker ham opp, tar ham med seg hjem, men må senere sende ham på sykehus. Før ambulansepersonalet bærer broren ut, har imidlertid William sikret seg nøklene til leiligheta hans. I leiligheta finner han et dokument som forteller om søsteras død ved Kråkeslottet i Bøvær året før. Politiet antar at søstera har drept pakistanske Hakimurrah, en gjest på Kråkeslottet, for så å ta livet av seg selv. Broren vet imidlertid bedre. Han har undersøkt saken på egenhånd, og er nå på tur nordover til Bøvær for å hevne seg på morderen. Men han er ikke alene om å dra dit. Dit drar nemlig også William, Hakimurrahs sønn og svigerinne, en tilfeldig forlagsredaktør og en leiemorder. Dermed blir det kaos på Kråkeslottet i Bøvær…

Bokas tittel, Hjemgjeld, er et litt merkelig ord. I gammelt talespråk het det å « tage skade for hjemgjæld», som betydde at man skulle «lide forskyldt skade», eller svare for skaden. Ordet kommer av det tyske «einem etwas heimzahlen», å måtte gjengjelde for noe. På forskjellige måter må vel flere av personene i boka gjøre nettopp det…

Trælvik bruker i boka en tredjepersonforteller som går inn i tankene til personene. Som resultatet blir vi godt kjent med alle personene, som jevnt over fremstår som sammensatte og troverdige. Det er et pluss. Også spenningskurven i boka er fin, og slutten er veldig spennende. Artig er det at handlinga utspiller seg i lokalområdet. Bøvær og Kråkeslottet har vel de fleste her i området et forhold til. Trælvik burde nok brukt litt mer ressurser på korrektur og språkvask, og boka hadde også tjent på en strammere komposisjon. Men alt i alt er Hjemgjeld en hederlig krimdebut. Jeg venter spent på fortsettelsen!

Løp og lån!

Kari Brenden-Bech

Lasse W. Fosshaug: Over Brua

Over bruaI Over Brua av Lasse W. Fosshaug, er det en ung gutt med romeriksdialekt som er fortelleren. Setningene flyter lett og har et muntlig og direkte preg. Skildringene er nære og personlige uten for mye unødig snikk-snakk.

Vennene til Jonas begynner å studere etter videregående, mens han får seg jobb på sagbruket og bor hjemme med mora. Også kjæresten, Nina, har valgt å satse på utdanning, og det er vanskelig å opprettholde et forhold gjennom telefonkontakt.

Det er mye snakk om polakkene som har tilhold i bygda, om sommeren er de jordbærplukkere og noen av dem blir igjen om høsten. De har slått seg ned på campingplassen og blir henta inn av rikfolka i bygda til å gjøre svarte handverkjobber. Jonas møter ei polsk jente, uten jobb og boplass. De blir kjærester og han lar henne bo i kjellerstua si hjemme hos mora.

Konfliktstoffet i boka er ganske tydelig rissa opp. Det står mellom rikfolk og middelklasse, a4-familier og eneforsørgere, studenter og fagarbeidere, fremmedfrykt og vidsyn. Likevel virker det troverdig, skildringene er ekte formidla og særlig første del av boka har et godt driv over seg.

Forholdet mellom Jonas og Magda skranter, han erkjenner at de har lite til felles. Han savnet en kjæreste, og det var lett å synes synd i Magda, sida mora hennes er død og hun i likhet med Jonas heller aldri har kjent faren sin. Hun skal likevel få bo i kjellerstua hans til hun finner noe for seg selv. Her synes jeg fortellinga punkterer noe, selv om utviklinga av et hastig etablert kjæresteforhold mellom to ungdommer er realistisk nok skildra. Det går heller dårlig med Magda etter bruddet, hun er tydelig deprimert og ute av stand til å ta vare på seg selv eller finne seg en jobb og eget bosted. Jonas prøver å aktivisere seg med fisking, og treffer en barndomsvenn, Pål, sønnen til en av rikingene i bygda. Pål uttaler seg like kritisk og fordomsfullt om polakkene som mange andre, men det viser seg at far hans har engasjert onkelen til Magda, Bopek, til svart arbeid på gården sin. Bopek er tidligere skildret som en svært sympatisk mann, og ved et tilfelle insisterer han på å betale for seg selv og Magda på kafé når han like godt kunne ha utnyttet andre. Dette er en kontrast til den generelle oppfatninga av den alminnelige polakk og skal vise seg å bli et viktig poeng senere i boka.

Spenninga i boka tar seg opp igjen når Bopek blir skada under arbeidet på gården til foreldrene til Pål, og han antyder overfor Jonas at dette ikke er en tilfeldig ulykke.

Tematikken i boka blir aldri usynlig, det er gjestearbeiderens kår som skal synliggjøres og nordmenns dobbeltmoral overfor billig arbeidskraft og trang til å peke ut syndebukker i et lokalsamfunn. I og for seg er ikke dette noe minus ved boka, men det gjør noe med hovedpersonenes mulighet til å utvikle seg fritt ut over konfliktstoffet. Det er kanskje derfor jeg blir litt skuffet over at Magda ikke får lov til å videreutvikle interessen sin for Polanski-filmer og utnytte evnen hun har til å lære språk. Men så er vel det også en konsekvens av det fordomsfulle samfunnet hun prøver å etablere seg i. Over brua er en skremmende realistisk skildring av et samfunn der naturalismens lover fremdeles rår. Boka er debutromanen til forfatteren. Den skaper forventninger.

Sigrid Merethe Hanssen

Varulvene i Montpellier av Jason

varulvene

  • Tittel: Varulvene i Montpellier
  • Forfatter: Jason (John Arne Sæterøy)
  • Utgitt i: 2010
  • Forlag: Magikon forlag
  • Sjanger: Skjønnlitterær tegneserie

Hovedpersonen i boka er Sven. Han er juveltyv og kler seg ut som varulv når han går ut for å stjele. Dette gjør han fordi han mener at folk blir redde og får panikk når de ser varulver, og dermed ikke får tid til å skyte eller ta bilde av han. Sven er ganske ensom og på fritiden liker han å spille sjakk. Han er forelsket i naboen sin, Audrey, men problemet er at Audrey allerede har en samboer.

