Bøker til grunnlovsjubileet

I år er det 200 år siden grunnloven ble vedtatt og grunnlovsjubileet markeres med brask og bram over det ganske land. I anledning jubileet er det utgitt en rekke bøker som tar for seg forskjellige aspekter ved grunnloven. Under er en liste over bøker som er kommet eller vil komme til biblioteket.

I grunnlovens husAtle Næss: I grunnlovens hus. Det handler om herskap og tjenere, bønder og adelsmenn, unge prinser og en gammel konge, og ikke minst om hvordan eidsvollsmennene klarte å lage loven over alle lover i løpet av et par måneder. Atle Næss forteller slik at vi kan se det hele levende for oss det som skjedde på Eidsvoll i 1814 og det som ble bakgrunnen for demokratiet i Norge. Stemningsfulle illustrasjoner, spennende bilder og tøff design bidrar til å løfte historien fram fra en støvete fortid. Denne boka et «must» for alle som vil forberede seg på Grunnlovsjubileet 2014. Den er skrevet for barn og unge, men vil også bli gitt som gave til alle nye stortingsrepresentanter høsten 2013. Boka er utgitt i samarbeid med Eidsvoll 1814. (Forlagets omtale)

YPE Omslag original.inddOle Røsholdt: Yngstemann på Eidsvoll. Thomas Konow var bare 17 år da han var med på å vedta den norske Grunnloven. Hvordan kan det ha vært for en uerfaren unggutt å sitte time etter time og høre på lange politiske diskusjoner om lover og regler? Gjennom Thomas får vi oppleve de første fem månedene av året 1814, vi får være med på debatter og avstemninger, men får også oppleve svenske spioner, rampestreker og kalvesteik. «Yngstemann på Eidsvoll» tar deg med inn i den viktigste forsamlingen i Norges historie. Ole Røsholdt er filolog og har utgitt et tjuetalls ungdomsbøker, historiske romaner og fagbøker. (Forlagets omtale)

1814Karsten Alnæs: 1814. Miraklenes år. En flott historisk bok spekket med fargerike illustrasjoner. 1814 var et dramatisk år i norsk historie. Norge fikk sin egen grunnlov, og resultatet av krigene ute i Europa førte til at landet vårt ble skilt fra Danmark og kom i union med Sverige. Boken forteller om grunnlovsarbeidet på Eidsvoll våren 1814 og valget av Christian Frederik til norsk konge. Forfatteren beskriver levende krigshandlingene i juli og august, etter at Karl Johans tropper gikk inn i Norge. Den korte, men dramatiske krigen endte med norsk nederlag, men vi fikk beholde Grunnloven. (Forlagets omtale)

1814 nære påJon Ewo & Bjørn Ousland: 1814 – nære på. Du trodde kanskje at 1814 bare er en historie om grunnloven og eidsvollmennene? Du har sikkert hørt hvor viktig det som skjedde i 1814 var. Men visste du hvor nervepirrende spennende det var? Og hvorfor det var så viktig? Her er historien sett gjennom Jon Ewos lekende blikk. 1814 – nære på er en dramatisk historie om et Norge som våkner opp til mulig frihet. Det er en spennende fortelling om fire menn som har hver sin idé om hvordan Norge skal se ut. Fire menn som står imot hverandre. Og et lite fjelland som ikke er det samme etter at året er slutt. Jon Ewo er en prisbelønt forfatter som har fått skryt for sin helt spesielle stemme innen sakprosa for barn og ungdom. Her gjør han historien levende på en måte du aldri før har lest. Teksten er visualisert gjennom Bjørn Ouslands fantastiske strek. (Forlagets omtale)

Ny grunnlovAre Kalvø: Ny grunnlov. Den norske grunnlova blei laga for nesten to hundre år sidan av ein gjeng ureinslige menn på seminar på Eidsvoll. Are Kalvø meinte han måtte kunne gjere ein betre jobb, og reiste ut i landet for å lage ei ny grunnlov, som bygger på det folk i dag meiner. Resultatet blei ei ny og sjølvsagt mykje betre grunnlov, men òg ein tv-serie som dokumenterer arbeidet, som blir vist på NRK i år med tittelen Riksforsamlinga. Boka inneheld den nye grunnlova, historia om korleis grunnlova blei til, men òg mange ulike slags forsøk – nokre av dei direkte tøvete – på å finne ut kva folk i dag eigentlig meiner om til dømes likskap, demokrati, monarki, religion og ytringsfridom. Boka inneheld fleire vitsar og søkte teoriar og er illustrert med ganske overraskande fotos. (Forlagets omtale)

