Intervju med Sigrid Merethe Hanssen i anledning utgivelsen av romanen Sofia

SofiaI forrige uke kom Sigrid Merethe Hanssens roman Sofia ut på Samlaget. Boka handler om en kvinne som reiser til en gresk kystby for å fullføre et skriveprosjekt. Der møter hun Sofia som arbeider på en kafé i nabolaget. Hovedpersonen i boka blir fasinert av Sofia, som etter hvert tar større og større plass i tankene og arbeidet hennes. Sofia kan ikke snakke. Hun tegner for å uttrykke seg. Gjennom tegningene forsøker hun å fortelle om seg selv, men det er tydelig at det ikke er alt hun vil dele med andre. Kvinna mistenker at Sofia kan være i fare, og ønsket om å hjelpe henne tar overhånd… I forlagets omtale står det at boka handler om flukt på ulike plan, og om grensene mellom fiksjon og virkelighet.

Sigrid har tidligere gitt ut tre bøker: novellesamlingene Sprang (2007) og Ingen heime (2009), og barneboka Detektiv Smartbart og sabotasjen på badet (2011). For Sprang mottok Sigrid Blixprisen, og i 2009 fikk hun Sigmund Skard-stipendet. Sofia er Sigrids første roman for voksne. Den er en vakker og poetisk bok, og hvis du har lyst til å lese den,  kan du låne den på biblioteket.

© Sigrid Merethe Hanssen

I anledning utgivelsen av Sofia, har vi fått til et lite intervju med forfatteren:

– Hvor hentet du inspirasjon til boka fra?

– Det veit eg faktisk ikkje. Eg planlegg aldri tekstane mine. Teksten blir til mens eg skriv, kanskje er det sjølve skrivinga som er inspirasjonen?

– På bokomslaget står det at Sofia handler om flukt på ulike plan. Hvordan vil du beskrive fluktmotivet i boka?

– Boka startar med at hovudpersonen, ei vaksen kvinne, er på reise. Dei første sidene skildrar ei innflyging og landinga på ein flyplass i Hellas. Kanskje kan vi oppfatte det slik at kvinna flyktar frå noko, i alle fall får vi aldri vite noko om bakgrunnen hennar.  Seinare i boka blir vi presentert for jenta Sofia som kanskje har ein bakgrunn som flyktning. På det indre planet kan ein kanskje seie at hovudpersonen flyktar inn i ei slags fortrenging og ein isolasjon når problema tårnar seg opp.

– Er det veldig annerledes å skrive en roman til forskjell fra noveller?

– Det finst nok svært mange ulike måtar å gå fram for å skrive både noveller og romanar. Romanen Sofia var lenge ein tekst på storleik med ei novelle, med heile handlinga pakka inn i seg. Eg fann ut at det var rom for å bygge ut teksten innanfrå, og etter kvart blei det ein roman. Så når det gjeld akkurat denne romanen har eg ikkje arbeidd mykje annleis enn eg har gjort med novellene mine. Ein annan ting er jo at det sjølvsagt er annleis å skrive roman fordi det er meir tekst og handling å halde styr på, og det gjeld å halde fokuset for å unngå logiske brestar. Romanskriving krev rett og slett meir tid.

– Er det ikke litt skummelt å gi ut bok? Når du har lagt siste hånd på verket må jo boka på sett og vis stå på egne bein. 

– Det er alltid skummelt å levere ein tekst frå seg. Det fine er at eg veit at redaktøren og konsulentane i forlaget er dyktige, det er viktig for meg. Prosessen med å ferdigstille ei bok er veldig lang, så i mellomtida er eg gjerne langt inne i eitt eller fleire nye skriveprosjekt. Det gjer det faktisk litt mindre skummelt å gi ut bok. Skriving er utvikling, også når ein har gitt ut 4 bøker.

– Hvordan fungerer samarbeidet med forlaget i praksis?

– Det første manuset eg sende til forlaget var det som blei novellesamlinga Sprang. Då var alle tekstane meir eller mindre ferdige. Når det gjeld dei to andre vaksenbøkene mine har samarbeidet vore litt annleis, eg har gitt redaktøren enkeltnoveller eller delar av det som skulle bli denne romanen. Redaktøren gir meg ei tilbakemelding og lar også ein konsulent gi sine synspunkt på teksten. Desse kommentarane kan hjelpe med vidare i arbeidet, men som oftast er det berre ein ting som nyttar i arbeidet med å skrive bøker, og det er å lese sin eigen tekst mange, mange gongar og skrive og skrive, og også vere villig til å stryke.

– Reiser du mye rundt og formidler bøkene dine?

– Eg har hatt oppdrag over heile landet, og lest og snakka for både vaksne og unge menneske på mange ulike arrangement og litteraturfestivalar. Eg har nettopp vore på ein miniturné her i Lenvik og på Senja med Bok- og kulturbussen i Sør-Troms. Det var kjempeartig å få være forfattar på eit omreisande bibliotek og formidle historia om Detektiv Smartbart til så interesserte skoleelevar.

– Holder du på med noen nye prosjekter nå?

rose– Eg held alltid på med fleire prosjekt samtidig, så det er litt tilfeldig kva som blir ferdig først. No har eg nettopp skrive ferdig manus til ei ny bok om Detektiv Smartbart. I tillegg begynner ei ny novellesamling å ta form, og eg har også komme eit stykke på veg med ein ny roman.

Vi avslutter med å gratulere Sigrid med bokutgivelsen.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s