Handlinga er lagt til en vakker og ganske stor by på sørkysten av Frankrike som heter Montpellier. I selve boka er byen skildret som en svært fin by med masse store og flotte bygninger og parker. Jeg legger spesielt merke til at Montpellier er en by med masse fin og spesiell arkitektur. Jeg tipper at tegneren har lagt stor vekt på å få fram den flotte arkitekturen i Montpellier. I tillegg får jeg inntrykk av at det er et varmt klima i byen når jeg leser og ser på bildene i boka. Store deler av handlinga foregår på toppen av de mange høye bygningene og husene i Montpellier. Men handlinga er også lagt til andre plasser i byen som på gata, i parken, på kirkegården, på stranda, i husene Sven er på tyvetokt i og rundt det godt brukte sjakkbrettet til Sven. Handlinga foregår i nyere tid og jeg får inntrykk av at det som forfatteren har fått frem i boka, skjer på sensommeren og høsten på 2000-tallet.

Boka starter med at Sven er på en av sine mange tyvetokter midt på natta i et hus i Montpellier. Han kryper inn vinduet, lister seg stille inn i stua og begynner å rote i noen skuffer.  Plutselig blir lyset i stua slått på, og eieren av huset trer inn i stua. Når hun ser at Sven er utkledd som varulv får hun panikk. Hun løper rundt i stua og roper. Sven hopper ut vinduet i en fei, løper hjem og legger seg. Neste dag våkner han til en kraftig overraskelse. Han er avbildet på forsiden av den lokale avisen midt i tyvetokten. Dette leser de ekte varulvene i Montpellier, og de liker absolutt ikke at en vanlig person kler seg ut som de. De kaller inn til et møte, og der bestemmer de seg for å prøve å drepe Sven.

Resten av boka handler om Svens intense kamp mot varulvene, i tillegg til hans følelser for nabojenta Audrey. Vil Sven klare å bekjempe varulvene samtidig som han klarer å kapre Audreys hjerte?

Fortellingen i denne boka er fortalt i en kronologisk rekkefølge. Det vil si at handlingene i boka skjer dag for dag etter hverandre, uten tilbakeblikk.

En vet ikke helt hva som skjer videre etter slutten og den er absolutt åpen for ulike tolkninger. Med andre ord er en åpen slutt!

Handlingen i boka er humoristisk, spennende, fantasifull og overnaturlig. Den er humoristisk, fordi karakterene i boka kommer med mange artige kommentarer som fikk meg til å le. I tillegg har tegneren tegnet karakterene og situasjonene i boka på en ganske humoristisk måte, så humor er absolutt et sterkt virkemiddel i boka. Jeg synes også boka er spennende. Det er nok mest på grunn av varulvenes jakt på Sven. Spenningen tar seg opp i slutten av boka når varulvene finner ut at de skal drepe Sven. Det siste jeg kan si om handlingen er at den er fantasifull og ganske overnaturlig, fordi forfatteren har brukt varulver sentralt i boka, noe som for meg er ganske så overnaturlig. Den er fantasifull fordi Sven kler seg ut som varulv når han skal ut på tyvetokt. I tillegg er det ganske fantasifullt at en stor del av handlingen finner sted på takene til de mange store bygningene i Montpellier.

Jeg synes språket er bra og i tillegg er den ganske kort og inneholder masse bilder.

Mitt inntrykk av boka har vært bra. Jeg likte boka, fordi forfatteren brukte mange av de virkemidlene jeg liker å lese om, for eksempel spenning og humor. Jeg må også rose han som har fargelagt bildene i boka. Det er en som går under pseudonymet Hubert. (Jeg fant ikke ut hva hans egentlige navn var). Han har brukt fine farger. Jason har selv illustrert boka. Han har tegnet karakterene og de ulike hendingene i boka på en fin og morsom måte.

Min konklusjon av boka er at det alt i alt var ei bra bok. Det som var bra med boka var blant annet virkemidlene som ble brukt, språket, tegningen og ikke minst spenningskurven som ble bygd gradvis opp helt fra starten av. Jeg vil absolutt anbefale denne boka. Jeg vil anbefale den til alle over 10 år, fordi de som er yngre enn dette vil nok ikke skjønner humoren i boken helt.

Terningkast: 5

Tobias, elev i vg1 e/f

Opp i flammer – Lekene er ikke over: En bokanmeldelse

Opp i flammerOpp i flammer er den andre boken i den spennende og eventyrlige actiontrilogien Dødslekene. Den er skrevet av den amerikanske forfatteren Suzanne Collins, og ble først utgitt på engelsk i 2009 av forlaget Scholastic. Den norske utgaven kom ut i 2010, utgitt av Gyldendal Norsk Forlag. Ikke bare har trilogien mange prestisjefulle rekorder, men den skal også filmatiseres.

I boken Opp i flammer møter vi Katniss Everdeen, hovedpersonen gjennom hele trilogien. Handlingen foregår i et framtidssamfunn der normene vi kjenner i dag er sterkt endret. Katniss er en seksten år gammel jente som mirakuløst klarte å vinne dødslekene sammen med Peeta, en gutt som har kjempet ved hennes side siden begynnelsen. Dødslekene er et nådeløst spill der to tributter ifra hvert av de tolv distriktene, en gutt og en jente, skal kjempe mot hverandre til kun en står igjen. Katniss og Peeta er tributtene ifra Distrikt 12, det fattigste distriktet. Da Katniss og Peeta vant, trosset de Capitol, noe som inspirerte de andre distriktene til opprør mot Capitol. De truet med å ta sine egne liv, slik at Capitol måtte erklære Katniss og Peeta som vinnere, til tross for at det bare skulle være en vinner. Måten de trosset Capitol fører til at både Katniss og Peeta blir truet gjentatte ganger, og de blir også tvunget til å være med i neste års dødsleker. Opp i flammer handler om hvordan livet til Katniss og Peeta utvikler seg etter de første dødslekene, og fører videre til det andre oppholdet i arenaen.

