Sanne Munk Jensen: En dag skinner sola også under hundens hale

En dag skinner solaBoka jeg har lest heter «En dag skinner sola også under hundens hale» og er skrevet av Sanne Munk Jensen. I Norge ble den utgitt av Cappelen Damm 1. april 2008. Dette er en ungdomsroman som i følge forlaget passer best til ungdom mellom 14 og 18 år.

Handlinga foregår flere steder. I en dansk liten by, i København og på en internatskole på et lite sted i Danmark. Omgivelsene er ikke veldig detaljert beskrevet, men jeg klarer likevel å se for meg omtrent hvordan det må se ut. Vi skifter mellom Almas barndom og hennes liv som 20-åring, men noen betydelig endring i miljøet er det egentlig ikke. Handlingen foregår i vår tid.

Alma er hovedpersonen i boka, og har en polsk mor og dansk far. Hun er mellom 18 og 25 år gammel og bor i Danmark. I løpet av boka får vi flere glimt fra barndommen og ungdomstiden hennes. Alma har mot sin vilje tatt på seg rollen til moren, og passet på sin yngre søster Amelia. Alma har hatt det ganske tøft, og i slutten av boka skjer det en overraskende vending som viser at hun som følge av flere vanskelige opplevelser, kanskje ikke har det så bra som det blir gitt uttrykk for. Som leser sitter man igjen og lurer på hvor mye av det Alma har fortalt som virkelig har skjedd, og hva hun bare hare funnet på.

Almas mor er mildt sagt ute og kjører. Hun er fra Polen, og har ikke lenger kontakt med faren til Alma. Hun er alkoholisert, selvopptatt og ikke i stand til å ta seg av barna sine.

Amelia er Almas lillesøster, og likner mer på moren sin enn det Alma gjør. Hun begynner i ung alder med narkotika og alkohol, og rømmer flere ganger både fra moren og Alma. Moren til Amelia verken klarer eller vil ta vare på Amelia, så Amelia bor en stund sammen med Alma.

Tobi er kjæresten til Alma, og forholdet deres er til tider ganske ustabilt. De blir sammen, slår opp, og så videre. Men siden de ikke klarer å glemme hverandre innser de at det kanskje er meningen at de skal være sammen.

På internatskolen møter Alma Julie. Hun og Alma blir gode venninner. Det viser seg at Julie er lesbisk og forelsket i Alma. I løpet av boken blir Alma usikker på sin egen seksuelle legning, fordi hun mistenker at hun kan ha gjensidige følelser for Julie.

Bernt er stefaren til Alma, og kommer inn i livet hennes når hun begynner på internatskole. Jeg mener han er en viktig person å nevne, fordi han er snill og prøver å hjelpe Alma når moren ikke strekker til.

Boka handler om Almas liv fra hun er en liten jente til hun er rundt 20 år. Vi møter først Alma når hun er i tjueårene, og hun leter febrilsk etter søsteren Amelia, som er forsvunnet og som hun føler hun har sviktet. I løpet av boka gir hun oss tilbakeblikk på barndommen. På slutten av boka skjer det en overraskende vending som jeg tviler på at mange hadde sett skulle komme.

Da moren blir sammen med en ny mann, sender hun Alma på «Bisnapgård Efterskole», hvor hun møter Julie. De blir gode venner, og etter hvert viser det seg at Julie er lesbisk og forelsket i Alma. Alma vet ikke helt hvordan hun skal takle dette, for hun blir usikker på om hun også er lesbisk. Hun liker Julie, men på hvilken måte?

Når Alma begynner å studere i København møter hun Tobi. De blir sammen og er ennå sammen når Alma er i tjueårene. Forholdet deres er komplisert og de slår stadig opp med hverandre, for så å bli sammen igjen.

Det med at søsteren til Alma er borte, ligger gjennom hele boka rett under overflaten. Vi slipper liksom aldri fra det faktum at hun er forsvunnet og at Alma føler skyld for det. Først i slutten nøstes trådene sammen, og samtidig som man blir helt forvirret, skjønner man litt mer hvorfor boken er som den er. Det er helt klart noe med Alma som vi ikke får vite før i slutten av boka, og som har en hel del å si for hennes oppfatning av det som skjer rundt henne.

Fortellingen er både i fortid og «nåtid». Alma er i tjueårene i «nåtiden», men over halvparten av boken består av tilbakeblikk på barndommen hennes. Først kan det være litt forvirrende at hun stadig skifter mellom fortid og nåtid, men etter hvert blir det naturlig, og man tenker ikke over det.

Slutten har en vending som er veldig overraskende. Det er ikke en åpen slutt, fordi jeg får vite hvordan det går med nesten alle personene i historien, men likevel sitter jeg igjen med noen spørsmål. For eksempel: «Hvordan går det egentlig med Alma?» og «Får hun hjelp?»

Jeg synes handlingen til tider blir fortalt på en morsom måte, men samtidig har den en trist og kanskje litt bitter undertone. For eksempel når Alma forteller at hun hater moren: «Og det gjorde jeg virkelig. Jeg hatet henne. Kanskje det ikke var fordi hun var ond. Og kald og beregnende, og følelsesløs, uintelligent og sosialt handikappet.»

Dette er tross alt ikke en koselig historie som blir fortalt. Både moren og søsteren Amelia er begge ute på kjøret og dette har gjort at Alma har blitt fortere voksen enn mange andre på hennes alder. Historien blir fortalt på en realistisk måte, og det som skjer er dessverre noe som godt kunne hendt i virkeligheten.

Sanne Munk Jensen skriver på en enkel og forståelig måte, men det blir samtidig ikke simpelt, og jeg liker måten hun hopper fra fortid til nåtid på. Det er både korte og lange setninger, og jeg synes det er greit at hun varierer, slik at språket ikke blir forutsigelig og kjedelig. I tillegg er det replikker og dialog, noe som gjør at vi slipper 200 sider med handlingsreferat. Siden boken er skrevet fra Almas synsvinkel blir det veldig subjektivt. Når personene blir beskrevet er det viktig at man husker på dette, det at det er hva Alma synes om dem som blir beskrevet. Derfor må man ta det med en klype salt om personene blir beskrevet som slemme eller forferdelige mennesker.

Jeg likte boken fordi jeg syntes den fortalte en bra historie, og jeg likte måten forfatteren vendte om på nesten alt på slutten. Det viser hvor mye makt forfatteren har over leseren. Selv om historien til tider er trist og dyster, synes jeg den viste bra at selv om man har dårlige utgangspunkt er det mulig å ende opp noenlunde bra. Det som er litt morsomt er at vi har fått møte forfatteren av boka, Sanne Munk Jensen. Hun fortalte at historien har tatt utgangspunkt i en mor og hennes to døtre. Disse to døtrene har samme mor, men utvikler seg til å bli to helt forskjellige personer. Jeg synes det var spennende at hun tatt utgangpunkt i noe hun faktisk har hørt om. På originalspråket heter boken «En dag skinner solen også på en hunds røv». Forfatteren selv sier at hun ikke er fornøyd med at det danske ordet «røv» er blitt oversatt med «hale». Forlaget begrunnet det med at det å kalle det «ræv» ville blitt for vulgært. Jeg vil anbefale «En dag skinner sola også under hundens hale» til folk som ønsker å lese noe litt annerledes. Det er ikke en lykkelig historie, men den har sine lysglimt. Alt i alt en god bok.

Elev vg1 e/f

Referanser:Utdrag fra «En dag skinner sola også under hundens hale», side 183.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s