Film

Flukten over grensen, en historieleksjon for barn

Filmen Flukten over grenser hadde premiere i Norge i 14. oktober 2020. Med regissør Johanne Helgeland, er Flukten over grenser en norsk film for familie. Filmmanuset er skrevet av Maja Lunde som også skrev historien i romanform i Over grensen som ble gitt ut før filmen ble produsert.

Anna Sofia Skarholt spiller hovedpersonen Gerda, Otto (broren til Gerda) er spilt av Bo Lindquist-Ellingsen, sammen med de andre to sentrale skuespillere, Samson Steine og Biance Ghilardi-Hellsten.

Det er desember 1942, og Gerda og broren Otto oppdager at foreldrene skjuler de jødiske søsknene Daniel og Sarah i kjelleren. Når foreldrene (Morten Svartveit og Thea Borring Lande) blir arrestert, blir det opp til Gerda, Otto og søskenbarnet Per (Henrik Siger Woldene) å hjelpe Daniel og Sarah over grensen til Sverige for å unnslippe Nazi-regimet som vokste raskt i Norge. De legger ut på en farlig ferd med tyske soldater etter seg, og barna vet ikke hvem de kan stole på underveis.

Skuespillerne var fantastiske, uansett om skuespillerne var unge. Hvis du tenker at disse barna måtte representere hva jødiske barn følte under krigen, da ville du ha forstått at ansvaret til disse aktørene for å prøve å utføre slike følelser og egenskaper, var veldig stor. Å spille rollene i denne filmen er en vanskelig oppgave, men skuespillerne fikk frem veldig gode skuespillerkunnskaper. Noen scener berørte virkelig seeren. Anna Sofia Skarholt spiller hovedrollen veldig bra fordi hun virker naturlig og får handlingen til å virke veldig realistisk. Det gjør også broren Otto, som bidrar til en veldig nøyaktig skildring av en intern konflikt. Han vet ikke hvilket parti han skal velge, søstera eller nazistene. Mange mennesker følte det samme under krigen. De to skuespillerne som spilte de to jødiske barna var like gode. Du kunne se beskyttelsen og motet i øynene til Samson Steine, og frykten i lille Biance Ghiraldi-Hellsten.

Filmen har mange fargerike scener som hovedsakelig lener seg til kalde farger som blå og dype grønne, ettersom de representerer kulden vinteren i 1942. Kamerabruk er variert, men det mest brukte er normalperspektiv og noen ganger er det også fugleperspektiv. Denne vekslingen gjør filmen mer interessant å se. Tidslinjen i filmen skjer kronologisk, og musikken er bra, men for en så sterk historie hadde en mer sentimental musikk vært bedre.

Det er flere temaer i filmen. Det trenger ikke å være bare naziregimet i Norge eller den andre verdenskrig. Kraften i vennskap er også et viktig tema gjennom hele filmen. Hvor galt nazistenes tankesett var, kommer fram når Otto spør Per hvorfor han hjelper de jødiske barna, og Per svarer ganske enkelt «fordi de er mennesker, og mennesker hjelper mennesker».

Jeg synes at det var en ganske bra film. Det var god balanse mellom rollene, og rollene ble utført riktig. Du må huske på at dette er en familiefilm, ikke en voksenfilm om andre verdenskrig.  Nå kan yngre publikum få en bedre forståelse av hva andre barn opplevde under andre verdenskrig. Og dette må du huske på hvis du vurderer å se filmen.  Barn og tenåringer kan lære mye om hvordan det var under krigsårene i Norge 1940-1945.

Jeg gir filmen terningkast 5

Skrevet av: Carolina Sarti