Jeg synes forfatteren når ut til lesegruppen, blant annet fordi hun så tydelig får fram hvordan det er å føle seg hjelpeløs og hvordan det er når håpet nesten forsvinner. Katniss’ tid på arenaen i denne boken gjør også at man innser hvor brutale dødslekene egentlig er. På arenaen foregår det alt ifra bedrag til tributter som ofrer seg for andres liv. Forfatteren klarer å skildre det som foregår på arenaen og omgivelsene der så forbløffende bra at man blir dratt inn i handlingen og opplever den på nært hold. Et av virkemidlene hun bruker når hun skal skildre action, er korte setninger. For eksempel skriver hun korte setninger om hva som foregår i Katniss’ hode idet hun løper unna en gass som sakte men sikkert kommer til å kvele henne. Dette gjør at man forstår hvor motivert Katniss er for å beholde sin plass på arenaen, men samtidig hvor mye hun frykter Capitol og det de har makt til å gjøre.

Peeta sin karakter er ikke like mye skildret, men en ting som boken virkelig klarer å skildre er hans følelser for Katniss. For å komme seg gjennom de første dødslekene lot de som de var et par, slik at sponsorene skulle legge merke til dem som unike og dermed støtte dem. Peetas følelser er ekte, mens Katniss bare spiller. I Opp i flammer settes dette «forholdet» på prøve, og man forstår hva Peeta føler ved å se på hva han gjør. Boken er skrevet i Katniss’ perspektiv, så man får innblikk i hva hun tror om Peeta og hans tankegang. Katniss presenterer forskjellige alternative tenkemåter som Peeta kan ha, så man blir like usikker og forvirret som Katniss selv. Resultatet av disse virkemidlene gjør boken til en ekstremt spennende roman. I tillegg blir man fengslet av hva folk føler, fordi det gjemmer seg mer i spillet enn vold og dødsfall.

Opp i flammer er absolutt en bok jeg vil anbefale for hvem som helst som liker en spennende actionbok. I tillegg er her mellommenneskelige spenninger, og man sitter og lurer på hva som vil skje med forholdet mellom Peeta og Katniss, og hvordan det hele ender. Boken er skrevet slik at man ikke kan legge den ifra seg, og man kan lage en egen film av hvordan alt skjer i hodet sitt. I tillegg får man forhåpninger om hva som skjer videre, så jo mer man leser jo bedre blir det.

Elev 1cd

Kilder:

Wikipedia, Catching Fire (18.03.2013)
http://en.wikipedia.org/wiki/Catching_Fire
[Lesedato: 21.03.2013]

Snømannen – En iskald fortelling

SnømannenJeg har lest romanen Snømannen av Jo Nesbø, publisert i 2007 av Aschehoug forlag. Snømannen har fått bokhandlerprisen og den norske leserprisen, i tillegg har den også fått mange gode kritikker. Dette er den syvende boken som handler om Harry Hole. Noen av de tidligere bøkene om Harry Hole er blant annet Rødstrupe og Frelseren, som begge har fått gode kritikker.

Handlingen begynner i en villa onsdag 5. november 1980 i Oslo, der den første snøen i året akkurat har falt. Sara kjører frem til garasjen ved et hus, og ber sønnen bli sittende i bilen mens hun går inn i huset til en mann hun har tenkt å være utro mot sin ektemann med. Da hun kommer ut til bilen igjen bøyer gutten seg mot henne og sier «Vi kommer til å dø». Deretter hopper fortellingen til november 2004 der Harry Hole får et anonymt brev signert «Snømannen». Like etterpå får de beskjed om at en kvinne som het Birte Becker er forsvunnet. Da etterforskerne kommer til huset der Birte bor, blir de møtt av en snømann. Birte forsvant natten da den første snøen i året falt over Oslo.

Etter en stund dukker en ny sak opp, der en kvinne har blitt drept og hodet hennes har blitt kappet av og brukt som hode på en snømann. Dermed setter Hole sammen et team med etterforskere for å løse mordgåtene. De finner ut at enda en kvinne har forsvunnet samme kveld som den første snøen hadde falt. De ser også på forsvinningen til en politimann som jobbet i Bergen, Rafto. Han var hovedmistenkt til et tidligere drap på en kvinne som døde da den første snøen hadde falt. Men etter drapet forsvant han på mystisk vis. Vi får også høre om Kathrine, som er en ny etterforsker fra Bergen. Hun får også være med på å fange «Snømannen».

Jeg synes Nesbø har skrevet en fantastisk god krimroman som virkelig kan skremme deg. Det jeg likte mest var at Nesbø har klart å formulert seg på en så god og enkel måte som gjør det lett for leseren å se den «røde tråden». Jeg synes Snømannen er en av beste bøkene innen krimsjangeren jeg har lest hittil, den er noe helt for seg selv. Jeg anbefaler den sterkt for alle. Boka er svært underholdende og full av spenning.

Elev 1cd

Kildehenvisning

http://no.wikipedia.org/wiki/Sn%C3%B8mannen

http://snl.no/Jo_Nesb%C3%B8

http://www.aschehoug.no/litteratur/krim/katalog?productId=48281694

Nedlastingsdato 22.03.2013

Terror – Det mest omtalte temaet i vårt århundre

TerrorjegerneDette er en thriller som forandrer ens syn på terrorvirkeligheten. Terrorjegerne er en underholdende roman om en ny terrortrussel som sjokkerer de vestlige etterretningene. Osama Bin Laden er død, og hans etterfølger har lagt store planer for en hevn så stor at den ville ødelegge hva den vestlige verden står for.

