Ingvild H. Rishøi: Vinternoveller

VinternovellerDe tre novellene i Ingvild H. Rishøis samling Vinternoveller (2014) viser en sikker sans for sjangeren. Alle handler de om mennesker som ikke hører til de mest privilegerte i samfunnet, og som befinner seg i en situasjon eller tilstand der det ikke skal mye til før alt rakner. Sentralt står også barnet, som er prisgitt en skjør voksenverden. Denne situasjonen forsterkes av at handlingen foregår i et vinterlandskap preget av mørke, slaps og kulde. Men tross vinterkulden og det stakkarslige som nesten blir vondt å lese, er her også mye varme; ikke minst skinner dette gjennom i fortellerperspektivet.

Rishøi evner å vekke empati hos leseren ved å balansere en røff hverdagsrealisme med det sentimentale og det nærmest eventyrlige. Det ubehjelpelige og stakkarslige kontrasteres fint med en poetisering av miljøskildringene, og når alt er som mørkest kan vi se medmenneskelig storhet i det små. Det er som i eventyret – det fins «hjelpere», og det skal ikke så mye til for å skape håp. Her er også et tydelig klasseperspektiv som kommer fram i både tematikk og språk. Det siste er preget av en muntlighet farget av talemålet i Oslo øst.

Samlingen anbefales på det varmeste.

Kirsten Elisabeth Larsen, norsklærer

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s