André Bjerke: De dødes tjern

De dødes tjernDe dødes tjern er ikke noen ny roman. Den kom ut i 1942, og er skrevet av Bernard Borge, som er pseudonym for den kjente norske forfatteren André Bjerke (1918 – 1985). Dette er en krimroman som i tillegg til å presentere en nifs og spennende historie, viser Bjerkes interesse for psykologi. I 1958 ble romanen filmatisert. Både romanen og filmen har tålt tidens tann.

Handlingen starter hjemme hos Bernhard og Sonja Borge som nettopp har flyttet inn i ny leilighet. De har invitert noen vennepar for å feire dette, og utover kvelden er det mange taler som blir holdt til ære for Bernhard og Sonja. Da Bernhard holder sin egen tale forteller han blant annet hvor vanskelig det er å være forfatter, og hvor fælt han sliter med å hente nok stoff til kriminalromanen han har planlagt å skrive. Etter middagen trekker alle sammen seg til en annen del av leiligheten der de blir sittende og småprate. En av gjestene, Bjørn Werner, har nylig kjøpt seg hytte oppe i en skog et godt stykke unna. Til denne hytta knyttes det et sagn som han bestemmer seg for å fortelle de andre i selskapet. Sagnet er at hytta ble brukt som jakthytte av en mann med navn Tore Gruvik for over hundre år siden. Gruvik elsket søsteren sin over alt på jorden, men på en måte som vitnet om galskap. Da søsteren fikk seg kjæreste klikker det for Gruvik. Søsteren og kjæresten rømmer fra han og gjemmer seg i jakthytta, men Gruvik finner dem og dreper begge på bestialsk vis.  Etter tre dager skal Gruvik ha blitt forhekset av tjernet som lå et lite stykke unna hytta, og druknet seg i det. Derfor sies det at Tore Gruviks sjel skal besette alle som oppholder seg i Daumannshytta og drive dem ut i tjernet for å drukne dem.

Etter at Bjørn Werner har fortalt sagnet, sier han at han har tenkt å dra opp i det samme området for å gå på jakt. Noen dager senere finner Bernhard en lapp som en av gjestene, psykoanalytikeren Kai Bugge, har mistet. På lappen står det at en av hans pasienter har hatt en underlig opplevelse av å drukne i et tjern. Litt senere samme dag leser Bernhard Dagbladet hvor det står at politiet har ganske sikre bevis på at Bjørn Werner har begått selvmord ved å drukne seg i Blåtjern, men at liket hans enda ikke er funnet. Vennene føler på seg at det er deres plikt å finne ut hva som egentlig har skjedd med deres venn og bror, Bjørn Werner. De bestemmer seg for å pakke sakene og dra på hyttetur.

Da vennegjengen er kommet frem til den veien de må ta for å komme opp til hytta møter de Bråten, den lokale lensmannen i bygda. De får han med seg for å vise hvor de fant Werners hund skutt og hvor Werners fotspor går strake vegen rett ut i tjernet. Lensmannen forteller at Tore Gruvik etterlot seg en dagbok da han døde, hvor han tilsto alle udåder han hadde gjort. Han forteller også at hvert år den 23. august høres Gruviks dødsskrik.  I tillegg har Bråten funnet Gruviks særegne fotspor. De er lett å se for Gruvik hadde en trefot og et vanlig bein. Ikke nok med det, så har en sinnssyk morder nylig rømt fra bygda og søkt tilflukt oppe i den samme tjukke skogen som vennegjengen har tenkt seg inn i.

Neste dag finner Bugge ut at Werner også har etterlatt en dagbok, hvor han skriver at han har gått fra vett og forstand: Han ser en kråke med bare ett bein som han ikke greier skyte. Han tror han selv er blitt Tore Gruvik og at han ikke klarer å motstå en sterk trang til å drukne seg selv i Blåtjern. Det er ingens om vet om dagboken er forfalsket og Werner egentlig er blitt myrdet, eller om det han skriver er sant.

Senere samme dag begynner merkelige ting å skje. De finner fotspor som trolig er Gruviks, en av jentene er ute av hytta midt på natten og går i søvne rett mot tjernet, og de ser en mannsskikkelse ute. Når de våkner neste morgen er en av personene borte.

Jeg synes at boken er veldig god på mange måter. Både språket, oppbygningen, og måten Bjerke skriver på er bra. Alle hendelsene gjør boka spennende til en hver tid, slik en krimroman skal være.  I tillegg vet vi ikke om det som skjer har en naturlig forklaring, eller om overnaturlige krefter spiller inn. Bjerkes roman passer til alle som liker god krim, både unge og eldre, så les!

Elev 1cd

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s