Boken er skrevet av forfatter og journalist Tom Bakkeli, også forfatter av tidligere dokumentarbøker som Norges hemmelige krigere (2007) og Ett skudd. Én død (2008). Han har jobbet som journalist i VG siden 1984, og blant annet dekket kriger og konflikter i utenriksredaksjonen.

Terrorjegerne tar leseren med inn i dagens konfliktområder og skrekkscenarier. Svært mange ekstreme grupper skyr ingen middel for å nå sine mål, men det har vist seg å være mye vanskeligere enn en hadde trodd å få tak i kjernefysiske våpen. Al-Qaidas etterfølger ser nå på nye alternativer, noe den vestlige etterretningen etter hvert oppdager. Mags og Bjørnar, som er oppdratt i den norske marinejegerkommandoen, og senere i Hærens jegerkommando, blir sendt på et ekstremt viktig, og samtidig hemmelig oppdrag. De skal samarbeide med en kvinne med navn Raheel, en tidligere kollega av Bjørnar fra da de jobbet sammen i Iran noen år tidligere. Raheel var opprinnelig fra Aserbajdsjan. Hun er fysisk tøff og tåler skader på både kropp og sjel. Mags og Bjørnar er vanligvis ikke vant til å jobbe sammen med kvinner, men de er sikre på at hun passer perfekt sammen med gruppa.

Det oppstår spenning når ting ikke helt går etter planen. Noen ganger kan det skje noe helt uventet, som noen aldri hadde forutsett. Ting er ikke alltid slik en hadde trodd på forhånd.

Boken er lett forståelig og kan leses av de enkle språksjeler. Selv om den er skrevet i tredjeperson, går forfatteren litt inn i personenes tanker og følelser. Perspektivet endrer seg underveis og Bakkeli danner bevisst etterligninger av virkelighetens viktige organer og ledere. Boken tar også opp problemer og konflikter som preger verden i dag, noe som legger opp til både politiske og etiske avgjørelser. Vi får også realistiske beskrivelser av utstyr, våpen og militær strategi, slik at det oppleves som det ikke er langt fra enn sann historie.

Terrorjegerne passer for både de som liker action, thrillere og fortellinger ikke så langt fra den virkelige verden. Den er å anbefale for dens aktualitet til problemstillinger i det vestlige samfunnet og også for dens underholdende måte å fortelle en skikkelig thriller på.

Elev 1cd

Zlatan Ibrahimović: Jeg er Zlatan

Jeg er ZlatanFortalt til: David Lagercrantz
Forlag: Font
Utgivelsesår: 2011
Antall sider: 380
Oversatt til norsk av: Sverre Knudsen

«Burde vært pensum for norske trenere og idrettsforeldre.» – Adresseavisen

Jeg er Zlatan er en biografi om den berømte fotballspilleren Zlatan Ibrahimović. Biografien tar oss med til hans barndom, der vi får møte en liten gutt med mangel på både kjærlighet og mat som har kjempet seg fram i verden. Boka er svært kritikerrost for sin råe stil og sitt direkte språk, og er, som VG sier «Julegaven til alle slemme gutter.»

Boka har et innledende kapittel som er hentet fra midten av boka når den er på det mest anspente og «kritiske» punktet. Dette gjør at leseren blir nysgjerrig og vil fortsette å lese. Det neste kapitlet er retrospektivt og viser oss Zlatans barndom og oppvekst. Zlatan er en gutt med skilte foreldre, en mor fra Kroatia og en far fra Bosnia. Spesielt én episode illustrerer veldig godt hvordan han hadde det hjemme. Zlatan hadde ramlet ned fra et tak og slått seg, og sprang hjem for å få trøst hos moren, men i stedet for fikk han en ørefik og spørsmålet «hva i helvete gjorde du på taket?» De hadde en leilighet i innvandrerstrøket Rosengård i Malmö i Sverige. Da Zlatan blir 10 år får faren omsorgen for han, men han er alkoholisert og Zlatan blir derfor nesten bestandig alene. Zlatan forteller det slik at «vi var ensomme i hvert vårt hjørne».

Med en lidenskap for fotball spiller Zlatan hver dag, og øver og øver helt til både teknikker og triks sitter i hodet på han. Når han spiller fotball kjører han sitt eget løp, og i mange fotballklubber har foreldrene til de andre barna drevet med underskriftskampanje for å få han ut av klubben. Han gjør som han selv sier, «driter i alle sammen», og han føler selv at han aldri passer inn noe sted. Han får i tillegg til dette kjenne på at han ikke er helt opprinnelig svensk, noe som selvfølgelig ikke er hans feil. Men han gjør sin greie uansett, selv om det ikke er noen der for å se på når han gjør det. Hverken moren eller faren kommer for å se på når han spiller eller trener, helt til en dag han oppdager faren som står litt i bakgrunnen for å se. Helt siden den dagen har han vært blodfan av alt Zlatan gjør, og har tatt vare på alt som har blitt skrevet om han og alt som har vært en del av fotballkarriæren hans. Zlatan har selv sagt i et intervju at det er som et helt Zlatan-museum hjemme hos faren, og at det har vært som en slags terapi for faren. Her legges det ikke skjul på noe som helst.

«En bok for alle de som drømmer» Trønder-Avisa

Språket i Jeg er Zlatan er brutalt, åpent og direkte, og det føles svært ekte. Vi føler vi hører stemmen til Zlatan, at David Lagercrantz ikke har gjort store endringer fra hva som egentlig har blitt sagt. Mange vil kanskje si at forfatteren har brukt et sterkt språk, men jeg vil si at det er en del av virkemidlene Lagercrantz har brukt med vilje. Zlatan forteller historia uten å legge skjul på så veldig mye, noe som teller veldig mye, og han har fortalt i detaljer.

