Dikt om rasisme

I 2018 ga Camara Lundestad Joof ut et fordømt godt essay om rasisme. I år har Brynjulf Jung Tjønn skrevet ei like god diktsamling om samme tema. Joof er halvt gambisk, halvt norsk, og er født og oppvokst i Norge. Tjønn er adoptert fra Sør-Korea. Til tross for sine ulike ståsted har samlingene mange fellestrekk. Begge forfatterne opplever stadig vekk å forhåndsdømmes pga. utseende. En forskjell er det imidlertid. Der hvor man i alle fall kan tenke seg at Joof har (eller i alle fall har en mulighet for) en tilknytning til den gambiske kulturen gjennom faren, har Tjønn ingen. Den ble slitt av med navlestrengen. Dermed blir enhver kommentar som forbinder han med noe annet enn Norge, totalt meningsløs, av og til direkte ondskapsfull. Under er to dikt som beskriver dette.

I eit bryllaup kjem brura sin far
bort til meg og spør
where are you from?

eg svarar
at eg er norsk
at eg er adoptert frå sør-korea
men har vakse opp nesten heile livet
på ein gard på vestlandet

han spør meg
om eg trivst
med å bu
i norge (Tjønn 2022, s. 22)

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

eg får besøk av nrk migrapolis
eg fortel at eg aldri treivst
med å bu på gard
at eg har ti tommeltottar og høysnue
at eg ikkje likte å sjå døde dyr
at eg ikkje likte lukta av fjøs
at det ikkje har vore så lett
å vere adoptert
etterpå får eg ei tekstmelding av ein slektning
ho skriv at eg skal vere takknemleg
som har fått kome til norge
at viss eg ikkje hadde blitt adoptert
så hadde eg kanskje budd på gata i sør-korea
og levd av å tigge (Tjønn 2022, s. 78)

Der hvor Tjønn både må forholde seg til den utenforskapen han opplever i familien, og rasisme, må Joof, som er lesbisk, forholde seg til fordommer mot lesbiske, og rasisme. De to samlingene har som sagt det til felles at de tar for seg den rasismen de to personene daglig kjenner på kroppen. Jeg avslutter med et sitat fra hver bok:

eg jobbar i nrk
eg har akkurat kjøpt meg leiligheit i ullevål hageby
eg har kome heim frå jobb
med ei avis under armen

den første naboen eg møter
spør om eg leiger leiligheita av nokon

den andre naboen eg møter
spør om eg er det nye avisbudet (Tjønn 2022, s. 19)

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Å REISE MED FLY

Eg sitt på Gardemoen, skal med fly til Helsingfors for å halde foredrag. Dama bak skranken seier det er prioroty bording, og at dei som har det, kan gå først på flyet. Eg reiser meg og går bort til scannaren. Ein mann i dress tar meg på skuldra og seier: Unnskyld, men no er det dei på første klasse som får sjekke inn først. Ja, seier eg. Og ser på han. (Joof 2018, s. 54)

Kvit, norsk mann og Eg snakkar om det heile tida burde begge stå på pensum. Begge bøkene anbefales herved til fordypning og andre leseprosjekter, eventuelt for deg som bare ønsker å bli opplyst!

Bibliotekari

  • Brynjulf Jung Tjønn
  • Kvit, norsk mann
  • Cappelen Damm, 2022
  • Poesi, voksen
  • 92 s.




Reklame

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s