Pur fortellerglede

Søsterklokkene av Lars Mytting er årets største leseropplevelse for mitt vedkommende. Særlig godt likte jeg den varme humoren og den fantastiske fortellergleden Mytting viser. Person- og miljøskildringene er fabelaktige, spesielt skildringen av livet til den sterke kvinnelige hovedpersonen Astrid fra Hekle og måten prestegjerningen beskrives på, de små og store problemene Schweigaard møter i hverdagen:

Den begravelsen, dagen etter, ble den verste. Den vesle oldingen satt alene på første benk, mans Schwegaard selv knapt greide å stå i ro på grunn av lukta. Kista var misfarget og veide nesten ingenting, og kirketjeneren og en hjelper bar den fort ut. Etterpå fikk Schweigaard høre at mannen, samme dag som han meldte fra om døsdfallet, hadde vært i Vålebrua og solgt førti reveskinn, og det var på tilbaketuren at han besøkte prestekontoret […]. Enkemannen var en ivrig jeger, og da våren kom, lokket lukta fra uthuset til seg rev fra skogene omkring. Hver natt, var de endelig, etter mange år med bomskyting, endelig på skuddhold av det gamle kammerladergeværet hans. (223)

Søsterklokkene er første del i en planlagt trilogi. Mottakelsen av boka har vært formidabel. Samtidig som Søsterklokkene gikk til topps på bestselgerlistene her i Norge, har Myttings forrige roman Svøm med dem som drukner nådd andreplassen på britiske The times bestselgerliste. Mytting selger godt både her hjemme og i utlandet, noe som skyldes en inderlig fortellerglede. Mytting er kort og godt en fantastisk historieforteller.

Historien er lagt til brytningstida mellom det gamle og det nye, jordbrukssamfunnet og det moderne. Myter og overtro går igjen i fortellinga, samtidig som det fornuftsmessige mennesket trer sterkere frem. Myten om de siamesiske hekle-søstrene som vevde så vakkert og som døde ved veven, og farens gave til kirken, de to søsterklokkene som etter sigende ringer så malmfullt på grunn av sølvet tvillingenes far kastet i støpegryta, er bakhistorien i romanen.

Mytting-Lars_Foto-Julie-Pike

Bildet er lånt fra Gyldendal

Vi befinner oss i den fiktive bygda Butangen, ikke så langt fra Tretten og Fåvang. Stavkirka i bygda skal rives for å gjøre plass til en større, varmere, mer moderne kirke. Men for å ha råd til nybygget selger presten den gamle stavkirka og søsterklokkene til Tyskland. Astrid Hekle er opptatt av familiehistorien sin og setter seg imot at klokkene skal sendes til Tyskland. Presten stiller seg ikke uforstående til kravet om å beholde klokkene, og mens arbeidet om å bevare klokkene pågår, oppstår et trekantdrama mellom Astrid Helkle, presten og arkitekten fra Tyskland.

Skildringen av livet i Butangen er fabelaktig og Mytting viser i boka en imponerende historiekunnskap, både hva gjelder stavkirker, prestegjerning og livet som bonde. Søsterklokkene er en roman man leser og husker, og det skulle ikke forundre meg om den blir stående igjen som det ypperste innen norsk fortellerkunst på 2010-tallet.

  • Søsterklokkene
  • Lars Mytting
  • Roman, voksen
  • Gyldendal, 2018
  • 442 s.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s