Vi blir presentert veldig mange personer, noe som kan by på problemer, derfor er det en «innholdsfortegnelse» fremst i boka med forklaringer på personene som er nevnt. Det er en viktig del for dem som kanskje ikke er helt kjent med fotballverdenen og som vil lese boka.

Jeg anbefaler gjerne boka. Du blir tatt med på en reise sammen med Zlatan og man får et innblikk i hvordan fotballsporten egentlig fungerer, og hvordan det er å jobbe seg helt til toppen og samtidig aldri være helt som alle andre.  Jeg er Zlatan fungerer etter mitt syn like godt for fotballfrelste lesere som for dem som ikke har interesse for sporten.

Elev 1cd

søkeord: ayotzintli: Om små havskilpadder og sårbare mennesker

søkeordMarit Kaldhol, født i 1955, er utdannet lærer og har skrevet flere bøker både for barn, ungdom og voksne. I 2010 kom hun med ungdomsboka søkeord: ayotzintli på nynorsk som ble utgitt av Samlaget. Samme år fikk hun kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomsbøker for den. Boka handler om Mikke som går siste året på videregående. I dagbokform skriver han litt om menneskene rundt seg, om mamma og Idar og pappa og Siri og Sverre, litt om dagene, tankene og følelsene sine, men aller mest skriver han om små havskilpadder og fisk uten øyne, om global oppvarming og utrydningstruede dyrearter. Omtrent midt i boka skjer det noe som forandrer boka og måten den er skrevet på drastisk. Gjennom den neste delen er det Mikkes mamma som er forteller. Hun skriver til Mikke om sine tanker og følelser, om da Mikke var mindre, om da hun møtte faren hans og om hendelser fra de siste ukene.

Kaldhol lykkes svært godt i å skape kontraster mellom de forskjellige fortellerne gjennom de ulike skrivemåtene deres. Mikke skriver kort og minimalistisk, uten riktig tegnsetting eller store bokstaver der de skal være. Dette brukes som et virkemiddel, da det gjenspeiler hvordan Mikke føler seg. Mammaen til Mikke skriver annerledes. Hun har riktig tegnsetning og store bokstaver der de skal være, og hun skriver mer utfyllende. Mye av det Mikke skriver om kan sees på som metaforer hvis man leser mellom linjene. For å forstå Mikke og finne ut hva han egentlig prøver å si, er man nødt til å lese mellom linjene siden han skriver så lite om sine egne følelser. Noen få ganger ser vi tydeligere sammenlikninger, som for eksempel når han skriver om en fisk som lever i totalmørke i underjordiske grotter: «kva er slektskap? eg sit i halvmørket på rommet mitt og kjenner plutseleg at eg er i slekt med ein fisk utan hav».

En ting som er spesielt med søkeord: ayotzintli er at skildringer av miljø og personer vektlegges i svært liten grad. Vi aner ikke om de befinner seg i en by eller ei bygd, vi vet ingenting om hvordan de forskjellige personene ser ut. Dette er ikke viktig. Det er menneskenes tanker, følelser og relasjonene mellom dem som står i fokus. De ulike personene vi leser om blir heller ikke introdusert for leseren, vi får bare kastet navn i ansiktet uten å vite hvem de egentlig er og hva slags relasjon de har til Mikke. Dette er med på å skape en viss spenning og nysgjerrighet. Etter hvert får vi svar på hvem de er, hva slags mennesker de er, gjennom det Mikke og mammaen hans forteller.

Det er vanskelig å si noe om konfliktene i boka, fordi de er så diffuse. Man kan ane indre konflikter hos de forskjellige personene, alle har noe å stri med, spørsmål de ikke får svar på. Hos noen er dette tydeligere enn hos andre. Når det gjelder ytre konflikter berører man så vidt et par uoverensstemmelser mellom menneskene, men det gjøres ingenting ut av dem, de bare ligger der i bakgrunnen og er til stede uten å ha så mye å si. De er med på å skape den melankolske stemningen som er gjennomgående for hele boka, og de gir oss denne følelsen av at noe ikke er riktig, noe er galt.

Boka på 134 sider går raskt å lese, og Marit Kaldhol lykkes godt i nå ut til leseren; hun griper oss og rører oss. Selv om hun i veldig liten grad skildrer menneskene og omgivelsene deres, får man følelsen av at de er svært ekte og troverdige. Handlingene deres, tankene deres, det de sier, man tror på det. Dette, at hun uten å bruke mange ord eller forklaringer skaper ei stor virkelighet, gjør boka god. Hun drar oss inn i Mikkes verden med en gang, og vi blir glad i han og menneskene rundt han. Selv om boka plasseres under sjangeren ungdomsroman, passer den like godt for voksne. Og det er absolutt ei bok jeg vil anbefale, på grunn av ærligheten og ektheten. Det som kommer så tydelig fram er at vi er bare mennesker, vi har våre feil og mangler, våre mørke sider, men vi gjør så godt vi kan, og dette er noe alle kan kjenne seg igjen i.

Elev 1cd

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Marit_Kaldhol

http://linesbibliotek.files.wordpress.com/2012/06/kaldhol-marit-sokeord-ayotzintli.jpg

Silmarillion – En edelsten av episke proporsjoner

Silmarillion..Jeg har lest fantasi-boken Silmarillion av John Ronald Reuel Tolkien, publisert av George Allen & Unwin i 1977. Boken er en samling av arbeidet til Tolkien, som senere ble satt sammen til en historie av hans sønn Christopher Tolkien.

Etter utgivelsen av Hobbiten ba Tolkiens forlegger om en oppfølger til boken, og Tolkien sendte dem et tidlig utkast av det som skulle bli Silmarillion. Gjennom en misforståelse avviste forleggeren utkastet før det hadde blitt lest ferdig. Resultatet av det var at Tolkien startet arbeidet på «A long expected party» som var første kapittel i det han beskrev som en ny fortelling om hobbiter, men som viste seg å senere bli begynnelsen på Ringenes herre.

