Aschehoug

Lappjævel!

Om Lappjævel! ikke er den desidert beste boka jeg har lest i år, er den en av de beste. Blant bøkene som kan måle seg er Hidden valley road, Hillbillyens klagesang, Herrene sendte oss hit, Jeg blir borte i mørket , Høgspenning livsfare og Hør her’a. Alle med vidt forskjellige temaer.

Om Lappjævel! sier forlaget følgende:

Samuel begynner på internatskole og havner nederst på rangstigen fordi han er samisk. Han savner foreldrene, samtidig som han prøver å glemme dem, prøver å være mindre samisk. Snart hører han ikke hjemme noe sted lenger. Han plages av medelevene og like mye av lærerne. Helt til han en dag får nok – og rømmer. Men hvor skal han dra? Hva er hjemme – hvor hører han til?

Lenge ble barn i Finnmark tvunget til å flytte på internat som et ledd i fornorskingspolitikken. Samuel i denne fortellingen er en av dem. Nedrejord løfter frem et stykke norgeshistorie det ikke snakkes mye om. Hun spinner en fortelling inspirert av faktiske hendelser som engasjerer, provoserer og berører.

Lappjævel! er egentlig beregnet på barn i alderen 9-12, men boka passer like godt ungdom og voksne. Historien er vond. Fra det øyeblikket Sammol setter foten sin innenfor internatskolen, forandres livet hans til et helvete. Han har ikke vært der lenger enn en halv time, før en av romkameratene, en kvensk gutt, får de andre barna til å pisse i senga hans. Dette setter standarden for oppholdet. De samiske elevene står nederst på hierarkiet, under de kvenske og de norske, og Sammol har ingen andre å støtte seg til enn en av lærerne, som har lært seg litt samisk for å avhjelpe den håpløse situasjonen til de samiske elevene som ikke forstår noe som helst, fordi all undervisning er på norsk. Både rektor og de andre voksne slår hardt ned på hvert eneste lille tilløp til å snakke samisk. Det er forbudt.

Jeg skal ikke røpe hva som skjer videre i boka, men historien er troverdig. Ikke alle karakterene er like komplekse, likevel må de mest endimensjonale være akkurat slik de er, fordi systemet avfødte ondskap. Det jeg liker aller best ved historien er fremstillingen av Sammol. Han holder motet oppe på tross av alle påkjenningene. Han lar seg ikke knekke. Men til tross for sin styrke, ødelegges identiteten hans likevel. Han passer ikke lenger inn noen steder.

Lappjævel! gir oss en perfekt oppskrift på fremmedgjøring, og er medrivende, treffende og effektiv i sin skildring av fornorskningspolitikken i forrige århundre.

Legg merke til at forlaget bruker Sammols fornorskede navn Samuel i forlagsbeskrivelsen. Ikke bare er det pinlig, det viser også hvor langt vi er kommet.

Bibliotekari

  • Kathrine Nedrejord
  • Lappjævel
  • Aschehoug, 2020
  • Roman (barn, ungdom, voksen)
  • 198 s.

Jan Kjærstad: Berge

Jan Kjærstads roman Berge er både en spennende krimgåte og en fortelling med politiske og eksistensielle dimensjoner. Handlingen settes i gang når den berømte og omstridte Arbeidepartipolitikeren Arve Storefjeld og fire av hans nære familiemedlemmer blir funnet brutalt myrdet. Omstendigheter rundt mordene får terroralarmen til å gå. Referansene til 22. juli er mange, det samme er de nasjonale reaksjonene som en også hadde etter 22. juli. Men Kjærstad skriver ikke en roman om terroren på Utøya og mot Regjeringsbygget. I stedet utforsker romanen hvilke følelser, tanker og erkjennelser en slik bestialsk handling setter i gang både på et individuelt og kollektivt plan.

Berge er sinnrikt fortalt ved at tre ulike fortellere får presentere sin historie: Journalisten Ine Wang som nettopp har avsluttet en biografi om Storefjell, tingrettsdommer Peter Malm som helst vil leve et anonymt liv, og Nicolai Berge som har vært kjæreste med Storefjells datter en tid før hun ble myrdet. Disse tre fortellerstemmene gir innsikt i tre ulike karakterer, men først og fremst kan man si at Kjærstad bruker dem til å speile alle oss andre i møte med en ubegripelig terrorhandling.

I krimgåter er det et mål å avsløre den skyldige. Hvorvidt dette skjer i Berge skal ikke avsløres her. Les romanen og finn det ut selv, og la deg også utfordre av den eksistensielle dimensjonen i romanen.

  • Jan Kjærstad
  • Berge
  • Roman, voksen
  • Aschehoug, 2017
  • 378 s.

Norsklærer, Kirsten Elisabeth Larsen