Ursula Poznanski: Erebos

ErebosBoken er skrevet av Ursula Poznanski, og ble originalt skrevet på tysk. Tittelen er ikke endret i oversettelse, og heter Erebos på norsk som på tysk. Boken ble først utgitt av Loewe Verlag GmbH i 2010, men er oversatt til norsk av Henning Hagerup og publisert av Cappelen Damm forlag i 2012, i en utgave på 485 sider. Boken er skjønnlitterær, og skrevet i drama-sjangeren. Den er i hovedsak rettet mot ungdommer.

Hovedkarakteren i boken er Nick Dunmore. Han går for øyeblikket på videregående, og er en generelt godt likt fyr som spiller basketball. Det er ikke så mye spesielt med Nick, bortsett fra at han har langt hår som han holder i en hestehale. Colin er bestevennen hans, men forholdet deres blir nokså turbulent ettersom handlingen utvikler seg. Brynne er en jente som tydeligvis liker Nick, mens Nick selv foretrekker den artistiske og litt mystiske Emily. Det er flere karakterer i boka, som Emilys og Nicks venner og de som blir involvert i mysteriet på skolen deres.

Handlinga foregår i England, mer spesifikt i dagens London, på en normal videregående skole og i normale engelske nabolag.  Hovedkarakterene drar noen ganger inn til byen, og da tar de T-banen. London er en folksom by, og de fleste husene er gamle mursteinbygg. T-banen er godt opplyst og litt kjølig, og hektisk til visse tider på dagen, akkurat som i virkelighetens London. I store og flotte London er det en god del steder som ikke er like imponerende som de gamle og historiske byggene, men heldigvis forviller ikke Nick seg inn i dem, siden han er en ganske snill gutt.

Historien begynner med at Nicks bestevenn, Colin, ikke dukker opp på basketballtrening. Flere av lagkameratene har skulket basketballtreningen i det siste. I tillegg har flere elever på skolen begynt å skulke mistenkelig mye, og de holder seg mye for seg selv. Nick blir nysgjerrig på hva som foregår, og en dag får han utlevert en CD av Brynne.  En mystisk pakke har sirkulert på skolen, og det viser seg at den inneholdt et veldig bra dataspill. Nick, som så mange andre før ham, blir helt oppslukt av spillet og verdenen, og plutselig ber det ham om å utføre oppdrag i den virkelige verden. På grunn av en rekke uheldige hendelser blir han brutalt fratatt privilegiet til å spille dette spillet, og han blir helt desperat. Rystende nok blir en god venn av ham skadet, og Nick og noen andre frykter at det var fordi han var en mostander av spillet. Nick kommer i mer kontakt med jenta han er forelsket i, nemlig Emily, og sammen med noen andre prøver de å finne ut hva hensikten med spillet egentlig er, og eventuelt hvem som står bak. Sannheten viser seg å være langt mer alvorlig enn de trodde.

Handlingen blir fortalt i kronologisk rekkefølge, med noen merkelige innslag av sitater skrevet i kursiv. I begynnelsen virker de noe malplassert og forvirrende, men på slutten av boka går det plutselig et lys opp for deg og du innser hvem som skrev dem. Slutten kan beskrives som noenlunde åpen. Konflikten løses opp med få overraskende problemer, men du får ikke vite mye om hva som skjedde med karakterene etterpå. Masse tråder nøstes opp, men du får ikke noen klarhet i hvor veien videre går.

Min personlige mening om boka er at den var grei nok. Den inneholder noen overraskende elementer, men jeg klarte likevel å forutse hvordan historien ville utvikle seg. Det var ikke så ille at jeg kunne gjette meg til alt, men det ble ikke så veldig spennende for meg. Det var en skjønnlitterær bok, men visse detaljer med spillet ble for nøyaktige. Det virket rett og slett ikke mulig, selv om Nick levde seg veldig inn i det.