Silmarillion forteller en rekke historier og består hovedsakelig av fem deler:

  • ”Ainulindale” forteller historien om hvordan Iluvatar, «Alltings far», skapte ainurene, ånder som fulgte han og hadde hans visdom. En dag ga Iluvatar ainurene en verden de kunne herske over, og mange ainurer tok fysisk form og dro til Arda, verdenen der historiene tar plass.
  • ”Valaquenta” forteller om hver av de 14 «valaene» (åndene som hadde tatt seg inn i verdenen), og et par av maiarene, valaenes hjelpere og undersåtter. Historien forteller også om Melkor, en av ainurene som hadde funnet sin egen vei før skapelsen av verdenen og senere hadde tatt seg inn i Arda.
  • ”Quenta Silmarillion” utgjør mesteparten av boka og forteller en rekke historier, blant annet hvordan verdenen ble formet av valaene, hvordan menn og alver kom til i Arda og krigene om Silmarillene, tre edelstener som var lagd av valaene og stjålet av Melkor.
  • ”Akallabeth” forteller hvordan menneskene på den hellige øya Numenor går under da de blir korrumpert av Sauron, en av den avdøde Melkors undersåtter. Menneskene på Numenor blir drept av Iluvatar selv, men noen av menneskene forble tro overfor sine skapere og seilte øst, mot Midgard, overlevde og ble til det man kjenner som mennesker i Ringenes herre.
  • ”Om maktens ringer og den tredje tidsverv” forteller om hendelsene i Midgard i den andre og tredje tidsverv idet Sauron hadde kommet til makten i Midgard i den andre tidsverven. Alvene hadde laget maktens ringer til de store herskerne i Midgard, men Sauron hadde laget sin egen for å kontrollere de andre maktene. Dette førte til krig mellom Sauron og resten av Midgard. I den tredje tidsverv fortelles det om en av ringene som kommer på avveie. Dette leder til historien i Ringenes herre.

Boken er preget av det faktum at historiene ble skrevet separat, og det kan bli litt vanskelig å følge med til tider. Derimot, om man virkelig setter seg inn verket er historien veldig interessant og fortryllende. Personlig minner boken meg om Bibelen i sin oppbygning med forskjellige deler, og det at Iluvatar skapte ainurene minner meg om Gud og englene hans. Det at Melkor bryter med Iluvatar og går sin egen, mørke vei, minner meg om den falne engelen Lucifer.

Om man har iherdighet til å sette seg inn i historien og greier å huske de forskjellige navnene og uttrykkene Tolkien har funnet opp, er boken definitivt verdt å lese. Er man derimot veldig utålmodig og vil ha en sammenhengende historie med en hovedperson, er ikke denne boken for deg. Selv hadde jeg problemer med å henge med først, men etter hvert som jeg tok meg tid til å huske hva de forskjellige ordene betyr, gikk boken fort unna.

Elev 1cd

Idas dans: «man er aldri så tett på livet som når man er tett på døden»

Idas Dansen mors beretning er skrevet av Gunnhild Svenning Corwin (født 1947). Gunnhild har skrevet mye, men dette er hennes første bok. Den ble utgitt i 2005 av Dinamo forlag. Boken er basert på Gunnhilds egne opplevelser av datterens blodkreft. Gjennom 297 sider får vi høre om Idas kamp gjennom de fjorten månedene kreften herjet i kroppen hennes.

HANDLING

Ida er en frisk og sporty ballettdansende 18 åring. Hun går i tredjeklassen på Stabekk videregående skole. Drømmen er å få en solodans. Dette får hun muligheten til i forestilling som er satt opp av danseakademiet hun er medlem av.

idas dansSom den yngste i en søskenflokk på fire er hun den eneste som bor hjemme med mamma og pappa i Mariesvei i Oslo. Her er hun omringet av gode venner som kommer godt med siden det er avgangsår og russetid som står for tur. I tillegg til alle vennene har Ida en kjæreste, Jonas. Han er en kompis av broren, og det var dette som førte dem sammen. Jonas blir en viktig støttespiller. Det han gjør har stor innvirkning på Ida og hennes kamp.

Hele marerittet starter den dagen Ida og moren drar til legen. Ida føler seg ikke særlig bra. Det er da de får den grusomme beskjeden. Ida har fått lymfatisk leukemi (blodkreft). Her blir familiens verdens snudd på hodet. Den lille øyenstenen er blitt dødssyk.

Kreften bryter ned Ida, utseendemessig og innvendig. Ganske raskt blir hun tynnere og svakere. Formen hennes svinger fra å være ok til å bli kjempedårlig. Dette gjør at hun må tilbringe mye tid på Rikshospitalet.

Til tross for alt det triste som skjer i Idas liv får hun også mange positive og gode opplevelser før hun dør 19 år gammel, som for eksempel å bli tante til en nydelig liten gutt. Det er også andre store opplevelser i Idas liv i perioden før døden, men de kan jeg ikke avsløre. For å finne ut hvilke bør du lese boken.

HVORDAN ER DET Å VÆRE LESER?

Som leser blir du dratt inn i en fortløpende fortelling. Vi tas med inn i ulike hendelser som omhandler Ida, familien hennes og de nærmeste vennene hennes. Forfatteren tar oss inn i sine innerste og vondeste tanker og følelser. Hun setter ord på frykt, smerte og fortvilelse. Leseren blir fort en del av historien og da er det vanskelig å holde tilbake tårene. Heldigvis er ikke boken bare trist. Gunnhild makter å fortelle om de hyggelig og positive opplevelsene som hender i løpet av de fjorten månedene.