Eidsvoll 1814Eli Fure mfl.: Eidsvoll 1814: hvordan grunnloven ble til. Slik ble Norges grunnlov til. Her kan man følge forhandlingene fra første til siste dag. Boken kaster også lys over mennene, miljøet og tankene som avfødte dette betydningsfulle dokumentet. Riksforsamlingens forhandlingsprotokoller, med alle debattinnleggene og forslagene som førte frem til grunnlovens paragrafer, utgjør hovedstammen i boken. Bildet utdypes underveis av utdrag fra dagbøkene og brevene til noen av deltakerne. De skriveføre Eidsvoll-mennene etterlot seg til sammen 14 dagbøker og 5 brevsamlinger fra disse dramatiske vårdagene i 1814. (Forlagets omtale)

Christian FredrikLars Roar Langslet: Christian Frederik. En biografi. I 2014 er det 200-årsjubileum for grunnloven. Vi åpner feiringen med biografien om mannen som sto bak det hele. Christian Frederik er en av de viktigste og mest gåtefulle skikkelser i nyere norsk tid. Vår eminente forfatter og tidligere kulturminister Lars Roar Langslet har skrevet den definitive biografien om mannen som drev frem at Norge fikk sin egen grunnlov og som ble valgt til konge 17. mai 1814. I denne spesialutgaven av den kritikerroste boken, som også er Langslets hovedverk, fortelles vår kanskje viktigste historie med et vidd og en stor kunnskapsrikdom. Ikke minst gjør han det dramatiske spillet om Norge i 1814 levende og forståelig for nye generasjoner lesere. (Forlagets omtale)

Politisk kompetanseNils Rune Langeland: Politisk kompetanse. Grunnlovas borgar 1814-2014. Då Noreg fekk si eiga grunnlov i 1814, blei den nye statsmakta definert i eit knapt dokument med berre 112 paragrafar. Men samstundes opna det seg eit stort nytt spørsmål mot framtida. Kven var eigentleg kvalifisert til å halde denne statsmakta i hendene sine? Dette var det radikalt nye i den norske grunnlova som i alle andre skrivne forfatningar i kjølvatnet av den amerikanske og franske revolusjonen. Mange meinte dei hadde det endelege svaret på dette spørsmålet. Kompetente politiske borgarar hadde eigedom, utdanning, var vaksne og ikkje minst menn. Seinare representerte dei mobiliserte klassar, næringar, alder og kjønn. Men ingen av desse svara lukka spørsmålet som reiste seg or grunnlovsverket i 1814. Difor er historia om demokratiet enno open. Denne boka er ei historisk reise gjennom dei mange freistnadane på å gi eit svar på kven den kompetente politiske borgaren eigentleg er.

Skammens historieThomas Vestgården & Sigmund Aas: Skammens historie: den norske stats mørke sider 1814-2014. Intet sted i verden i dag er tilliten til myndighetene større enn i de skandinaviske landene, og dette gjenspeiler seg også i hvordan vi skriver, opplever og ikke minst feirer vår egen nære fortid. Mens vi feirer 200-årsjubileum for grunnloven retter derfor denne boken et kritisk søkelys mot vår egen stat. Dette er de svakes norgeshistorie. En motvekt til seierherrenes historie med sitt fokus på kriger, konger og de kapitalsterke. Denne boken binder det hele sammen til en historie over norgeshistoriens mørkere sider. Forfatterne ønsker å utfordre den allmenne oppfattelsen av det uskyldsrene Norge. Nei, det er ikke typisk norsk å være god, det er typisk norsk å ha det godt. Kjente og ukjente skampletter i norgeshistorien belyses og settes inn i en historisk kontekst. I tråd med en moderne forståelse av menneskerettighetene vil vi fokusere på statens rolle i utvidet forstand, det vil si ikke bare statens handlinger, men også fravær av handling. Forfatterne har valgt Norges tid som stat med egen grunnlov og frem til dens kommende 200-årsjubileum (1814-2014) som tidsmessig avgrensning. Boken vil være en sterk og i øyenfallende kontrast, motvekt og modererende stemme til den forventede generelle selvhyllesten.

12009 Norsk Likestillingshistorie Cover_07.inddHilde Danielsen, Eirinn Larsen & Ingeborg W. Owesen: Norsk likestillingshistorie 1814-2013. Kjønnslikestilling, som Norge nå eksporterer ut i verden på linje med fisk og olje, har ikke lang fartstid i Norge. Da Norge fikk en egen grunnlov i 1814, var det så selvsagt at kvinner ikke hadde stemmerett at man ikke trengte å presisere det. I 1913 fikk kvinner stemmerett på linje med menn. Hvordan og hvorfor skjedde dette? Og hva har skjedd i de hundre årene etterpå, som gjør at Norge i dag kalles et likestillingsland? Norsk likestillingshistorie 1814-2013 gir en bred framstilling av hvordan kulturelle, sosiale og økonomiske forhold spiller sammen og skaper både likestilling og manglende likestilling. De tre forfatterne er kulturforsker Hilde Danielsen, historiker Eirinn Larsen og filosof Ingeborg W. Owesen. (Forlagets omtale)

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s