Boken er oversatt av Henning Hagerup. Jeg er egentlig litt skeptisk til oversatte bøker, siden de ofte mister mye av spenningen sin i oversettelse. Det er fordi ting blir formulert på en annen måte, og fordi forfatterens ordvalg ofte ikke vil vises i den oversatte versjonen. Språket var lett, og for folk som ikke leser mye fra før av vil nok dette være en god ting. Jeg er vant til å lese langt og tungt stoff, og da ble dette for kjedelig og fargeløst. Beskrivelsene var kjedelige, og noen var unødvendige imens andre steder manglet det derimot skildringer. Jeg er ikke fornøyd med flyten i teksten og mellom kapitlene, spesielt på grunn av innslagene med de mystiske kursiv-skriftene som bare fikk alt til å stoppe helt opp på en lite spennende måte.

Min helhetlige mening om boken er ikke så alt for positiv. Det er ikke en bok jeg misliker, men jeg klarte ikke å knytte noe spesielt bånd til karakterene i løpet av historien. Språket var flatt med fargeløse beskrivelser, og oppmerksomheten var rettet mot helt feile detaljer. Det var lite vekt på følelser, noe som igjen førte til at jeg ikke ble sterkt knyttet til noen av karakterene. Ingen av dem virket spesielle i mine øyne, eller skilte seg spesielt ut fra resten av karakterene. Den eneste grunnen til at jeg var på Nicks side var på grunn av moralske verdier og for at det ikke var noen annen karakter jeg kunne kjenne meg igjen i. Det var bare karakterer på den siden som var imot spillet du ble ordentlig kjent med, og de ble lagt fram på en veldig positiv måte slik at du nesten måtte være på deres side. Det ble ikke noen konflikt inni meg når jeg leste boken, ikke noe som drev meg videre og gjorde meg usikker på hvem jeg egentlig ville skulle vinne. De fleste historier som er slik gjør ofte at det blir uhyre spennende, fordi om du ikke vet hvem du heier på har du heller ikke fått noe bilde av hvem som kommer til å vinne konflikten.

Selvfølgelig vil jeg ikke nekte for at det er en god historie, men med et såpass spennende og nytt tema syntes jeg ikke at Poznanski utnyttet mulighetene sine til det fulle. En historie som dette har stort potensiale innenfor karakterutvikling og handling, men jeg ble nok skuffet. I tillegg endte boka i en eneste stor kjisjé. Hovedkarakteren fikk jenta, og hun hadde fått en tatovering som symboliserte hvor glad hun var i ham, og absolutt alt gikk bra. Ingen ble alvorlig skadd eller drept, ingen som står hovedpersonen nær i alle fall. De går på videregående. De er tenåringer. Jeg vet at noen gjør slike ting, men det ble urealistisk og alt for kjedelig. Det virket egentlig som om forfatteren bare skrev noe for å få en ordentlig slutt, og slik blir det egentlig ikke noe ordentlig slutt av. Vi fikk ikke vite mye om Nicks familie, selv om vi fikk inntrykk av at ting ikke var helt ideelle. Dette var faktisk noe jeg ble litt nysgjerrig på, så det var litt skuffende at vi ikke fikk vite noe mer om det. Nick tenkte dessuten overraskende lite over det faktum at hans oppdrag for spillet var i den virkelige verden, helt til han fikk et veldig alvorlig oppdrag. Dette syntes jeg virket litt for tregt, spesielt siden Nick ikke var en dum person. Begynnelsen av boken var veldig treg, det var først litt etter at jeg hadde kommet over halvveis at spenningen virkelig begynte å pakke seg opp. Alt i alt syntes jeg at mange ting var alt for åpenbare, blant annet det med Emily.

Jeg vil avslutte med å si at dette ikke er en bok jeg vil anbefale til erfarne lesere, selv om det ikke var en veldig dårlig bok. For tenåringer som har lest litt før og som er klar for å begi seg ut på litt tykkere bøker, er nok dette en god bok. For voksne tror jeg neppe at den hadde vært veldig spennende å lese. Det er ikke en av de bøkene jeg vil anbefale først om noen spør, fordi jeg har lest bøker som er langt bedre enn denne, både lengre og kortere. Ikke en bok jeg angrer på å ha lest, selv om jeg tenker at jeg nok kunne ha valgt noe litt mer lærerikt og spennende.

Av elev i 1EF

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s