MENINGEN BAK

Forfatteren (som da er moren til Ida) har hørt at man kan skrive og male bilder som en del av terapien for å bli frisk. Derfor gjør hun tidlig avtale med Ida at de skal gjøre notater underveis. Disse notatene skal bli bok når sykdommen er over. Noe som blir en viktig del av notatene er «Ida news» som blir skrevet på bloggen til Gunnhild. Dette for at folkene rundt henne skal få vite hvordan det går med Ida og hva som skjer.

På slutten av boken tar forfatteren et «oppgjør» med «etablerte sannheter». For eksempel hvordan det er å miste et barn. Hun kaller dette for «det verste som kan skje et menneske».

«Dette er ikke en oppskrift om hvordan man skal takle sorg. Jeg ber ikke om medlidenhet, men om medfølelse – FØL med meg.»

Noe hun stiller spørsmål ved er uttrykk som «av motgang blir man sterkere» og «vi får ikke mer enn bi klarer med».

MIN MENING

Boken var verdt å lese, selv om jeg visste at Ida kom til å dø (dette står på baksiden av boken). Det å få være med på hennes siste måneder var spesielt. Det føles nå som jeg kjenner Ida og at jeg har vært der gjennom hele behandlingen.

Jeg anbefaler boken fra alderen 14 og oppover. Idas skjebne er trist og sår, og Idas dans kan kanskje derfor virke avskrekkende, men boka fremstår likevel med mye livskraft og visdom.

I 2011 kom oppfølgeren Etter dansen.

Elev 1cd

Hodejegerne av Jo Nesbø

HodejegerneHodejegerne er en kriminalroman av Jo Nesbø, og kom ut i 2008 på forlaget Aschehoug. Nesbø har skrevet en tøff bok hvor hovedpersonen, Roger Brown, er en liten kar på 1.68. Manglende høyde kompenseres imidlertid med suksess og stor selvtillit. Roger Brown er en vellykket hodejeger, men det å være hodejeger er ikke det eneste han lykkes i. Han vil være en god ektemann for sin kone Diana, som riktignok er en dyr kvinne. Han tjener godt som hodejeger, men med en så dyr livsstil Roger har skjemt Diana til å få, er ikke inntekten som hodejeger god nok. Biinntekten er derimot en helt annen sak. Denne lille karen har nemlig to jobber: hodejeger og kunsttyv.

Roger Brown blir ansett som Norges beste hodejeger. Han bor i en altfor dyr villa på Voksenkollen sammen med sin nydelige kone. Diana har et kunstgalleri hvor Roger møter det han tror er den perfekte kandidaten til enhver toppstilling, Clas Greve. Roger får Greve til å komme på et intervju hos han ettersom Greves tidligere arbeidsplass HOTE var kjøpt opp, og Greve derfor var arbeidsledig. Ettersom Roger ikke klarer å skille jobbene sine helt, blir kunst lett et samtaleemne under deres business-samtale. Greve kom til å fortelle at han hadde funnet et maleri i den nye leiligheten som egentlig tilhørte hans avdøde bestemor. Maleriet hadde tittelen «Jakten på det kalydonske villsvin» og er malt av ingen ringere enn Rubens. Roger ser på dette som nøkkelen til en bedre økonomisk tilværelse, og Diana vil være hans for alltid. For Roger har det å stjele fra sine klienter aldri vært et problem, og han ser på dette som den eneste løsningen. Han bryter seg inn i leiligheten til Greve og får tak i det han vil ha. Men han finner også noe mer, noe som tydet på at hans og Dianas forhold kanskje ikke var som han trodde.

Dessverre får Roger Brown bare mer trøbbel etter tyveriet på det han trodde skulle være den beste løsningen på hans økonomiske problemer. Han finner sin såkalte «partner in crime», Ove Kjikerud, død i framsetet på hans Volvo S80. Roger begynner å skjønne alvoret og får bare flere og flere problemer. Roger, den vellykkede hodejegeren og kunsttyven på 1.68, var rett og slett blitt bytte til en menneskejeger.

Jo Nesbø har virkelig klart å skrive en god og spennende roman som når ut til leserne. Jeg ble personlig revet med i boka på første kapittel, og følte allerede da at jeg var en del av Browns kriminelle verden. Jo Nesbø har skildrer både personer og miljø så godt at man rett og slett skal føle man er en del av det luksuriøse, men samtidig gale samfunnet. Hodejegerne er skrevet i jeg-person og er fortalt fra Roger Browns synsvinkel. Siden boka består av Rogers tankegang og dialoger blir man fort kjent med han som person, og man føler man får et slags forhold til han som karakter.

Jeg vil så absolutt anbefale denne boken til alle. Jeg er selv ikke så glad i å lese bøker, men Jo Nesbø har virkelig klart å vinne hjertet mitt med denne boken. Den er ordentlig god og spennende, og boken blir ikke kjedelig på noe tidspunkt.

Elev 1CD

Ein ny slager av Jason

 Jeg drepte hitlerJeg drepte Hitler er ei ny teikneseriebok frå forfattaren John Arne Sæterøy (Jason). Boka kom ut i 2007 på Schibstedforlagene. John Arne Sæterøy blei født 16. august 1965 og har tidlegare hatt suksess med historier som Mjau Beibi, Pervo og The Left Bank Gang. Denne boka har eit stort persongalleri, men det er ingen som har namn, bortsett frå Hitler.

Boka Jeg drepte Hitler handlar om ein leigemordar som godtar den merkelegaste jobben i sitt liv, nemleg å reise tilbake i tid for å drepe Hitler. Tilbake i fortida går ikkje alt etter planen, og Hitler tar tidsmaskinen og reiser fram i tid. Mordaren lever alle åra fram til den tida han reiste ifrå, han finn sin gamle kjæraste og dei to prøver å finne Hitler.

Personane i boka er ei blanding mellom menneske og dyr, dei ser ut som dyr, men gjer menneskelige handlingar. Hovudpersonen ser ut som ein hund, han har svart kropp med kvitt i området rundt munnen. Han går alltid i svart bukse og bruker som regel frakk. Etter kvart som historia held fram og han blir eldre, får han fleire rynker i ansiktet og slik ser vi at han har blitt eldre. Hitler er teikna som eit dyr, men vi kan sjå at det er han på den spesielle barten og håret han har. Dei andre personane i boka er som sagt teikna som dyr og vi kan sjå korleis personane er ved måten teiknaren har teikna kledestilen deira osv. Stadane er og godt skildra i denne boka, vi kan sjå når han drar tilbake til Hitlers tid at veggane er einsfarga og at tinga er veldig gammaldagse.

Eg trur at forfattaren skriv til ungdom, og eg synest at han har klart å nå fram til lesargruppa. Eg kunne lese denne boka utan å kjede meg og eg syntest boka var interessant. Boka har eit godt språk, gode bilde, gode verkemiddel, og den er lett å lese.

Av elev 11STAB

Dødslekene – et farlig, men spennede spill

DødslekenetrilogienJeg har valgt å lese Dødslekene, den første boka i dødslekene-trilogien som består av Dødslekene, Opp i flammer, og Fugl Føniks.

Bøkene er en skjønnlitterær romantrilogi, sjangerne er action og eventyr. Bøkene er skrevet av Suzanne Collins, og hver bok inneholder 29 kapitler delt inn i tre deler. Det er om lag 4-500 sider i hver bok. Bøkene er opprinnelig på engelsk, men Dødslekene ble utgitt på norsk i 2008 av forlaget Gyldendal.

Dødslekene starter med å introdusere leseren til hovedpersonen, Katniss. Katniss er en seksten år gammel jente som bor sammen med moren sin og lillesøsteren Primrose. Handlingen foregår i en udefinerbar framtid, i et land kalt Panem. Ettersom jeg forstår, er Panem et resultat av et ødelagt Nord-Amerika. Mer nøyaktig foregår handlingen nær Rocky Mountains. Panem har en veldig sentral og mektig hovedstad, Capitol. Rundt denne hovedstaden ligger det 12 distrikter. Noen av disse distriktene, som for eksempel Distrikt 12, hvor Katniss og hennes familie kommer fra, lider av fattigdom og sult. Andre distrikter er mer velstående, for eksempel distrikt 1, hvor mennesker fra en litt høyere klasse bor. Det har vært et tidligere distrikt 13, men om lag 70 år før handlingen i boken finner sted, gjorde dette distriktet  opprør mot myndighetene, og tapte. Dette resulterte i at Distrikt 13 ble bombet og myndighetene oppfant dødslekene som straff for folkets handling.

Dødslekene går ut på at to deltakere fra hvert distrikt, en gutt og en jente mellom tolv til atten år, må kjempe for sitt eget liv i en svær utendørs arena hvor det kun er en vinner. Inni arenaen er mulighetene mange, og for å overleve kan man kjøre flere taktikker. Men man er helt for seg selv, og man må tenke på alt fra mat og ly, til hva andre spillere gjør og hva de tenker. For å trekke deltagere til dødslekene, blir navnene til ungdommer fra tolv til atten år samlet i en stor bolle, og så trekker borgemesteren navnet til to ut, mens hele distriktet er samlet rundt. Uheldigvis blir lillesøsteren til Katniss, Prim, valgt. Med sin store kjærlighet til lillesøsteren, velger Katniss frivillig å melde seg på i søsterens favør, slik at hun slipper. I tillegg til Katniss, blir Peeta Mellark valgt til å kjempe i dødslekene.

Kombinasjonen av action, eventyr, kjærlighet og drama gjør boken til et prakteksemplar av en roman. Romanen er skrevet i førstepersonsperspektiv, og handlingen sees ifra Katniss sitt synspunkt. Dette synspunktet gjør at leseren er midt i handlingen, og er med i alt som skjer. Til enhver tid blir alle nevneverdige personer og miljøer godt skildret. De blir skildret ved hvordan Katniss ser dem, og hvilke tanker hun gjør seg ut fra sine observasjoner. Handlingen blir fortalt kronologisk, og språket er formelt og inneholder ikke slang. Handlingen preges av mye tankereferat, men også dialog. Miljøskildringen legger også vekt på å få fram de store kontrastene mellom de fattige og de rike .

Jeg vil si at Suzanne har prestert å lage en fantastisk roman. Etter min mening passer denne romanen til de aller fleste, men den vil kanskje automatisk tiltrekke ungdommen, og kanskje andre lesere som liker spennende eventyr. Konflikten og temaet i boken kan man si ligger veldig nært. Når søstera til Katniss blir valgt, melder Katniss seg frivillig i stedet for Prim. Dette er mest på grunn av hennes kjærlighet til søsteren, og her oppstår en indre konflikt i boka. Katniss føler hun vinne for at familien skal klare seg. Konflikten er da hvordan en utrent og liten dame skal klare seg mot konkurrenter som har øvd på dette i flere år. Katniss drives av sin kjærlighet til søsteren, og hvordan hun skulle spille spillet mest mulig fair, men allikevel prøve å vinne.

Jeg vil konkludere med at enhver som liker en godt oppbygd tekst, full av action og spenning med blandingen av romanse og avvik burde lese denne boken. Jeg kan nesten garantere at du ikke vil bli misfornøyd. Den nøye skildringen av personer og miljø gjør at leseren sluker boka i løpet av få dager, og får lyst til å lese oppfølgerne.

Elev 1cd
Kilder

Wikipedia.org, Dødslekene (06.02.13)
http://no.wikipedia.org/wiki/D%C3%B8dslekene
[Lesedato 21.3.13]

Wikipedia.org, The Hunger Games (06.02.13)
http://no.wikipedia.org/wiki/The_Hunger_Games
[Lesedato 21.3.13]